Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround hunderase? :)


Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de h

Størrelse har minimalt å si så lenge hunden er i god form. Cavalieren min på 6kg gikk lett en 10-timers fjelltur.

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse. ...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjese

Posted Images

Skrevet
Just now, Anni said:

Skal sjekke ut dalmatiner :) har du noe erfaring med rasen? 

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Skrevet

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Skrevet
12 timer siden, Pringlen skrev:

Spanieler skal arbeide innenfor haglehold for fører. Haglehold er maks 30 m...Jeg synes jo ikke akkurat det er stor radius :)

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

12 timer siden, enna skrev:

Min springer stikker ikke langt. Maks 20-25 meter fra meg... og hun vet alltid hvor jeg er. Rase + oppdragelse. 

Gjeteren min er aldri lenger borte hun heller. 

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Skrevet
12 timer siden, Stella skrev:

Når det er snakk om rideturer (eller sykling eller skiturer eller annet med litt hastighet) har jo størrelse absolutt mye å si. Storpuddelen min på 67cm fulgte hesten uansett hastighet, det hadde ikke en sheltie klart. Og det er langt mer slitsomt for en liten hund å holde høyere fart (f.eks hest i trav) enn en større hund, da steglengden er mye kortere. Min storpuddel trakk meg på sykkel og fulgte dne uansett hastighet, dvergpuddelen min har jeg i kurv foran på styret, hun klarer ikke følge i særlig hastighet (hun får løpe ved siden av i rolig fart). Så jo, i blant har faktisk størrelse mye å si :P 

Nå var det formuleringen "lengre ridetur" jeg kommenterte, ikke hastigheten.

Skrevet
Just now, Poter said:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Skrevet
51 minutes ago, Poter said:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Skrevet

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Skrevet
1 time siden, enna skrev:

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Aha, da forstår jeg :) Tror også at dalmatiner kunne vært noe.

Skrevet
9 timer siden, Malamuten skrev:

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Jeg skal sjekke ut dalmatiner nærmere ??

9 timer siden, Debbie skrev:

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Har egt i utgangspunktet lyst på tispe, siden har hannhund (med foreldre) fra før av. Så vil ha tispe neste gang. Og som man må med alle raser, skal sjekke opp mange oppdrettere når den tiden kommer. 

7 timer siden, Poter skrev:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

7 timer siden, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Har nok mye med individene av en rase også :)

7 timer siden, Poter skrev:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Er deg jeg tenkte ja, en rase som kanskje føler det mer naturlig å holde seg i nærheten enn å stikke av. Tus

6 timer siden, simira skrev:

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Tusen takk for erfaringene dine :) da styrer jeg nok unna ridgeback, men de er flotte hunder ?? hørt noen kalle de for løvehunder, sikkert av en grunn. 

 

Tror dalmatiner høres veldig aktuelt ut. Også storpuddel, lett type labrador og flatcoated.

 Har også hørt mye bra om hvit gjeterhund. Noen med erfaringer på HG? :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Anni skrev:

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

Jeg skal lese på dem, men er mer interessert i de andre. Tenker jeg må prøve å gå hilst på noen individer av rasene jeg er interessert i :)

Skrevet

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Skrevet
På 19.12.2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Skrevet
På 12/19/2017 at 0:42 PM, Kaja skrev:

Har møtt et par HG, og de har alle vært nervøse. Det er visst en del nervøse individer. 
@Tommy har vel det?

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

På 12/19/2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

52 minutter siden, tillien skrev:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

Skrevet
19 minutter siden, Anni skrev:

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål ved helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Skrevet

Nå har jeg ikke truffet mange HG, men tror ikke kjenner til noen stødige/trygge. Inntrykket mitt er at de ikke er noe friskere enn schæfer, det er bare færre av dem...

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål til helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Er jo alltid både fordeler og ulemper med en rase, på godt og ondt. Kommer jo ann på individer også, men om man velger valp vet man jo ikke helt hvordan individet blir. Bra at du har møtt fine individer :)

Akkurat nå, simira skrev:

Nå har jeg ikke truffet mange HG, men tror ikke kjenner til noen stødige/trygge. Inntrykket mitt er at de ikke er noe friskere enn schæfer, det er bare færre av dem...

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

Syns det er litt trist om mange HG er ustabile ?

  • Like 1
Skrevet

Innenfor den allround bruken som skisseres i startinnlegget så synes jeg det er ganske mange alternativer, spørsmålet er jo hvilke type hund man trives med i hverdagen. Happy go lucky, avbalansert,  reservert, energisk?  

Jeg hadde tittet på engelsk springer spaniel,  collie,  sheltie, puddel, buhund, golden eller dalmis (om røytingen er overkommelig). 

  • Like 1
Skrevet
51 minutter siden, Anni skrev:

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de har noe som helst hellende overlinje eller langt, fallende kryss. 

  • Like 5
Skrevet
2 hours ago, Anni said:

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

 

3 hours ago, tillien said:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Vel, som det poengteres her i tråden så høres jo alle raser ut som håpløse valg. Det nevnes jo nesten bare negative ting. Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok. Jeg hadde et mye bedre inntrykk av hvit gjeter før jeg ble kjent med rasen selv. En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Schäferen har mer enn nok sykdom å stri med, det sier jeg ikke noe på, men jeg tror nok ikke at den hvite gjeteren er noe spesielt mye sikrere kort helsemessig. 

Jeg kunne aldri tenkt meg hvit gjeter nå som jeg har blitt bedre kjent med rasen. Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund. For meg er det viktig å kunne finne en god forsterker som min hund er villig til å gå gjennom ild og vann for å få. For andre er ikke dette viktig i det hele tatt. Jeg foretrekker også hunder som heller er litt for frempå enn tilbaketrukne. For andre så gjør det ikke noe at hunden er forsiktig av seg, men jeg ønsker ikke å måtte bruke tid på å få hunden trygg på gå ut til figurant på en rundering f.eks. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok

Akkurat nå, Artemis skrev:

Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund.

Prøver egentlig bare å forstå hva du mente med "mentale brister" i forrige innlegg. Og hvor utbredt det evt er i rasen sammenlignet med andre raser. For jeg får ikke en hund med mentale brister som er usikre på folk til å gå opp med familiehund eller turhund. Det er vel strengt tatt noe som ikke bør avles på til noe som helst.

Hvis du også tenker på "mentale brister" som manglende kamplyst og at den "ikke er den tøffeste i gaten" så har vi nok en forskjellig definisjon på begrepet "mentale brister". I mitt hode er det noe man rett og slett ikke ønsker i avl. Enten hunden skal brukes i IPO, spor eller som sofahund.

Akkurat nå, Artemis skrev:

En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Huff, det høres ikke bra ut. Vet du om de alle var fra samme oppdretter/linjer - altså om det er et generelt problem i rasen eller om det er begrenset til enkelte oppdrettere eller linjer?

 

  • Like 1
Skrevet

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse.

...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjeset på de. Jeg må være veldig årvåken når jeg er ute og går tur, i tilfelle noen kommer rundt husveggen eller går mot oss med intensjon om å hilse. Han sliter litt med allergi, men er frisk utover det. Går på Atarax, som gjør allergien veldig håndterbar.

Jeg kjenner til oppdretter med veldig stabile hunder og som gjør det ganske greit i IPO, men jeg har og møtt flere smånevrotiske. Skal du ha HG må du for all del oppleve dyra til oppdretter, helst i ulike situasjoner. Min syns f.eks det er greit om det kommer to fremmede inn i leiligheten, men er det tre går det ikke. Og ingen fremmede går ute, med unntak av andre hundeeiere med hund. Gitt at de hundene ikke er boxere eller store pudler. Komplisert hundeliv.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...