Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for fyrverkeri - hva gjør du?


Recommended Posts

Skrevet

Til dere som har, eller har hatt, hunder som viser redsel for fyrverkeri;

Hvilke tiltak har dere gjort, eller ikke gjort, for å gjøre opplevelsen mer behagelig for hunden? Både forebyggende og etter.

Hvor omfattende er redselen, og opplever du noen bedring med de tiltak du har gjort?

Var hunden like redd på sin første nyttårsaften som i dag?

Tips for andre som skulle stå i samme båt med en redd hund?

Skrevet

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

Skrevet

Jeg begynte rundt jul å spille av fyrverkerilyder, det gjorde jeg hvert år jeg hadde denne hunden. På selve nyttårsaften luftet jeg minst mulig hvis vi feiret i byen. Kvart på tolv gikk jeg, hunden og den andre hunden på det mest lydtette rommet og spilte av musikk eller satte på tørketrommelen mens det smalt.

Min var hysterisk redd, type hun mistet fullstendig fatningen. Første året ble vi tatt på senga, så det året fikk vi ikke gjort så mye. Jeg var inne på tanken om å dope henne ned neste år, men bestemte meg for å heller tilrettelegge (som beskrevet ovenfor) bedre for å se hvordan det gikk. Hun ble gradvis bedre for hvert år, sin siste nyttårsaften håndterte hun ganske greit.

Utenfor huset ble hun aldri noe bedre. Det var nok at en eneste rakett gikk av mange kilometer unna, så var hun nervevrak i flere timer etterpå.  

Skrevet

Odin er født byhund og enten på grunn av eller på tross av at han var med ut sin første nyttårsaften vært trygg på både nyttår og annen høy lyd det meste av livet. Så var han hjemme alene da naboene i andre del av tomannsboligen skulle bygge ut, og sprengte bort noe stein. Da begynte Odin å reagere på pipelyder som ligner på sprengningsvarsel, type ryggende lastebiler o.l., og sprengelyder, inkludert fyrverkeri. De første årene var det ikke verre enn at det har vært greit å holde seg inne med tv på, gi ham noe å tygge på, og bare slappe av. Rett og slett bare la være å gå ut den siste timen før midnatt.

I fjor var han tydelig stresset tidligere på kvelden. På grunn av litt andre problemer (også stress) hadde vi hatt på dap-halsbånd og brukt pet remedy (iharmini-kopi) den siste uken før, men det så ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Vi gikk opp og la oss før midnatt i håp om at det ville roe litt. Jeg glemte at det var et ganske stort vindu på loftstua, og han ble veldig stresset, og lå etterhvert under dyna mi og skalv av redsel. Noe av det verste jeg har vært med på med Odin, ihvertfall som enkelthendelse.

I år har jeg prøvd å ha på dap-halsbånd, men han bare stresser med det på, så vi dropper det. Han får pet remedy de siste dagene før nyttår, og så skal jeg forberede rom i kjelleren (uten vindu) og noe godt å tygge på, der Odin og jeg skal sitte og kose oss den siste timen før midnatt.

Skrevet

Rocky brydde seg stort sett ikke, han likte det såklart ikke, men ikke mer brydd enn at han diltet litt i beina på oss når det smalt som værst vist han var våken akkurat da. Eller kom inn med litt lav holdning om det smalt av en rakett på dagtid når han var i hagen på do eller ute på verandaen en tur å kikket. Var vi på tur mens noen fyrte av tidlig så leet han ikke på et øre engang. 
Skulle jeg over til naboen eller sånn så ble han plassert i kjelleren i et rom uten vindu sammen med kattene og med radioen på. Fant han stort sett liggende i senga si med alle 4 beina i været når jeg da kom hjem. :lol: 

x-svigers sin hund derimot er skikkelig skuddredd. Han blir dopet hvert år og holdt med selskap hele kvelden. Han dopes også når det er skikkelig uvær ute, for han er redd bare det blåser for mye også. De har prøvd både thundershirt, dap osv, men uten effekt. 

Skrevet

Jeg vet ikke helt om min kommer til å reagere i år. Hennes første nyttår som var i fjor, var jeg på jobb. Da kom moren min hjem til oss å holdt henne med selskap til jeg kom hjem. Hun hadde med sin egen hund som ikke kunne brydd seg mindre om fyrverkeri. Hadde gardinene for, og tven på. Når det smalt som verst så lurte hun litt på hva som foregikk, men reagerte ikke noe særlig. Så jeg vet ikke om hun er redd, eller om det var mammas hund som hadde en beroligende virkning på henne. Men hun er ikke redd tordenvær. 

Så har jeg spilt av noen filmer på youtube. Kom helt opp til  max volum uten reaksjon. Hun lå bare på sofaen og slappa av. Blir spennende å høre hvordan det går i år :) hun skal på båttur med svigers. De skal seile til et litt roligere sted. Og det er ganske lydtett nedi den seilbåten. Som om vi får et reelt resultat på hun faktisk er redd, tror jeg ikke. Men når vi har muligheten til å tilrettelegge på den måten så ser jeg ingen grunn til å utfordre skjebnen heller:P 

Moren hennes var ikke redd raketter. Og siden hun har arvet mors mange dårlige egenskaper, så håper jeg hun arvet en av de gode tingene også

Skrevet

Min får Sileo når det står på som verst, ellers er hun ikke alene og har lulighet til å gjemme seg. Hun har ikke fullstendig panikk, men nekter å gå ut og tisser heller inne. Forlater jeg henne(går på badet, ut med søpla e.l) så blir hun veldig redd og roer seg overhode ikke. 

Har prøvd Adaptil uten effekt, og å spille av fyrverkeri bryr hun seg ikke om uansett volum. Det er ikke det samme for henne. Hennes første møte med fyrverkeri var at noen begynte å skyte opp rett over hodet på oss, flere dager før julaften. Flere i kullet er veldig redd(en rømte for ikke lenge siden), så redd hadde hun nok vært uansett. 

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var redd fyrverkeri. Første nyttåret gikk veldig bra. Hun reagerte ikke på raketter i det hele tatt. Neste nyttår var det noen som sendte opp et batteri med raketter noen meter fra oss da vi var ute på luftetur, og da ble hun så redd at hadde jeg ikke hatt henne i bånd da, er jeg redd hun hadde forsvunnet fra meg. Hun ble livredd. Etter det ble nyttår et mareritt. Siste nyttåret hun opplevde fikk hun Xanor og vi feiret i en kjellerleilighet, som var greit lydisolert da den for det meste lå under bakken og med høy musikk på. Medisinering og dempede smell fra raketter gjorde at det gikk veldig fint. Hun var lykkelig beruset av piller og var mer opptatt av å forsyne seg av kalkunen enn å bry seg om raketter. Året før gjemte vi oss på soverommet og kosa oss der når rakettene ble skutt opp. Det var ikke så mange raketter der, for det var mer ute på landet og huset lå litt for seg selv, så smellene varte ikke så lenge. 

Etter at hun ble skremt av raketter ble hun mer og mer berørt av høye lyder. Før hun ble avlivet lå hun paddeflat langs veien om det kom en lastebil eller buss, og prøvde å flykte unna fontener etc. Smalt det en rakett ellers på året, noe som av og til skjer, så skalv hun av skrekk og prøvde nærmest å krype inn i meg :/ 

De jeg har nå er ikke redd for raketter. Minsten var 4 dager gammel sist nyttår, så hun vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg tror det skal gå greit. Hun virker som en tøff hund. Men vi skal være hjemme og vi forbereder oss med gode tyggeting og godbiter når det verste trår til. Og selvfølgelig planlegger en god luftetur på formiddagen før smellene starter skikkelig. Og en luftetur i 11-tiden, før folk begynner å skyte opp. Satser på at småbarnsfamiliene som begynner tidlig er ferdig da, og at de som skal vente til kl. 12 ikke har begynt enda :P 

Skrevet

Her var vel egentlig det største problemet ekstremt dårlig avreagering. Da gikk det til helv... når det smalt flere ganger daglig i ukesvis og hunden ikke rakk å avreagere mellom hver gang. Min fikk panikk på Xanor også hun, men Xanor slår heldigvis ut hukommelsen også så hun husket ingenting av det.

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var ekstremt lydredd nesten hele livet (han ble skremt ved ca 8 mnders alder og ble gradvis verre gjennom livet) og en som var litt berørt av raketter etter å ha blitt skremt ved ca 1 års alder. 

Med Ull, den veldig lydredde hunden min prøvde jeg det aller meste - han reagerte ikke på raketter på tv eller radio eller lydcd i det hele tatt, men var helt panisk for smell ute. Der hjalp xanor ganske godt ganske godt i mange år og vi prøvde å dra steder der det var lite raketter. 

Turbo, var berørt, men ikke direkte redd, han kunne feks apportere gjennom rakettlyd - der pleide jeg å bare dra bort på nyttårsaften, noen ganger var vi en gjeng som leide hytte sammen på steder der det var lite raketter og andre ganger bare dro jeg til venner som bodde litt avsides. Ett år kjørte jeg også bil fra 11.30 - 12.30... merkelig nok er det ingen raketter på gardermoen :P 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Tispa mi er vel det jeg vil betrakte som ganske så redd for nyttårsaften. 

Jeg var så dum at jeg hørte på råd om at måten man skulle få hunden til å ikke være redd for raketter var å ta henne med ut på nyttårsaften og ha henne i jakka mi. Ikke før hadde jeg kommet meg utenfor døra så skøyt naboene nedenfor oss opp raketter som smalt 10 meter over oss og da var det gjort. Hver nyttårsaften er lik.. fra første smell ligger hun under senga mi og skjelver til det gir seg i halv to tiden.. tispa mi er vanligvis en veldig trygg hund som ikke er spesielt redd og veldig glad i kos men det nytter ikke å være rolig og late som alt er fint her og kose henne igjennom det. 

I år var omstendighetene noe anderledes enn vanlig med litt under 1 dag gamle valper hun måtte ta seg av så alternativet med å forsvinne under senga var ikke der lenger. Jeg stengte av alle områder hun kunne gjemme seg under hvor jeg ikke kom til. La tepper over alle åpninger og vinduer for å lydisolere så godt som mulig, la teppe og dyne over valpekassen for å stenge ut så mye lyd som mulig og satt på Queen på høyt volum fra klokken 17.00-01.15 ( det smalt i to tiden og da hadde jeg ikke gjort i stand noe og hun forsvant under senga ) 

Dette fungerte faktisk overraskende bra, kun et par smell i tolv tiden som ble for høyt til å overdøve med musikk. En noe slitsom nyttårsaften for både matmor og sikkert nybakt valpemamma og, men det var igrunn det eneste alternativet i år. 

  • 9 months later...
Skrevet

Bonita er redd raketter. Så vi tilbringer nyttårsaften langt under dyna og masse tv-titting. Prøvde med tilvenning men hun stresset så under hele prosessen at jeg sluttet. Men hun reagerer på skudd, røykvarslere som piper osv også. Så vi bare kommer oss gjennom når det er som værst på en eller annen måte. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...