Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Recommended Posts

Skrevet

Er det sånn generelt at selvskapshunder i gruppe 9 og gjeterhundene i gruppe 1 og noen få av spisshundene i gruppe 5 (eurasier, Keeshond, tysk spitz, japansk spisshund osv.) og noen få gruppe 2 som feks. er de ekstra store hundene som Berner sennen, nuffe, sant bernard, landseer ol. som har minst jaktinstinkt? De andre gruppene er jo terriere, dachs og drivende sporhunder, stående fuglehunder, apporterende hunder og mynder med mye jaktinstinkt i. Eller er det jeg som er helt på jordet her? Nå tenker jeg kun sånn generelt...

Skrevet

Hos terriere har du feks westie, cairn, skotte. Hos dachshundgruppa har du i grunn alle rasene utenom kort og strihår normal, i gr 6 finner du jo både dalmatiner og basset hound, i stående er det vel mest de litt odde rasene som bracco og spinone, som skylder jaktlyst. Apporterende inneholder jo mange raser som kun jobber etter skuddet, og i kontakt med fører (alle retriverene) i myndegruppa har vel de fleste en form for jaktlyst. Men hos feks italiensk mynde, er det nok ikke mye igjen...

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det kan vel alle bikkjer gjøre :)

Sant nok men det er nok mer uvanlig at italienere gjør det :ahappy: Eller, jeg vil tro at sjansen for at en chihuahua greier å drepe en katt, er heller minimal..

En annen ting er jo at denne italieneren fullførte. Mange hunder , inkludert mine, jakter også på husets katter men de fullfører ikke. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Sant nok men det er nok mer uvanlig at italienere gjør det :ahappy: Eller, jeg vil tro at sjansen for at en chihuahua greier å drepe en katt, er heller minimal..

En annen ting er jo at denne italieneren fullførte. Mange hunder , inkludert mine, jakter også på husets katter men de fullfører ikke. 

Det er jo hyggelig at det finnes individer med byttebevissthet i behold, men det er, som du sier, ikke så vanlig?

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..si ikke det..Jeg vet om en som drepte en av husets katter..:P

Jeg vet om tibetansk terrier som har drept katt også, det er jo ikke jakthund opprinnelig engang. De var gjetere og varslere, og er ikke SÅ mye større enn en stor huskatt.

Skrevet
20 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er jo hyggelig at det finnes individer med byttebevissthet i behold, men det er, som du sier, ikke så vanlig?

Ikke så vanlig at italenere tar katter? Nei, det tror jeg nok ikke. En annen sak er jo at det er vel er relativt få som får  sjansen til å jakte på noe. Mange blir jo holdt omtrent som chihuahua..som pynt til eieren.:getlost:

Noen får gått på bane men det  er jo ikke jakt.

  • Like 1
Skrevet
29 minutter siden, QUEST skrev:

Ikke så vanlig at italenere tar katter? Nei, det tror jeg nok ikke. En annen sak er jo at det er vel er relativt få som får  sjansen til å jakte på noe. Mange blir jo holdt omtrent som chihuahua..som pynt til eieren.:getlost:

Noen får gått på bane men det  er jo ikke jakt.

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Skrevet
7 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Spørsmålet er jo om hun ville  fullført hvis hun fikk sjansen til å jage katten? :) Jeg har jo katter selv og mine jakter med iver, også på husets egne. Men ikkno svinn på kattesiden her pga det :P 

Helt OT egentlig men jeg blir litt imponert over hvor tålmodige kattene kan være med hundene og da særlig hvalper. Jeg syns det ser litt voldsomt ut til tider men det ser ut til at kattene har god styring på situasjonene, når de har fått nok, så får hundene en smekk med labben, eventuellt fresing hvis noen ikke tar beskjeden.  Ingen skader på hverken katter eller hunder etter slike herjestunder. :) 

Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Hos terriere har du feks westie, cairn, skotte. Hos dachshundgruppa har du i grunn alle rasene utenom kort og strihår normal, i gr 6 finner du jo både dalmatiner og basset hound, i stående er det vel mest de litt odde rasene som bracco og spinone, som skylder jaktlyst. Apporterende inneholder jo mange raser som kun jobber etter skuddet, og i kontakt med fører (alle retriverene) i myndegruppa har vel de fleste en form for jaktlyst. Men hos feks italiensk mynde, er det nok ikke mye igjen...

Rettelse, Dalmatineren skal ha jaktinnstinkter ? Noen mer, noen mindre... Men kan ikke regnes som en rase uten jaktinnstinkter. Står til og med i rasestandard under atferd/temperament ?

Screenshot_20171109-091208.png

Skrevet

Jeg har gruppe 1. hund nå, og han har mer jaktinnstinkt og større radius enn det f.eks tollerne mine hadde. Så at det er en gruppe 1. hund betyr ikke nødvendigvis at du får en hund uten jaktlyst, tvert i mot, så er det vel jaktinnstinktet som er grunnlaget for gjeterinnstinktet, om jeg ikke tar helt feil. 

Det som er mer avgjørende for hvordan jaktinnstinktet påvirker f.eks rasevalg, er vel hvordan hunden jakter. Min kan stikke på spor og jakter også til en viss grad med synet, men jeg føler meg relativt sikker på at han ikke ville bitt i eller nedlagt byttet hadde han tatt det igjen. Han har heller ikke spesielt stor radius egentlig, og er aldri ute av syne i mer enn 15-30 sekunder. Han har også alltid full kontroll på hvor jeg er. Ganske mange av rasene som er avlet for jakt, og da spesielt de stående fuglehundene vil nok ha større radius og mindre samarbeid/kontakt med fører om de slippes. 

Skrevet
14 minutter siden, MarieR skrev:

Jeg har gruppe 1. hund nå, og han har mer jaktinnstinkt og større radius enn det f.eks tollerne mine hadde. Så at det er en gruppe 1. hund betyr ikke nødvendigvis at du får en hund uten jaktlyst, tvert i mot, så er det vel jaktinnstinktet som er grunnlaget for gjeterinnstinktet, om jeg ikke tar helt feil. 

Det som er mer avgjørende for hvordan jaktinnstinktet påvirker f.eks rasevalg, er vel hvordan hunden jakter. Min kan stikke på spor og jakter også til en viss grad med synet, men jeg føler meg relativt sikker på at han ikke ville bitt i eller nedlagt byttet hadde han tatt det igjen. Han har heller ikke spesielt stor radius egentlig, og er aldri ute av syne i mer enn 15-30 sekunder. Han har også alltid full kontroll på hvor jeg er. Ganske mange av rasene som er avlet for jakt, og da spesielt de stående fuglehundene vil nok ha større radius og mindre samarbeid/kontakt med fører om de slippes. 

Det kan jeg skrive under på :lol: 

 

De har full kontroll på hvor jeg er da, men jeg har ikke full kontroll på hvor de er, spesielt ikke Isak. Han kommer bare innom meg innimellom, mens Bris går litt mer i beina mine etter han har fått løpt fra seg en stund. Men jeg kan aldri slippe de i boligfelt, på parkeringsplasser i sentrum eller liknende, for de har ett gir, full fart. Hvis jeg skal ha de til å holde seg rett ved meg må det være en kommando og at de er "på jobb", men da må jeg passe på hele tiden. Det er naturlig for de å løpe fort, og de kommer langt på noen få sekunder,og de er veldig selvstendige. Ikke alle ES er sånn, men det er rasetypisk.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Pringlen said:

Og så har man nok litt ulikt syn på hva som er mye og lite jaktlyst :lol:

Og lysten til å jage/løpe etter (av nyskjerrighet) blir ofte tolket som jaktlyst. 

Og så er også jaktrasene ofte (dog ikke alltid)  spesifikk på art. Min springer har tydelig jaktlyst på fugl, og kan finne på å blokkere meg ved syn/fert av fugl. Sau, vilt og katter derimot er bare morsomt å løpe etter, og hun blokkerer ikke ved synet av denslags og lar seg lett stoppe og snu om hun løper etter for å undersøke. 

Skrevet

De fleste urhunder (som blant annet inkludrerer en del av spisshundene i gr. 5) har jo også jaktinstinkt så det holder fordi om de ikke er jakthunder. 
Men de har gjerne et bredt felt av byttedyr som er interessante riktignok. De er har jo noe jeg best kan beskrive som "uforedlet" jaktinstinkt. 

  • Like 5
Skrevet
19 timer siden, QUEST skrev:

Spørsmålet er jo om hun ville  fullført hvis hun fikk sjansen til å jage katten? :) Jeg har jo katter selv og mine jakter med iver, også på husets egne. Men ikkno svinn på kattesiden her pga det :P 

Nei, det var jo det da. Det håper jeg aldri jeg får svar på :P 

  • Like 1
Skrevet

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, giggi skrev:

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Du har rett i det, jaktinstinkt finnes i flere varianter. Begge mine har jaktinstinkt, men den ene er mye lettere å stoppe og han fullfører ikke katte-jakt for eksempel da det ikke stikker så dypt hos han. Whippeten derimot jager for å fullføre og jeg har dessverre fått erfare at han faktisk fullfører (katta til moren min som fikk gjennomgå, men det gikk heldigvis bra da vi var i nærheten og fikk stoppet det).

Man må nesten treffe aktuelle raser og prate med eiere og oppdrettere for å finne ut om rasen har en type jaktinstinkt man synes er ok å leve med.

  • Like 1
Skrevet
På 9.11.2017 at 9:27 AM, Shlush skrev:

Rettelse, Dalmatineren skal ha jaktinnstinkter ? Noen mer, noen mindre... Men kan ikke regnes som en rase uten jaktinnstinkter. Står til og med i rasestandard under atferd/temperament ?

I beskrivelsen står det «jakthund-instinkter», noe som kanskje er litt upresist? Jakthund-innstikter kan jo være så mangt (spor-iver, apporteringslyst, ta stand...pluss mye mer) mens jaktinnstinkt i min bok er mer spesifikt å gå etter/jage andre dyr, formodentlig vilt av forskjellig slag.

Det kommer selvsagt an på hvordan man definerer jakthund her. Jeg tenker at alle hunder som brukes til en eller annen funksjon relatert til jakt er jakthunder. Hva skal man ellers kalle dem? Om jakthunden jakter/jager selvstendig selv blir en slags undergruppe av dette igjen.

Skrevet

På hunderasevelgere på nett som feks, kjopehund.no eller dyrebar.no 

--------Hvor har hunderasevelgeren på canis.no blitt av?----------- ny link?

så står det som oftest at alle de hunderasene som er i de andre gruppene haket av med jakthund. Men hvor mye skal man egentlig stole på disse testene egentlig?

Passer rasebeskrivelsene på hunderasen eller hunderasene dine på disse sidene?

Skrevet
13 hours ago, giggi said:

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Begge rasene har jo jakt, men det har blitt foredlet forskjellig gjennom avl. :)

"Uforedlet" jaktinstinkt finner du hos f. eks polarhunder, de har som regel "hele" jaktsekvensen i behold, mens hos de andre rasene har man forsterket de delene av jakten som er forenlig med at de blir brukandes til det man ønsker å bruke det til, dvs modifisert jaktinstinkt. F. eks gjeting hos BC er jo i utgangspunktet jaktatferd. Schäferen er opprinnelig en gjeterhund, og noen få schäfere gjetes med den dag i dag, men det hadde jeg ikke turt med min hund, for å si det sånn.

Skrevet

Jeg tenker at når jeg greier å kalle inn schäferen min fra jakt på vilt, der hun gjerne har vært rett i hælene på dyret, så snakker vi ikke reelt jaktinstinkt. Det er kult å løpe etter, men jeg ville blitt overrasket om hun faktisk fullførte jakta om hun skulle fått tak i det hun løp etter. Dette "jaktinstinktet" handler nok i stor grad om at det er spennende å løpe etter og det utnyttes jo i stor grad i lek i trening.  En hund med reelt jaktinstinkt er ikke nødvendigvis så keen på jaktlek, selv om den glatt kunne løpt etter og knerta en kanin eller katt. 

Bikkja til foreldrene mine er harehund, og når hun har rådyr eller hare i nesa, så hører hun i praksis ingenting. Slipper du henne løs da, så ser du ikke den bikkja igjen før den er ferdig med jakta, og det tar fort noen timer. Da snakker man reelt jaktinstinkt, om enn bare en sekvens av det. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...