Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Takk for gode svar og inspill. Jeg heller nok mest mot sykepleier, sosionom eller barnevernspedagog. Vernepleier kan også være aktuelt. 

Ang arbeid når jeg er utdannet i forhold til ankelen er det noe jeg har sett på og vil se nærmere på før jeg søker. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Sprettballen said:

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Du har ikke tråkket på noen tær :) Vernepleie er på vei opp og fram. Det blir mer og mer kunnskap om at vernepleiere kan gjøre annet enn å jobbe med utviklingshemmede, heldigvis! Da jeg fikk jobben jeg har i dag, så de spesifikt etter vernepleiere :) Jeg jobber i et bofellesskap for rusavhengige med psykiske lidelser. Her har vi også sykepleiere, sosionomer og helsefagarbeidere. Målet er at det alltid skal være en sykepleier eller vernepleier på vakt og de er likestilte både ift. lønn og arbeidsoppgaver hos oss. 

Nå er nok kanskje bruk av vernepleiere i "sykepleierstillinger" kommet et stykke lengre her enn andre steder, siden vi har utdanningsinstitusjon for vernepleiere i nærområde. Det kan nok ha noe å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.10.2017 at 2:57 PM, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Ja, det gjør jo det. Sykepleiere har et stort marked! Problemet er vel at det i praksis ikke alltid lar seg gjøre å få den stillingen som kroppen tåler. Det kommer vel helt an på jobbmarkedet og stedet man bor på, samt arbeidsgivers mulighet og vilje til tilrettelegging. Så ja, man har mange muligheter, men det kommer veldig an på hvor man bor og hva som er ledig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.10.2017 at 7:22 PM, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Du er tilgitt :) Vi vernepleiere er bare vant til å måtte kjempe for hva vi kan og kjempe for at vi er likestite med sykepleierne når det kommer til stillinger og ansvar. På sykehjem feks er det mange steder slik at om om det er en vernepleier på jobb og resten fagarbeidere/assistenter, så må de ha en sykepleier i bakvakt, og at vernepleiere ikke kan ha ansvarsvakter. Dette er bare bullshit og misforståelser, en vernepleier kan gjøre det en sykepleier gjør (forutsatt opplæring), og vernepleiere kan ha ansvar for medisiner på lik linje med en sykepleier. Det er ikke profesjonsavhengig, men det er visse faglige kriterier som må oppfylles, i følge loven (og det gjør sykepleiere OG vernepleiere).

På min utdannelse hadde vi mye helsefaglig arbeid, og vi trente også på å sette veneflon, vi øvde på katerisering og øvde mye på å sette sprøyter. Sykepleierne får enda mer praksis og trening på dette enn oss vernepleiere, men vi hadde feks det samme pensumet i anatomi, fysiologi, farmakologi og medikamentregning som sykepleierstudentene på samme skole.

Det vi mener med at de yrkene stidestilles er at de kan ha samme ansvar. de er helt klart forskjellige, men begge har medisinkompetanse, begge kan ansettes i de samme stillingene og vi kan si de er på samme "nivå" rent faglig, og at den ene profesjonen utfyller den andre på områder de er svakere på. Feks på sykehjem så kan vernepleier ha samme funksjon som en sykepleier. Da jeg var i praksis var min veileder på sykehjemmet en vernepleier, og hun hadde det samme ansvaret som alle sykepleierne.

Angående muligheter og variasjon tror jeg ikke det er mindre muligheter for vernepleiere enn sykepleiere. Man kan jobbe stort sett overalt, skole, boliger, sykehjem, rus/psykiatri osv.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
1 time siden, Ozzy skrev:

Ikke mulig med tilpasset praksis i sykepleierutdanningen så hvis jeg ikke klarer praksis vil jeg bli veiledet ut av studiet. Så da utgår den :(

 

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mirai skrev:

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Ja, men så er det om jeg klarer det da. Jeg er alltid redd for å ikke få til noe, selv om det sikkert går fint med tiden :P Utelukket helt er det nok ikke enda :)

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

8 timer siden, Mira2.0 skrev:

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
28 minutter siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Vernepleiere jobber med rus, psykiatri, sykehus, nav, skole osv. De færreste jeg studerte med havnet i eldre omsorg eller miljøtjeneste. 

Vi hadde tre utplasseringer: en med psykisk utviklingshemmede (bolig, avlastning, vta o.l), en med sykehjem (omsorgsbolig, psykiatri osv med fokus på legemidler, injeksjoner osv) og en valgfri. Jeg hadde siste i videregående skole, jobbet mye med elever som ikke fikset skolehverdagen. 

Mulighetene er mange! Nå jobber jeg i miljøtjeneste, med både barn og voksne. Deler av jobben på kontor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Bioingeniører har liten og pasientkontakt ? Hallo, hvem tror du traver rundt og tar alle prøvene som skal analyseres ? Det kommer selvsagt an på hvilket lab du jobber, men prøvene må taes. Og det er bioing. som tar dem.

 

Nei, en del sykehus har omorganisert dette slik at sykepleiere tar prøvene.

feks st Olavs så er det sykepleiere på sengepostene som tar og sender det avgårde med rørpost. På de polikliske prøvetakningsstedene er det bioingeniører som sitter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Første året hadde jeg praksis på en barneskole, 2. trinn, der jeg jobbet 1:1 med en gutt med utfordringer. Veldig spennende!(det var egentlig praksis med fokus på utviklingshemning, men det var ikke nok praksissteder). Andre året var jeg på sykehjem, skjermet avdeling(med pasienter med langtkommet demens). og tredje året var jeg i et bofellesskap for unge med lett utviklingshemning. I tredjeårspraksisen var også mange utplassert på rus/psykiatri institusjoner. Den er ikke valgfri per def(ikke hos oss hvert fall), men du har flere alternativer du kan ønske deg. Til syvende og sist er det skolen som bestemmer. 

Med tanke på at grunnverdien i vernepleie er tilrettlegging og å fokusere på den enkeltes ressurser, så håper og tror jeg at skolen er villig til å tilrettelegge praksis om man har utfordringer selv. Det er ikke sånn at alle arbeidsplasser krever så veldig mye fysisk. Der jeg jobbet mens jeg studerte og der jeg jobber nå er det veldig rolig. Brukerne greier seg mye selv(ikke stell etc.). Mye går på å være der for de, være en god samtalepartner og å passe på at de får den helsemessige tilsynet de trenger. Jeg jobber med sterkt rusavhengige, og der inngår blant annet sårstell. Pga. oss så lever de antagelig lenger, fordi vi fanger opp ting de ikke tenker over selv. Vi har f.eks. fått brukeren fort nok til sykehus, så vedkommende slapp unna blodforgiftning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.10.2017 at 7:38 AM, Ozzy skrev:

 

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

 

Sosionomer og barnevernspedagoger får de samme stillingene i barnevernet. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Endret av Hermes
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...
På 1/6/2019 at 6:54 PM, Hermes skrev:

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Hei! Ja, det ble tatt et valg! Ble barnevernspedagog, går andre året nå og stortrives! Er i praksis på en institusjon for ungdom nå, og føler virkelig jeg har truffet blink. Elsker det. ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...