Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, august


mokken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er jeg skikkelig stolt av Fetter. Nå er han godkjent redninghund! Vi har til og med bestått alle prøver vi har vært oppe til på første forsøk. Dette hadde jeg ikke sett for meg da jeg for snart to

jeg fikk melding fra nav nå nettopp om at jeg får innvilget ungufør Endelig godtok de at jeg (som nå er 25år, vært syk i 9 år) oppfyller kravet om å ha blitt alvorlig syk før fylte 26 år! Fy flate det

I   my dog Stakkers Fetter som har en slik gal eier som meg.

Posted Images

Masse regn her også... tordna som bare det når jeg stod opp. Så fort det klarnet opp så kjørte jeg til stranden for å gå tur. Når vi var kommet nesten ned på stranden som den regn/haggelskuren... jeg hadde ikke regnbukse på og bikkja gjemte seg i sanddynene. Vi var våte til skinnet begge to:icon_redface: men tur ble det og heldigvis kom sola.

Kjørte til en campingplass etterpå for å kjøpe softis. De er veldig kjent for softisen sin og vet å ta seg betalt... 50 kr for en is!! Våget å ha med bikkja siden det ikke var så mye folk å bjeffe på akkurat da. Plutselig så var det en dame som mista servietten sin på henne. Den hang fast i bakbeina hennes. Og før jeg fikk sukk for meg så bøyde damen seg over henne for å fjerne servietten. Ikke en eneste reaksjon fra bikkja?! Altså hun reagerer på folk, men ei som skulle fjerne servietten sin gikk helt greit?:lol: blir ikke klok på henne.

Og jeg har fått mobilen min igjen:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd lyn og torden, så håper folk holder det for seg selv :aww:  Bare ustabilt vær her, temperaturen går opp og ned og kommer noen styrtskurer innimellom. Straks leggetid for lillemor, da skal mamsen ut til kaniner og gakker. I morgen blir det litt mer tlc på huset og "hagen" så vi er klare til bursdagsfeiring på fredag. Meldt drittvær på fredag, og hele helga, så tror egentlig ikke jeg trenger å stresse med å ordne ute, men vet aldri hvordan været blir selv om yr sier noe nå, så kan det blie noe helt annet. 

Hundene kjeder seg, så de gleder seg til barnet får bursdagsgaven sin, da blir det forhåpentligvis litt mer effektive turer - tohjulssykkel :D Dvs de sier ingenting, de er helt flate, sturer og savner Hottie, men jeg regner med at de egentlig kjeder seg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lynet og tordnet når jeg dro fra jobb og jeg kom hjem til en husky som sov søtt rett under vinduet til tross for rabalderet.  Toddy for to år siden og Toddy nå er stooooor forskjell! Han har virkelig blitt lugn på lyd.

Han er egentlig veldig tøff når han får tenkt seg om.

Det er deilig med en hund som lærer av erfaring at ting ikke er skummelt..desverre lærer han også av erfaring hva som kan være skummelt,  men det er på en måte mer håndterbart enn en hund som ikke er åpen for å endre oppfatningen sin. 

Toddy er faktisk andre omplasseringen jeg har hatt som har kommet over lydredsel, men med Loke tok det lengre tid.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok med bikkjene for å plukke villbringebær, ble en del! :D De formerer seg som kaniner her, så masse bær råtner bare... Tålmodigheten aka Trym var ikke videre fornøyd av å stå i ro, ei heller gå :teehe: Ser på hele han at han har fått nok tur i det siste... Sånn går det når mor er på slankern etter ferien :lol: Han skal få fri imorra, eller bare en kort tur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida. Oppdretter som har lagt ut på vår raseklubbs gjeterhundsider om det "virkelig ikke er noen i Norge som har prøvd å konkurrere med 'x kroppsgjeterrase' innen gjeting?", så annonse for valp hvor det oppfordres til å bruke denne. 

Da tror jeg ikke kunnskapsnivået om faget eller gjeterhundprøver er så stort, i grunnen... Heldigvis ikke noen som virkelig har slengt seg på å skulle belære vedkomne, enn så lenge iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Oida. Oppdretter som har lagt ut på vår raseklubbs gjeterhundsider om det "virkelig ikke er noen i Norge som har prøvd å konkurrere med 'x kroppsgjeterrase' innen gjeting?", så annonse for valp hvor det oppfordres til å bruke denne. 

Da tror jeg ikke kunnskapsnivået om faget eller gjeterhundprøver er så stort, i grunnen... Heldigvis ikke noen som virkelig har slengt seg på å skulle belære vedkomne, enn så lenge iallefall...

Vel, hvis du ser sånn på det; 

det er jo snedig at ingen har prøvd. For folk har jo en tendens til å ville finne opp kruttet på nytt og overbevise at hundens deres er unik. Jeg har feks hørt om både labrador, BC og puddel på IPO-banen liksom. Og da ikke bare for å teste, men virkelig håp om å få tatt prøve.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, tutle skrev:

Krysser fingrene og lykke til!

 

8 timer siden, Line skrev:

Klart hun blir med deg hjem :hug: 

 

8 timer siden, *Kat84* skrev:

Masse lykke til! Jeg skjønner godt at du er nervøs, men selvfølgelig skal du ha Foenix med deg hjem i dag :hug: 

 

7 timer siden, 2ne skrev:

 

:hug: 

 

7 timer siden, Raksha skrev:

:hug:

 

7 timer siden, Snoffe skrev:

@SFX :hug:

 

 

6 timer siden, Malinka skrev:

@SFX :hug: klart hun blir med deg hjem igjen!

 

6 timer siden, mokken skrev:

Tvi tvi @SFX :hug:

 

 

4 timer siden, Kaisen skrev:

@SFX masse lykke til hos vet!

 

4 timer siden, Ozzy skrev:

@SFX :hug::hug:

 

4 timer siden, Mud skrev:

:hug::hug:

Tusen, tusen takk, snille soniser! Jeg er hjemme igjen - med begge to. Jeg sitter i sofaen med Foenix i armkroken som maser etter frokosten sin, og lurer på hvorfor jeg stortuter. Dere er altså bare helt fantastiske, den pengegaven jeg har fått, jeg fatter ikke hvordan jeg skal få sagt TUSEN TAKK på en måte som dekker og forklarer hvor takknemlig, ydmyk og rørt jeg er for den kjærligheten dette samfunnet kan vise overfor hverandre!

Jeg trodde jeg var litt mer avbalansert etter ettermiddagens veterinærtime enn jeg var i morges, men så fikk jeg vite om dette, herlighet...

Okay, rapport først, kanskje jeg klarer å finne ut hvordan jeg skal si tusen takk i mellomtiden.

Så, Foenix ble ikke dopet ned i dag (hurra - da slapp jeg den risikobelastningen). Spesialisten, som ikke har sett henne før, hadde lest journal for alle veterinærbesøk vi har hatt siden 13. desember da vi først oppsøkte veterinær for ørebetennelse (og det har vært i snitt to besøk i måneden etter det...), gjorde en grundig klinisk undersøkelse av Foenix, samt tittet på prøve i mikroskopet. Det var en utrolig behagelig og tillitsvekkende veterinær, som tok seg god tid, stilte spørsmål om Foenix' sykdomshistorie før 13. desember 2016 (som er basically ingen, så ingen grunn til å tenke allergi eller innberegne forhistorie med hudproblemer), forklarte grundig, lot meg titte i mikroskopet, og i det hele tatt.

Etter å ha undersøkt Foenix, kom hun fram til at å dope henne ned for å ta videoskopi av øret var først og fremst en unødvendig merutgift for meg, for sluttresultatet blir det samme uansett - hennes anbefaling er operasjon. Der og da (og fremdeles) føles det veldig riktig å ta den sjansen, for det er ikke flere medisiner på markedet å forsøke. Men fordi Foenix er i så god form, håper hun at vi ikke trenger å ta den mest omfattende operasjonen. Slik jeg forsto det, er det tre grader av operasjon - ut fra hvor mye en må fjerne. Den alvorligste fjerner alt helt inn til mellomøret. Men det er ingen tegn til mellomørebetennelse på Foenix, det er minimale endringer i ørekanalen, og masse annet teknisk jeg ikke helt forsto, men poenget er at øret er så lite påvirket og plaget av betennelsen hun har at det burde kunne holde med den operasjonen hvor en fjerner minst. Målet er jo å gjøre øregangen så romslig at det ikke blir godt klima for bakteriene å bo der - de vil ha det trangt, varmt og klamt. På mange hunder med pseudomonitt, som Foenix har, så vil en se store endringer i øregangen, som dermed tvinger fram en større operasjon. For eksempel permanente hevelser, sammenvoksinger og avstivninger. Mens Foenix' sitt øre er i så god stand at spesialisten var optimistisk og mente den minst omfattende operasjonen burde holde. Jeg ble vagt smittet av hennes optimisme. Det betyr mindre inngrep, mindre risiko for komplikasjoner, Foenix beholder hørsel på begge ører - og om betennelsen ikke blir borte så har vi mer å gå på enn om en må fjerne alt med en gang.

Derimot ønsket ikke spesialist å anbefale operasjon mens Foenix går på kortison, fordi det påvirker øret og sikkert andre medisinske ting jeg ikke helt oppfattet. Så vi skal - HURRA - trappe ned på kortisonen fra og med i dag. Det er så ****** lettende, for jeg ser så mye kortisonen har gjort mot henne - og om det har endret henne utvendig, så tør jeg ikke å tenke på hva det kan ha gjort innvendig. De fleste hunder har hode, mens nå føler jeg at Foenix har kranie med skinn på. Hun har mistet så mye muskler i hodet, og jeg har følt at kortisonet spiser henne sakte, men sikkert opp. Så jeg gleder meg til å halvere dosen i morgen, og håper konsekvensene av fem måneders kortisonbruk vil reverseres. Vi skal bruke fire uker på nedtrappingen for ikke å sjokke kroppens egne funksjoner, og deretter skal hun gå minst to uker uten kortison før en opererer, så det betyr operasjon tidligst i midten av september. Det var også litt beroligende å høre, for jeg har følt meg i limbo - er dette noe akutt eller ikke, med tanke på endringene vi så forrige tirsdag? Men når spesialisten er avslappa og sier vi kan snakke operasjon om seks uker, da regner jeg med at dette ikke er krise.

Så, nå har jeg fått to typer ørerens vi skal bruke fram til operasjonen, for å holde øret vedlike. Så skal hun få noen medisiner som hjelper til med å holde bakteriebestanden nede, men det var utsolgt fra produsenten, så jeg har mailet spesialisten for å få alternativ til det hun skrev ut på resept. Vi skal trappe gradvis ned på kortison. Og ellers puste med magen, senke skuldrene, og krysse fingrene for at operasjonen blir vellykket.

Det fine er at nytt forsikringsår starter 4. september, så jeg skal kontakte dem i morgen for å dobbeltsjekke om de dekker operasjon selv om det er nytt forsikringsår - jeg synes jo det burde være ett fett om en behandling går over sånn eller sånn periode, men greit å dobbeltsjekke. Og om de dekker operasjonen - minus egenandel, selvfølgelig - så skal jeg ta kontakt med min faste veterinær på Kløfta, og få betalt ned noe av gjelda mi der, når jeg nå sitter på en meget uventet og sjenerøs pengesum. Jeg skylder dem borti femsifret beløp, fordi de har sagt jeg kan ta det "senere" ved hvert besøk etter at forsikringsbeløpet var brukt opp i april. De er fantastiske. Jeg vet de ikke gjør akkurat den servicen for enhver, så jeg er takknemlig for tilliten og medmenneskeligheten de har vist meg. 

Jeg tror ikke helt jeg har tankene i orden og system enda. Det var så deilig å slippe en ny runde med narkose i dag, det var så behagelig veterinær å være hos, det var så befriende at vi kan fjerne oss fra kortisonen, Foenix er seg selv og skal være hos meg i minst 20 år til, og jeg har fått en fantastisk gave fra dere :heart: Det er fremdeles risikoer med operasjoner, men det høres ikke like voldsomt ut når en ikke må grave ut halve skallen, og nå skal vi bare bruke en forhåpentligvis semi-kjølig august og september til å gå lange turer og sikre at hun er i best mulig fysisk kondisjon før inngrepet. I følge spesialisten så bør vi kunne si om operasjonen var vellykket en måneds tid etter operasjonen, så jeg håper på en real fest i siste halvdel av oktober! Ta med ei flaske og møt meg på chatten?

Tusen, tusen takk til dere som har vist omtanke og medfølelse, som har gitt, og som er der - noen av dere har jeg vært "sonis" med i over et tiår, og for andre er jeg nesten en fremmed, men det betyr så enormt mye for meg, det fantastiske samholdet som en kan finne her :wub: 

Jeg skal liksom leve av å skrive og å ha et rikt ordforråd, men i dag finner jeg ikke de ordene jeg trenger. :flowers:

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Krutsi skrev:

Vel, hvis du ser sånn på det; 

det er jo snedig at ingen har prøvd. For folk har jo en tendens til å ville finne opp kruttet på nytt og overbevise at hundens deres er unik. Jeg har feks hørt om både labrador, BC og puddel på IPO-banen liksom. Og da ikke bare for å teste, men virkelig håp om å få tatt prøve.. 

Flere har prøvd, i Sverige er det jo noget poppis med kroppsgjetere, flere har også prøvd seg på vallhundsprov uten videre hell etter de statistikker jeg har sett :) 

Men det er vell ikke foruten grunn at det ikke er mer populært enn som så, det er jo en god pakke hund og genetikk som trengs for å få en god gjeterhund til vår stil prøver, å stå alene i en hel rase for å få frem gjeterhunder er ikke så lett :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Stine said:

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en svett tur i shorts og tskjorte, og akkurat når jeg gikk inn døra kom det herlig sommer regn! :teehe:

Herlig sommerregn? Jeg begynner å tro at du tuller med meg :aww:

Her har det tordna og regna på formiddagen, men nå ser jeg sola og vinden har ikke blåst gjennom bukse og jakke, så nå er det nesten så jeg føler at jeg har en sommerkveld :P 

4 hours ago, *Kat84* said:

:lol: 

De har faktisk ikke møtt tisper, så det er vanskelig å si noe om :P 
Men de har en kul og laidback holdning til beauceron. 

Mamma har kjøpt seg bosse faktisk. En sånn der kul og svart en. Dritstor. Nesten like stor som *lillesøster* :teehe: 
Han synes det er gøy når folk reagerer på størrelsen :lol: 

Har de ikke møtt tisper? Uansett rase, eller bare beauceron? :P 

Det er jo kult med store hunder, mye kulere enn ankelgnagere og plendritere (eller jålete pudler) :lol: 

@SFX Vi heier på dere! :heart: 

--

AN har vi vært ute i hagen en times tid, jentene og jeg. Nora har diare, antageligvis etter all ripsen hun driver og stjeler, men bortsett fra det så var det bare fryd og gammen :ahappy: 

Mamma og pappa har kommet hjem fra ferie, heldigvis for meg, for katta er "dårlig" igjen. Jeg var inne og fora og holdt henne med selskap på formiddagen i dag, og da oppdaget jeg at hun mister pels på ene hofta. Siden man har en greie for sånt, så begynte jeg selvsagt å dra i den pelsen, og jeg ble sånn passelig overraska da jeg kunne dra av så mye pels at hun fikk en knyttneve stor naken flekk nedover låret. Seriøst. Helt naken. Ingen pels på den. Ser ikke helt hvorfor hun mister pels der, hun har en væskefylt kul og noen tynne blåmerker, men det i seg selv er ingen grunn til å bli nakenkatt, tenkte jeg. Så da var det bare å holde henne inne da, så vi kan ta henne med til veterinær i morgen. Jeg har litt lyst til å være med, bare fordi jeg er nysgjerrig på hva det der er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, 2ne skrev:

Har de ikke møtt tisper? Uansett rase, eller bare beauceron? :P 

Det er jo kult med store hunder, mye kulere enn ankelgnagere og plendritere (eller jålete pudler) :lol: 

De har møtt masse tisper! Men ikke av beauceron ;)  

Det får være ungene sitt syn. Jeg kan like noe i alle hunder, bare jeg 1) slipper arbeid med pels selv eller 2) ikke hører på iherdig gneldring konstant. Små som har lært å oppføre seg og ikke blir dullet med liker jeg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Herlig sommerregn? Jeg begynner å tro at du tuller med meg :aww:

Her har det tordna og regna på formiddagen, men nå ser jeg sola og vinden har ikke blåst gjennom bukse og jakke, så nå er det nesten så jeg føler at jeg har en sommerkveld :P 

@SFX 

Her tordner det aldri, går bare rundt hvis det er noe :lol: Var bare den ene styrtskuren som kom, ellers har det vært strålende vær i hele dag :D Men ser ut som om det er slutt imorra, like greit siden jeg er lei sommer :teehe:

Men jeg skjønner hva du mener altså, jeg merker jo ikke temperatur forandringer sånn som du gjør. Og jeg er ikke avhengig av sommertemperatur for å fungere :hug:

Jeg er skikkelig takknemlig for at jeg liker og tåler alt vær og alle årstider! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte inn i tråden for å lese hvordan det gikk med Foenix, så godt med gode nyheter! ❤

Idag har vi feiret Skessa 3 år med fjelltur og vaffel på Pellestova. :)

Nå ligger jeg på hytta og hører på musikken fra trollnatt i Hunderfossen. Vi har bestemt oss for at det blir for sent å dra på med ungene hvis forestillingen ikke begynner før 21.30 som det står på nettet. Men både igår og idag hører vi jo forestillingen på denne tiden... hmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten litt skuffet over hvor lite jeg har merket til tordenværet de siste dagene. Det buldret en gang i kveld, men bortsett fra det og enorme nedbørsmengder har det vært nokså tamt. Det er jo lyn som er spennende! :P (Så lenge de er på god avstand. Stilige å se på, men ikke fullt så kule når de slår ned)

Jeg har prestert å miste bankkortet mitt, så nå er det sperret og jeg venter på nytt kort. Jeg trenger virkelig gps sporing på alt av kort, nøkler, mobil osv. :fish:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX :heart: Så rørende å lese innlegget ditt! 

I dag har jeg og samboern vært på vitenskapsmuseet og sett Body world vital-utstillingen. Veldig interessant og litt spesielt. 

Hundene fikk 2timers gå/jogge/bakkeintervall-tur før vi dro og godt var det for regnet kom utpå dagen i store mengder. Kan ikke klage da, det har vært fint vær 2 uker i strekk og det er ikke hverdagskost her i Trøndelag! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom forresten på noe jeg drømte i natt, som fikk meg til å undres når jeg sto opp. Det var en mann med to hester som han fartet rundt med, og den ene ble skremt av en av mine hunder som bjeffet på hesten. Mannen mistet kontroll på gampen som både ble skadet og forårsaket skade. Da mente han at jeg var ansvarlig siden min hund skremte hesten. Når man vet hvor mye hester har retten på sin side juridisk så begynte jeg å spekulere når jeg våknet om gubben faktisk hadde rett. Noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...