Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere av jaktgolden


sham
 Share

Recommended Posts

Hei! Trenger tips til oppdrettere av jaktgolden. Jeg driver aktivt med konkurranse lydighet, vil også prøve meg på rally lydighet og bruks. Trenger derfor en aktiv hund, men samtidig familievennlig da jeg har et barn.

Jeg har allerede sendt en mail til en kanskje aktuell oppdretter, men fikk så slett svar tilbake og veldig copy/paste svar, så ble ikke så imponert. (Jeg skriver ikke hvem det er her) 

 Uansett, hvem oppdrettere er det jeg bør sjekke ut? :-)  har du kanskje en jaktgolden selv og fornøyd med oppdretter og hunden?

Edit: Noe man bør være oppmerksom på med rasen? Vet de sliter en del med allergi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet.

Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener :P Selv holder hun vel primært på med lydighet.

Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net

Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen.

Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har.

Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Endret av tillito
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Vil bare trekke frem denne, mye rusk hos søsken og familie som ikke kommer frem hos flere, dessverre...

Jeg tror samtlige av mine nære treningsvenninner med jaktgolden har hatt problemer med kløe/allergi og/eller ører, for ikke å nevne sart hud generelt med lett for sår, infeksjoner osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

13 timer siden, sidnajse skrev:

Synes du burde kontakte kennel Solsvingen:)

Takk for svar! Skal sjekke de ut :)

12 timer siden, tillien skrev:

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet.

Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener :P Selv holder hun vel primært på med lydighet.

Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net

Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen.

Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har.

Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Takk! De skal jeg sjekke ut.  :)

Og jeg er helt enig ang helse. Alle sliter med sitt som du sier, men det er viktig for meg å ha stor fokus på dette. Har hatt relativt friske hunder før så vil helst ha det igjen :) 

Tror jeg skjønner hvem du mener når du sier tv opptreden :P

 

9 timer siden, Debbie skrev:

Ville vært obs på hvem foreldre dyrene er, det er ganske mange parringer i Norge som er  ganske tette i linjene. Vær også obs på gemytt, og helse.

Jeg ville nok også sett utover landegrensene mot Sverige, der er det mye bra.

Supert! Takk for tips, skal definitivt sjekke ut :)

8 timer siden, maysofie skrev:

Vil bare trekke frem denne, mye rusk hos søsken og familie som ikke kommer frem hos flere, dessverre...

Jeg tror samtlige av mine nære treningsvenninner med jaktgolden har hatt problemer med kløe/allergi og/eller ører, for ikke å nevne sart hud generelt med lett for sår, infeksjoner osv.

 

13 timer siden, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

I know! og jeg tror jeg vet hvem du sikter til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 7.9.2017 at 8:57 PM, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Kunne du sendt meg PM angående dette @Tuvane? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...