Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetesting i trekkhundavl


sidnajse
 Share

Recommended Posts

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med sterke drifter kan jobbe til tross for smerter, enten det er trekk, rundering, jakt, spor, agility eller SOR. Er arbeidslysten sterk nok, så kan de ødelegge seg selv. For meg er det eiers ansvar å legge til rette for hunden, blant annet ved å sjekke hva slags kropp den har å jobbe med. 

Jeg kjenner ikke trekkhundmiljøet, men i min rase er vi opptatt av røntgenresultat for å få delta i våre bruksprøver, og det er alltid framsnakket å være forsiktig med trekk og kløv på urøntget hund eller hund med dysplasi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, yurij skrev:

Myndefolket er også sånn, om man tester for ting så blir hundene sjuke eller noe sånt :D   

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellig fra rase til rase. Malamutefolket er stort sett flinke til å sjekke hd. Derfor vet vi bland annet at det er flere hunder med svak hd som har fullført lengre løp uten problemer (Finnmarksløpet, Femundsløpet, Polar distans mm.) Det viser jo bare, som de fleste er klar over, at en hund med hd ikke nødvendigvis får problemer. Hundene med påvist hd går i spann så lenge de fungerer, men de avles såklart ikke på (selv om noen i miljøet dessverre avler på hd også.. ). Grønlandshund blir også hd-sjekka. 

Hos siberians husky er dette med helsetester en ganske het diskusjon. Det kan nok andre med rasen svare mer på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tutle skrev:

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Man må ikke sykliggjøre myndene!  Oppdretterne kjenner hundene sine, oppdager sykdom og bruker ikke disse hundene i avl. Sådetså! Bah. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig å høre fra folk med Siberians, Alaskahusky folket kjenner jeg ikke så godt til. 
Man ville merket hvis hunden har HD, øyeproblemer, AD og gudene vet hva fordi man bruker hundene hardt. Til en viss grad er det nok sant, men ikke helt. 
Det har i alle fall vist seg at det med øyne er ikke lett å forutse fordi bikkja jobber bra. 
Nå er rasen veldig "leddfrisk" og hvorfor den er det kan man jo se for seg mange ulike årsaker til, antagelig hadde man hell i genpoolen som startet det hele + at de dårligste individene har blitt luket ut og noen av disse kanskje var påvirket av HD, umulig å si. Men de fleste har jo ganske mange hunder, og setter kun noen av de, de beste, i avl. Sånn sett er jo seleksjonen relativt hard. 

Jeg er vel ikke å regne som "trekkhundfolk", men jeg har Siberians. Mine blir helsetestet. Så langt er det eneste å melde et feilstilt øyelokkshår og den deleide hannen har PPM iris. Begge deler etter øyenlysning, ingen av delene alvorlig, ingen av delene vil utvikle seg til noe verre og ingen av delene er til hinder for avl (men partner må være fri for tilsvarende feil).  Sånne ting som det der (og en hel rekke andre ting på øyne + mange tilfeller av HD C), som er helt uten symptomer, vil man ikke oppdage fordi man kjører hundene. 

I tillegg har vi en i vårt rasemijø som hevder at testene er altfor dårlige, og derfor ikke er noe poeng å utføre i det hele tatt. Det hjelper jo ikke på å få flere på gli at helsetesting kanskje ikke er så dumt (er øyne først og fremst det er ønsker om at de skal teste).

Det sagt så ER det stadig flere som både øyenlyser og gonioskoperer. Det er også noe økning i antall som HD røntger. Og det gjelder like mye trekkhundfolket som de som ikke er like ivrig på kjøring i vår rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Krutsi skrev:

Satt på spissen; 

hvorfor er det så galt at en hund har en grad av HD hvis den kan brukes hardt over mange år og er helt uten symptomer? 

Det er vel ikke værre å bruke en hund med svak HD i avl i slike tilfeller enn å bruke en hund som er lydberørt? 

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. Liten pris for oppdretter kontra en operasjon. Nå er det nå engang slik at NKK og Agria ihvertfall har bestemt seg for at HD/AD er viktigere enn det meste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. 

Ufattelig kjipt. Har en D-hund etter foreldre som ikke er røngta (ingen HD-røntger cavalier før avl), hun er såpass plaga at hun må ha jevnlig laser/massasje, og nå skal hun begynne å svømme også. Har rehab-forsikring, men får ikke dekka en dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke noe om å bevisst avle på hd hos trekkhunder. Hunder som selv er symptomfrie, men har hd, kan jo risikere å gi valper som vil få problemer. Man avler på de hundene som er gode, og som man tror kan gi like gode avkom. Hos såpass fysiske hunder må man ta helse og fysikk alvorlig - og jeg syns ikke det hjelper at hunden er symptomfri, så lenge det er såpass stor sjanse for at hd kan dukke opp i neste generasjon. Det bør finnes nok gode, hd-frie bikkjer man kan avle på.

På både siberians og alaskan ønsker man jo ikke se etter problemer, og det får være deres sal. Jeg er bare glad for at min rase har mer eller mindre bra oversikt over hd, og slik skal det fortsette. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Snusmumrikk said:

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

Symptomfri hund med HD er ikke verre nei, det er helt greit å bruke en slik! Men å avle på dem er jo kanskje ikke så fryktelig lurt? Tenker litt på det som @yurij skriver, om en valpekjøper får en hund med HD. Og ikke bare koster det mye for den, men også vil jo kanskje hunden ha smerter også. Selv om avlsdyra er symptomfrie så betyr jo ikke det at avkommet blir det hvis den skulle få HD? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, enna skrev:

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snusmumrikk said:

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, enna skrev:

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Og har ikke fått med deg at man importerer hunder i ganske stor skala? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
14 timer siden, enna skrev:

Jo, fra de samme folka som importerer fra Norske kjørere igjen. 

Nå må du gi deg. Det er ikke de samme hundene som importeres igjen, som ble eksportert. Det er veldig få hunder som eksporteres til USA ifht hvor mange som importeres. Til sverige osv har du muligens rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/8/2017 at 10:39 AM, sidnajse said:

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Aller først  - Hva er en trekkhund? Er det AH, SH, Malmaute, Samojed, Grønlandshund du snakker om nå? 

Nå tror jeg faktisk at akkurt det med ledd-lidelser er noe hundene er blitt indirekte selektert mot i avl av trekkhunder. En hund med dårlige hofter eller albuer vil raskt få problemer pga den belasningen det faktisk er (enten vi vil eller ikke) å jobbe foran slede- spesielt i tidligere tider.  Ofte venter man til hundene er godt voksne (5 år)  også før en bruker dem i avl, slik at man vet mye om dem før man har kull på dem.  Der hunder har fått ledd-problemer, er det oftere slitasjeskader enn medfødte problemer. 

Selv NKK sier at det ikke er en grunn til å helseteste bare fordi det er en test tilgjengelig. Av de (relativt få) SH som faktisk blir røntget er det svært få som har HD. Jeg vurderer summen av dette til å bety at røngting av hofter og albuer ikke er den mest relevante helsetesten for i hvertfall rasen siberian husky (mulig situasjonen er en annen på malamute og samojed) . 

Når det er sagt finnes det andre problemstillinger en heller burde fokusere på for rasen siberian, og som også "moderklubben" i USA har fokus på. Blant annet øyelidelser. I Norge har antall hunder som blir øyesjekket faktisk økt, men ikke alle tar med goniskopiundersøkelsen- som da er anbefalt for siberian husky

Som Heidi sier over her- det finnes oppdrettere (både på AM og SH) som mener øyeundersøkelser er unødvendig, da det ikke er nødvendig å "lete etter feil". Jeg styrer langt unna! 

Har selv bare hatt et kull, og sjekket øyne på begge foreldre, men røntget ikke. To av valpene er hos folk som tidligere har hatt hund av annen rase med HD, så de ønsket å røntge dem. Begge hadde HD A og AA 0. (og øyne ua). Tenker at det er en slags bekreftelse- HD er ikke et stort problem i hvertfall. Men øyeproblemer har jeg hatt min andel av (de hundene er ikke brukt i avl såklart). 

http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/why-didnt-antarctic-sled-dogs-have-hip-dysplasia

Gikk for moroskyld inn på statistikkdelen for HD og AD samt øyne for rasen siberian, fra 1.1.2010 til i dag 

HD: 154 hunder røntget. A: 129. B: 14, C: 6, D: 1 (to ulike hunder rønget to ganger, den ene fikk C på re-røntginga mens den andre beholdt D)
 
AD: 49 hunder røntget. 48 med 0, 1 med 1
 
Øyne: 283 undersøkt. 222 intet påvist
 
 
 
 
 
 
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både malamute og grønlandshund har en hd forekomst på 10-15%. De aller fleste har c, og igjen er det få som få som får symptomer. I Norge blir rasene stort sett brukt som tur og trekkhunder (selv om am nok begynner å få en større andel "familiehunder" og "showhunder"). Jeg kjenner til E-hofter som brukes som turhund året rundt uten problemer (enn så lenge, hun er 3 år), og som jeg sa tidligere er det flere c-hunder som har gått lange løp, og som ellers brukes til arbeid året rundt. Det er sjelden jeg hører om hunder som sliter med hd på malamute. 

På begge rasene må hd-statusen være kjent ved avl. Noe jeg har inntrykk av at de fleste, selv de som har drevet aktivt med hundekjøring i mange tiår, syns er veldig positivt. 

Jeg kan forstå argumentene til å ikke røntge løpshunder som går hardt, men da må man vente med å sette kull på hundene til de er litt eldre (som Meg nevner). På de ah-kennelene jeg kjenner til, er det absolutt ikke uvanlig at tisper går i avl når de er 2-3 år. Det er ofte for tidlig til å se slike lidelser. Det er ikke til å stikke under en stol at det er endel hodeløs avl i kjøremiljøene også, og da snakker jeg også om profilerte og meritterte kjørere. Det er endel hunder som går ut tidlig pga "stygge bevegelser", oftere får skader, trekker dårlig osv. Disse går jo ikke i avl, men foreldrene brukes fremdeles. I løpet av min tid med ah-kjørere i Finnmark ble jeg ikke bare imponert over disse hundenes helsetilstand. Må jo si at jeg ikke mener det er en syk hundetype, det er det jo ikke! Men det er endel som ikke kommer fram som fins av problemer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...