Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, august


mokken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er jeg skikkelig stolt av Fetter. Nå er han godkjent redninghund! Vi har til og med bestått alle prøver vi har vært oppe til på første forsøk. Dette hadde jeg ikke sett for meg da jeg for snart to

jeg fikk melding fra nav nå nettopp om at jeg får innvilget ungufør Endelig godtok de at jeg (som nå er 25år, vært syk i 9 år) oppfyller kravet om å ha blitt alvorlig syk før fylte 26 år! Fy flate det

I   my dog Stakkers Fetter som har en slik gal eier som meg.

Posted Images

Skulle gå tur med Casper, men kom ikke langt før Arwen kom løpende etter. Så da ble det katteturen først. Gikk hjem med Arwen, men det var lettere sagt enn gjort :lol: måtte gå inn med henne 2 ganger, og begge gangene kom hun seg ut igjen for å bli med videre på tur :lol: endte med at gubben måtte komme ut å hente henne :lol: Hun er herlig!!

Fikk gått en turen vi skulle tilslutt, Casper var veldig flink på kontakt og vi hadde et par gode plasseringer av andre hunder.

Også lurer jeg på om det kanskje har vært noe fuglehundtreff/stevne i dag i Os (støtende fuglehund) for det kom plutselig en hel haug med spanieller av forskjellige sorter og jeg er ganske sikker på at det var en stabji der. Og tidenes søteste 3 måneder gammel sjokkoladebrun cocker som var der *smelt*

Jaktanleggsprøve for spaniel. Ingen nederlandske raser

 

Red. Så andre innlegget litt seint

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefin dag på hundefestivalen. Og fornøyd m datteren min som er mer opptatt av hundenes ve og vel enn mulige plasseringer: Diva ble veldig satt ut av underlaget under gruppefinalen (ujevn betong), ev av overbygget over (mørkt og overveldende). Og det jenta tenker på er å jobbe m valpen så hun kommer over redselen sin. De fikk ingen plassering men jeg var superfornøyd m det jeg så i ringen :) Nova ble BIG1, veldig bra handla av samne fører, men var så sliten i showfinalen at hun "meldte seg ut". Lotta endte m blå- hun var som vanlig kun opptatt av mor (hvor er mor? Hvor er mor?) og nekta å gå og løpe på normalt vis. For man må jo finne ut hvor mor er! :D

Og koselig å få mange henvendelser fra bruksfolk som var imponert over Novas fremtoning: sosial, glad, trygg og veldig flink til å lese og forholde seg til fremmede hunder rundt oss. Uten stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
21 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Her i huset har jeg oppdaget at det går an å sitte i sofaen og spise frukt. Kanskje ufølsomt av meg, men jeg må tilstå at det er en del ting som plutselig har blitt mye enklere. Det betyr ikke at jeg ikke savner ham altså. Jeg vil heller ha bamsefar enn plommer, men dere skjønner hva jeg mener. :)

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg har tenkt på det samme om dørklokka, eller når jeg møter andre hunder på tur. 
Til og med den reklamen hvor det ringer på døra var nok til å utløse sirena (AKA Aragon), og andre hunder... de skulle jammen få høre hvor tøff han var altså! Og Sjef lærte seg jo at andre hunder er veeeeldig spennende, så han har det godt innarbeidet at da skal man virkelig jobbe for å få komme bort. Og jeg må jobbe for å få bukt med det. Det har heldigvis vært store fremskritt der! 

Det bråket som følger med en varslende miniatyr er godt å slippe. Men jeg hadde så klart foretrukket at vi fortsatt hadde ham, for alle de positive tingene veide jo klart opp for det negative. 
Men jeg må innrømme at jeg kjenner litt på den dårlige samvittigheten av å tenke at det er godt å være uten enkelte ting... :hmm: 
 

4 timer siden, Pixie skrev:

Skogsturen ble kortere enn tiltenkt, vi møtte på en ikke altfor hyggelig setter. Så den på avstand, ropte til eieren om hunden var vennlig. Jeg vet Uno er vennlig og forsiktig løs, han er det ingen problemer med. Fikk svar at joda, den var så vennlig så... Bikkja ser oss, og kommer løpende full pinne mot Uno mens den bjeffer. Jeg prøvde å stoppe den, men den gikk rett på ham. Uno løp unna og unngikk stort sett den andre, men han fikk en trøkk i bakparten og ble naturlig nok litt skremt. Han ville ikke gå mer tur ihvertfall, så vi tusla hjem og lekte i hagen istedet. Han er nok litt øm, har ikke funnet noen bittmerker så det er bare muskulært. Han hopper og løper som vanlig men stoppet opp da han skulle rulle seg.

Snakket litt mer med eieren av setteren før vi gikk, bikkjene sto på hver vår side av oss (Uno holdt litt avstand). Hunden var ikke så vennlig likevel, den prøvde visst å jage bort både folk og dyr. Og jeg skjønner hvorfor, jeg hadde mest lyst å filleriste eieren. Eldre mann med gammeldagse holdninger, som definitivt ikke hadde tenkt å høre på ei kjerring når jeg påpekte at det ikke gjorde noenting bedre at han greip tak i bikkja si og kneip den i nakkeskinnet så den hylte. Jeg sa "hunden husker ca tre sekunder, så det den nå husker er at den kom til deg fordi du ropte på den og fikk straff for å gjøre som du sa" Mannen bare fnyste og sa at bikkja veit veldig godt hvorfor, den er ei forbanna drittbikkje. Jeg hadde veldig lyst til å ta tak i ørene hans og vri til han hylte, og spørre ham hvorfor han tror at bikkja lærer noe som helst av det der...

Kunne forresten høre ham i det fjerne mens vi tusla ut av skogen igjen, han ropte "kom hit" fem-seks ganger og så hylte hunden igjen. Skjønner ikke hvorfor folk har hund når de behandler dem sånn!

Herregud for en løk! 
Drittbikkje? Si heller dritteier! Jada, når Sjef var liten (les: valp :aww: ) så har jeg måttet ta tak i ham fysisk for å stoppe ham i enkelte ting. For eksempel hoppe opp på en eldre dame for å hilse siden hun var så glad og energisk i stemmen når hun så ham, fugler som plutselig fløy, ender og unger på badestrand.. Men han har ALDRI satt i noe hyl! Det er forskjell på å fysisk korrigere, og å rett og slett være stygg med hunden. Og det er også forskjell på å trenge å korrigere hunden, og trenge å skru på egen hjerne :aww: 

Gamle gubber kan alt best de. Sånn er det bare. Nytter ikke å snakke til dem heller, for de kan alt. Kan nesten ikke annet enn å trøste oss med at det er ikke så mange flere hunder de rekker å ha uansett :whistle: 


I dag har vi hatt en svært så effektiv og aktiv dag! Det ble en kort vakt på flyplassen. Etter det var det litt avslapping og kaffe før det var tid for å gå tur. Kjørte som planlagt til Steinsfjellet og startet turen der. Det ble 7 km hver vei, men kom ikke helt frem til Valhest siden det var skikkelig gjørmete og myrterrenget var veldig vått. Så da gikk vi altså tilbake igjen. 
Det ble over 3,5 time på tur. 3 timer aktiv gåing på meg, og Sjef var i aktivitet hele veien. Nå har han ligget og sovet siden klokka 16, og det ser ikke ut som at han har planer om å være mer aktiv i dag :lol: 

Image may contain: dog, outdoor and nature

Vi traff på en vill kanin også på turen. Sjef fikk ferten av den og begynte å løpe i samme retning. Jeg testet å kalle inn på vanlig måte ved å rope på plass, men det hørte han ikke på. Men når jeg ropte høyt NEEEEIIIII! så stoppet han opp og stod bare og så etter meg. Flinke gutten det :wub: 
Det var flere ganger det virket som at han fikk ferten av noe og fokuserte på det, men kom fint tilbake og fulgte meg når jeg sa kom hit. Han begynner faktisk å bli voksen! Store, lille gutten min :D 

Det er utrolig mange fine steder man kan gå tur der. Alltid noe nytt man kan utforske, og så lett tilgjengelige steder hvor man kan slippe løs og bare la hundene ta seg ut. 

Jeg stoppet hos Buddy på veien hjem og fikk ordnet meg et refleksdekken til Sjef, og ny klotang. Den jeg har brukt til nå har jeg jo hatt helt fra starten, så det var nok på tide å bytte ut. Han har rykket til og klaget litt når jeg har klippet de siste gangene, så den forrige tanga gikk i søppelet sist. 
Jeg fikk veid ham også i dag. 45,5 kg er han blitt nå, og jeg synes han er akkurat passe i hold. Han kunne sikkert hatt noe mer masse her og der, men det kommer seg når vi får brukt mer tid i marka og han får bygget opp noe muskler der i den grad han måtte mangle noe. 

Vi fant ut at vi skulle forhåndsstemme i dag når det er åpnet en stemmecontainer utenfor et kjøpesenter som er åpent hele senterets åpningstid. Veldig enkelt og praktisk! Virket som et populært tiltak :) 
Etter det igjen kjørte vi en fryseboks til Lefdal hvor de tar i mot gammel elektronikk. RIP hundematfryser. Du blir sterkt savnet, og jeg må nå kjøpe hundemat veldig mye oftere. *sukk* 

Nå er pizzaen veldig snart klar, og det føles som at jeg kommer til å sulte i hjel innen de neste 10 minuttene. Ganske greit å være såpass sulten. Da vet jeg nemlig hvordan Sjef har det hver eneste kveld. Stakkars :aww:   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hundepasseren ringte meg nå. Lommeringte tydeligvis, for jeg hørte bare en innmari blid stemme som ropte å kom da, å kom da! 

Jeg håper det var bikkja mi hun ropte på:P:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg har tenkt på det samme om dørklokka, eller når jeg møter andre hunder på tur. 
Til og med den reklamen hvor det ringer på døra var nok til å utløse sirena (AKA Aragon), og andre hunder... de skulle jammen få høre hvor tøff han var altså! Og Sjef lærte seg jo at andre hunder er veeeeldig spennende, så han har det godt innarbeidet at da skal man virkelig jobbe for å få komme bort. Og jeg må jobbe for å få bukt med det. Det har heldigvis vært store fremskritt der! 

Det bråket som følger med en varslende miniatyr er godt å slippe. Men jeg hadde så klart foretrukket at vi fortsatt hadde ham, for alle de positive tingene veide jo klart opp for det negative. 
Men jeg må innrømme at jeg kjenner litt på den dårlige samvittigheten av å tenke at det er godt å være uten enkelte ting... :hmm: 

Ja! Men det er jo en irrasjonell følelse, vi vet jo at vi elsket dem og savner dem! Hvis det ringer på døra her nå, så kan jeg gå rolig og åpne døra, og så kommer Symra diltende for å se hvem det er. Og jeg kan altså stå rolig og snakke med folk med åpen ytterdør, Symra hilser vennlig, uten et bjeff! Tidligere pleide jeg å åpne et vindu i stedet, det var nemlig så vanskelig å hindre Pippin i å trenge seg ut mens han bjeffet og knurret. Himmelvid forskjell!

Men jeg savner han selvsagt. Nå nettopp hørte jeg en lyd på kjøkkenet og lurte i ett sekund på om det var han som åpnet skapdøra der søppelet står. Det var bare en kjøleskaplyd. :(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Ja! Men det er jo en irrasjonell følelse, vi vet jo at vi elsket dem og savner dem! Hvis det ringer på døra her nå, så kan jeg gå rolig og åpne døra, og så kommer Symra diltende for å se hvem det er. Og jeg kan altså stå rolig og snakke med folk med åpen ytterdør, Symra hilser vennlig, uten et bjeff! Tidligere pleide jeg å åpne et vindu i stedet, det var nemlig så vanskelig å hindre Pippin i å trenge seg ut mens han bjeffet og knurret. Himmelvid forskjell!

Men jeg savner han selvsagt. Nå nettopp hørte jeg en lyd på kjøkkenet og lurte i ett sekund på om det var han som åpnet skapdøra der søppelet står. Det var bare en kjøleskaplyd. :(

 

:hug:

Det er faktisk ikke så lenge siden jeg merket at jeg ikke gjorde meg klar til å hysje når det var en lyd utenfor... :(

Ja vi har jo gjort vårt beste og gitt dem et innholdsrikt liv som passer dem. Vi har jo ingen grunn til å føle på den samvittigheten. 

Det er da sider ved venner, partner, barn, og andre mennesker vi har en relasjon til som gjør at man må tilpasse seg eller finne seg i litt vi ikke synes er bare positivt. Men man setter da pris på dem og er glad i dem uansett. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fetter hilser :wub:

IMG_5190

Han er kanskje stor på utsiden, men på innsiden er han en liten valp. :wub: 

Har funnet ut at det er lydighet og rallylydighetstreninger i den lokale hundeklubben, kanskje vi skal hive oss med etter hvert. Det er riktignok litt over en times kjøring hver vei til trening da. :hmm: Kanskje vi omsider kan komme oss til start på en lydighetskonkurranse en vakker dag. :P 

Jeg har egentlig ikke lyst til å gi slipp på sommeren, men nå begynte jeg brått å glede meg til lavinetrening til vinteren. :o Ingenting er som å ligge nedgravd i timesvis mens man fryser. :lol:

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fra bursdagsfeiring, og det virket som om bursdagsbarnet var veldig fornøyd. Gikk fra kakene for å leke mer med det hun fikk, lille søte.

Jeg er utslitt, men det regnet jeg med, det blir gjerne slik. Finne senga snart, så kan jeg sove med god samvittighet. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg jobbet (som vanlig), gjort rent (ikke så vanlig som det burde vært), vasket klær og så trimmet små bisker (dagens høydepunkt).  Møtte på en elg i skogen, 2 små kelpier hadde veldig lyst å løpe etter den, dvs  Shy hadde sikkert lyst å bite den mens Strider syntes den virket artig å gjete (bevares så tåpelig han ser ut der han prøver å smyge seg avgårde i stor fart i ulendt terreng) men begge kom tilbake på innkalling heldigvis. Shy er i litt unåde om dagen,litt gubben også - han glemmer bikkjene når han har dem med ut. Og her om dagen fant Shy et smutthull et eller annet sted i gjerdet og stakk. Gubben ante ingenting, jeg satt inne og jobbet og ante ingenting, ingen ante noe faktisk før en nabo dukket opp med Shy - da hadde hun vært langt avgårde og på veien - det kunne gåttt riktig riktig ille. Hun skulle vært som Strider, han ville ikke drømme om å stikke av ever tror jeg.. Så nå må Shy være inne sammen med meg og får ikke være med gubben ut når han skal holde på ute med gubbetingene sine, tar ikke sjansen på at lille utbryterdronning/ekstrem høydehopper tar seg slike turer altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner hunden min, jeg også. Over et halvt år siden vi mistet ham. Og han hadde ingen unoter. Ikke en eneste ting som er enklere uten. Tvert imot, nå skulle han snart ha vært med på sauesanking.

Noen ganger kommer savnet bare som en diger klump for brystet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Tricolor said:

Savner hunden min, jeg også. Over et halvt år siden vi mistet ham. Og han hadde ingen unoter. Ikke en eneste ting som er enklere uten. Tvert imot, nå skulle han snart ha vært med på sauesanking.

Noen ganger kommer savnet bare som en diger klump for brystet.

:hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tricolor skrev:

Savner hunden min, jeg også. Over et halvt år siden vi mistet ham. Og han hadde ingen unoter. Ikke en eneste ting som er enklere uten. Tvert imot, nå skulle han snart ha vært med på sauesanking.

Noen ganger kommer savnet bare som en diger klump for brystet.

:hug::huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Tricolor skrev:

Savner hunden min, jeg også. Over et halvt år siden vi mistet ham. Og han hadde ingen unoter. Ikke en eneste ting som er enklere uten. Tvert imot, nå skulle han snart ha vært med på sauesanking.

Noen ganger kommer savnet bare som en diger klump for brystet.

:hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God morgen, litt seig morra dette her. Var med å arrangere stevne i går, og gikk selv- vi holdt på i 13 timer i strekk:blink:

Men det var veldig koselig, mye folk, fin stemning,virkelig koselige dommere- og jeg endte opp med 1.plass i kl 2 LP, så alt i alt en god men slitsom dag.

Tenkte kanskje jeg skulle ta en morratur med Prima, men hun sover oppå bamsen sin- og har visst ingen planer om å stå opp:wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tredje 12-timersskiftet til gubben, jobbet hele helga. Han er helt ferdig når han kommer hjem, så jeg har aleneansvar for Uno. Vi har det koselig vi altså, vi får faktisk veldig fine morgener vi to! Går en liten tisserunde når gubben drar på jobb, så går vi og legger oss igjen. Uno legger seg da på puta til gubben, med nesa helt oppi ansiktet mitt. Sånn sovner vi, så legger han seg på gulvet når det blir for varmt. Når jeg våkner kommer han løpende og står på soveromsgulvet og ser på meg, til jeg inviterer ham opp i senga. Da blir jeg overøst med kyss før han hiver seg ned ved siden av meg og ruller litt, ormer seg rundt og legger seg på ryggen for å få magekos. Ofte sovner han igjen der, langstrakt inntil meg med labbene i trynet mitt mens jeg klør ham på magen. I dag sovna jeg igjen også, mens han snorka svakt med hodet på skuldra mi og armen min rundt seg. Nå drikker jeg kaffe og prøver å våkne, han ligger i sola i vinduskarmen og sukker fornøyd. Aner ikke hvordan jeg skal klare meg uten han...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 time siden, Pixie skrev:

Tredje 12-timersskiftet til gubben, jobbet hele helga. Han er helt ferdig når han kommer hjem, så jeg har aleneansvar for Uno. Vi har det koselig vi altså, vi får faktisk veldig fine morgener vi to! Går en liten tisserunde når gubben drar på jobb, så går vi og legger oss igjen. Uno legger seg da på puta til gubben, med nesa helt oppi ansiktet mitt. Sånn sovner vi, så legger han seg på gulvet når det blir for varmt. Når jeg våkner kommer han løpende og står på soveromsgulvet og ser på meg, til jeg inviterer ham opp i senga. Da blir jeg overøst med kyss før han hiver seg ned ved siden av meg og ruller litt, ormer seg rundt og legger seg på ryggen for å få magekos. Ofte sovner han igjen der, langstrakt inntil meg med labbene i trynet mitt mens jeg klør ham på magen. I dag sovna jeg igjen også, mens han snorka svakt med hodet på skuldra mi og armen min rundt seg. Nå drikker jeg kaffe og prøver å våkne, han ligger i sola i vinduskarmen og sukker fornøyd. Aner ikke hvordan jeg skal klare meg uten han...

Herlig :wub: Slik var det når jeg bodde alene og hadde begge to. Begge to måtte full fart opp i senga og få masse morgenkos, suss, og klem. Litt åling rundt, og velting på ryggen. Men gubben vil ikke ha pels i senga, så da er det slutt på det. Men det er nå greit nok for meg. 
Men du trenger da ikke å være uten Uno? Dere har jo kommet så langt! :) 


Har vært på flyplassen og tatt en vakt. Siste gang jeg må opp til vekkerklokke på en søndag :D 
Det er heldigvis sol og nesten vindstille her nå, så det blir ny langtur i dag. Men ikke fullt så lang som i går. Skogstur i halvannen eller to timer tror jeg holder lenge i dag :lol: 
Først rapportskriving, så dobbelsjekke at skoene er tørre etter i går, og så må jeg få bukt med den hodepinen som ikke vil gi slipp og har klort seg fast i flere dager nå. Får håpe det kommer seg med noe frisk luft i det minste! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...