Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvrensende pels hunderaser


Recommended Posts

Skrevet

Spørs hva du legger i selvrensende? Etter min erfaring så er de fleste hunpelser "selvrensende" i den forstand at skitt og sånt preller av etterhvert som de tørker. (Krøllete hunder er kanskje unntaket? De har jeg ikke erfaring med) 

Jeg som allergisk sliter mest med fett/talgoppbygging i huden, det må man nesten vaske bort med jevne mellomrom. 

Skrevet

Polarhundpels ? spisshundene generelt er vel å regne som selvrensende (sikkert noen unntak).

Jeg har hatt golden retriever, og jeg syns ikke hennes pels var selvrensende i forhold til polarhundpelsen for å si det sånn :P skitten satt godt fast i pelsen i dagevis om jeg ikke vaska eller fikk børste det bort (mange av de elsker jo gjørme.. min inkludert). 

Skrevet

Kooikerhund:) Ivertfall de med god pels (pelskvaliteten er litt varierende). Min var ren igjen på en time (ordentlig ren, det eneste som var litt vanskeligere å få bort var tiss som farget akkurat pelsen rundt tissen) etter en ordentlig søletur (også den hvite delen av han). Han hadde generelt veldig "god" pels også, vannavstøtende, og veldig luktfri, så han trengte sjelden å dusjes (bare litt vask av tidligere nevnte tissepels før utstilling). Goldenen som jeg har nå er grå i flere dager etter en sølete tur, og når jeg dusjer henne (for det må jeg av og til, for hun lukter en del hund) så ser jeg alltid hvor hvit hun egentlig skal være...:blink:

Skrevet

Whippetpels og polarhundpels er det jeg vil påstå er selvrensende pels. Langhåret border collie pels er definitivt ikke selvrensende :P de drar med seg minst 50 ganger mer drit inn i huset enn en whippet gjør :P

 

  • Like 1
Skrevet

Som allerede nevnt, det kommer jo an på hva man mener med selvrensende :) Jeg tenker da på en pelstype som ikke behøver bading/dusjing for å lukte godt/lite.  ( så lenge hunden er frisk, syke hunder lukter gjerne) 

Skrevet

Stabijhoun :)  De kan være så møkkete som bare det, men når pelsen tørker så faller alt av.  Det hvite er like hvitt igjen.  Det lukter dessuten ingenting av stabijen; det er nok av hunder som virkelig lukter ille når de blir våte.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det er stor variabel på definisjonen av selvrensende pels:P Min erfaring er størst med kooikerhund og shetland sheepdog. Vi hadde kooikerhunden først, og fikk høre at de hadde selvrensende pels. Det betyr at om vi går feks skogstur eller hunden blir grå/møkkete, så er den som oftest ren igjen innen vi kommer hjem. Det hvite blir hvitt, og pelsen trenger i teorien aldri å vaskes (men jeg liker å gjøre det før utstilling, så pelsen ser ut som den kunne ha vært på et kosedyr:icon_redface:). Da vi kjøpte sheltie fikk vi høre at de også hadde selvrensende pels, men:teehe:Den blir fin og ren igjen, men det tar SÅ mye lengre tid, og det er så mye mer grus/møkk som setter seg under buken:teehe:

Sheltieeierne hadde ikke skrytt SÅ mye av pelsen, om de hadde hatt en kooiker først:icon_redface:

Og sånn tipper jeg det er med de fleste raser. Mange er selvrensende, men i variabel grad:) Noen mer enn andre. 

  • Like 5
Skrevet

Hva legger man egentlig i selvrensende? Jeg tenker ikke at korthårede hunder med tydelig fett pels er selvrensende, selvsagt detter skitt fort av, men hunden er jo fortsatt 'skitten' av seg selv :lol: 

Mine border collies har selvrensende pels, eneste grunnen til at de spyles etter gjørmebad og arbeid er pga. mine preferanser at det ikke faller av i sofa og tepper. De blir ikke fettete i pelsen av å ikke få bad, skitt og fuktighet forsvinner fort og ved røyting trenger de strengt talt ikke børsting fordi pelsen faller av selv (ikke i slike polarhund-dotter).

Nå er jeg spent på valpen som trolig blir korthåret, om det er samme situasjon :) 

Skrevet

Dalmatiner synes jeg er selvrensende. Borzoien også (regner med at rensing for kvist ikke teller med? :P), rakk ikke bade Dita før utstilling i helga - hu hadde rulla seg i masser av stink og gjørme dagen før, men hun fikk skryt for utmerket pelskondisjon alikevel :)

Skrevet

Jeg tror egentlig at selvrensende pels er en myte hunder har kommet opp med selv for å slippe å dusje :P 

  • Like 10
Skrevet

Jeg har en med og uten.

Uten: Hun må faktisk vaskes med jevne mellomrom, vis ikke får hun skitten, feit og fæl pels. Jeg blir svart på tuppene om jeg driver med pelsstell uten å ha vasket henne på lenge. Skitt og lort henger mye bedre fast i pelsen hennes - men det detter jo av - til slutt. Hun tørker også sakte om hun er blaut. (Forøvrig "røytefri" pels)

Med: Hun trenger absolutt ikke å vaskes for å ha topp pelskondisjon. Like myk, fin og blank uavhengig av vasking. Skitt preller bort av henne uten at jeg gjør noe tiltak. Hun tørker også mye kjappere enn hun uten - likevel om hun har både mer og tykkere pels.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...