Gå til innhold
Hundesonen.no

Billig vs dyr hundemat vg +


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Hvis det er mye karbohydrater i foret, så er det ikke rart at hundene er feite.. Bestefar brukte havregryn, jeg og andre har brukt brødskiver i de få tilfellene hundene har vært for magre [emoji4] 
Litt OT her men siden vi nå er  inne på ulike typer for..Jeg bruker Felleskjøpets for til kattene også. De liker det og de ser da vitterlig fine ut i pelsen også [emoji4] 
Jeg ville ikke brukt det til katter da de har et annet næringsbehov enn hunder. Hovedingrediensen i matmons er hvete. Katter skal i utgangspunktet kun ha kjøtt.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har så mye å plukke på i innledningen av testen at jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang...! Man kan godt le av en dårlig test, men jeg vet hvor mye dette påvirker "mannen i gata" som "bare ha

Mulig det er litt tidlig på dagen for meg, men jeg ser ikke sammenhengen...?

Litt OT men likevel.. Når de først var i gang med for, så skulle jeg ønske de tok en titt på Royal Canins latterlige mangfold av fortyper..De har jo nemlig spesielle for til nesten 'alle ' raser.. At

På 17.11.2017 at 0:09 PM, MissHeike skrev:


Jeg syns folk er alt for hysteriske med hva de mater hundene sine og det er synd at man skal bli hetset om man forer hunden på labb for eksempel, spesielt om hunden er like sunn og frisk som andres hunder som får dyre, kornfrie for.

Det er jeg enig i. Og det er en himmelvid forskjell på hvor nøye mange er med hundeforet i forhold til hva de selv spiser. Før i tida spiste mange hunder middagsrester, og jeg har en mistanke om at de ble vel så gamle og var vel så friske som hundene nå til dags. Uten at jeg har snev av dokumentasjon på det. :aww:

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Det er jeg enig i. Og det er en himmelvid forskjell på hvor nøye mange er med hundeforet i forhold til hva de selv spiser. Før i tida spiste mange hunder middagsrester, og jeg har en mistanke om at de ble vel så gamle og var vel så friske som hundene nå til dags. Uten at jeg har snev av dokumentasjon på det. :aww:

 

Jeg er så enig, husker at hundene vi hadde når jeg var liten spiste alle slags matrester sammen med billig tørrfôr fra nærmat og pedigree våtfôr på boks. Jeg knar pedigree våtfôr og vann til saus og har på kulene til min hund for å gi litt annet enn bare tørre kuler (bruker vogh også til dette) og det tåler han fint, han reagerer lett på annen mat, så vi holder oss til hva som fungerer og som er lett og få tak i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått gjennom de ulike rasefôrene for voksne fra RC, for å se hvilke forskjeller produsenten hevder det er. Jeg har kun sett på hvilke fordeler de ulike fôrene har og analysen av næringsstoffer, dog det mangler en del, og ikke alt står på alle, kun relevante, etter det jeg forstår. Dette er fra den engelske siden, jeg har oversatt etter beste evne.

- Beagle: Design på bitene, laget for å sette ned tempoet. Lavere fettinnhold pga rasens tendens til overvekt, 10%  (betydelig lavere enn for boxer, 18%, som jeg hadde oppe samtidig).

- Bichon Frise: Design på bitene, laget for saksebitt, for å forenkle spising og oppfordre til tygging.

- Boxer: Brachy-tilpasset biter. Støtte for muskelmasse, min 24% protein (Beagle har min 25%, bulldog 22%). Hjertehelse, tilsatt(?) innhold av EPA, DHA og taurin (mer enn cavalier, som jeg sjekket samtidig). 

- Bulldog: Brachy-tilpasset biter. Lettfordøyelige proteiner for å forebygge fordøyelsesproblemer, promping og stinkende bæsj.

- Cavalier: Biter tilpasset snuten og saksebitt, for å forenkle spising og oppfordre til tygging. Masse stoffer for å støtte hjertehelse, EPA, DHA, taurin, antioksidanter mm. Lavere fettinnhold for vektkontroll, 12%. 

- Chihuahua: Design på bitene, bittesmå for bittesmå kjever. Tilsatt smak og aroma pga kresenhet.Lettfordøyelige proteiner for å begrense bæsjestank og -mengde.

- Cocker: Biter tilpasset kjeven, enklere å ta tak i bitene. Støtte til hjertet, økt innhold av EPA, DHA. 

- Dachs: Design på bitene, for å forenkle spising og oppfordre til tygging. Støtte for ledd og skjelett, med passende kalsium og fosfor innhold. Lavere fett innhold for vektkontroll. Høyere proteininnhold for muskler. Lettfordøyelige proteiner for å begrense bæsjestank og -mengde.

- Dalmatiner: Design på bitene, laget for saksebitt, for å forenkle spising og oppfordre til tygging. Lavt purin- og proteininnhold. Støtte til hjertet, økt innhold av EPA, DHA og taurin.

- Fransk bulldog: Brachy-tilpasset biter. Passende proteininnhold, 24%, tilsatt L-carnitine, for muskelmasse. Lettfordøyelige proteiner for å forebygge fordøyelsesproblemer, promping og stinkende bæsj.

- GSD: Bitene tilpasset rasen. Lettfordøyelige proteiner og spesielt utvalgte fibre for høyere bæsjekvalitet og tarmhelse pga tarmenes lengde. Støtter ledd og skjelett, vektkontroll, tilsatt EPA og DHA.

- Golden: Biter tilpasset rasen. Støtte til hjertet, økt innhold av EPA, DHA og taurin. Lavere fett for vektkontroll.

- Grand danois: Biter tilpasset rasen. Høyt energiinnhold for muskler og varme.  Lettfordøyelige proteiner og spesielt utvalgte fibre for høyere bæsjekvalitet og tarmhelse pga tarmenes lengde. Støtter ledd og skjelett, vektkontroll, økt EPA og DHA.

- Jack Russel: Biter tilpasset kjevens fasong, oppfordrer til tygging for å forebygge tannstein. Ekstra proteiner, 28%, og tilsatt antioksidanter for aktivitet og vitalitet. 

- Labrador: Biter designet for å senke inntakstempo. Lavt fettinnhold pga vektkontroll. Støtter ledd og skjelett, vektkontroll, tilsatt EPA og DHA.

- Malteser: Biter tilpasset snute og tannstilling, oppfordrer til tygging. Tilsatt biotin, DHA og EPA og omega-6 for pels. Lettfordøyelige proteiner, presist fiberinnhold og høykvalitetskarbo for mindre bæsj som stinker mindre.Tilsatt ekstra smak og aroma pga kresenhet. 

- Dvergschnauzer:  Biter tilpasset kjevens fasong, oppfordrer til tygging. Lavere fettinnhold for vektkontroll. 

- Puddel:  Biter tilpasset kjevens fasong, oppfordrer til tygging. Utvalgte næringsstoffer for rasens lange liv. Høyt proteininnhold for muskelmasse.

- Mops: Brachy-tilpasset biter. Passende proteininnhold for muskelmasse, inneholder L-Carnitine. Vektkontroll.

- Rottweiler: Biter designet for å senke inntakstempo. Høyt energiinnhold. Støtte til hjertet, økt innhold av EPA, DHA og taurin. Passende proteininnhold for muskelmasse, inneholder L-Carnitine. Støtte til ledd og skjelett.

- Setter: Biter tilpasset kjevens fasong og saksebitt, oppfordrer til tygging. Protein og høyt fettinnhold tilpasset høy aktivitet, tilsatt L-carnitine. Lettfordøyelige proteiner og probiotika for god tarmhelse. 

- Shih tzu: Brachy-tilpasset biter. Lettfordøyelige proteiner, presist fiberinnhold og høykvalitetskarbo for mindre bæsj som stinker mindre.

- West Highland: Biter tilpasset kjevens fasong, oppfordrer til tygging. Inneholder aminosyrer for pelsvekst, fettsyrer og linfrø for huden. Tilsatt ekstra smak og aroma pga kresenhet. 

- Yorkie: Biter tilpasset kjevens fasong, oppfordrer til tygging. Tilsatt biotin, DHA og EPA og omega-6 for pels. Tilsatt ekstra smak og aroma pga kresenhet. Utvalgte næringsstoffer for rasens lange liv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg titter over alt dette, så er det jo enkelte ting som går igjen. Fasongen og størrelsen på bitene står på alle variantene. Og jeg kan se at enkelte raser trenger litt hjelp, enten pga størrelse eller fasongen på snuta, eller mangel på sådan. En JRT og en Malteser er jo omtrent like store, men de har vidt forskjellige snutepartier. At biter tilpasset Malteserens manglende snute vil gjøre det enkelt for en JRT å svelge bitene uten å tygge, kjøper jeg. Og motsatt, at JRTs biter vil være vanskelige for en Malteser å få i seg. Så jeg kan forstå at det bør finnes biter som er tilpasset flatsnutene. Og jeg kan forstå at bittesmå chihuahuaer foretrekker bittesmå biter, en pakke med smør på fire bein vil slite med de fleste vanlige biter. De er dog for små for min frøken, hun spiser Metabolic, og da må hun tygge. 

Som en amatør, så klarer ikke jeg helt å se hvorfor f.eks. golden, schæfer og rottweilere trenger tilpassede biter, men det er mulig det bare er en standardgreie som står der. 

At noen raser har lett for å legge på seg, mens andre har et høyere forbruk av energi, er jeg helt med på, så at en gjennomsnittlig labrador trenger mindre fett i maten enn en setter virker logisk på meg. Samme med JRT og mops i størrelse small. 

At noen raser er ekstra utsatte for fordøyelsesproblemer, skal jeg ikke uttale meg om, det aner jeg lite om. Men kresenhet, det synes jeg er for dumt. Selvfølgelig finnes det kresne og småspiste individer, men om dette er noe genetisk, så mangler det noe viktig i overlevelsesinstinktet til den rasen. Jeg klarer ikke helt å se at det kan stemme, men rett meg gjerne. 

Noen har tilsatt ekstra ting og tang for å styrke hjertet, og jeg vet jo at noen raser sliter med høyere forekomst av hjerteproblemer. Så hvis det som er tilsatt faktisk har noe for seg i så måte, så for all del, fortsett med slike fôr. 

Sett ut fra det som står her, og forutsatt at det meste stemmer, noe det selvfølgelig ikke er noen garantier for, så ser jeg faktisk litt av poenget med disse ulike rasevariantene. Alternativet hadde jo vært "høyenergi small, medium og large", med eller uten brachy-biter. Med eller uten hensyn til sensitive mager, med eller uten ekstra fettsyrer for pels, og for en hjertesvak rase. Osv osv osv. Det hadde jo blitt enda flere varianter for å dekke opp de ulike behovene. "Ja, hei, jeg skal ha et fôr med vektkontroll, med brachybiter, uten sensitiv mage, men med hjerteproblemer, og ikke for kresne hunder. " Det blir jo noget voldsomt, da er det enklere å si at man skal ha mat til en Cavalier :D Så kan det jo diskuteres hvorvidt man virkelig trenger å dekke alle behovene, det skal ikke jeg uttale meg om.

Når det er sagt, så tror jeg folk blir blindet av at det står rasenavn på posen. Enten ved at man MÅ bruke den, eller at man overhodet ikke kan bruke den. Jeg vil jo tro at en pekingeser vil kunne bruke Malteserfôret, og at en del andre molosser kan bruke Rottisfôret. 

Nei, dette med mat er ikke enkelt. Og dette er en bare en del av ét fôrmerkes utvalg :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lene_S skrev:

- Cavalier: Biter tilpasset snuten og saksebitt, for å forenkle spising og oppfordre til tygging. Masse stoffer for å støtte hjertehelse, EPA, DHA, taurin, antioksidanter mm. Lavere fettinnhold for vektkontroll, 12%. 

Høhø, ja det var det vel behov for.. Min råfores med frosne Mush-kjøttboller på 25 gram, og hun sulter åpenbart ikke ihjel selv uten spesialtilpasning :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg skjønner nesten ikke hvordan de får til å dumme seg ut sånn, hvilket testpanel er det de bruker liksom.. Det eneste jeg synes er positivt og riktig med den testen her er at det kommer frem at tørrfor i det store og hele faktisk ikke er kjempebra (selv om det nå begynner å komme en del som faktisk er bra med mer kjøtt, bedre råvarer osv), og at pris sånn sett har lite å si. For selv blant de som koster opp mot 700 kr pr sekk, eller kanskje mer og, så er det fortsatt korn som i mange tilfeller er hovedingrediens og det meste av animalsk protein er biprodukter, mel, osv osv. Resten av testen er bare helt på jordet.. 

Edit: Også kan det sikkert diskuteres hvor "farlig" det er med et for med mye korn og lite/dårlige animalske proteinkilder, men ja. ifht pris er det nok mange som betaler mye mer enn nødvendig ifht hva de får i foret. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Altså jeg skjønner nesten ikke hvordan de får til å dumme seg ut sånn, hvilket testpanel er det de bruker liksom.. Det eneste jeg synes er positivt og riktig med den testen her er at det kommer frem at tørrfor i det store og hele faktisk ikke er kjempebra (selv om det nå begynner å komme en del som faktisk er bra med mer kjøtt, bedre råvarer osv), og at pris sånn sett har lite å si. For selv blant de som koster opp mot 700 kr pr sekk, eller kanskje mer og, så er det fortsatt korn som i mange tilfeller er hovedingrediens og det meste av animalsk protein er biprodukter, mel, osv osv. Resten av testen er bare helt på jordet.. 

Edit: Også kan det sikkert diskuteres hvor "farlig" det er med et for med mye korn og lite/dårlige animalske proteinkilder, men ja. ifht pris er det nok mange som betaler mye mer enn nødvendig ifht hva de får i foret. 

På tester av kattemat så får man ofte lignende resultater, og der er korn fullstendig meningsløst, da katter som rene kjøttetere ikke kan nyttegjøre seg av korn overhodet. Så slike tester tar jeg med en bitteliten klype salt (litt lime og en tequila :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

 

On 16.11.2017 at 7:50 AM, QUEST said:

Litt OT men likevel.. Når de først var i gang med for, så skulle jeg ønske de tok en titt på Royal Canins latterlige mangfold av fortyper..De har jo nemlig spesielle for til nesten 'alle ' raser..:P At dette er bare svada skjønner de fleste skulle man tro men etter å ha snakket med forhandlere av bl.a RC så er det jammen folk som går på dette.. Enkelte står over å kjøpe for hvis forhandleren er fri for foret til akkurat deres rase.. 

Verden vil bedras..men det er likevel ganske utrolig at så mange faktisk tror på propagandaen til bl.a Royal Canin.. 

http://t.zooplus.no/shop/beste_merken/royal_canin/hund_rasene

Mulig jeg overså det i jungelen av fortyper hos RC men hva gjør man hvis man har en blandingsrase av f.eks 3 raser? Blander 3 ulike typer rasefor? :D 'Skal vi se..Topsy er 50% schæfer ,25 % bichon frise og 25 % cocker spaniel.. Da blir det 50 % schæferfor, 25 % bichonfor og 25% cockerspanielfor..

 

On 17.11.2017 at 10:22 AM, QUEST said:

Jeg tror RC ( og andres) motivasjon for å selge diverse 'spesialfor' er utelukkende for å tjene ennå mer penger på lettlurte sjeler..:P Nå har jeg aldri sett det foret for kortsnuteraser, eller rettere sakt forkulene, men jeg tillater meg å betvile at de har kommet opp med en form som virkelig 'hjelper' de berørte rasene. Så kan man jo spørre seg om det ikke hadde vært bedre å endre rasene til noe som kunne spise og puste normalt, istedenfor å spesialtilpasse for til deformerte raser..

Jepp, det finnes mange slike eksempler innen alt mulig, som denne 'nattgrøten'.. :D

Jeg har prøvd både RC og Eukanuba på de nåværende hundene og tenk! De foretrekker Labb.. Ikke dårlig siden menge mener det er ett 'møkkafor'.. :D


Nå er det ikke kun RC som har rasetilpasset fôr da.

Jeg har forøvrig fôret med RC medium adult siden midten av nittitallet - jeg har i perioder forsøkt andre fôrtyper som ProPlan, Specific og Eukanuba - men alltid endt tilbake på RC.
Jeg har også forsøkt rasespesifikke fôr til puddel og fransk bulldog.

Jeg merket INGEN forskjell på puddelen på rasetilpasset fôr kontra medium adult - for puddelen var mat mat.
Det var imidlertid INGEN tvil om at frallen prompa laaaaaangt mindre på frallefôret enn på ren diett av medium adult fra samme merke. Det var så og si ingen fising, og bajsen lukta ikke døde rotter. Så jeg tror nok det har noe for seg. Bitene var også sånn at de måtte tygge og ikke innhallere maten.
HOWEVER - jeg synes det rasespesifikke foret er såvidt dyrt kontra medium adult at jeg har gått tilbake til "billigvarianten". Hunden fungerer helt hundre på det, ispedd vom og hundemat så har de super pels og kondisjon.

Frolic er godbiter

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...