Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg må finne ut hva jeg vil bli hvis jeg skal på høgskole neste år. Jeg vil helst bli sykepleier, men ettersom at jeg har en ankel som jeg ikke vet om blir bra så da kan det fort bli problematisk med praksis i utdanningen. Jeg kan ikke løpe eller stå lenge slik som ting er i dag. Også tenkt på toller og fengselsbetjent, men det innebærer også en kropp som fungerer..  Snust litt på barnevernspedagog men er litt redd for å ikke kunne klare å legge fra meg jobben hjemme og at det kan bli et problem. 

Jeg ønsker å jobbe med mennesker, men ønsker ikke å jobbe på eldresenter, barnehage, som helsesekretær eller i skole. Jeg kan godt ha noe kontor, men ikke kun det.. Variasjon i hverdagen :)

Finnes så mange yrker, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Noen som har noen forslag? Kanskje et bortgjemt yrke :P Eller som har erfaring med nevnte yrker som vil fortelle litt, enten her eller pm :)

Skrevet

Hva med sosionom? Jeg har ingen personlig erfaring annet enn ei venninne som er det og jobber i rusomsorg. Kanskje noen andre her inne har?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hva med sosionom? Jeg har ingen personlig erfaring annet enn ei venninne som er det og jobber i rusomsorg. Kanskje noen andre her inne har?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Det var min tanke også! Man har et utrolig bredt arbeidsmarked som sosionom også. 

  • Like 2
Skrevet

Hva med vernepleier? De sidestilles i mange tilfeller med sykepleiere. Rent utdanningsmessig retter vernepleie seg mer mot miljøarbeid og tilrettelegging rundt menneskene man jobber med. En mer sosialfaglig utdanning med en dæsj helsefag(slik at du kan dele ut og legge medisiner på lik linje med sykepleiere). Det er et veldig bredt fagfelt og du kan få jobb innen det meste egentlig. Alt fra sykehjem, barnehage, skole, rusomsorg, psykiatri, utviklingshemmede mm. 

Jeg er jo litt inhabil som har denne utdanningen selv, men må si jeg er veldig fornøyd med valget av yrke :)

  • Like 5
Skrevet

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Ozzy skrev:

Jeg må finne ut hva jeg vil bli hvis jeg skal på høgskole neste år. Jeg vil helst bli sykepleier, men ettersom at jeg har en ankel som jeg ikke vet om blir bra så da kan det fort bli problematisk med praksis i utdanningen.

Har du undersøkt hvilke muligheter som ligger når det gjelder tilrettelegging dersom du har fysiske begrensninger? Normalt sett strekker norske utdanninger seg veldig langt når det gjelder slikt. Jeg vet til og med om en blind fysioterapeut. Når jeg tenker meg om så mener jeg han var døv også.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ferdig utdannet sosionom nå til jul, og jeg tenkte også på sosionom (bachelor i sosialt arbeid) :) Mange sosionomer som jobber innenfor barnevern, så om barnevern er noe du kunne tenkt deg, er det en mulighet. Samtidig som du har større muligheter i forhold til å jobbe på mange forskjellige steder.

 

Men må si meg enig med mara - hvis det er sykepleier du øsker å bli, undersøk mulighetene der :) 

  • Like 1
Skrevet

Vernepleier! Som vernepleier kan du jobbe med somatikk og atferd, du kan løpe i gangene på sykehus eller ha en rolig kontorjobb på et saksbehandlerkontor. Det er et yrke som kan tilpasses etter kroppen, samtidig som du kan jobbe med alle aldersgrupper og alle mulige arbeidsplasser. Skole med lærervilkår, turnus i bolig/sykehjem/sykehus, på aktivitetssenter og ASVO, saksbehandler i barnevern/NAV/tildelingskontor. Det vil ikke være like attraktivt å jobbe helg og turnus hele livet, og det er du i stor grad nødt til som sykepleier, og i starten for å få brukt det du har lært i praksis pleier sykehus å være første stopp for mange, og der er det høyt tempo og vanskelig å få 100%. Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

  • Like 4
Skrevet

Takk for svar :) Ja sosionom kan absolutt være noe! Vernepleier også. :)

11 timer siden, mara skrev:

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

 

11 timer siden, tillien skrev:

Har du undersøkt hvilke muligheter som ligger når det gjelder tilrettelegging dersom du har fysiske begrensninger? Normalt sett strekker norske utdanninger seg veldig langt når det gjelder slikt. Jeg vet til og med om en blind fysioterapeut. Når jeg tenker meg om så mener jeg han var døv også.

Nei jeg har ikke undersøkt, men skal be om møte på høgskolen og høre om det kan være mulig. Jeg har egentlig bare regna med at det ikke går ann :P

Skrevet
8 timer siden, puddellover skrev:

Vernepleier! Som vernepleier kan du jobbe med somatikk og atferd, du kan løpe i gangene på sykehus eller ha en rolig kontorjobb på et saksbehandlerkontor. Det er et yrke som kan tilpasses etter kroppen, samtidig som du kan jobbe med alle aldersgrupper og alle mulige arbeidsplasser. Skole med lærervilkår, turnus i bolig/sykehjem/sykehus, på aktivitetssenter og ASVO, saksbehandler i barnevern/NAV/tildelingskontor. Det vil ikke være like attraktivt å jobbe helg og turnus hele livet, og det er du i stor grad nødt til som sykepleier, og i starten for å få brukt det du har lært i praksis pleier sykehus å være første stopp for mange, og der er det høyt tempo og vanskelig å få 100%. Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

Men er det å få jobb som vernepleier som ikke innebærer turnus så lett da? Kommer kanskje an på hvor man bor, men her er det nesten umulig. Nesten alle jobber er turnusjobber, og de som ikke er det, vokser ikke på trær her for å si det sånn. 

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Men er det å få jobb som vernepleier som ikke innebærer turnus så lett da? Kommer kanskje an på hvor man bor, men her er det nesten umulig. Nesten alle jobber er turnusjobber, og de som ikke er det, vokser ikke på trær her for å si det sånn. 

Det er i hvertfall enklere enn om man blir sykepleier. Jeg jobber turnus på grunn av lønn og behov for å sove lenger innimellom, men jeg har blitt bedt om å søke lærerstilling som vernepleier (men jeg orker ikke ennå... for høyt tempo). På Østlandet er det i hvertfall ikke problematisk når man har noen år med erfaring (for å eksempelvis blir saksbehandler).

  • Like 1
Skrevet

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant :)

  • Like 5
Skrevet
20 timer siden, Ozzy skrev:

 

Finnes så mange yrker, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Noen som har noen forslag? Kanskje et bortgjemt yrke :P Eller som har erfaring med nevnte yrker som vil fortelle litt, enten her eller pm :)

Om du er villig til å flytte på deg; ta en titt på audiograf. Der får du en god blanding av arbeid med mennesker, teknikk og kontor/papirarbeid. Det kryr ikke av stillinger, mest på Østlandet, men som sagt; er man ikke stedsbunden er det ikke noe problem. Ingen turnus og stort sett bare arbeid på dagtid.

Skrevet
3 hours ago, Poter said:

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant :)

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Skrevet
Akkurat nå, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp:P

  • Like 3
Skrevet
2 hours ago, puddellover said:

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp:P

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Skrevet
1 time siden, mara skrev:

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Det er absolutt mange flere videreutdanninger å ta for sykepleieren, og i mange tilfeller fører det til noe litt mer spennende enn for vernepleieren (sett fra et somatisk perspektiv). Ut over det kan sykepleiere og vernepleiere stort sett jobbe side om side, og jeg opplever at sykepleierne utfyller det jeg ikke strekker helt til på (fordi de har enda bedre  somatisk fordypelse og praksis enn vernepleieren). Tror egentlig det på mange måter heller bør sidestilles enn å gjøre det til en profesjonskamp. Om du velger å bli sykepleier, @Ozzy, så vil du stå med mange valgmuligheter og det samme for vernepleie. Som @Poter skriver, så er det en ting å få tilrettelagt under studiene for arbeidslivet gir ikke alltid mange valg: for meg var det lite til ingen vilje fra høgskolens side til å tilrettelegge for hørselstap. Heldigvis fungerte studiesituasjonen for meg, og heldigvis gjør arbeidslivet det (men, det er ikke alle steder som passer for meg med tanke på støy). Mitt beste tips må være å velge sikkert, omskolering er en gullsjanse som du ikke må gamble med!

  • Like 2
Skrevet
17 timer siden, puddellover skrev:

Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

 

Kanskje avhengig av hvor en bor?

De aller, aller fleste jeg studerte sammen med, som leverte bachelor nå i mai har fått relevante jobber innen privat barnevern, offentlig barnevern, på NAV, noen i frivillige organisasjoner, på krisesenter ++.  Var for eksempel fem studenter i praksis på NAV her, hvor samtlige fikk jobbtilbud i etterkant.

Skrevet

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Skrevet
41 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

 

Kanskje avhengig av hvor en bor?

De aller, aller fleste jeg studerte sammen med, som leverte bachelor nå i mai har fått relevante jobber innen privat barnevern, offentlig barnevern, på NAV, noen i frivillige organisasjoner, på krisesenter ++.  Var for eksempel fem studenter i praksis på NAV her, hvor samtlige fikk jobbtilbud i etterkant.

Det har du nok helt rett i! Og kanskje litt også kontaktene man har og får med seg underveis i studiet :)

41 minutter siden, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Jeg tror nok at svaret mitt virker krassere enn det er, men sånn blir det dessverre over nett hvor man ikke har annet enn teksten å basere svaret sitt på:P 

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, Smartingen skrev:

Fysioterapaut :)

Fysioterapi er en fin utdanning, er fysioterapeut selv, men er hun bekymret grunnet fysiske begrensninger når det gjelder sykepleie så er ikke fysioterapi noe bedre. Nå tror jeg personlig at det er mulig å få tilrettelagt for begge utdanningene, men det er en annen sak.

Tenkte på ergoterapeut, men der kommer man nok litt i samme klemma (reell eller ikke) som med sykepleie og fysio. To andre helsefag som ikke er nevnt er bioingeniør og radiograf. Her burde en vond ankel være helt uproblematisk både under utdanning og senere yrkesliv, men man jobber jo ikke så tett med mennesker der om det var viktigst. Logoped er en annen mulighet, men en litt lengre (master) og kanskje mer kronglete/usikker vei å gå? Man må kombinere en av flere 3-årige bachelorutdanninger med en 2-årig master. Her får man i alle fall jobbet veldig tett med mennesker med eller uten fungerende ankler.

Skrevet
7 timer siden, mara skrev:

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...