Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Takk for gode svar og inspill. Jeg heller nok mest mot sykepleier, sosionom eller barnevernspedagog. Vernepleier kan også være aktuelt. 

Ang arbeid når jeg er utdannet i forhold til ankelen er det noe jeg har sett på og vil se nærmere på før jeg søker. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Sprettballen said:

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Du har ikke tråkket på noen tær :) Vernepleie er på vei opp og fram. Det blir mer og mer kunnskap om at vernepleiere kan gjøre annet enn å jobbe med utviklingshemmede, heldigvis! Da jeg fikk jobben jeg har i dag, så de spesifikt etter vernepleiere :) Jeg jobber i et bofellesskap for rusavhengige med psykiske lidelser. Her har vi også sykepleiere, sosionomer og helsefagarbeidere. Målet er at det alltid skal være en sykepleier eller vernepleier på vakt og de er likestilte både ift. lønn og arbeidsoppgaver hos oss. 

Nå er nok kanskje bruk av vernepleiere i "sykepleierstillinger" kommet et stykke lengre her enn andre steder, siden vi har utdanningsinstitusjon for vernepleiere i nærområde. Det kan nok ha noe å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.10.2017 at 2:57 PM, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Ja, det gjør jo det. Sykepleiere har et stort marked! Problemet er vel at det i praksis ikke alltid lar seg gjøre å få den stillingen som kroppen tåler. Det kommer vel helt an på jobbmarkedet og stedet man bor på, samt arbeidsgivers mulighet og vilje til tilrettelegging. Så ja, man har mange muligheter, men det kommer veldig an på hvor man bor og hva som er ledig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.10.2017 at 7:22 PM, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Du er tilgitt :) Vi vernepleiere er bare vant til å måtte kjempe for hva vi kan og kjempe for at vi er likestite med sykepleierne når det kommer til stillinger og ansvar. På sykehjem feks er det mange steder slik at om om det er en vernepleier på jobb og resten fagarbeidere/assistenter, så må de ha en sykepleier i bakvakt, og at vernepleiere ikke kan ha ansvarsvakter. Dette er bare bullshit og misforståelser, en vernepleier kan gjøre det en sykepleier gjør (forutsatt opplæring), og vernepleiere kan ha ansvar for medisiner på lik linje med en sykepleier. Det er ikke profesjonsavhengig, men det er visse faglige kriterier som må oppfylles, i følge loven (og det gjør sykepleiere OG vernepleiere).

På min utdannelse hadde vi mye helsefaglig arbeid, og vi trente også på å sette veneflon, vi øvde på katerisering og øvde mye på å sette sprøyter. Sykepleierne får enda mer praksis og trening på dette enn oss vernepleiere, men vi hadde feks det samme pensumet i anatomi, fysiologi, farmakologi og medikamentregning som sykepleierstudentene på samme skole.

Det vi mener med at de yrkene stidestilles er at de kan ha samme ansvar. de er helt klart forskjellige, men begge har medisinkompetanse, begge kan ansettes i de samme stillingene og vi kan si de er på samme "nivå" rent faglig, og at den ene profesjonen utfyller den andre på områder de er svakere på. Feks på sykehjem så kan vernepleier ha samme funksjon som en sykepleier. Da jeg var i praksis var min veileder på sykehjemmet en vernepleier, og hun hadde det samme ansvaret som alle sykepleierne.

Angående muligheter og variasjon tror jeg ikke det er mindre muligheter for vernepleiere enn sykepleiere. Man kan jobbe stort sett overalt, skole, boliger, sykehjem, rus/psykiatri osv.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
1 time siden, Ozzy skrev:

Ikke mulig med tilpasset praksis i sykepleierutdanningen så hvis jeg ikke klarer praksis vil jeg bli veiledet ut av studiet. Så da utgår den :(

 

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mirai skrev:

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Ja, men så er det om jeg klarer det da. Jeg er alltid redd for å ikke få til noe, selv om det sikkert går fint med tiden :P Utelukket helt er det nok ikke enda :)

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

8 timer siden, Mira2.0 skrev:

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
28 minutter siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Vernepleiere jobber med rus, psykiatri, sykehus, nav, skole osv. De færreste jeg studerte med havnet i eldre omsorg eller miljøtjeneste. 

Vi hadde tre utplasseringer: en med psykisk utviklingshemmede (bolig, avlastning, vta o.l), en med sykehjem (omsorgsbolig, psykiatri osv med fokus på legemidler, injeksjoner osv) og en valgfri. Jeg hadde siste i videregående skole, jobbet mye med elever som ikke fikset skolehverdagen. 

Mulighetene er mange! Nå jobber jeg i miljøtjeneste, med både barn og voksne. Deler av jobben på kontor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Bioingeniører har liten og pasientkontakt ? Hallo, hvem tror du traver rundt og tar alle prøvene som skal analyseres ? Det kommer selvsagt an på hvilket lab du jobber, men prøvene må taes. Og det er bioing. som tar dem.

 

Nei, en del sykehus har omorganisert dette slik at sykepleiere tar prøvene.

feks st Olavs så er det sykepleiere på sengepostene som tar og sender det avgårde med rørpost. På de polikliske prøvetakningsstedene er det bioingeniører som sitter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Første året hadde jeg praksis på en barneskole, 2. trinn, der jeg jobbet 1:1 med en gutt med utfordringer. Veldig spennende!(det var egentlig praksis med fokus på utviklingshemning, men det var ikke nok praksissteder). Andre året var jeg på sykehjem, skjermet avdeling(med pasienter med langtkommet demens). og tredje året var jeg i et bofellesskap for unge med lett utviklingshemning. I tredjeårspraksisen var også mange utplassert på rus/psykiatri institusjoner. Den er ikke valgfri per def(ikke hos oss hvert fall), men du har flere alternativer du kan ønske deg. Til syvende og sist er det skolen som bestemmer. 

Med tanke på at grunnverdien i vernepleie er tilrettlegging og å fokusere på den enkeltes ressurser, så håper og tror jeg at skolen er villig til å tilrettelegge praksis om man har utfordringer selv. Det er ikke sånn at alle arbeidsplasser krever så veldig mye fysisk. Der jeg jobbet mens jeg studerte og der jeg jobber nå er det veldig rolig. Brukerne greier seg mye selv(ikke stell etc.). Mye går på å være der for de, være en god samtalepartner og å passe på at de får den helsemessige tilsynet de trenger. Jeg jobber med sterkt rusavhengige, og der inngår blant annet sårstell. Pga. oss så lever de antagelig lenger, fordi vi fanger opp ting de ikke tenker over selv. Vi har f.eks. fått brukeren fort nok til sykehus, så vedkommende slapp unna blodforgiftning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.10.2017 at 7:38 AM, Ozzy skrev:

 

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

 

Sosionomer og barnevernspedagoger får de samme stillingene i barnevernet. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Endret av Hermes
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...
På 1/6/2019 at 6:54 PM, Hermes skrev:

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Hei! Ja, det ble tatt et valg! Ble barnevernspedagog, går andre året nå og stortrives! Er i praksis på en institusjon for ungdom nå, og føler virkelig jeg har truffet blink. Elsker det. ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...