Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde i retten- politiet vil avlive Bob


QUEST
 Share

Recommended Posts

Uff, dette er skikkelig skremmende. Ikke bare for hunder som er engstelige for folk og kan finne på å knurre for å advare, men også for de som er i overkant glad i folk. Jeg ble kloret på nesen av en bc en gang så jeg har et dypt arr etter det og silblødde. Han var glad, men hadde han gjort det mot «rett» person hadde den hunden vært død nå. Det er ingen rettsikkerhet for dyrene våre og jeg kommer ikke igjen til å la hunden min få hilse på fremmede på gata. Det er tragisk :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo det som er HELE poenget. Om jeg går tur med hunden min og han får et "tulltak" og løper et par runder rundt meg selv i bånd før jeg får samlet han, så ser han jo passe vill og gærn ut. Om no

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet. Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest,

Ah..så hvis jeg føler meg truet av noen, enten dette er særlig reellt eller ikke, så kan jeg med god samvittighet uskadeligjøre dem? Siden jeg opplever at jeg blir truet? For jeg regner med at det ikk

Denne dommen er klar.

Jeg tror ikke denne dommen betyr at «tusenvis av familiehunder er i fare» av den grunn.

Men det blir muligens større fokus på å ha kontroll over hunden sin, spesielt om den er av stor størrelse. Jeg går nok ganske mot strømmen her, men selv om jeg er uenig på individnivå så er jeg generelt enig i at hunden ikke skal hoppe på fremmede og forbipasserende og være så store og sterke at eieren ikke har kontroll.

Dette må vi hundeeiere ta innover oss. Før Bedlisen har jeg stort sett hatt store hunder på både 35 og 50 kilo, og man har et ansvar. Og beklager at jeg sier det, men mange er ikke sitt ansvar bevisst fordi «de vet at bikkja ikke er farlig». Det spiller ingen trille det, hunden av slik størrelse kan oppfattes annerledes av menneskene rundt seg.

Jeg håper at denne dommen for folk til å være sitt ansvar bevisst. Selv om jeg synes synd på Bob.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt dårlig av denne saken... og som eier av en hund som er nervøs og kan finne på å gjøre utfall mot mennesker, både når hun er glad og når hun er redd, og som kan finne på å nappe og bite i fingre når hun hilser så tror jeg bare vi låser oss inne og aldri går ut døren igjen:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg har lest dommen og kjenner jeg er litt usikker på hva jeg mener. Det sto i dommen at flere av hendelsene isolert sett ikke ville vært grunnlag for å begjære avliving, men at hendelsene samlet gjorde at politiet vurderte det dit hen. I tillegg står i det i dommen at eier av hunden sier hunden kan bli nervøs av å stå bundet.

A er eier og B er den som passet hunden.

Sitat

Det fremgår videre av politiforklaringene til A og B at hunden hadde det med å bli nervøs og aggressiv når den sto bundet, slik at det ikke var et engangstilfelle at hunden ble engstelig i slike situasjoner.

Min oppfatning av hendelsesforløpet, slik det er beskrevet, er at dette ikke er en hund som hopper for å hilse og bare er glad. Men at flere av hendelsene er en overslagsreaksjon på evt. stress/usikkerhet fra hundens side. 

Anfall, eller angrep som det ble besluttet å endre lovteksten til betyr:

Sitat

"Ordet 'anfalt' dekker alt fra bitt og glefsing til at en hund griper fatt i, hopper opp på eller truer noen slik at noen f.eks. hindres i å passere. Hvis det dreier seg om et anfall som ikke har voldt noen skade, og som ikke gir noe reelt grunnlag for frykt, bør imidlertid avliving etter departementets syn klart være uaktuelt. Er det tale om lekne og kontaktsøkende hunder som gjør småbarn utrygge selv om hundene egentlig ikke kan anses som farlige, bør utgangspunktet være at problemet løses ved advarsel og bedre eierkontroll med hunden, jf. særlig utk. § 17, eventuelt omplassering, før det overhodet kan være grunn til å overveie avliving.

Det i uthevet tekst handler, etter min tolkning, hunder som hopper på folk eller kan skade ved et uhell fordi de vil hilse. Jeg greier ikke å lese dommen dit hen at man skal være nervøs på at hunder blir begjæret avlivet bare fordi den skulle hoppet på forbipasserende eller andre i glede for å hilse.

Loven har forskjellige definisjoner på vesentlig skade og skade, i denne dommen er det lagt vekt på definisjonen av skade.
 

Sitat

"Med vesentlig skade menes skader som må anses som legemsbeskadigelse i samsvar med straffeloven § 229 og dessuten bitt i hodet. Andre tilfeller – som angrep med skrapemerker etter klør eller bitt uten bløding eller med sår som er så vidt små at de ikke ville bli regnet som legemsskade etter straffeloven § 229 – må underkastes en bredere bedømmelse etter den alminnelige regelen i utk. § 18 første ledd". 

 

Sitat

Skade retter seg dermed mot de mindre alvorlige krenkelsene av kroppen. Slik jeg leser forarbeidene, vil merker som er omtalt i sitatet over, normalt falle inn under begrepet skade, (...)

 

Mulig jeg tar feil her altså, men slik jeg leser dommen, ser det ut til at den er dømt ut i fra hva lovteksten faktisk sier om hva som er skade, hva som er angrep og hvor man skal trekke linjen ift. å begjære en hund avlivet. Jeg ser ikke noen grunn til at den vanlige hundeeier skal være redd for å miste hunden din, bare den tilfeldigvis skulle hoppe på tilfeldige forbipasserende. 

Hvis man skal peke på feil her, så kan jeg ikke helt se at dommen i seg selv er feil, da må det i såfall være lovtekstene den er basert på. 

RED: Dommen i sin helhet kan forøvrig leses her: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2018/avgjorelser-juni-2018/saknr-2017-2028-anonymisert.pdf

Endret av Sprettballen
  • Like 6
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sprettballen skrev:

 

Jeg har lest dommen og kjenner jeg er litt usikker på hva jeg mener. Det sto i dommen at flere av hendelsene isolert sett ikke ville vært grunnlag for å begjære avliving, men at hendelsene samlet gjorde at politiet vurderte det dit hen. I tillegg står i det i dommen at eier av hunden sier hunden kan bli nervøs av å stå bundet.

A er eier og B er den som passet hunden.

Min oppfatning av hendelsesforløpet, slik det er beskrevet, er at dette ikke er en hund som hopper for å hilse og bare er glad. Men at flere av hendelsene er en overslagsreaksjon på evt. stress/usikkerhet fra hundens side. 

Anfall, eller angrep som det ble besluttet å endre lovteksten til betyr:

Det i uthevet tekst handler, etter min tolkning, hunder som hopper på folk eller kan skade ved et uhell fordi de vil hilse. Jeg greier ikke å lese dommen dit hen at man skal være nervøs på at hunder blir begjæret avlivet bare fordi den skulle hoppet på forbipasserende eller andre i glede for å hilse.

Loven har forskjellige definisjoner på vesentlig skade og skade, i denne dommen er det lagt vekt på definisjonen av skade.
 

 

 

Mulig jeg tar feil her altså, men slik jeg leser dommen, ser det ut til at den er dømt ut i fra hva lovteksten faktisk sier om hva som er skade, hva som er angrep og hvor man skal trekke linjen ift. å begjære en hund avlivet. Jeg ser ikke noen grunn til at den vanlige hundeeier skal være redd for å miste hunden din, bare den tilfeldigvis skulle hoppe på tilfeldige forbipasserende. 

Hvis man skal peke på feil her, så kan jeg ikke helt se at dommen i seg selv er feil, da må det i såfall være lovtekstene den er basert på. 

RED: Dommen i sin helhet kan forøvrig leses her: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2018/avgjorelser-juni-2018/saknr-2017-2028-anonymisert.pdf

Satt akkurat og leste dommen selv, og er helt enig. Syns høyesterett klargjør greit jeg når man kan prøve andre tiltak, og hva som faktisk vil kreve avlivning i slike situasjoner. De skiller jo på glade hunder og hunder som er ute av kontroll pga andre ting. Nå mangler det jo heller ikke på vitner slik saken er beskrevet, inkl to separate politipatruljer, så helt på trynet kan det jo ikke være. Og retten legger jo også særlig til grunn at Bob også hoppet på en barnevogn oppi alt dette "Den mest alvorlige hendelsen inntraff mens Bob ble holdt i bånd av B, og er beskrevet slik av en passerende politipatrulje:

«Idet de var på høyde med hverandre, med litt avstand, snudde Bob seg mot barnevognen og hoppet mot den. Så vidt jeg husker så var det fysisk kontakt mellom hunden og barnevognen. Bob hoppet høyt nok til å få hodet og forlabbene over kanten på barnevognen – altså den delen som barnet lå i. Han hoppet inn slik at han traff høyre side av barnevognen. Forlabbene traff kanten, mens hodet bøyde ned mot barnet ...

B fikk dratt Bob vekk via hundebåndet. Han måtte bruke stor kraft, og båndet sto i spenn. Slik jeg oppfattet det, var det dette som forhindret Bob i å få hodet sitt nedi bæredelen som barnet lå i.»"

Trist sak da, det er det! Men jeg føler meg nå fortsatt trygg på norske rettssystemet og kommer til å fortsatt tørre å ta med hunden min ut blant folk kjenner jeg, så unyansert er det jo ikke.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woola, Aslan og Sprettballen; dere har helt rett!  Som jeg også har skrevet tidligere i denne tråden så er det ingen hund som blir avlivet kun fordi den hopper på folk.  Nå har denne saken gått helt til Høyesterett - landets øverste domstol! - så da er saken godt prøvet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Aslan said:

Satt akkurat og leste dommen selv, og er helt enig. Syns høyesterett klargjør greit jeg når man kan prøve andre tiltak, og hva som faktisk vil kreve avlivning i slike situasjoner. De skiller jo på glade hunder og hunder som er ute av kontroll pga andre ting. Nå mangler det jo heller ikke på vitner slik saken er beskrevet, inkl to separate politipatruljer, så helt på trynet kan det jo ikke være. Og retten legger jo også særlig til grunn at Bob også hoppet på en barnevogn oppi alt dette "Den mest alvorlige hendelsen inntraff mens Bob ble holdt i bånd av B, og er beskrevet slik av en passerende politipatrulje:

«Idet de var på høyde med hverandre, med litt avstand, snudde Bob seg mot barnevognen og hoppet mot den. Så vidt jeg husker så var det fysisk kontakt mellom hunden og barnevognen. Bob hoppet høyt nok til å få hodet og forlabbene over kanten på barnevognen – altså den delen som barnet lå i. Han hoppet inn slik at han traff høyre side av barnevognen. Forlabbene traff kanten, mens hodet bøyde ned mot barnet ...

B fikk dratt Bob vekk via hundebåndet. Han måtte bruke stor kraft, og båndet sto i spenn. Slik jeg oppfattet det, var det dette som forhindret Bob i å få hodet sitt nedi bæredelen som barnet lå i.»"

Trist sak da, det er det! Men jeg føler meg nå fortsatt trygg på norske rettssystemet og kommer til å fortsatt tørre å ta med hunden min ut blant folk kjenner jeg, så unyansert er det jo ikke.

Noah postet denne på sin side:

"Man kan spesielt merke seg at det både i Tingrett og Lagmannsrett ble beskrevet som at Bob hoppet MOT en barnevogn - det er kun nå i Høyesterett at politiet har kommet med en ny, utvidet forklaring der de nå sier han var i fysisk kontakt med barnevognen.

Her er utdrag fra artikkelen der Lagmann Ellen Mo spør regjeringsadvokaten om "barnevognhendelsen": Staten la stor vekt på at hendelsen der Bob trakk mot en barnevogn er beskrevet som at Bob «hoppet oppi en barnevogn» i politiets anmeldelse, her brøt lagmann Ellen Mo inn og spurte Staten «På grunn av ordene som er brukt, et sted står det at den hoppet oppi barnevognen. Det har jeg tenkt umulig kan være riktig. Hadde den hoppet oppi ville antakelig vognen veltet, med en så sterk hund.» Hun spurte videre om det var notert hva slags type vogn det var tale om, og om Bob i det hele tatt kunne se at det var et barn i vognen, og om det da kunne karakteriseres som et utfall mot et objekt, til forskjell for et utfall mot et barn.

Til tross for at regjeringsadvokaten sa seg enig i at det trolig ikke var tilfelle at Bob hoppet «OPP I» en barnevogn anser staten allikevel dette som et angrep på et barn, til tross for at Bob ifølge flere vitneuttalelser, blant annet politiets, ikke var borti barnevognen."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutes ago, spot said:

Woola, Aslan og Sprettballen; dere har helt rett!  Som jeg også har skrevet tidligere i denne tråden så er det ingen hund som blir avlivet kun fordi den hopper på folk.  Nå har denne saken gått helt til Høyesterett - landets øverste domstol! - så da er saken godt prøvet.

Mot, ikke på. Den eneste han har vært fysisk i nærheten av er jenta som mente han kanskje kunne ha bitt henne. Min mening om akkurat det? Du merker når en >40 kg hund biter deg.

Men ja. Jeg er absolutt enig i at hundepasseren ikke var sitt ansvar bevisst. Bob skulle aldri vært bundet og alene. Det er en stressende opplevelse for de fleste hunder, og det er vel strengt tatt ikke lovlig heller. Jeg er også enig i, som noen nevnte ovenfor, at hundeeiere generelt (spesielt de med store, tunge hunder) faktisk må ta hensyn til sine omgivelser og være klar over hva de har i båndet. Folk kan være redde, allergiske, etc. Hunden er et dyr, og absolutt alle kan reagere som nettopp det - et dyr. Respekter lovverket og vær litt bevisst på hva og hvem som er rundt deg, så løser i grunn det meste seg. Men hensyn er en fin bil, liksom. Synes hverken folk med eller uten hund er så himla flinke til å faktisk være hensynsfulle.

Som @MaritaS påpeker ser det ut til at flere faktorer i forklaringene fra politiet har endret seg fra Tingretten og Lagmannsretten. Slik det var fremstilt der var politiet selv en stor grunn til at situasjonen eskalerte. Og selvfølgelig må man være nervøs hvis man har en stor hund som hopper på/mot forbipasserende, blid eller stressa, selv om den er i bånd. Det er jo nå opp til ikke-hundefolk å bedømme om hunden din var agressiv eller ei. Ikke deg. Hoppe i retning en barnevogn = angrep på barn.

"Den ankende part har anført at et angrep forutsetter en aggressiv målrettet adferd, og at alminnelig hundeadferd tilsier at det må innfortolkes et krav om at hunden knurrer eller viser andre klare tegn på aggresjon, før det kan karakteriseres som et angrep. Etter mitt syn gir ikke lovens ordlyd eller forarbeidene grunnlag for å oppstille slike vilkår. I praksis ville det innebære en innsnevring av det anvendelsesområdet som lovgiver uttrykkelig har definert."

   

(  
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig med denne saken. Etter å ha lest dommen så synes jeg bare det er fryktelig trist, for det virker som en hund som i utgangspunktet er snill og trygg, men som ble trigget av å bli bundet i et miljø der den følte seg utrygg. Så kan man jo kanskje tenke seg at en hund som reagerer sånn i en stressende situasjon også kan reagere på samme måte i andre situasjoner hvor den blir trigget eller presset. Igjen så er det en stor og sterk hund det er snakk om, og hvis han ville skade noen så hadde det ikke vært snakk om et risp og et blåmerke. Saken er godt prøvd og belyst, og hunden gjorde utfall som han ikke burde ha gjort, men jeg synes likevel at det er uforholdsmessig å avlive han. Han har ikke gjort liknende utfall hverken før eller etter. Han har blitt utsatt for diverse tester som kunne ha trigget han, hvor han har oppført seg bra. Er han dømt for hendelsen isolert eller for at det også er fare for gjentakelse? Når jeg leser dommen ser jeg for meg en forvirret og skremt stor hund som hopper opp på det som er nærmest, med en hundepasser som ikke har kontroll eller erfaring med atferden hans, og at dette har ført til gjentatte uheldige hendelser som burde kunne vært unngått om de som håndterte hunden hadde litt kunnskap om hva som skjedde med han. Hvis han var ute etter å skade noen så ville han så absolutt kunne gjort det, men det gjorde han i realiteten ikke. Sånn sett tenker jeg at det er for strengt å dømme han, men samtidig burde tiltak blitt gjennomført for at han aldri mer skulle havne i en liknende situasjon. Jeg merker at jeg blir litt redd for at hunden min skal hoppe opp og rispe noen i et lår, og om det er feil person som opplever det som et angrep, så er jo situasjonen den samme. Uavhengig av om hunden gjorde det av glede, stress eller aggresjon. Jeg kommer nok til å være ekstra påpasselig i hilsesituasjoner med folk jeg ikke kjenner, men hvis jeg hadde en større og tyngre rase ville jeg nok vært enda mer skeptisk. 
 

Denne saken har ikke ført til at jeg mister all tro på rettssikkerheten til hundene våre, men jeg tror det går an å ha uflaks og havne i en uheldig situasjon som kan få verst mulig utfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnkiogBonita skrev:

Nå er hunden sporløst forsvunnet...

Hvor har du det fra? For hunden sin del kan man jo håpe han får leve sine eldre dager på et litt triveligere sted enn kennel hvor han har vært de siste tre årene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tonje skrev:

Hvor har du det fra? For hunden sin del kan man jo håpe han får leve sine eldre dager på et litt triveligere sted enn kennel hvor han har vært de siste tre årene.

Nå er jo litt av poenget at han skulle avlives, og nettopp IKKE leve sine eldre dager på et trivelig sted (uansett hva jeg personlig mener om det).

Hvis noen har stjålet han er det ganske uproft av politiet, det ville ikke vært noen bombe at noen ønsker å redde han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Woola skrev:

 

Hvis noen har stjålet han er det ganske uproft av politiet, det ville ikke vært noen bombe at noen ønsker å redde han.

Hvordan kan det være uproft av politiet?  Hva skulle de gjort annerledes enn å oppbevare hunden på en godkjent kennel / hundepensjonat inntil avlivning har funnet sted?  Tror du det finnes et "superhemmelig fengsel" for hunder som retten har besluttet skal avlives?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Woola skrev:

Nå er jo litt av poenget at han skulle avlives, og nettopp IKKE leve sine eldre dager på et trivelig sted (uansett hva jeg personlig mener om det).

Hvis noen har stjålet han er det ganske uproft av politiet, det ville ikke vært noen bombe at noen ønsker å redde han.

Jeg skrev at jeg håper det for hunden sin del, uavhengig av min personlige mening om utfallet i saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Midas skrev:

Var det ikke det samme som skjedde med Loke når det ble avgjort at han skulle avlives? Han ble stjålet, og det samme har sikkert skjedd med Bob, for å redde de såklart. 

Det har skjedd flere ganger, med flere hunder. Det er det som er poenget mitt.

Det trengs ikke finnes et superhemmelig hundefengsel, man kommer nok langt med forbedret vakthold eller privat plassering dersom sikrere vakthold  ikke kan garanteres. Jeg kjenner forskjellige godkjente kenneler, og det er stor forskjell i hvor lett det ville vært å stjele hund fra de forskjellige.

Alternativt kunne han blitt avlivet raskt etter dommen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er synd med det er jo at alle som har gått rettens vei for å frikjenne hunden sin vil gjøre det meste for at den ikke skal avlives enten den er farlig eller ikke. Bob kan også være farlig i feil hender, og han med flere. Derfor er det dumt at det er så lett å stjele de fra kennelen, for konsekvensene kan bli store om de som har de ikke klarer å håndtere de, pluss at hele dommen blir en vits da.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...