Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround hunderase? :)


Anni
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de h

Størrelse har minimalt å si så lenge hunden er i god form. Cavalieren min på 6kg gikk lett en 10-timers fjelltur.

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse. ...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjese

Posted Images

Just now, Anni said:

Skal sjekke ut dalmatiner :) har du noe erfaring med rasen? 

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pringlen skrev:

Spanieler skal arbeide innenfor haglehold for fører. Haglehold er maks 30 m...Jeg synes jo ikke akkurat det er stor radius :)

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

12 timer siden, enna skrev:

Min springer stikker ikke langt. Maks 20-25 meter fra meg... og hun vet alltid hvor jeg er. Rase + oppdragelse. 

Gjeteren min er aldri lenger borte hun heller. 

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Stella skrev:

Når det er snakk om rideturer (eller sykling eller skiturer eller annet med litt hastighet) har jo størrelse absolutt mye å si. Storpuddelen min på 67cm fulgte hesten uansett hastighet, det hadde ikke en sheltie klart. Og det er langt mer slitsomt for en liten hund å holde høyere fart (f.eks hest i trav) enn en større hund, da steglengden er mye kortere. Min storpuddel trakk meg på sykkel og fulgte dne uansett hastighet, dvergpuddelen min har jeg i kurv foran på styret, hun klarer ikke følge i særlig hastighet (hun får løpe ved siden av i rolig fart). Så jo, i blant har faktisk størrelse mye å si :P 

Nå var det formuleringen "lengre ridetur" jeg kommenterte, ikke hastigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutes ago, Poter said:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Aha, da forstår jeg :) Tror også at dalmatiner kunne vært noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Malamuten skrev:

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Jeg skal sjekke ut dalmatiner nærmere ??

9 timer siden, Debbie skrev:

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Har egt i utgangspunktet lyst på tispe, siden har hannhund (med foreldre) fra før av. Så vil ha tispe neste gang. Og som man må med alle raser, skal sjekke opp mange oppdrettere når den tiden kommer. 

7 timer siden, Poter skrev:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

7 timer siden, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Har nok mye med individene av en rase også :)

7 timer siden, Poter skrev:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Er deg jeg tenkte ja, en rase som kanskje føler det mer naturlig å holde seg i nærheten enn å stikke av. Tus

6 timer siden, simira skrev:

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Tusen takk for erfaringene dine :) da styrer jeg nok unna ridgeback, men de er flotte hunder ?? hørt noen kalle de for løvehunder, sikkert av en grunn. 

 

Tror dalmatiner høres veldig aktuelt ut. Også storpuddel, lett type labrador og flatcoated.

 Har også hørt mye bra om hvit gjeterhund. Noen med erfaringer på HG? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anni skrev:

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

Jeg skal lese på dem, men er mer interessert i de andre. Tenker jeg må prøve å gå hilst på noen individer av rasene jeg er interessert i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.12.2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/19/2017 at 0:42 PM, Kaja skrev:

Har møtt et par HG, og de har alle vært nervøse. Det er visst en del nervøse individer. 
@Tommy har vel det?

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

På 12/19/2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

52 minutter siden, tillien skrev:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anni skrev:

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål ved helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål til helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Er jo alltid både fordeler og ulemper med en rase, på godt og ondt. Kommer jo ann på individer også, men om man velger valp vet man jo ikke helt hvordan individet blir. Bra at du har møtt fine individer :)

Akkurat nå, simira skrev:

Nå har jeg ikke truffet mange HG, men tror ikke kjenner til noen stødige/trygge. Inntrykket mitt er at de ikke er noe friskere enn schæfer, det er bare færre av dem...

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

Syns det er litt trist om mange HG er ustabile ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor den allround bruken som skisseres i startinnlegget så synes jeg det er ganske mange alternativer, spørsmålet er jo hvilke type hund man trives med i hverdagen. Happy go lucky, avbalansert,  reservert, energisk?  

Jeg hadde tittet på engelsk springer spaniel,  collie,  sheltie, puddel, buhund, golden eller dalmis (om røytingen er overkommelig). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Anni skrev:

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de har noe som helst hellende overlinje eller langt, fallende kryss. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Anni said:

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

 

3 hours ago, tillien said:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Vel, som det poengteres her i tråden så høres jo alle raser ut som håpløse valg. Det nevnes jo nesten bare negative ting. Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok. Jeg hadde et mye bedre inntrykk av hvit gjeter før jeg ble kjent med rasen selv. En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Schäferen har mer enn nok sykdom å stri med, det sier jeg ikke noe på, men jeg tror nok ikke at den hvite gjeteren er noe spesielt mye sikrere kort helsemessig. 

Jeg kunne aldri tenkt meg hvit gjeter nå som jeg har blitt bedre kjent med rasen. Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund. For meg er det viktig å kunne finne en god forsterker som min hund er villig til å gå gjennom ild og vann for å få. For andre er ikke dette viktig i det hele tatt. Jeg foretrekker også hunder som heller er litt for frempå enn tilbaketrukne. For andre så gjør det ikke noe at hunden er forsiktig av seg, men jeg ønsker ikke å måtte bruke tid på å få hunden trygg på gå ut til figurant på en rundering f.eks. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok

Akkurat nå, Artemis skrev:

Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund.

Prøver egentlig bare å forstå hva du mente med "mentale brister" i forrige innlegg. Og hvor utbredt det evt er i rasen sammenlignet med andre raser. For jeg får ikke en hund med mentale brister som er usikre på folk til å gå opp med familiehund eller turhund. Det er vel strengt tatt noe som ikke bør avles på til noe som helst.

Hvis du også tenker på "mentale brister" som manglende kamplyst og at den "ikke er den tøffeste i gaten" så har vi nok en forskjellig definisjon på begrepet "mentale brister". I mitt hode er det noe man rett og slett ikke ønsker i avl. Enten hunden skal brukes i IPO, spor eller som sofahund.

Akkurat nå, Artemis skrev:

En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Huff, det høres ikke bra ut. Vet du om de alle var fra samme oppdretter/linjer - altså om det er et generelt problem i rasen eller om det er begrenset til enkelte oppdrettere eller linjer?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse.

...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjeset på de. Jeg må være veldig årvåken når jeg er ute og går tur, i tilfelle noen kommer rundt husveggen eller går mot oss med intensjon om å hilse. Han sliter litt med allergi, men er frisk utover det. Går på Atarax, som gjør allergien veldig håndterbar.

Jeg kjenner til oppdretter med veldig stabile hunder og som gjør det ganske greit i IPO, men jeg har og møtt flere smånevrotiske. Skal du ha HG må du for all del oppleve dyra til oppdretter, helst i ulike situasjoner. Min syns f.eks det er greit om det kommer to fremmede inn i leiligheten, men er det tre går det ikke. Og ingen fremmede går ute, med unntak av andre hundeeiere med hund. Gitt at de hundene ikke er boxere eller store pudler. Komplisert hundeliv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...