Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening med ukjent HD/AD-status?


Recommended Posts

Det ble nok en tråd av meg om helse:icon_redface: Men nå lurer jeg på om hunden kan starte med kløving, kjettingtrekk etc. uten kjent HD/AD-status. Nå halter min hund, da, så det er åpenbart at jeg ikke kan starte nå, men tenkte når haltingen er borte og vi vet at den er 100% bra igjen. Jeg har veldig lyst å HD/AD-røntge, men jeg bor fremdeles med mamma og pappa, og de er himla opptatt av hvor mye dette koster...:huh:

Jeg har så lyst å starte treningen, men jeg vil jo være sikker på at det er bra for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Jeg er helt enig med deg! Det er viktig å tenke langsiktig. Jeg får ta en prat med foreldrene mine (igjen...):ahappy: For jeg blir FRUSTRERT når de ikke forstår:thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Du kan begynne med lette trekk og lett kløv, som tilvenning og bare for det psykiske ved det, selv om hunden ikke er røngta. :) 

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mosjonerer yngste hygenen helt normalt (trekk opptil et par mil) selv om hun er for ung til rtg. En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Kløv må jo vente til hunden er utvokst, men det er jo din. Du må først og fremst finne ut av årsak til halthet, og så vurdere hvor mye trim bikkja skal få :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Jeg tenker at man optimaliserer innenfor de muligheter og begrensinger man har. Jeg tror ikke hunden har noe dårligere liv selv om man går mange relativt korte turer heller enn én lang, for eksempel (som er en av de tilpasningen jeg har gjort med min HD-hund). Aktivitetsmengden totalt blir jo den samme, om ikke høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Svømming er også mosjon og fare for skader er liten.  Ellers variasjon, variasjon variasjon er viktig. Gå tur ute i naturen utenfor sti gir god trening. Mange går tur i snusetempoet og da blir det ikke trening av det, så klart skal hun få snuse men noen turer kan du godt forlange litt av damen og gå på så hun får trent litt.  Og som andre har nevnt over kløving ut fra helse, kondisjon og styrke. Det samme med trekking. Men da får dem brukt seg litt anderledes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste (nå to år) hadde på seg kløv før han ble røntget, han var vel 10 eller 11 måneder. Men jeg hadde ingen tyngde i veskene, det var for at han skulle bli introdusert for kløven, vende seg til at det var noe på ryggen, og at han skulle få lære å gå med noe som var bredere enn seg selv så han lærte seg å legge inn mer plass for å gå forbi etc. Jeg la oppblåste ballonger i veskene for å få volum, men ikke vekt. 

Jeg er sterk tilhenger av å røntgenfotografere, så en vet hvordan tilstanden er - mange arbeidsglade hunder klarer å undertrykke ubehag og smerter litt for lenge, fordi arbeidslysten er større enn smerteterskelen. Og jeg vil ikke sitte med dårlig samvittighet for å ha gjort ting med hunden som kanskje ble for mye. Men det er jo noe med fornuft og balansegang også, en pakker ikke inn hunden i bobleplast til den er røntget, og deretter lar den trekke tungt og langt fra første dag med kjent diagnose. 

Jeg har ei vogn til hundene, med hjul på sommerstid og meier på vinteren. Jeg er ikke sikker på om hannhunden hadde fylt et år da han prøvde den vogna første gang - men det var igjen for å prøve, ikke for å jobbe. En lett plastikk-vogn på hjul som triller etter ham en liten bit er neppe mer slitsomt og belastende enn når vi klatrer opp bratte skråninger i skogen. Vogna ble trukket en runde på en liten travbane - 400 meter, tror jeg (det var trekkdag som temadag i klubben). Det var for at han skulle teste, og for at jeg skulle se hvordan han tok det, og kunne få hjelp av andre om han trengte litt moralsk støtte, før vi fortsatte treningen alene hjemme senere. Om jeg hadde ment at han skulle trene fysisk fostring, hadde jeg lagt en sekk eller to med ved i vogna for å legge til vekt, eller gått mye lengre. Etter hvert avanserer en - både gå langt og med vektbelastning. I vinter kunne både han og tispa mi trekke vogn ganske langt, men da er de både røntgenfotografert, har grei turkondisjon, og er komfortabel i draget. Men en må jo gå dit gradvis; en slenger ikke 10 kilos kløv på hunden og begir seg innover fjellet for syv dager med telt og primus første gangen heller.

Avhengig av kløvmodellen, så er det mange som starter med tom kløv. Noen kløvmodeller har vesker som er mer løse, og dermed ikke ligger stabilt til hundens kropp, og dermed kan virke forstyrrende, og for de kløvene kan det være greit å starte med litt tyngde for å få stabilitet - og da må en vurdere hvor mye tyngde en vil teste på urøntget hund.

Dog ville jeg først og fremst fokusert på å finne ut av den haltingen til hunden din, om det er bruskløsning i skuldra eller kloskade eller noe der i mellom som påvirker. Det er store prisforskjeller på røntgenfotografering, så ta gjerne en ringerunde til ulike klinikker i området for å sammenligne priser - det kan fort skille en tusenlapp mellom billigst og dyrest for å ta bilder av hofter og albuer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg overtok en hund på 7 måneder som jeg visste hadde HD. Var forhpndsrøntget - ikke uvanlig før, og jeg tok aldri noe hensyn til det. Han ble trent opp, og var med på lange skogsturer, joggeturer og sykkelturer (10 til 15 km), vi trente og konkurrerte i agility og lydighet. Han ble offisielt røntget 14 mnd gammel - HD D uten forkalkninger, og deretter røntget hvert år for status på utvikling. Null forkalkninger frem til han datt ned en trapp og skadet seg 7 år gammel. Da var det slutt. Lite trim grunnet skaden gjorde at forkalkningene kom på i racerfart. 

Mitt poeng, mosjon er alfa og omega for at en hund skal holde seg frisk. En hund som er klinisk frisk bør ikke ha restriksjoner i forhold til mosjon og trening. Jo bedre fysisk form, jo mindre sjanse er det for at hunden får problemer med eventuelk hd.

Men - om hunden halter nå så bør det utredes først, røntgen er jo da naturlig.  Forøvrig, om hunden har f.eks hd så vil du fortsatt kunne trene den, du må bare trene den opp over lenger tid, men en hd hund som ikke viser kliniske tegn, og som er i god fysisk form, har ingen restriksjoner på bruk, turer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med @Belgerpia

Har selv en hund med D hofter uten forkalkning. Han ble brukt som normalt både før og etter røntgen. Han viser ingen symtomer og han er med alt. Han bærer kløv (skal ikke hunder med HD det?) Eneste vi er forsiktig med er trening på fjellet i løs snø (vi driver med fuglehunder), så trening på fjellet er utenfor skiløyper. Han både snørekjører, sykler, trekker, kløver, jakter hele lange dager og lever et normalt liv.

Når det gjelder kløv så starter man jo forsiktig uansett. Men greit å sjekke hva haltheten skyldes først.
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå blir jeg sikkert oppfattet som fryktelig useriøs, men jeg ser ingen grunn til å røndke hundene før de trenes. Jeg har fem hunder. Bare en er røndka. Alle trenes hardere enn de fleste hunder familiehunder. Grunnen til at terven røndkes er at han er av en rase hvor det kartlegges og brukes aktivt som en del av avlsprogrammet. Ved å sjekke min hund også, så bidrar jeg til statistikken og kunnskapen videre i avlen. Selv om ikke min skal avles på, så blir søsken og annen slekt avla videre på. At alle røndkes bidrar til kunnskap om hva man avler på.  Alaska husky blir ikke røndka hvis det ikke er misstanke om at noe er galt. Avlsmessig har det ingen verdi at jeg (som ikke skal avle engang) HD-røndker mine hunder. De blir ikke en del av en statistikk, de blir bare tilfeldige enkeltindivider som er røndka.

Hvis min hund viser seg å ha HD, så vil jeg allikevel trene den såfremt den ikke viser smerter. Derfor har ikke røndken noen egennytte for hunden. Den vil bli brukt og trent helt likt så lenge den er synptomfri. Viser den smerter eller ubehag på noen måte vil det selvfølgelig sjekkes opp nøye. Uansett om den har kjent HD-status eller ikke. Så hvorfor skal jeg røndke de som ikke er av en rase hvor det kartlegges og er en del av avlsprogrammet? Hunden har jo ingen nytte av det? 

Haltinga må du finne ut av. Og kanskje HD/AD røndken er en del av prosessen med å finne ut av haltinga? Men generelt vil jeg si at det ikke er noen grunn til å røndke før aktiv trening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble iløpet av sine 11år aldri røntget, han ble brukt likevel han, han trakk kjetting, ski, sykkel, kløvet etc, det kan være nyttig å røntge, men man må jo ikke bli helt hysterisk heller, det er ingen vits i å begrense hundens liv pga en diagnose den kanskje ikke har i det heletatt, og selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Den andre hunden jeg hadde var røntget fri forran og bak, men skadet seg som valp og det ville gi forkalkninger på sikt, han ble brukt like hardt(nei, hardere, da han var en mer krevende hund) enn nr 1, og han fikk forkalkninger etterhvert også, men hos han var det en voksende svulst i halsen som ikke kunne fjernes som tilslutt gjorde at han måtte avlives 10år gammel.(og selvom han måtte avlives yngre av forkalkningene ville jeg fortsatt ikke endret på noe av det jeg gjorde, han storkoste seg med, og trengte å få jobbe, det ville ikke vært riktig ovenfor hunden å begrense han for å potensielt holde han i livet noe lengre).

 

Han jeg har nå vil bli røntget når han blir gammel nok, både pga avl(han blir neppe avlet på selv, men slekt blir nok avlet på) og for egen nysgjerrighets skyld, men det kommer ikke til å påvirke bruken av hunden, og han kommer også til å få oppleve både sykling og trekk av vekt før den tid, og før han i det heletatt rekker å bli året gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Luma skrev:

selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Det er forhåpentligvis alle enige i. Det er jo ikke snakk om å pakke hunden inn i bobleplast og ha den til pynt på sofaen resten av livet, men de små tiltakene som reduserer risikoen for kroniske plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, sidnajse skrev:

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med HD D, som jeg bruker helt som normalt. Han får glukosamin og BOT-dekken før og etter trening når det er kjølig ute, men det ville han nok fått om han hadde frie hofter også. Vi trener og konkurrerer aktivt i agility, og han brukes også jevnlig til diverse trekkarbeid. Så lenge han er symptomfri, bruker jeg ham som om han er frisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, SFX skrev:

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Problemet er bare at når de først viser symptomer har det gått veldig langt, og da er det for seint med forebygging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, sidnajse skrev:

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Jeg skjønte det, men ville dobbeltsjekke - belastningen er der jo uansett årsak til halthet; om det er AD, OCD, FCP, knekt klo eller torne mellom tredeputene.

Jeg har forkalkninger i ankelen etter et gammelt brudd, og grad av smerter avhenger av underlaget. I vinter brakk jeg korsbeinet, og da var også smertene under bevegelse varierende alt ettersom underlag. Så det må ikke være poten, selv om underlaget kan se ut til å spille en rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. juli 2017 at 7:45 PM, sidnajse skrev:

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

Ja, og at man kan begynne med lette vekter. Altså ikke noe tung belastning, men at hunden kjenner at den jobber litt mer enn vanlig. Er som de andre sier, litt lett trening tåler dem nok uansett :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...