Gå til innhold
Hundesonen.no

Kickbike vs sykkel


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har sett og lest en del om kickbike, og har selv lyst på en, men koster jo en del. Er det virkelig verdt å kjøpe en kickbike hvis man har sykkel? Hva er forskjellen (utenom at du står og sitter)?

Det er nok en del her som har kickbike, så hvorfor valgte dere å kjøpe en kickbike istedenfor en sykkel? Er det lettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder som trekker og jeg føler jeg har mer kontroll med kickbike. Ikke sikkert det er sannheten men det føles sånn. Har nok noe med at en er nærmere bakken og det føles tryggere. Humper litt mer på kickbiken men det går. Veksler på hva vi bruker men synes helt klart kickbike er moro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis du har hund(er) som trekker bra, ville jeg uten tvil valgt kickbike (men jeg ville heller valgt et annet merke). Har du hund(er) som trekker dårlig, så du må hjelpe til mye, ville jeg valgt vanlig sykkel. Det er tyngre å sparke på sparkesykkel, enn å trå på en sykkel (men god trening for deg og da). Men sparkesykkel med gode bremser gir mye bedre kontroll. Spesielt med flere hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to Huskyer som trekker godt - så her er kickbike blitt en favoritt. Føler jeg har mye bedre kontroll på dem ift hvis jeg sykler. Som det er blitt sagt over - om du derimot har hund(er) som du er avhengig av å hjelpe så er nok sykkel et lettere alternativ for deg som eier.

Angående pris så er det en god del som ligger ute på finn.no til tider. Kjøpte selv min der!

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kickbike blir fort strevsom opp bratte bakker, for min egen del må jeg hoppe av og løpe ved siden av sparkesykkelen en god del. Det er mulig at grus/traktorveiene jeg bruker er brattere enn hva folk flest har rundtforbi, men det har i alle fall blitt mer løping enn jeg hadde sett for meg.

En annen ting jeg har hatt noen uhell med (om vi kan legge stoltheten til side et øyeblikk) er bråbremsing. For min del har det krevd mye tilvenning å tilpasse tyngdepunktet når jeg bremser, jeg står vanligvis altfor langt frempå. Med hunder av typen "Oi, rugde i veikanten", "Oi, rådyrlukt" osv med påfølgende bråstopp, har det blitt noen saltoer over styret for min del:P Så for min egen del er sykkel med hundene festet fremme mye sikrere.

Det sagt så er det en helt annen opplevelse å bruke kickbike enn sykkel. Sykling er trening, kickbike er bare moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 

Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 
Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 
 
Er verdt å nevne at det er forskjellige modeller som er tilpasset forskjellig terreng. For min del kjører jeg både i skog og grusstier uten problem

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker helt klart vanlig sykkel framfor kickbike. Med bare en hund som trekker, blir det fryktelig tungt i alt for mange tilfeller. Jeg synes også man står så høyt over bakken på plata at det blir langt ned til bakken OM man må sparke (men himla bra rumpetrening da :P) . Jeg syntes kickbiken var veldig lite morsom og solgte den ganske fort. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
36 minutter siden, Snoffe skrev:

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 

Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 

 

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Har du tips til andre merker du mener er bra da? Jeg trodde det bare fantes en kickbike ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tips til andre merker du mener er bra da? Jeg trodde det bare fantes en kickbike [emoji15]

Kostka og crusis har blant annet. Har prøvd begge terrengmodellene. Kostka sitt bremsesystem er veldig kjekt [emoji4] Ellers synes jeg crusis er hakket mer stødig uten at jeg klarer å se noen grunn til hvorfor.

 

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Jeg var ikke klar over at det fantes andre merker da jeg kjøpte min for 4-5 år side 

Men jeg solgte den igjen når jeg måtte omplassere huskyen. Trengte forøvrig aldri å sparke når hun var på jobb da :P hadde mer en nok med å bremse, selv i oppoverbakker  :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...