Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


Recommended Posts

Skrevet

Man sier jo ofte at berner sennen, newfounlandshund, landseer, leonberger, pyreenerhund, grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, sant bernardshund osv. er selvskapshunder. Men hvordan er disse hundene i forhold til eldre voksne mennesker? Tenkte da på styrke og det å holde igjen hunden osv. Hundene regnes som rolige men hvordan rolige da hvis eldre mennesker ikke klarer å holde igjen hunden som er så stor? Trekker hundene mye eller labber dem bare ved siden av? Tenk om det kommer en katt, eller ett annet dyr eller om hunden plutselig blir skremt av noe eller noe som kommer brått på?

 

Skrevet

Sikkert vanvittig stor variasjon og hvor god trening de får. Om Sankt Bernharden min får øye på katt drar hun for harde livet, men etter å ha blitt "voksen" så er hun veldig ålreit på tur sånn ellers.

Skrevet

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Skrevet

Jeg så på ett hundeprogram nå nylig på TV om hvilken hunderase man bør velge og da var det ett eldre ektepar som fikk en Newfoundland valp og de sa ikke at de ikke burde velge den rasen pga. alderdom på eierne. De var veldig fornøyde med den rasen dem.

Guest lijenta
Skrevet

Hmm altså det er eldre som er med på jaktprøver altså pasert 80 år og trasker lange dager i skog og fjell. Men så er det yngre som ikke skulle hatt hund. Så er det folk som skaffer seg hund i rundt 50 for første gang. Da er gjerne tiden for at unger er ute av redet og klarer seg selv altså bedre tid til hunden. Det som er verst er i grunnen å skaffe seg for mye hund i forhold til hvilket type menneske man er. Om man blir skadet på noe vis så er det mange alternative måter å trene hunden på før alt blir feil. Altså alder er ikke den tingen man må gå etter men andre ting som helse til eier og vilje til å tenke nytt og muligheter til å gjøre alternative ting så hunden blir tilfreds og har et godt liv den tiden hunden lever

Skrevet
11 minutter siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Skal du tenke på den måten, må en la være å kjøpe hund. Jeg brakk korsbeinet i vinter, og jeg er godt under 50. Jeg har en kronisk ankelskade jeg antageligvis pådro meg som tenåring. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Om en blir syk eller skadet, så er det kronglete til en viss grad uansett om du har chihuahua eller labrador. 

Det er ingen fasit for hvilken alder det passer best å ha hund, eller hund av bestent type.

Vi har et par ganger solgt bernervalp som selskapshund (ikke selvskap) til noen som nærmer seg pensjonistalderen. En gang gikk det veldig bra, en annen gang gikk det overraskende dårlig. Den valpekjøperen det endte verst med var en i begynnelsen av 30-årene. Alder er bare et tall, og ikke på lista over spørsmål når jeg griller potensielle valpekjøpere.

  • Like 2
Skrevet
29 minutes ago, bianka said:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Er folk på 50 "eldre"?.. ?

  • Like 12
Skrevet

1. De rasene der lever vel ikke i 10 år uansett.   

2. 50 er langt fra gammelt, 60 er heller ikke gammelt man er fremdeles i jobb.

3. Selskapshunder staves uten v...

  • Like 9
Skrevet
7 timer siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

En gjennomsnittlig frisk 50-åring klarer da utmerket godt å holde igjen en hvilken som helst rase. Mamma nærmer seg 60, og samboeren er over 60 og elgjeger. De har hatt elghund i "alle år", og spesielt den siste var sterk som en okse og visste nøyaktig hva den ville men de klarte fint å kontrollere den på tur (jeg derimot.hadde nok gått på snørra ned første og beste bakke hvis jeg skulle gått tur med den).

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet om en som nærmer seg åtti og har bruksschæfer han konkurrerer med og en i begynnelsen av tjueårene som har chihuahua han blir trukket overende av, så det der er individuelt, ja!

  • Like 2
Skrevet

Folk på 50 og 60 er ofte aktive i hundesport og jakt. Jeg tror at når folk begynner å merke alderen for alvor med tap av muskler og dårlig balanse osv. så er det så mye annet som begrenser seg også, de fleste holder seg heldigvis godt til langt opp i årene hvis de har god helse. Jeg hadde en tante og onkel som hadde en gigantisk st. bernhardshund. De måtte overta fra en datter som fant ut at hun ikke kunne ha den likevel. Onkelen min og hunden hadde daglige lange runder men hvis onkelen ville gå en annen vei enn den kursen hunden hadde blinket ut så tror jeg ikke det ble noe av. De hadde hunden som ble ca 10 år til de var langt opp i 70 årene, men om det var ideelt hundehold vet jeg ikke. Jeg selv er litt irritert på folk som skaffer seg energisk og aktiv hund og forlanger at den skal gå i barnvogntrilleturfart og klager i vei over hund som trekker i bånd. Hva med heller å få opp farten selv, en hund over en viss størrelse vil nødvendigvis oppnå et visst tempo når den traver og trav er den mest naturlige gangarten for hunder.

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, QUEST skrev:

Siri; jupp! Vi får slutte med fysisk anstrengende turer og heller gå over til 'Eldretrim' på TV..:P

Ja, jeg har vurdert det... også kjøpe inn tredemølle til hundene så de får sin daglige trim :P 

Skrevet
6 minutter siden, QUEST skrev:

Siri; jupp! Vi får slutte med fysisk anstrengende turer og heller gå over til 'Eldretrim' på TV..:P

Neida. Ironman sirkuset har deltagere i aldersgrupper 80 - 84 til og med

Skrevet

Jeg har uten å mukke solgt en energisk ung hannhund av rasen Siberian Husky til et par i 60-åra, og det går alldeles stråelende! De hadde hundeerfaring fra før. Ikke med Siberians, men andre store og aktive hunder. Tror ikke folk som de ville synes en lhasa var noe stas. 

Som flere andre her påpeker så kommer det mye mer an på erfaring og personlighet enn alder og fysisk størrelse hva slags hund som passer til nettopp deg. 
De store selskapshundene er i så måte ikke de mest utfordrende hundene å ha. Men folkene bør jo være friske nok til et hundehold så klart, men garantier for fremtiden har ingen. Enten de er 17 eller 70. 

Skrevet

Innbiller meg at disse "eldre" som blir omtalt i posten oppover her ofte har bedre peiling på egen form og forutsetninger enn en del unge som skal skaffe seg hund for første gang. Som blir nevnt, folk i 50-60 års alder har ofte oppdratt en unge eller to som nettopp  har forlatt redet, da kan de vel sitt om ansvar og aktivisering, i den forstand (dog skal sies at de fleste unger i dag ikke trenger like mye trim som en stor hund). I tillegg en generelt sett sprekere og friskere befolkning, så for de fleste som er interessert i å eie en hund i den alderen er nok det ingen sak! Foreldrene mine pusher 60 og er i minst like god form som meg, så hadde de hatt tid hadde de nok klart å ta seg av en sånn stor en! :) Likevel er det nok et godt poeng at eldre og mer utsatt for fysiske plager + en stor og sterk hund ikke akkurat er noen jumbokombo.

Men det er jo klart at det er stor forskjell fra folk. En syttiåring som har trent hund hele livet og er i god form er nok langt bedre skikket til en stor selskapshund enn en fersk femtiåring med ryggproblemer. Nå har jeg aldri sett noen av de hundene TS ramser opp gjøre noe annet enn å labbe bedagelig rundt, men det har sikkert ikke vært unghunder det da ;) 

I forbindelse med kortere levetid, er det forresten verdt å nevne at slike store hunder også lettere får belastningsskader enn eks middels store hunder som ellers blir sett på som krevende? Jeg vet ikke om dette har påvirkning på mosjonsbehov, men poenget her var vel at de var store og sterke og ikke kan håndteres av hvem som helst når det først skulle skje noe... :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Bare å begynne å abonnere på "Vi over 60"! :innocent:

Ja, jeg får vel bare gi etter... jeg har jo tross alt også kjøpt bobil, så... :aww: 

  • Like 2
Skrevet
41 minutter siden, Tuvane skrev:

Grilldress har du kanskje også?!? :D

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww: 

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg vil også ha bobil, og jeg er ikke 40 engang :lol: 

Da må du nok bare vente ja, lille venn :lol: 

  • Like 2
Skrevet
Just now, Siri said:

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...