Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie med tre barn (12-17 år) der alle i familien unntatt meg selv gjennom en årrekke har ønsket hund. Jeg har vært den som har holdt igjen og brukt alle mulige fornuftsargumenter om at det først og fremst er artig til å begynne med, at det er mye arbeid, begrensnininger ved ferier osv. Både jeg og kona kommer fra familier som hadde hund da vi var barn, men vi har ingen erfaring etter det. 

Den senere tid har jeg begynt å tenke at kanskje det kan være aktuelt likevel. Det meste ligger jo til rette. Jeg er helt sikker på at hele familien kommer til å ta del i arbeidet. Ungene har bevist at de har utholdenhet når det gjelder plikter med dyr gjennom at de nå har stelt svært godt med en kanin i flere år. Vi reiser relativt sjeldent til utlandet og bruker helst familiehytter ved sjøen og på fjellet i feriene. Vi bor også i et villastrøk med turterreng tilgjengelig.

Det som satte meg litt på tanken om hund her om dagen, var at jeg var på et foredrag om psykisk helse gjennom jobben. Foredragsholderen sa en del om livsglede gjennom å ha et familiemedlem som alltid blir lykkelig når du kommer hjem. Samtidig vet jeg at det vil bli stor lykke i huset dersom jeg snur i dette spørsmålet og anskaffer hund.

Jeg jobber dagtid, kona turnus og barna er på skole på dagtid, så vi vil trenge en hund som kan være noen timer alene.

Hva slags hund burde vi eventuelt gå for? Ingen av oss går på jakt eller trener spesielt mye, men vi går turer skog og mark av og til, og vi er flere til å dele på lufteturer. Vi er godt kjent med både Golden retriver (svigerforeldrene mine hadde en slik) og Labrador retriver (fra min barndom), men det er kanskje andre raser som kunne vært aktuelle også? Welsh eller engelsk springe spaniel? Andre? 

Hva slags kunnskap bør vi tilegne oss før anskaffelse? Anbefalt literatur.

Er det noen tid på året som egner seg best? Krever dette så mye at vi bør ha en periode hjemme etter anskaffelse (sommerferie)?

 

Jeg er takknemlig for alle mulige tips og råd!

 

  • Like 1
Skrevet

En hund må ha tur hver dag. :) (de klarer jo også fint rolige dager om man feks er syk)

Hva kan dere tilby en hund? Hvor mye er dere ute? Er det ren familiehund dere ønsker, eller skal dere prøve noen hundesporter?

Hvilken størrelse tenker dere? Hva tenker dere om jaktinstinkt? Må det være en hund som kan gå løs, eller er der greit med en hund som må gå i bånd? Hva synes dere om lyd, og bjeffing? Pels? Er pelsstell greit? 

Anbefalt "litteratur": Møt individer av rasen dere bestemmer dere for, snakk med eiere og oppdrettere. Les masse om rasen.

En valp kan ikke være hjemme alene i starten, det må trenes på. Derfor må dere koordinere slik at en av dere har fri, eller muligheten til å ta med valpen på jobb.

Skrevet

Det er fint å ha mulighet til å ta ut ferie når valpen er fersk, enten få valp før sommerferien eller ha mulighet til å ta ut ferie senere. Det er helt individuelt hvor lang tid det tar før valpen er klar for å være alene hjemme, uansett bør de få bli såpass gamle at de er fysisk i stand til å holde seg lenge nok. Et annet alternativ er selvsagt å overta en voksen omplasseringshund som da er eldre og i stand til å være hjemme alene, som da også gjerne er roligere. Det er ikke til å legge skjul på at perioden med valp og unghund kan være en utfordring, spesielt når man ikke er vant til å ha hund i hus selv!

Jeg var helt fersk som hundeeier da vi fikk vår valp, min samboer har vokst opp med hund og alltid hatt hund i hus som barn. Men han har aldri egentlig hatt ansvaret for hunden, det var det hans far som sto for. Det ble en veldig overgang for ham, fra å ha hund som "bare var der" til kos og lek og turer når det passet ham til å ha hund som krevde tur når han kom hjem sliten fra jobb, som krevde tissetur om natta og mat til faste tider. Det ble fort til at jeg fikk alt ansvaret og han fortsatte å ha hund på den måten han var vant til. Det er mye jobb, du må sette noe annet foran dine egne ønske på samme måte som du må med små barn. Heldigvis er det verdt det :)

Tenk litt gjennom hva dere vil bruke hunden til og hva dere vil ha i en hund. Størrelse, pelsstell, lyd, jaktinstinkt (om den kan gå løs eller la kaninburet være), og om det er viktig for dere at den går godt overens med andre hunder.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Vi skal ikke ha noe problem med å tilby hunden luftetur både morgen, ettermiddag og kveld. Vi har ingen interesse i hundesport ( i alle fall foreløpig), så vi ser for oss hunden først og fremst som et familiemedlem.

Når det gjelder størrelse, er det vel egentlig bare bilen som setter begrensning. Må kunne plassere bur baki en Outlander. Vil ikke ha den så liten at vi kan tråkke på den eller at den ikke egner seg på fjelltur, men det er ikke om å gjøre at den er så veldig stor heller. En medium hund kanskje.

Det er sikkert fint å ha en hund som man kan slippe litt på tur, men mange steder er det vel slik at hund bør være i bånd uansett. Vi bor i enebolig, så vi trenger ikke være hysterisk redd for bjeffing. Vi trenger imidlertid ikke en vakthund som bjeffer ved den minste bevegelse, men ønsker en hund som er trygg på folk. 

Jeg har ingen erfaring med pelsstell og hvor mye arbeid det kan innebære. Vi er som sagt flere som kommer til å dele på dette, så en del kan vi nok tåle. Kan vi velge mellom lettstelt eller en som krever mye stell, så velger vi jo lettstelt dersom det ikke er andre ulemper med hunden.

En omplasseringshund som nevnes her, kan jo også være et alternativ. I alle fall hvis den ikke er alt for utrygg.

 

 

Skrevet

Mange fornuftige spørsmål og tanker her synes jeg.

Labrador og springer spaniel er jo raser som er enkle å få til og greie hunder dersom man vil ha en lærevillig hund som ikke krever veldig mye jobb for å få hverdagslydige. De tåler en del mentalt, og skal mer til for å bli "ødelagt" enn enkelte andre raser. Begge er dessuten fine hunder dersom noen i familien finner ut at de vil prøve seg innen en eller annen hundesport.

Uansett om dere har tenkt å prøve dere på hundesport eller ikke vil jeg anbefale et valpekurs, eller grunnkurs, når hunden kommer i hus, med hele familien. Da vil dere lære et system for trening, og har noen å henvende dere til med alle spørsmålene som garantert vil komme.

Det er litt stille nå vinterstid, men på NKK.no kan dere finne oversikt over utstillinger rundt om i hele landet. Jeg anbefaler dere å dra dit og se hva slags hunder dere liker. Snakk med utstillere og oppdrettere av rasen (bare ikke akkurat når de skal inn i ringen og stille ut) og sjekk raseklubbsidene for om rasen kan være noe som passer dere. Raseklubbene bør ha god informasjon om rasen, også om hvilke svakheter og arvelige sykdommer som finnes. De fleste raseklubber har mimumskrav for å godkjenne kull, og dere bør være nøye på at disse er fulgt, da det er viktig for å opprettholde en sunn og frisk rase både fysisk og mentalt. Om en oppdretter eller rase ikke ser ut til å ha noen ulemper eller svakheter bør dere lete videre - alle har det, selv om det som kan være en ulempe for noenikke er et problem for andre.

Hvis du søker etter bestemte rasenavn på forumet her, eller også under delen "Raseleksikon" vil du finne en del informasjon og forummedlemmenes egne erfaringer med de ulike rasene.

Lykke til!

Skrevet
17 minutter siden, Skeptisk pappa skrev:

Når det gjelder størrelse, er det vel egentlig bare bilen som setter begrensning. Må kunne plassere bur baki en Outlander. Vil ikke ha den så liten at vi kan tråkke på den eller at den ikke egner seg på fjelltur, men det er ikke om å gjøre at den er så veldig stor heller. En medium hund kanskje.

Bare for å ha det sagt, så kan alle hunder med et noenlunde funksjonelt eksteriør og som er i god form gå fjelltur ;) Mer eller mindre uavhengig av størrelse. 

  • Like 3
Skrevet

Om dere sånn helt tilfeldigvis befinner dere på østlandet så er det Dogs4All 17.-19. november. Der skal det være rasetorg hvor man kan møte mange forskjellige raser. Bruker å få innom familier som har laget seg en liste med aktuelle raser som de kommer innom for å se på, det synes jeg er kjempelurt.

Ta en titt på siden som NKK har laget, der har de en liten test som kan være en fin pekepinn for dere: Kjopehund.

Det dere burde sjekke opp i tillegg (eller bare spørre om her) er helsa, for det er ikke alle raseklubber som helt klarer å se sin egen rases problemer :)

 

  • Like 2
Skrevet

Takk igjen for gode tips og råd!  Vi holder til i Trøndelag, så vi må i så fall kjøre et stykke om vi skal på arrangementet som nevnes 17.-19. november. Ser jo ikke helt bort fra at vi kan bruke ei helg på dette. Hvis jeg tar med ungene for å se på hunder, så er det i alle fall ingen vei tilbake. Jeg ser kanskje for meg å anskaffe hunden til sommeren, da vi har tid til å være hjemme en periode. Valpekurs/ grunnkurs høres også lurt ut.

  • Like 1
Skrevet

Siden du belager deg på at barna skal hjelpe til, vil jeg bare minne om at en hund som regel lever 12-15 år. Du og kona kan fort bli alene om hunden halve levetiden dens etter at barna har flyttet ut. Det bør med i beregningen ved valg av rase og om dere i det hele tatt skal kjøpe hund.

For øvrig trenger en hund mer enn "lufteturer" (som jeg forbinder med korte turer for at hunden skal få gjøre fra seg). Tommelfingelregelen er en hovedtur på minst en time i tillegg til korte lufteturer. Unntaksvis klarer de seg med mindre, men dette bør dere i utgangspunktet ha tid og lyst(!) til å gi den hver dag. Ellers anbefaler jeg boka 100 % positiv hverdagslydighet :) 

  • Like 2
Skrevet
55 minutter siden, Skeptisk pappa skrev:

Takk igjen for gode tips og råd!  Vi holder til i Trøndelag, så vi må i så fall kjøre et stykke om vi skal på arrangementet som nevnes 17.-19. november. Ser jo ikke helt bort fra at vi kan bruke ei helg på dette. Hvis jeg tar med ungene for å se på hunder, så er det i alle fall ingen vei tilbake. Jeg ser kanskje for meg å anskaffe hunden til sommeren, da vi har tid til å være hjemme en periode. Valpekurs/ grunnkurs høres også lurt ut.

Hvor i Trøndelag holder du til? 

Skrevet

Syntes både labrador og springer spaniel var gode forslag.  Hvis barna dine blir gira på hundetrening er dette raser man kan få til litt med, samtidig som de egner seg som rene familiehunder også.

Skrevet

Dere kan også titte på andre steder enn store utstillinger, såklart. Om dere ikke vil reise så langt så er det et stort stevne i rallylydighet i Trondheim siste helgen i november, der er det en god del raser representert, men ikke så mange av hver rase som det vil være på en utstilling. På nettsidene til NKK så finner du terminlister for alle typer arrangement. Utstilling, agility og rallylydighet er vel de tre som har mest deltakelse.

Det går også an å kontakte klubbene i området og ta turen innom dem for å se et utvalg hunder der, men nå vet jeg ikke hvor mye aktivitet det er i trønderklubbene vinterstid.

Skrevet
3 timer siden, Emmy skrev:

Siden du belager deg på at barna skal hjelpe til, vil jeg bare minne om at en hund som regel lever 12-15 år. Du og kona kan fort bli alene om hunden halve levetiden dens etter at barna har flyttet ut. Det bør med i beregningen ved valg av rase og om dere i det hele tatt skal kjøpe hund.

For øvrig trenger en hund mer enn "lufteturer" (som jeg forbinder med korte turer for at hunden skal få gjøre fra seg). Tommelfingelregelen er en hovedtur på minst en time i tillegg til korte lufteturer. Unntaksvis klarer de seg med mindre, men dette bør dere i utgangspunktet ha tid og lyst(!) til å gi den hver dag. Ellers anbefaler jeg boka 100 % positiv hverdagslydighet :) 

Hei! Ja, ungene kan komme til å flytte i løpet av hundens levetid. Samtidig, kan det være en fordel at ungene begynner å bli store. Skal vi f.eks. på en weekendtur eller liknende, vil det da være mulig å dele oss. Men vi må nok være beredt på å ta hovedansvaret selv.

Jeg ser at dette med hundens behov for turer er noe som forplikter, men det er jo kanskje ikke så dumt for min egen helse heller. Takk for boktips!

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, simira skrev:

Dere kan også titte på andre steder enn store utstillinger, såklart. Om dere ikke vil reise så langt så er det et stort stevne i rallylydighet i Trondheim siste helgen i november, der er det en god del raser representert, men ikke så mange av hver rase som det vil være på en utstilling. På nettsidene til NKK så finner du terminlister for alle typer arrangement. Utstilling, agility og rallylydighet er vel de tre som har mest deltakelse.

Det går også an å kontakte klubbene i området og ta turen innom dem for å se et utvalg hunder der, men nå vet jeg ikke hvor mye aktivitet det er i trønderklubbene vinterstid.

Takk for tipset. Jeg tenker at vi har vinteren og våren på oss til å bestemme oss, så vi får bruke de anledningene som dukker opp.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Marie skrev:

Syntes både labrador og springer spaniel var gode forslag.  Hvis barna dine blir gira på hundetrening er dette raser man kan få til litt med, samtidig som de egner seg som rene familiehunder også.

Ja, jeg er mest opptatt av å finne en hund med en personlighet som gjør den egnet til å være et midtpunkt i familien og er ikke så opptatt av hvordan den ser ut. Jeg tenker derfor det er mer nyttig å treffe noen hunder enn å se på masse bilder.

Så langt er det labrador og springer spaniel som peker seg ut (selv om vi ikke har erfaring med sistnevnte).

  • Like 3
Skrevet

For et fint og reflektert innlegg, med mange fornuftige tanker! :)

Minner meg veldig om min egen pappa, som var den som holdt igjen i mange år, helt til jeg og søsteren min klarte å mase oss til hund da jeg var 13 og søsteren min 11. :P  Mamma og pappa hadde hatt hund før vi ble født, og pappa var den som var skeptisk lenge pga all jobben og ansvaret.

Litt morsomt, jeg og søsteren min var fast bestemt på å vise hvor ansvarsfulle vi var, så vi sto opp tidlig før skolen for å gå tur og tok alt ansvaret. Men etterhvert begynte pappa å komme inn på rommene våre og hente hunden før vi hadde stått opp, for å gå morgentur. Han påtok seg også etterhvert helt av seg selv å ta de faste kveldsturene, det ble en rutine han likte godt. Han ble nok veldig glad i hunden, som er så koselig!

Som andre nevner, barna kommer etterhvert til å flytte ut og det er ikke sikkert i det hele tatt at noen av dem ønsker  eller får muligheten til å ta med seg hunden når studier osv begynner. For meg var dette en utfordring selvom jeg ville, mtp å finne hybel hvor det er lov med hund osv. Og for noen faller interessen noe.

Noe som gjorde at jeg holdt på hundeinteressen og at den bare vokste istedenfor å dabbe av, er at jeg ble kjent med andre på min alder som også hadde hund, vi dro på sommerleir sammen og gikk agilitykurs og andre kurs. Dette var det Norsk Kennel Klubb Ungdom som arrangerte, så det anbefaler jeg absolutt å melde barna inn i, hvertfall de yngste :) Jeg har kontakt med mange av dem jeg ble kjent med på leiren som 15-åring og er idag 27 :)

Jeg tenker at det er fint å se på gruppe 8-hundene. Dette er retrievere, spaniels og vannhunder. Felles for alle synes jeg virker som at alle er gode familiehunder. Selv har jeg spaniel, og tenker at det gjerne kan passe dere. Welsh høres ut som et fint forslag! Eneste jeg hadde vært obs på er at det tilsynelatende virker som om mange av denne rasen er plaget med separasjonsangst. Ellers har du engelsk springer spaniel og field spaniel, disse vil kreve litt mer pelsstell iom at de har større ører. Cocker er og er godt alternativ, fantastisk herlige hunder. Men de har enormt mye pels - den MÅ stelles! Man KAN skrelle dem ned, men det ødelegger pelsstrukturen og en skrelt cocker er ikke noe pent. Råd om pelsstell får man som regel hos oppdretter, og om man lærer valpen å oppføre seg under stell, kan pelsstell være riktig så koselig. Spaniels må klippes på ører og poter. mengde pelsstell vil variere med pelskvalitet. Noen har ganske lettstelt pels, mens andre har mer dunete pels som drar med seg kvister og annet og floker seg lett. Men ellers er spaniels myke og snille hunder, har inntrykk av at de er gode førstegangsraser. Labrador og golden tror jeg og er gode alternativ, hvertfall hvis dere velger tispe.

Se i et raseleksikon, les beskrivelsene, lag en liste på hunder dere liker og oppsøk dem for å møte dem i person og prate med eierne :) Dette er utstillinger og andre hundearrangementer fine til.

Og det er kjempefint at du har funnet veien inn hit til Hundesonen, her er det mange dyktige hundefolk! Alt kan spørres om :)

Ellers vil jeg og som flere sier, nbevne at valpekurs virkelig er GULL verdt. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål og utfordringer, og det beste er å gå et kurs med oppdaterte treningsmetoder så dere kan ledes inn på riktig vei og ikke ødelegger noe ved å gjøre feil :) Kjempegøy er det og!

Lykke til! :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg må bare si at jeg blir å glad når jeg ser hvor reflektert du virker, og ikke bare kaster deg over første og beste valp. Det er mye å tenke på når det gjelder kjøp av hund. Det er også mange etiske overveielser en må ta i forbindelse med oppdretter, noen oppdrettere er feks desverre ikke så opptatt av helse, og slike oppdrettere ønsker ikke jeg å støtte. Men finn ut hvilke raser du står i mellom, kontakt raseklubb og få hjelp til å finne oppdrettere som oppfyller NKK og raseklubbens minimumskrav. 

 

  • Like 4
Skrevet

Godt å lese et så reflektert innlegg fra en som skal kjøpe hund! :D Å ha hund er mye jobb, men det er også mye glede og det gir mye "gratis aktivitet". :) At hund er bra for den psykiske helsen er et helt klart korrekt, og det finnes egentlig ikke så mye hyggeligere enn å komme hjem til en lykkelig hund som løper rundt med en tøffel/kosedyr i munnen mens den uler/lager godlyder og halen går som en trommestikke - bare fordi JEG har kommet hjem. :) Hund kan også gi ekstra trygghet i hverdagen, og er godt selskap uansett om man er innendørs eller utendørs. :)

Det høres ut som dere har det meste lagt til rette for et godt hundehold. :) Det er dog viktig å tenke på at barn under 16 år ikke skal ha selvstendig ansvar for hund, og at det derfor er dere voksne som må ta primæransvaret for hunden, og må være motivert til å gå tur flere ganger om dagen, uansett vær og føre. Å gå tur med hund er dog mye hyggeligere enn å gå tur alene, og man kommer lettere i kontakt med andre mennesker, som igjen kan føre til nye bekjentskaper.

En av retrieverne eller en spaniel høres ikke ut som et dumt valg. :) Det er relativt "enkle" hunder som er sosiale og relativt enkle å få en grei hverdagslydighet på. Vær obs på å kjøpe valp etter røntgede foreldredyr, og sjekk at de oppfyller raseklubbens krav/anbefalinger til avl. Om de ikke gjør det - så er det ofte noe som skurrer! Spør også oppdretter om allergi, kløe, ørebetennelser, mageproblemer etc, spesielt om dere går for golden retriever.

Når man skal få seg valp er det greit å ha endel fri, slik at man får brukt god tid på å få valpen komfortabel i sitt nye hjem, før man begynner med hjemme-alene-trening. Personlig synes jeg det er greiest å få valp på våren/sommeren, da er det lange, lyse dager og det er litt enklere å få valpen stueren (man må som regel ut minst en gang i timen mens valpen er våken, og etter mat og lek). :) Midt på svarteste, kalde vinteren er det liksom ikke så trivelig å stå ute mens man venter på at valpen skal gjøre fra seg.

Lykke til! :)

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Emmy skrev:

Ellers anbefaler jeg boka 100 % positiv hverdagslydighet :) 

Vil bare nevne at boka har nettopp kommet ut i ny og revidert utgave, og heter nå Hverdagslydighet fra valp til voksen :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker labrador tispe (hannhundene kan være en håndfull frem til de er ca 3 år gamle), ev springer spaniel fra litt roligere linjer når jeg leser startinnlegget. Om du vil treffe springer spaniel, send meg pm, jeg holder nok til ikke så langt fra deg. 
Ift finsk lapphund: jeg har siste året møtt en del av disse på kurs og de er langt fra bare enkle hunder som de fremstilles som. En del av dem krever en del jobb fra fører for å holde fokus på fører, og de er ganske selvstendige hunder. Så jeg har etter hvert gått bort fra å anbefale finsk lapphund som førstegangshund med mindre den som ser etter hund er interessert og har vilje til å jobbe ekstra for å holde på hundens oppmerksomhet og fokus. 

Skrevet
23 timer siden, Orca skrev:

For et fint og reflektert innlegg, med mange fornuftige tanker! :)

Minner meg veldig om min egen pappa, som var den som holdt igjen i mange år, helt til jeg og søsteren min klarte å mase oss til hund da jeg var 13 og søsteren min 11. :P  Mamma og pappa hadde hatt hund før vi ble født, og pappa var den som var skeptisk lenge pga all jobben og ansvaret.

Litt morsomt, jeg og søsteren min var fast bestemt på å vise hvor ansvarsfulle vi var, så vi sto opp tidlig før skolen for å gå tur og tok alt ansvaret. Men etterhvert begynte pappa å komme inn på rommene våre og hente hunden før vi hadde stått opp, for å gå morgentur. Han påtok seg også etterhvert helt av seg selv å ta de faste kveldsturene, det ble en rutine han likte godt. Han ble nok veldig glad i hunden, som er så koselig!

 

Hei, og takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg tror ikke det er bare dumt at ungene har hatt ønske om hund i mange år før de får det. Får man hund mens man er liten, kan det jo fort bli slik at en tar det for gitt. Ungene mine har vel egentlig gitt opp å få hund nå. Hvis vi forteller dem at vi har ombestemt oss, tror jeg det blir en dag de aldri glemmer. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bli flere til å ta del i jobben.

 

Jeg ser flere anbefaler tispe på labrador og golden. Kan det være at hannene er mer egenrådige/ dominante? Jeg husker at svigerfar hadde en Golden hann, og han var ikke i nærheten av like lydig som labrador-tispa jeg vokste opp med. Ulempen med tispe er kanskje dette med løpetid og det som det fører med seg?

Skrevet
23 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Jeg må bare si at jeg blir å glad når jeg ser hvor reflektert du virker, og ikke bare kaster deg over første og beste valp. Det er mye å tenke på når det gjelder kjøp av hund. Det er også mange etiske overveielser en må ta i forbindelse med oppdretter, noen oppdrettere er feks desverre ikke så opptatt av helse, og slike oppdrettere ønsker ikke jeg å støtte. Men finn ut hvilke raser du står i mellom, kontakt raseklubb og få hjelp til å finne oppdrettere som oppfyller NKK og raseklubbens minimumskrav. 

 

Takk for hyggelig tilbakemelding og tips. Jeg tenker kanskje vi skal bruke vinteren på å lukte på hva slags rase (og kjønn) vi vil ha. Hvis vi har hele våren på oss til å rådføre oss etter hvilke oppdrettere vi bør ta kontakt med, bør vi kanskje ha en god mulighet til at dette bli bra. Jeg har ikke helt utelukket muligheten for omplasseringshund heller, men tenker jeg må ta med familien på råd.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...