Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for å holde liv i en hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Når man er på nett eller TV for den skyld, så kommer man jo over tilfeller av hunder med enten medfødte misdannelser eller store skader. En del går svært langt for å holde disse hundene i live, enten med store operasjoner/lang og usikker rekonvalsens eller f.eks rullestoler til hund med lammelser. 

I flere tilfeller jeg har sett, kjenner jeg at det føles veldig feil og at disse 'reddede' hundene høyst sannsynlig har laber livskvalitet.. 

Hvor langt skal man gå, av hensyn til dyret selv? Nå snakker vi ikke om økonomiske kostnader, det  er kun hva som kan tenkes å være best for dyret? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forstår godt at man er ekstra sårbar når man er i en sånn situasjon som @LØJ er. Det er en helt ****** situasjon  Etter å ha lest på akkurat nå, og ser objektivt på denne tråden så kan jeg ikk

Jeg så overhodet ingen sammenheng med det da denne tråden dukka opp, må jeg innrømme. Temaet er vel bare ett av mange som er helt plausibelt å ta opp på et forum som dette, helt uavhengig av hva som e

Jeg må innrømme at jeg også leste begge deler uten å tenke at det var noen sammenheng. Problemstillingen som tas opp i første innlegg her kan jo ikke sammenlignes med det å beholde en hund med fremdel

Jeg vet med meg selv hvor MIN grense går. 
Jeg har vært der flere ganger, og har lært noe av hver hund.
Jeg har forståelse for at det er steintøft å ta avgjørelsen om avliving, for det er det, men jeg har liten forståelse for å la dyr lide av egoistiske årsaker. 

Det er ikke nødvendigvis sånn at ALT må være prøvd før man lar hunden slippe, selv om det neppe er korrekt av meg å si det.
Man drar det ofte for langt uansett, fordi hunder er så fantastisk gode på å kamuflere smerter...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det veldig klart for meg selv hvor grensen går. Jeg tror ikke på å måtte prøve alt, man får ikke forklart et dyr om smerte, begrensninger osv. Sjelden man møter noen som mener de tok avgjørelse om avliving for tidlig, de fleste kjenner på at det kanskje kunne bli gjort tidligere. 

Som kroniker har jeg et litt anstrengt forhold til å måtte leve med smerte, det preger nok mitt syn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvor min grense går der, dels etter å ha hatt min andel av syke hunder (og jeg lot det går for langt en gang og jeg kjenner ennå på at jeg lot den hunden lide...), og fordi jeg jobber med syke mennesker, mange av dem med tilstander som gir kroniske og sterke smerter. Og de kan fortelle meg om hvordan de har det, jeg kan dermed sjekke effekten av det jeg gir dem av medisiner mot smerter. Noe som er vanskelig med hund. 

Den siste hunden jeg avlivet (setteren), kunne jeg nok ha holdt i live et par måneder til, rent medisinsk. Men da jeg hørte smertehylene og jamringa hennes en dag jeg kom hjem fra jobb;  hun jamret seg og krøp inn i et hjørne på stua pga smerter til tross for sterke smertestillende, Da kjørte jeg rett til veterinær mens jeg storgrein hele tida. For mine hunder skal slippe å leve med smerter. Det skylder jeg dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok grensa mi er under snittet lav. Det er dyr og det skal ikke være nødvendig for dem å leve med smerter.

Jeg tok den forrige hunden sikkert tre mnd før jeg måtte, men det var det beste tidspunktet for henne. Midt i sommerferien. Da slapp hun å være mer alene hjemme (sleit mer og mer med det), hun trengte ikke å fryse (hadde ikke pels) og hun fikk noen fine uker med minimalt med stress før hun sovnet inn. Hun ble bare mer og mer miljø- og lydberørt pga katarakt. Når du tenker tanken om avliving  flere ganger er det som regel det rette. Jeg kunne ha operert og forsikringen dekket det, men jeg synes ikke det var forsvarlig pga det mentale samt opptrening i etterkant. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker man om hunder som er lamme i bakparten ( permanent) og som således ikke kan leve engang tilnærmet normalt. Hva med amputasjoner? Tenker bl.a på den tobente hunden som har vært endel på nett. Den mangler begge forbena. Nå husker jeg ikke om dette var medfødt eller skyldes amputasjon men uansett, hva tenker man om slikt? 

Husker også en hund som manglet omtrent alt av kjever/snuteparti, den hadde blitt skutt på , om jeg ikke husker feil. Er det forsvarlig å redde noe slikt? 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hva tenker man om hunder som er lamme i bakparten ( permanent) og som således ikke kan leve engang tilnærmet normalt. Hva med amputasjoner? Tenker bl.a på den tobente hunden som har vært endel på nett. Den mangler begge forbena. Nå husker jeg ikke om dette var medfødt eller skyldes amputasjon men uansett, hva tenker man om slikt? 

Husker også en hund som manglet omtrent alt av kjever/snuteparti, den hadde blitt skutt på , om jeg ikke husker feil. Er det forsvarlig å redde noe slikt? 

Jeg personlig hadde ikke latt hunden min slepe seg rundt med en halv kropp. Hadde kanskje vurdert amputasjon av ETT bein. 
Håper jeg aldri trenger å ta stilling til det (uansett ikke alle hunder man i det hele tatt BØR vurdere sånne inngrep på).

Hadde en av mine fått skutt vekk deler av fjeset, så hadde jeg latt den få sove inn... 

Jeg synes det er i overkant mange sånne saker i USA. 
Det virker som de samler på glorier og vinger der, eller noe i den gata.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg og tenkt så mye på. Jeg støtter endel dyrevernorganisasjoner som jobber for å redde dyr og spesielt hunder som har gått igjennom ufattelige traumatiske hendelser og mishandling. 
En gang så jeg video av en hund som ble kjørt til veterinær. Den var kokt levende. Den hadde mistet all pels og hud og satt der som et digert kjøttstykke. Den skulle reddes, i utgangspunktet, men veterinæren som tok imot dem nektet. 
Den hunden ville sakte men sikkert fått tilbake både hud og pels, men til hvilken pris? Hvilket smertehelvete ville den gått igjennom og hadde allerede gått igjennom før den kom så langt?

Jeg leste en gang et innlegg hvor en person skrev at det beste i slike situasjoner er å ha med seg en boltepistol eller avlivningsvæske. Det er jeg enig i. 

Det er helt grusomt, og mange ganger tenker jeg at forsøkene på å redde dyr ikke er bedre enn de som har skadet de i første omgang. 
Dette er selvsagt påførte skader jeg snakker om her. Det samme gjelder for medfødte skader. Hvis en hund er lam i to av beina og må gå med hjul eller proteser som gnager er ubehagelig er det ikke et optimalt liv. Jeg tenker også at man bør se an hunden. Jeg kjenner en hund som har amputert et bein, og som funker superbra. Han er lykkelig, får fysikalsk oppfølging og et tilrettelagt liv. Han bør få leve fordi han elsker livet sitt som det er (i den grad man kan lese lykke i atferden til en hund). Jeg er positiv til at døve og blinde hunder får leve om eiere har mulighet til å tilrettelegge. 
Men om en hund er så sterkt skadet at den i overskuelig fremtid kun vil pines og i tillegg har store skader mentalt etter mishandling bør den få slippe mer lidelse. Man skal ikke på død og liv redde absolutt alt. Noen ganger kan redningen være å få takke for seg i dette livet.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei, det gjør jeg faktisk ikke..istedenfor halvkvedede viser, så syns jeg du kan forklare hva du mener. 

Jeg tenker jeg ikke lar meg bli diktert av deg jeg...I hvertfall ikke denne uka...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvor grensen går varierer nok fra hund til hund, tenker jeg. :) For min del kommer det an på hundens livskvalitet - er livskvaliteten god, så kan jeg la den gå gjennom ganske mye. I tillegg er det selvfølgelig viktig at evt smerter kan bli godt smertelindret.

Er livskvaliteten derimot dårlig, så trenger det vel ikke være store greiene før man drar til veterinæren, rett og slett fordi dyr skal slippe å lide i utrengsmål. Å ha en hund som ikke har det bra, bare fordi JEG har behov for å ha hunden, det fungerer ikke for min del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvor min grense går jeg også, det ble jeg nødt til å finne ut av i slutten av september. Det jeg tenkte var rett og slett at det hadde ingen hensikt å dra det ut lenger når jeg visste at ting bare kom til å bli verre, og det kom til å bli verre fort. Han var nesten 14, hadde kreft som utviklet seg og hadde for dårlige nyrer til operasjon. Jeg bestemte meg uten å nøle til at det var tid for å sette punktum, for Pippin sin skyld. Han fikk forlate denne verden uten å bli veldig redusert først, uten å måtte gå gjennom smerter og tung medisinering for min skyld. Det var ingen grunn til å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempevanskelig å vite hvor grensa går jeg. Den ene hunden her i huset ble alvorlig syk, og da var avgjørelsen lett. Men de to andre har bare blitt gamle, uten å ha en sykdomsdiagnose. Da synes jeg det har vært veldig vanskelig å vite når de er så gamle at livskvaliteten ikke er god nok lenger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
3 hours ago, QUEST said:

Nei, det gjør jeg faktisk ikke..istedenfor halvkvedede viser, så syns jeg du kan forklare hva du mener. 

Det var ett ****** dårlig tima spørsmål, og ja - jeg heller mot å tro at det ble ansporet av at noen her på forumet har valgt å la det gå over helgen før hun må ta farvel med en herlig, morsom og UNG humørspreder......
Denne var stygg!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den sammenligninga dro jeg ikke i det hele tatt før du nevnte det faktisk. Jeg tenkte han  hadde sett noe på Animal Planet eller Supervetrinæren- for der er det mange som drar ting alt for langt.

Så det var vel et helt unødvendig innlegg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid vanskelig å sette grenser for når  nok er nok. Det fordi det er så vondt å miste en kjær hund også er jo hunden innstilt på å skjule skaden smerten så mye som mulig. Derfor må jeg finne ut av hva feiler hunden og hvordan går den skaden/sykdommen, når det har gått en tid så prater jeg gjerne med vetrinæren også for å finne rett tidspunkt.  

Jeg har måtte avlive hunder og de aller fleste har jeg sett og avlivet i rett tid. Men en gikk det for langt med. Den burde slippe før en det jeg gjorde. Det var ei som var sterkt plaget av allergi men hadde livsgnist og visdom til siste bivirkning av medisinen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Belgerpia skrev:

Det var ett ****** dårlig tima spørsmål, og ja - jeg heller mot å tro at det ble ansporet av at noen her på forumet har valgt å la det gå over helgen før hun må ta farvel med en herlig, morsom og UNG humørspreder..
Denne var stygg!!!

Nå har jeg moderert mitt svar flere ganger allerede i hue og nå spør jeg deg og dine likesinnede; Hva i huleste er det som feiler dere?? Er dere så inn i hampen selvsentrerte at dere innbiller dere at alt som blir tatt opp, uansett emne, gjelder dere?!  Voks opp, verden går ikke i bane rundt dere..! 

Til orientering; jeg får ikke all min input fra Sonen, jeg ser TV, leser aviser og tidskrifter og jeg surfer mye på nett. I tillegg har jeg erfaring med dette og hint, selv om jeg ikke bretter alt ut på nett. Det har ikke streifet dere at jeg kanskje snakker av egen erfaring?? 

Og når vi nå snakker om emner som folk tar seg nær av..nå er det jul snart, er dere klar over hvor mange som opplever julen som den verste årstiden i året? Av erfaring fra barndommen. Jeg anbefaler at man straks kutter ut all snakk om julen, av hensyn til disse.. 

Hvis man skal ta hensyn til alle som har opplevd noe trist i en eller annen sammenheng, så kan man like godt legge ned Sonen og andre diskusjonsfora, for garantert har noen dårlige erfaringer/minner fra angjeldene tema, uansett hva det vil være snakk om. 

 

Sånn for ettertiden, du og dine kumpaner kan kanskje komme opp med en liste over hvilke emner man får lov å ta opp her, slik at vi 'slemme' ikke uforvarende tråkker i baret.. 

 

Så selv takk, ditt innlegg oppfattet jeg som intet mindre enn stygt! 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Just now, QUEST said:

Nå har jeg moderert mitt svar flere ganger allerede i hue og nå spør jeg deg og dine likesinnede; Hva i huleste er det som feiler dere?? Er dere så inn i hampen selvsentrerte at dere innbiller dere at alt som blir tatt opp, uansett emne, gjelder dere?!  Voks opp, verden går ikke i bane rundt dere..! 

Til orientering; jeg får ikke all min input fra Sonen, jeg ser TV, leser aviser og tidskrifter og jeg surfer mye på nett. I tillegg har jeg erfaring med dette og hint, selv om jeg ikke bretter alt ut på nett. Det har ikke streifet dere at jeg kanskje snakker av egen erfaring?? 

Og når vi nå snakker om emner som folk tar seg nær av..nå er det jul snart, er dere klar over hvor mange som opplever julen som den verste årstiden i året? Av erfaring fra barndommen. Jeg anbefaler at man straks kutter ut all snakk om julen, av hensyn til disse.. 

Hvis man skal ta hensyn til alle som har opplevd noe trist i en eller annen sammenheng, så kan man like godt legge ned Sonen og andre diskusjonsfora, for garantert har noen dårlige erfaringer/minner fra angjeldene tema, uansett hva det vil være snakk om. 

 

Sånn for ettertiden, du og dine kumpaner kan kanskje komme opp med en liste over hvilke emner man får lov å ta opp her, slik at vi 'slemme' ikke uforvarende tråkker i baret.. 

 

Så selv takk, ditt innlegg oppfattet jeg som intet mindre enn stygt! 


Vel, det er litt for tilfeldig at denne tråden starter umiddelbart etter at @LØJ har fortalt at hun har valgt å la det går over helgen før hun avliver hunden sin, til tross for at han har vondt. Klarer du virkelig ikke å se at det kan virke pittelitt spesielt?

Forøvrig har jeg vel ikke kommentert dine noe odde tråder siste tiden - de fleste har jo greie temaer. Alternativt så ignorerer jeg fordi jeg ikke gidder - men denne synes jeg var usedvanlig dårlig timet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:


Vel, det er litt for tilfeldig at denne tråden starter umiddelbart etter at @LØJ har fortalt at hun har valgt å la det går over helgen før hun avliver hunden sin, til tross for at han har vondt. Klarer du virkelig ikke å se at det kan virke pittelitt spesielt?

Forøvrig har jeg vel ikke kommentert dine noe odde tråder siste tiden - de fleste har jo greie temaer. Alternativt så ignorerer jeg fordi jeg ikke gidder - men denne synes jeg var usedvanlig dårlig timet.

Si meg, leste du hva jeg skrev?? I så fall, forsto du det?  Jeg har fått med meg at hunden må avlives ja og hvor mange hunder tror du må avlives denne uka bare, pga ulike sykdommer og lidelser? Også unge hunder. At det er trist for eier har jeg overhodet ikke noe problem med å forstå, jeg har også måttet avlive en ung hund, riktignok etter påkjørsel . Hunden brakk ryggen og det ble et spørsmål hvorvidt man skulle gjøre noe med det eller ei. Så ja, jeg har faktisk bakgrunn for emnet.. Men for all del, du og andre må gjerne innbille dere og stå fast på at jeg er så ondskapsfull at jeg tar opp emnet for å skvise eieren.. Shit..og jeg trodde jeg var misantrop..  Å innbille seg at alt dreier seg om en selv og sitt, er enten en smule paranoid eller så er man sykelig selvsentrert..

Så nei, jeg klarer faktisk ikke å se at det var spesiellt at jeg tok opp emnet nå, i det hele tatt. Som jeg allerede sa, hvis man skal tenke på alle som står i en kjip situasjon eller har vært i en, så får vi bare slutte å diskutere, for det vil garantert støte noen, uansett tema. 

Så må jeg jo bare takke for at mine tråder stort sett har gått igjennom sensuren din, selv om de er 'odde' etter din mening.. Heretter bør jeg kanskje spørre deg først,om  hvilke emner som er greit å ta opp? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at man er ekstra sårbar når man er i en sånn situasjon som @LØJ er. Det er en helt ****** situasjon :icon_cry:

Etter å ha lest på akkurat nå, og ser objektivt på denne tråden så kan jeg ikke se en sammenheng mellom spørsmålet som blir stilt her og den situasjonen h*n er i. 
Føler det er mer snakk om hunder som blir reddet og holdt lenge i live med store skader/medfødte feil som gjør livet dems vanskelig, og ikke en hund som får et par dager for å ta farvel... 
Dette er et viktig og interessant tema og diskutere, og da er det synd hvis det skal bli droppet fordi noen er i den situasjonen som er omtalt her. 

Jeg er selv i samme situasjon egentlig med min hund. Han har kreft og vurderes daglig opp mot livskvalitet og avliving. Jeg har fortalt om dette på sonen, men jeg føler meg ikke truffet fordi. Jeg vet at jeg selv er i stand til å vurdere det beste for min hund, og at ingen som sitter bak en skjerm kan vite noe som helst bedre enn meg hva som er best for han. 

Jeg har full forståelse for hvor tragisk det er å være i en situasjon å måtte ta farvel med en bestevenn som er så ung, men som jeg kan se så er ikke dét grunnlaget for denne diskusjonen?
Det er alltid noen som er i den situasjonen her inne. Skal man være så redd for å tråkke på noens tær at man ikke tør å spørre om noe?

 

:ustol:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...