Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround hunderase? :)


Anni
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de h

Størrelse har minimalt å si så lenge hunden er i god form. Cavalieren min på 6kg gikk lett en 10-timers fjelltur.

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse. ...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjese

Posted Images

Just now, Anni said:

Skal sjekke ut dalmatiner :) har du noe erfaring med rasen? 

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pringlen skrev:

Spanieler skal arbeide innenfor haglehold for fører. Haglehold er maks 30 m...Jeg synes jo ikke akkurat det er stor radius :)

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

12 timer siden, enna skrev:

Min springer stikker ikke langt. Maks 20-25 meter fra meg... og hun vet alltid hvor jeg er. Rase + oppdragelse. 

Gjeteren min er aldri lenger borte hun heller. 

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Stella skrev:

Når det er snakk om rideturer (eller sykling eller skiturer eller annet med litt hastighet) har jo størrelse absolutt mye å si. Storpuddelen min på 67cm fulgte hesten uansett hastighet, det hadde ikke en sheltie klart. Og det er langt mer slitsomt for en liten hund å holde høyere fart (f.eks hest i trav) enn en større hund, da steglengden er mye kortere. Min storpuddel trakk meg på sykkel og fulgte dne uansett hastighet, dvergpuddelen min har jeg i kurv foran på styret, hun klarer ikke følge i særlig hastighet (hun får løpe ved siden av i rolig fart). Så jo, i blant har faktisk størrelse mye å si :P 

Nå var det formuleringen "lengre ridetur" jeg kommenterte, ikke hastigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutes ago, Poter said:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Aha, da forstår jeg :) Tror også at dalmatiner kunne vært noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Malamuten skrev:

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Jeg skal sjekke ut dalmatiner nærmere ??

9 timer siden, Debbie skrev:

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Har egt i utgangspunktet lyst på tispe, siden har hannhund (med foreldre) fra før av. Så vil ha tispe neste gang. Og som man må med alle raser, skal sjekke opp mange oppdrettere når den tiden kommer. 

7 timer siden, Poter skrev:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

7 timer siden, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Har nok mye med individene av en rase også :)

7 timer siden, Poter skrev:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Er deg jeg tenkte ja, en rase som kanskje føler det mer naturlig å holde seg i nærheten enn å stikke av. Tus

6 timer siden, simira skrev:

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Tusen takk for erfaringene dine :) da styrer jeg nok unna ridgeback, men de er flotte hunder ?? hørt noen kalle de for løvehunder, sikkert av en grunn. 

 

Tror dalmatiner høres veldig aktuelt ut. Også storpuddel, lett type labrador og flatcoated.

 Har også hørt mye bra om hvit gjeterhund. Noen med erfaringer på HG? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anni skrev:

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

Jeg skal lese på dem, men er mer interessert i de andre. Tenker jeg må prøve å gå hilst på noen individer av rasene jeg er interessert i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.12.2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/19/2017 at 0:42 PM, Kaja skrev:

Har møtt et par HG, og de har alle vært nervøse. Det er visst en del nervøse individer. 
@Tommy har vel det?

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

På 12/19/2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

52 minutter siden, tillien skrev:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anni skrev:

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål ved helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål til helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Er jo alltid både fordeler og ulemper med en rase, på godt og ondt. Kommer jo ann på individer også, men om man velger valp vet man jo ikke helt hvordan individet blir. Bra at du har møtt fine individer :)

Akkurat nå, simira skrev:

Nå har jeg ikke truffet mange HG, men tror ikke kjenner til noen stødige/trygge. Inntrykket mitt er at de ikke er noe friskere enn schæfer, det er bare færre av dem...

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

Syns det er litt trist om mange HG er ustabile ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor den allround bruken som skisseres i startinnlegget så synes jeg det er ganske mange alternativer, spørsmålet er jo hvilke type hund man trives med i hverdagen. Happy go lucky, avbalansert,  reservert, energisk?  

Jeg hadde tittet på engelsk springer spaniel,  collie,  sheltie, puddel, buhund, golden eller dalmis (om røytingen er overkommelig). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Anni skrev:

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de har noe som helst hellende overlinje eller langt, fallende kryss. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Anni said:

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

 

3 hours ago, tillien said:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Vel, som det poengteres her i tråden så høres jo alle raser ut som håpløse valg. Det nevnes jo nesten bare negative ting. Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok. Jeg hadde et mye bedre inntrykk av hvit gjeter før jeg ble kjent med rasen selv. En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Schäferen har mer enn nok sykdom å stri med, det sier jeg ikke noe på, men jeg tror nok ikke at den hvite gjeteren er noe spesielt mye sikrere kort helsemessig. 

Jeg kunne aldri tenkt meg hvit gjeter nå som jeg har blitt bedre kjent med rasen. Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund. For meg er det viktig å kunne finne en god forsterker som min hund er villig til å gå gjennom ild og vann for å få. For andre er ikke dette viktig i det hele tatt. Jeg foretrekker også hunder som heller er litt for frempå enn tilbaketrukne. For andre så gjør det ikke noe at hunden er forsiktig av seg, men jeg ønsker ikke å måtte bruke tid på å få hunden trygg på gå ut til figurant på en rundering f.eks. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok

Akkurat nå, Artemis skrev:

Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund.

Prøver egentlig bare å forstå hva du mente med "mentale brister" i forrige innlegg. Og hvor utbredt det evt er i rasen sammenlignet med andre raser. For jeg får ikke en hund med mentale brister som er usikre på folk til å gå opp med familiehund eller turhund. Det er vel strengt tatt noe som ikke bør avles på til noe som helst.

Hvis du også tenker på "mentale brister" som manglende kamplyst og at den "ikke er den tøffeste i gaten" så har vi nok en forskjellig definisjon på begrepet "mentale brister". I mitt hode er det noe man rett og slett ikke ønsker i avl. Enten hunden skal brukes i IPO, spor eller som sofahund.

Akkurat nå, Artemis skrev:

En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Huff, det høres ikke bra ut. Vet du om de alle var fra samme oppdretter/linjer - altså om det er et generelt problem i rasen eller om det er begrenset til enkelte oppdrettere eller linjer?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse.

...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjeset på de. Jeg må være veldig årvåken når jeg er ute og går tur, i tilfelle noen kommer rundt husveggen eller går mot oss med intensjon om å hilse. Han sliter litt med allergi, men er frisk utover det. Går på Atarax, som gjør allergien veldig håndterbar.

Jeg kjenner til oppdretter med veldig stabile hunder og som gjør det ganske greit i IPO, men jeg har og møtt flere smånevrotiske. Skal du ha HG må du for all del oppleve dyra til oppdretter, helst i ulike situasjoner. Min syns f.eks det er greit om det kommer to fremmede inn i leiligheten, men er det tre går det ikke. Og ingen fremmede går ute, med unntak av andre hundeeiere med hund. Gitt at de hundene ikke er boxere eller store pudler. Komplisert hundeliv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...