Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for fyrverkeri - hva gjør du?


maysofie
 Share

Recommended Posts

Til dere som har, eller har hatt, hunder som viser redsel for fyrverkeri;

Hvilke tiltak har dere gjort, eller ikke gjort, for å gjøre opplevelsen mer behagelig for hunden? Både forebyggende og etter.

Hvor omfattende er redselen, og opplever du noen bedring med de tiltak du har gjort?

Var hunden like redd på sin første nyttårsaften som i dag?

Tips for andre som skulle stå i samme båt med en redd hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte rundt jul å spille av fyrverkerilyder, det gjorde jeg hvert år jeg hadde denne hunden. På selve nyttårsaften luftet jeg minst mulig hvis vi feiret i byen. Kvart på tolv gikk jeg, hunden og den andre hunden på det mest lydtette rommet og spilte av musikk eller satte på tørketrommelen mens det smalt.

Min var hysterisk redd, type hun mistet fullstendig fatningen. Første året ble vi tatt på senga, så det året fikk vi ikke gjort så mye. Jeg var inne på tanken om å dope henne ned neste år, men bestemte meg for å heller tilrettelegge (som beskrevet ovenfor) bedre for å se hvordan det gikk. Hun ble gradvis bedre for hvert år, sin siste nyttårsaften håndterte hun ganske greit.

Utenfor huset ble hun aldri noe bedre. Det var nok at en eneste rakett gikk av mange kilometer unna, så var hun nervevrak i flere timer etterpå.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er født byhund og enten på grunn av eller på tross av at han var med ut sin første nyttårsaften vært trygg på både nyttår og annen høy lyd det meste av livet. Så var han hjemme alene da naboene i andre del av tomannsboligen skulle bygge ut, og sprengte bort noe stein. Da begynte Odin å reagere på pipelyder som ligner på sprengningsvarsel, type ryggende lastebiler o.l., og sprengelyder, inkludert fyrverkeri. De første årene var det ikke verre enn at det har vært greit å holde seg inne med tv på, gi ham noe å tygge på, og bare slappe av. Rett og slett bare la være å gå ut den siste timen før midnatt.

I fjor var han tydelig stresset tidligere på kvelden. På grunn av litt andre problemer (også stress) hadde vi hatt på dap-halsbånd og brukt pet remedy (iharmini-kopi) den siste uken før, men det så ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Vi gikk opp og la oss før midnatt i håp om at det ville roe litt. Jeg glemte at det var et ganske stort vindu på loftstua, og han ble veldig stresset, og lå etterhvert under dyna mi og skalv av redsel. Noe av det verste jeg har vært med på med Odin, ihvertfall som enkelthendelse.

I år har jeg prøvd å ha på dap-halsbånd, men han bare stresser med det på, så vi dropper det. Han får pet remedy de siste dagene før nyttår, og så skal jeg forberede rom i kjelleren (uten vindu) og noe godt å tygge på, der Odin og jeg skal sitte og kose oss den siste timen før midnatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky brydde seg stort sett ikke, han likte det såklart ikke, men ikke mer brydd enn at han diltet litt i beina på oss når det smalt som værst vist han var våken akkurat da. Eller kom inn med litt lav holdning om det smalt av en rakett på dagtid når han var i hagen på do eller ute på verandaen en tur å kikket. Var vi på tur mens noen fyrte av tidlig så leet han ikke på et øre engang. 
Skulle jeg over til naboen eller sånn så ble han plassert i kjelleren i et rom uten vindu sammen med kattene og med radioen på. Fant han stort sett liggende i senga si med alle 4 beina i været når jeg da kom hjem. :lol: 

x-svigers sin hund derimot er skikkelig skuddredd. Han blir dopet hvert år og holdt med selskap hele kvelden. Han dopes også når det er skikkelig uvær ute, for han er redd bare det blåser for mye også. De har prøvd både thundershirt, dap osv, men uten effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om min kommer til å reagere i år. Hennes første nyttår som var i fjor, var jeg på jobb. Da kom moren min hjem til oss å holdt henne med selskap til jeg kom hjem. Hun hadde med sin egen hund som ikke kunne brydd seg mindre om fyrverkeri. Hadde gardinene for, og tven på. Når det smalt som verst så lurte hun litt på hva som foregikk, men reagerte ikke noe særlig. Så jeg vet ikke om hun er redd, eller om det var mammas hund som hadde en beroligende virkning på henne. Men hun er ikke redd tordenvær. 

Så har jeg spilt av noen filmer på youtube. Kom helt opp til  max volum uten reaksjon. Hun lå bare på sofaen og slappa av. Blir spennende å høre hvordan det går i år :) hun skal på båttur med svigers. De skal seile til et litt roligere sted. Og det er ganske lydtett nedi den seilbåten. Som om vi får et reelt resultat på hun faktisk er redd, tror jeg ikke. Men når vi har muligheten til å tilrettelegge på den måten så ser jeg ingen grunn til å utfordre skjebnen heller:P 

Moren hennes var ikke redd raketter. Og siden hun har arvet mors mange dårlige egenskaper, så håper jeg hun arvet en av de gode tingene også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får Sileo når det står på som verst, ellers er hun ikke alene og har lulighet til å gjemme seg. Hun har ikke fullstendig panikk, men nekter å gå ut og tisser heller inne. Forlater jeg henne(går på badet, ut med søpla e.l) så blir hun veldig redd og roer seg overhode ikke. 

Har prøvd Adaptil uten effekt, og å spille av fyrverkeri bryr hun seg ikke om uansett volum. Det er ikke det samme for henne. Hennes første møte med fyrverkeri var at noen begynte å skyte opp rett over hodet på oss, flere dager før julaften. Flere i kullet er veldig redd(en rømte for ikke lenge siden), så redd hadde hun nok vært uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var redd fyrverkeri. Første nyttåret gikk veldig bra. Hun reagerte ikke på raketter i det hele tatt. Neste nyttår var det noen som sendte opp et batteri med raketter noen meter fra oss da vi var ute på luftetur, og da ble hun så redd at hadde jeg ikke hatt henne i bånd da, er jeg redd hun hadde forsvunnet fra meg. Hun ble livredd. Etter det ble nyttår et mareritt. Siste nyttåret hun opplevde fikk hun Xanor og vi feiret i en kjellerleilighet, som var greit lydisolert da den for det meste lå under bakken og med høy musikk på. Medisinering og dempede smell fra raketter gjorde at det gikk veldig fint. Hun var lykkelig beruset av piller og var mer opptatt av å forsyne seg av kalkunen enn å bry seg om raketter. Året før gjemte vi oss på soverommet og kosa oss der når rakettene ble skutt opp. Det var ikke så mange raketter der, for det var mer ute på landet og huset lå litt for seg selv, så smellene varte ikke så lenge. 

Etter at hun ble skremt av raketter ble hun mer og mer berørt av høye lyder. Før hun ble avlivet lå hun paddeflat langs veien om det kom en lastebil eller buss, og prøvde å flykte unna fontener etc. Smalt det en rakett ellers på året, noe som av og til skjer, så skalv hun av skrekk og prøvde nærmest å krype inn i meg :/ 

De jeg har nå er ikke redd for raketter. Minsten var 4 dager gammel sist nyttår, så hun vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg tror det skal gå greit. Hun virker som en tøff hund. Men vi skal være hjemme og vi forbereder oss med gode tyggeting og godbiter når det verste trår til. Og selvfølgelig planlegger en god luftetur på formiddagen før smellene starter skikkelig. Og en luftetur i 11-tiden, før folk begynner å skyte opp. Satser på at småbarnsfamiliene som begynner tidlig er ferdig da, og at de som skal vente til kl. 12 ikke har begynt enda :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var vel egentlig det største problemet ekstremt dårlig avreagering. Da gikk det til helv... når det smalt flere ganger daglig i ukesvis og hunden ikke rakk å avreagere mellom hver gang. Min fikk panikk på Xanor også hun, men Xanor slår heldigvis ut hukommelsen også så hun husket ingenting av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var ekstremt lydredd nesten hele livet (han ble skremt ved ca 8 mnders alder og ble gradvis verre gjennom livet) og en som var litt berørt av raketter etter å ha blitt skremt ved ca 1 års alder. 

Med Ull, den veldig lydredde hunden min prøvde jeg det aller meste - han reagerte ikke på raketter på tv eller radio eller lydcd i det hele tatt, men var helt panisk for smell ute. Der hjalp xanor ganske godt ganske godt i mange år og vi prøvde å dra steder der det var lite raketter. 

Turbo, var berørt, men ikke direkte redd, han kunne feks apportere gjennom rakettlyd - der pleide jeg å bare dra bort på nyttårsaften, noen ganger var vi en gjeng som leide hytte sammen på steder der det var lite raketter og andre ganger bare dro jeg til venner som bodde litt avsides. Ett år kjørte jeg også bil fra 11.30 - 12.30... merkelig nok er det ingen raketter på gardermoen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tispa mi er vel det jeg vil betrakte som ganske så redd for nyttårsaften. 

Jeg var så dum at jeg hørte på råd om at måten man skulle få hunden til å ikke være redd for raketter var å ta henne med ut på nyttårsaften og ha henne i jakka mi. Ikke før hadde jeg kommet meg utenfor døra så skøyt naboene nedenfor oss opp raketter som smalt 10 meter over oss og da var det gjort. Hver nyttårsaften er lik.. fra første smell ligger hun under senga mi og skjelver til det gir seg i halv to tiden.. tispa mi er vanligvis en veldig trygg hund som ikke er spesielt redd og veldig glad i kos men det nytter ikke å være rolig og late som alt er fint her og kose henne igjennom det. 

I år var omstendighetene noe anderledes enn vanlig med litt under 1 dag gamle valper hun måtte ta seg av så alternativet med å forsvinne under senga var ikke der lenger. Jeg stengte av alle områder hun kunne gjemme seg under hvor jeg ikke kom til. La tepper over alle åpninger og vinduer for å lydisolere så godt som mulig, la teppe og dyne over valpekassen for å stenge ut så mye lyd som mulig og satt på Queen på høyt volum fra klokken 17.00-01.15 ( det smalt i to tiden og da hadde jeg ikke gjort i stand noe og hun forsvant under senga ) 

Dette fungerte faktisk overraskende bra, kun et par smell i tolv tiden som ble for høyt til å overdøve med musikk. En noe slitsom nyttårsaften for både matmor og sikkert nybakt valpemamma og, men det var igrunn det eneste alternativet i år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Bonita er redd raketter. Så vi tilbringer nyttårsaften langt under dyna og masse tv-titting. Prøvde med tilvenning men hun stresset så under hele prosessen at jeg sluttet. Men hun reagerer på skudd, røykvarslere som piper osv også. Så vi bare kommer oss gjennom når det er som værst på en eller annen måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...