Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det ble nok en tråd av meg om helse:icon_redface: Men nå lurer jeg på om hunden kan starte med kløving, kjettingtrekk etc. uten kjent HD/AD-status. Nå halter min hund, da, så det er åpenbart at jeg ikke kan starte nå, men tenkte når haltingen er borte og vi vet at den er 100% bra igjen. Jeg har veldig lyst å HD/AD-røntge, men jeg bor fremdeles med mamma og pappa, og de er himla opptatt av hvor mye dette koster...:huh:

Jeg har så lyst å starte treningen, men jeg vil jo være sikker på at det er bra for hunden.

Skrevet

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg ville definitivt røntget først. Ja det koster, men det er en investering i hundens helse og absolutt verdt pengene. Jeg har selv en hund med HD, og hun ble ikke røntget før hun var 4 år og begynt å vise symptomer. Hadde jeg røntget tidligere kunne mange plager hos hunden vært unngått, jeg kunne tilrettelagt hverdagen på en god måte og ikke minst kunne jeg spart MYE penger på veterinærbesøk og behandling.

Å knipe på pengene gjør som regel bare at ting blir mye dyrere i lengden, er dessverre min erfaring.

Jeg er helt enig med deg! Det er viktig å tenke langsiktig. Jeg får ta en prat med foreldrene mine (igjen...):ahappy: For jeg blir FRUSTRERT når de ikke forstår:thumbsdown:

Skrevet

Du kan begynne med lette trekk og lett kløv, som tilvenning og bare for det psykiske ved det, selv om hunden ikke er røngta. :) 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, jma skrev:

Du kan begynne med lette trekk og lett kløv, som tilvenning og bare for det psykiske ved det, selv om hunden ikke er røngta. :) 

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg mosjonerer yngste hygenen helt normalt (trekk opptil et par mil) selv om hun er for ung til rtg. En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Kløv må jo vente til hunden er utvokst, men det er jo din. Du må først og fremst finne ut av årsak til halthet, og så vurdere hvor mye trim bikkja skal få :)

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

En hundekropp bør tåle normal aktivitet uansett, for hundens egen del. Skulle ikke hunden tåle det, så får man revurdere, men da har den kanskje ikke et optimalt liv uansett?

Jeg tenker at man optimaliserer innenfor de muligheter og begrensinger man har. Jeg tror ikke hunden har noe dårligere liv selv om man går mange relativt korte turer heller enn én lang, for eksempel (som er en av de tilpasningen jeg har gjort med min HD-hund). Aktivitetsmengden totalt blir jo den samme, om ikke høyere.

Guest lijenta
Skrevet

Svømming er også mosjon og fare for skader er liten.  Ellers variasjon, variasjon variasjon er viktig. Gå tur ute i naturen utenfor sti gir god trening. Mange går tur i snusetempoet og da blir det ikke trening av det, så klart skal hun få snuse men noen turer kan du godt forlange litt av damen og gå på så hun får trent litt.  Og som andre har nevnt over kløving ut fra helse, kondisjon og styrke. Det samme med trekking. Men da får dem brukt seg litt anderledes

Skrevet

Min yngste (nå to år) hadde på seg kløv før han ble røntget, han var vel 10 eller 11 måneder. Men jeg hadde ingen tyngde i veskene, det var for at han skulle bli introdusert for kløven, vende seg til at det var noe på ryggen, og at han skulle få lære å gå med noe som var bredere enn seg selv så han lærte seg å legge inn mer plass for å gå forbi etc. Jeg la oppblåste ballonger i veskene for å få volum, men ikke vekt. 

Jeg er sterk tilhenger av å røntgenfotografere, så en vet hvordan tilstanden er - mange arbeidsglade hunder klarer å undertrykke ubehag og smerter litt for lenge, fordi arbeidslysten er større enn smerteterskelen. Og jeg vil ikke sitte med dårlig samvittighet for å ha gjort ting med hunden som kanskje ble for mye. Men det er jo noe med fornuft og balansegang også, en pakker ikke inn hunden i bobleplast til den er røntget, og deretter lar den trekke tungt og langt fra første dag med kjent diagnose. 

Jeg har ei vogn til hundene, med hjul på sommerstid og meier på vinteren. Jeg er ikke sikker på om hannhunden hadde fylt et år da han prøvde den vogna første gang - men det var igjen for å prøve, ikke for å jobbe. En lett plastikk-vogn på hjul som triller etter ham en liten bit er neppe mer slitsomt og belastende enn når vi klatrer opp bratte skråninger i skogen. Vogna ble trukket en runde på en liten travbane - 400 meter, tror jeg (det var trekkdag som temadag i klubben). Det var for at han skulle teste, og for at jeg skulle se hvordan han tok det, og kunne få hjelp av andre om han trengte litt moralsk støtte, før vi fortsatte treningen alene hjemme senere. Om jeg hadde ment at han skulle trene fysisk fostring, hadde jeg lagt en sekk eller to med ved i vogna for å legge til vekt, eller gått mye lengre. Etter hvert avanserer en - både gå langt og med vektbelastning. I vinter kunne både han og tispa mi trekke vogn ganske langt, men da er de både røntgenfotografert, har grei turkondisjon, og er komfortabel i draget. Men en må jo gå dit gradvis; en slenger ikke 10 kilos kløv på hunden og begir seg innover fjellet for syv dager med telt og primus første gangen heller.

Avhengig av kløvmodellen, så er det mange som starter med tom kløv. Noen kløvmodeller har vesker som er mer løse, og dermed ikke ligger stabilt til hundens kropp, og dermed kan virke forstyrrende, og for de kløvene kan det være greit å starte med litt tyngde for å få stabilitet - og da må en vurdere hvor mye tyngde en vil teste på urøntget hund.

Dog ville jeg først og fremst fokusert på å finne ut av den haltingen til hunden din, om det er bruskløsning i skuldra eller kloskade eller noe der i mellom som påvirker. Det er store prisforskjeller på røntgenfotografering, så ta gjerne en ringerunde til ulike klinikker i området for å sammenligne priser - det kan fort skille en tusenlapp mellom billigst og dyrest for å ta bilder av hofter og albuer.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg overtok en hund på 7 måneder som jeg visste hadde HD. Var forhpndsrøntget - ikke uvanlig før, og jeg tok aldri noe hensyn til det. Han ble trent opp, og var med på lange skogsturer, joggeturer og sykkelturer (10 til 15 km), vi trente og konkurrerte i agility og lydighet. Han ble offisielt røntget 14 mnd gammel - HD D uten forkalkninger, og deretter røntget hvert år for status på utvikling. Null forkalkninger frem til han datt ned en trapp og skadet seg 7 år gammel. Da var det slutt. Lite trim grunnet skaden gjorde at forkalkningene kom på i racerfart. 

Mitt poeng, mosjon er alfa og omega for at en hund skal holde seg frisk. En hund som er klinisk frisk bør ikke ha restriksjoner i forhold til mosjon og trening. Jo bedre fysisk form, jo mindre sjanse er det for at hunden får problemer med eventuelk hd.

Men - om hunden halter nå så bør det utredes først, røntgen er jo da naturlig.  Forøvrig, om hunden har f.eks hd så vil du fortsatt kunne trene den, du må bare trene den opp over lenger tid, men en hd hund som ikke viser kliniske tegn, og som er i god fysisk form, har ingen restriksjoner på bruk, turer osv.

Skrevet

Helt enig med @Belgerpia

Har selv en hund med D hofter uten forkalkning. Han ble brukt som normalt både før og etter røntgen. Han viser ingen symtomer og han er med alt. Han bærer kløv (skal ikke hunder med HD det?) Eneste vi er forsiktig med er trening på fjellet i løs snø (vi driver med fuglehunder), så trening på fjellet er utenfor skiløyper. Han både snørekjører, sykler, trekker, kløver, jakter hele lange dager og lever et normalt liv.

Når det gjelder kløv så starter man jo forsiktig uansett. Men greit å sjekke hva haltheten skyldes først.
 

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå blir jeg sikkert oppfattet som fryktelig useriøs, men jeg ser ingen grunn til å røndke hundene før de trenes. Jeg har fem hunder. Bare en er røndka. Alle trenes hardere enn de fleste hunder familiehunder. Grunnen til at terven røndkes er at han er av en rase hvor det kartlegges og brukes aktivt som en del av avlsprogrammet. Ved å sjekke min hund også, så bidrar jeg til statistikken og kunnskapen videre i avlen. Selv om ikke min skal avles på, så blir søsken og annen slekt avla videre på. At alle røndkes bidrar til kunnskap om hva man avler på.  Alaska husky blir ikke røndka hvis det ikke er misstanke om at noe er galt. Avlsmessig har det ingen verdi at jeg (som ikke skal avle engang) HD-røndker mine hunder. De blir ikke en del av en statistikk, de blir bare tilfeldige enkeltindivider som er røndka.

Hvis min hund viser seg å ha HD, så vil jeg allikevel trene den såfremt den ikke viser smerter. Derfor har ikke røndken noen egennytte for hunden. Den vil bli brukt og trent helt likt så lenge den er synptomfri. Viser den smerter eller ubehag på noen måte vil det selvfølgelig sjekkes opp nøye. Uansett om den har kjent HD-status eller ikke. Så hvorfor skal jeg røndke de som ikke er av en rase hvor det kartlegges og er en del av avlsprogrammet? Hunden har jo ingen nytte av det? 

Haltinga må du finne ut av. Og kanskje HD/AD røndken er en del av prosessen med å finne ut av haltinga? Men generelt vil jeg si at det ikke er noen grunn til å røndke før aktiv trening. 

Skrevet

Min første hund ble iløpet av sine 11år aldri røntget, han ble brukt likevel han, han trakk kjetting, ski, sykkel, kløvet etc, det kan være nyttig å røntge, men man må jo ikke bli helt hysterisk heller, det er ingen vits i å begrense hundens liv pga en diagnose den kanskje ikke har i det heletatt, og selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Den andre hunden jeg hadde var røntget fri forran og bak, men skadet seg som valp og det ville gi forkalkninger på sikt, han ble brukt like hardt(nei, hardere, da han var en mer krevende hund) enn nr 1, og han fikk forkalkninger etterhvert også, men hos han var det en voksende svulst i halsen som ikke kunne fjernes som tilslutt gjorde at han måtte avlives 10år gammel.(og selvom han måtte avlives yngre av forkalkningene ville jeg fortsatt ikke endret på noe av det jeg gjorde, han storkoste seg med, og trengte å få jobbe, det ville ikke vært riktig ovenfor hunden å begrense han for å potensielt holde han i livet noe lengre).

 

Han jeg har nå vil bli røntget når han blir gammel nok, både pga avl(han blir neppe avlet på selv, men slekt blir nok avlet på) og for egen nysgjerrighets skyld, men det kommer ikke til å påvirke bruken av hunden, og han kommer også til å få oppleve både sykling og trekk av vekt før den tid, og før han i det heletatt rekker å bli året gammel.

Skrevet
32 minutter siden, Luma skrev:

selv en hund med hd diagnose bør jo fortsatt brukes.

Det er forhåpentligvis alle enige i. Det er jo ikke snakk om å pakke hunden inn i bobleplast og ha den til pynt på sofaen resten av livet, men de små tiltakene som reduserer risikoen for kroniske plager.

Skrevet

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, sidnajse skrev:

Her var det kommet mye siden sist, ser jeg!

Haltheten er det klart at vi må finne ut av før vi begynner. Så det er altså trygt å begynne med kløv, trekk etc. uten at hunden er røntga, så lenge den ikke viser symptomer. Viktig at vanlige familiehunder også holder seg i god form:yes:

Takk for svar alle:)

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med HD D, som jeg bruker helt som normalt. Han får glukosamin og BOT-dekken før og etter trening når det er kjølig ute, men det ville han nok fått om han hadde frie hofter også. Vi trener og konkurrerer aktivt i agility, og han brukes også jevnlig til diverse trekkarbeid. Så lenge han er symptomfri, bruker jeg ham som om han er frisk.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, SFX skrev:

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD. 

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

 

 

Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Problemet er bare at når de først viser symptomer har det gått veldig langt, og da er det for seint med forebygging.

Skrevet
20 minutter siden, sidnajse skrev:

Altså, jeg er veldig sikker på at haltheten ikke er HD/AD-symptom, i og med at hun halter mest på grus og minst på gress/myke underlag. Noen ganger halter hun kun på grus. Jeg tenker jo at det da må være noe med selve poten. Jeg vet at min hund viser symptomer på noe, og det har jeg sagt at vi skal finne ut av først:yes: Påstanden min (at de kan kløve ol. så lenge de er symptomfri) var nøytral, ikke retta direkte mot min egen hund, hvis du skjønner.

Jeg skjønte det, men ville dobbeltsjekke - belastningen er der jo uansett årsak til halthet; om det er AD, OCD, FCP, knekt klo eller torne mellom tredeputene.

Jeg har forkalkninger i ankelen etter et gammelt brudd, og grad av smerter avhenger av underlaget. I vinter brakk jeg korsbeinet, og da var også smertene under bevegelse varierende alt ettersom underlag. Så det må ikke være poten, selv om underlaget kan se ut til å spille en rolle.

Skrevet
På 11. juli 2017 at 7:45 PM, sidnajse skrev:

Så du mener å ikke begynne med selve treningen, men bare tilvenne utstyret og finne ut hva det går ut på (frem til hun er røntga)?:)

Ja, og at man kan begynne med lette vekter. Altså ikke noe tung belastning, men at hunden kjenner at den jobber litt mer enn vanlig. Er som de andre sier, litt lett trening tåler dem nok uansett :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...