Gå til innhold
Hundesonen.no

Tankesprell: Stabil - robust - liten/middels - familiehund.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg starter ny tråd da jeg må begynne litt på skrætsj på tenkingen. Jeg har møtt utrolig mange hunder som har vært redde/utagerende, også mot barn, i det siste. Før opplevde jeg det som unntakene, nå føles det som risikosport å ha hund sammen med barn under fire år. Jeg vet jo strengt tatt at det ikke er det, men jeg har blitt litt skeptisk rett og slett. Min ettåring har hittil blitt knurret eller glefset etter tre ganger i sitt korte liv - og hun er VELDIG lite intens og klengete, er aldri alene med hunder, får aldri følge etter, lugge/slå/klappe hardt eller på noe annet vis være en plage for hunden. Hun er forsiktig og jeg er påpasselig. Likevel er det bare flaks at hun ikke har blitt bitt.

Laaang introduksjon til spørsmålet - hvis det eneste andre kriteriet er liten/middels størrelse (og ikke jakthund) - hvilken rase anser du som den beste familiehunden? Rasen må generelt være stødig og trygg, det må være mest sannsynlig at man får et fungerende individ. Gi meg noe å tygge på! 

Skrevet

Jeg ville svart det samme som i den forrige tråden, men det ser ut til at du har hatt en dårlig erfaring eller noe med puddel, så da veit jeg ikke :) Som jeg skreiv der, jeg har sett etter hund med de samme kriteriene, jeg har to pudler i hus nå, liksom :) 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg ville svart det samme som i den forrige tråden, men det ser ut til at du har hatt en dårlig erfaring eller noe med puddel, så da veit jeg ikke :) Som jeg skreiv der, jeg har sett etter hund med de samme kriteriene, jeg har to pudler i hus nå, liksom :) 

Puddel er fremdeles på listen, men jeg får ikke mannen heelt med på den dessverre. Vi har en skikkelig drittpuddel i storfamilien, og den er utrolig lite glad i barn, så han har nok blitt litt ekstra skeptisk pga det. Men rasen er ikke valgt bort totalt altså. Vi må bare bruke litt ekstra god tid på dette tror jeg... 

Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Hva er maksstørrelse? 

Jeg tenker labradortispe, men det er vel sikkert for stort?

Ja, i utgangspunktet er de for store. Uten at det er helt utelukkende krav har jeg i utgangspunktet tenkt ca 40 cm pluss-minus/12-15 kg, men det kan revurderes altså. Og nå er jeg egentlig bare på brainstormingstur, så da er alle forslag bra!

Skrevet

Ifht å stole på hund og barn ville jeg - så langt i livet - kun 110% stolt på min labradortispe. Hun kan man trø på beina, rive i øra, pirke i med skarpe objekter, putte fingre/hender inn i ører, nese og munn (altså "worst case scenarios").... Alt hun gjør er å trekke seg unna. Hun reagerer *aldri* med aggressivitet. Siden vi planlegger flere barn, og jeg antakeligvis må være alene med barna i lange perioder, er Labrador det eneste som er aktuelt for oss. Det skal være gøy for meg og barna å ha hund, og det skal være mulig for meg å ha (flere) små barn alene + hund. Labrador er det tryggeste. For oss :)

 

Skrevet
3 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Ifht å stole på hund og barn ville jeg - så langt i livet - kun 110% stolt på min labradortispe. Hun kan man trø på beina, rive i øra, pirke i med skarpe objekter, putte fingre/hender inn i ører, nese og munn (altså "worst case scenarios").... Alt hun gjør er å trekke seg unna. Hun reagerer *aldri* med aggressivitet. Siden vi planlegger flere barn, og jeg antakeligvis må være alene med barna i lange perioder, er Labrador det eneste som er aktuelt for oss. Det skal være gøy for meg og barna å ha hund, og det skal være mulig for meg å ha (flere) små barn alene + hund. Labrador er det tryggeste. For oss :)

 

Og akkurat det samme er min erfaring med mange hunder fra diverse andre raser: Vorsteh, husky, springer spaniel, grønlandshund.... dette er like mye individ som rase. Og jeg har da satt til verden og oppdratt en skokk med unger oppi alle disse hundene.

Skrevet

Slår også et slag for labrador - event. flatcoat hvis man ønsker noe ekstra livat. Skal mye til for å slå den basiske vennligheten og rausheten disse hunderasene har, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Flat mener jeg blir en håndfull med små barn i huset, ift den energien og hoppinga som preger disse hundene ofte. Labrador tispe burde også gå greit. Labrador hannhund blir ofte for mye i småbarnsfamilier.
En springer spaniel (tispe) fra litt roligere linjer kan passe bra.
 

Skrevet
3 hours ago, Aya said:

Puddel er fremdeles på listen, men jeg får ikke mannen heelt med på den dessverre. Vi har en skikkelig drittpuddel i storfamilien, og den er utrolig lite glad i barn, så han har nok blitt litt ekstra skeptisk pga det. Men rasen er ikke valgt bort totalt altså. Vi må bare bruke litt ekstra god tid på dette tror jeg... 

Typisk menn, og synd egentlig, for jeg veit om en fin liten fyr som ikke har fått sitt eget hjem enda som jeg tror ville passa :) Men jeg skal ikke pushe puddel på dere, det er en rase en bør ønske seg, særlig pga det ekstra stellet det er med de, og det at de er litt mer aktive enn folk tror de er :)

Lykke til i jakten på deres neste hund :ahappy: 

Skrevet
13 hours ago, enna said:

Og akkurat det samme er min erfaring med mange hunder fra diverse andre raser: Vorsteh, husky, springer spaniel, grønlandshund... dette er like mye individ som rase. Og jeg har da satt til verden og oppdratt en skokk med unger oppi alle disse hundene.

Trådstarter skrev: "det må være mest sannsynlig å få et velfungerende individ". Som jeg skrev; størst odds med Labradortispe. At du snakker om enkeltindivider er din sak. Med denne quoten klargjør jeg hva jeg mente.

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Trådstarter skrev: "det må være mest sannsynlig å få et velfungerende individ". Som jeg skrev; størst odds med Labradortispe. At du snakker om enkeltindivider er din sak. Med denne quoten klargjør jeg hva jeg mente.

Ja, og jeg har hatt mange vorsteh, mange huskyer osv. Over mange år. Og MIN erfaring med de rasene jeg nevnte, generelt, er at de er omgjengelige, robuste og ikke aggressive ovenfor barn.
Men som alltid - en hund må uansett sosialiseres på små barn og barna i familien må lære seg hvor grensene går, for at forholdet skal bli gjensidig bra fungerende. Vel er labrador en sosial og omgjengelig rase, men det er det svært mange andre raser som også er.
Hadde du lest min neste post - hadde du bla sett at jeg anbefaler labrador TISPE, ev ESS.

Ikke pga barn, men jeg anbefaler ikke polare hunder ev vorsteh til folk som ikke har planer om et svært fysisk aktivt liv. Men er man aktiv, og har barn/ønsker seg barn, så er det ikke noe som taler imot å skaffe seg en annen rase enn labrador.

Skrevet

Ut fra alle rasene jeg har hatt i hus, både passehunder og egne, så vil jeg si at de enkleste hundene her mtp barn og et familieliv er whippet.. Får du i tillegg en valp som er godt vant med barn, så er det som regel ingen tull.. 

Men om whippet passer deg, det vet jeg ikke.. Men det er bare å sende på en melding hvis du vil høre mer konkret :)

Skrevet

Vel, våre to basenjier er de mest barnevennlige hundene jeg har vært borti. Vi har konstant gjennomgang av klengete unger i huset, og de overøser alle med kjærlighet <3 Særlig Jippi E_L_SL_K_E_R barn- jo yngre jo bedre. Ser hun en unge i barnevogn blir hun helt fra seg og vil helst OPP I DEN VOGNA for å koooose.
Men det er vel ikke den rasen som i utgangspunktet vil passe kriteriene best.

Skrevet
On 4.7.2017 at 0:06 PM, enna said:

Ja, og jeg har hatt mange vorsteh, mange huskyer osv. Over mange år. Og MIN erfaring med de rasene jeg nevnte, generelt, er at de er omgjengelige, robuste og ikke aggressive ovenfor barn.
Men som alltid - en hund må uansett sosialiseres på små barn og barna i familien må lære seg hvor grensene går, for at forholdet skal bli gjensidig bra fungerende. Vel er labrador en sosial og omgjengelig rase, men det er det svært mange andre raser som også er.
Hadde du lest min neste post - hadde du bla sett at jeg anbefaler labrador TISPE, ev ESS.

Ikke pga barn, men jeg anbefaler ikke polare hunder ev vorsteh til folk som ikke har planer om et svært fysisk aktivt liv. Men er man aktiv, og har barn/ønsker seg barn, så er det ikke noe som taler imot å skaffe seg en annen rase enn labrador.

Forstår ikke helt den aggressive tonen du har i innlegget. 

Du er den som quotet mitt innlegg med en påstand om "hvis man tenker som meg så kan alle hunder passe", som åpenbart betyr at du har lest noe feil. Deretter svarer jeg deg med en klargjøring siden det virker som du har misforstått mitt innlegg - deretter kommer denne halvpissy greia på nytt... Beklager men jeg vet ikke hva annet jeg skal svare enn "ok" :P 

For å pense tilbake til trådstarters spørsmål: 

Med høyest odds for en grunnleggende god hund som man kan stole på med barn, med høyest odds for å få en enkel hund man ikke må forme hverdagen etter, med høyest odds for å få en åpen hund som ikke skaper problemer hverken i baby eller barneperioden etterhvert som skolevenner kommer hjemom og huset fylles med alskens barn og voksne -- en grunnleggende enkel og trygg hund med høy odds for suksess selv fra en ræva oppdretter (samt helt ok gjennomsnittshelse) -- da er labradortispe valget vi har falt på. Eneste man må gjøre en god jobb med er å lære den å ikke stjele kake fra bordet :P 

Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Forstår ikke helt den aggressive tonen du har i innlegget. 

Du er den som quotet mitt innlegg med en påstand om "hvis man tenker som meg så kan alle hunder passe", som åpenbart betyr at du har lest noe feil. Deretter svarer jeg deg med en klargjøring siden det virker som du har misforstått mitt innlegg - deretter kommer denne halvpissy greia på nytt... Beklager men jeg vet ikke hva annet jeg skal svare enn "ok" :P 

For å pense tilbake til trådstarters spørsmål: 

Med høyest odds for en grunnleggende god hund som man kan stole på med barn, med høyest odds for å få en enkel hund man ikke må forme hverdagen etter, med høyest odds for å få en åpen hund som ikke skaper problemer hverken i baby eller barneperioden etterhvert som skolevenner kommer hjemom og huset fylles med alskens barn og voksne -- en grunnleggende enkel og trygg hund med høy odds for suksess selv fra en ræva oppdretter (samt helt ok gjennomsnittshelse) -- da er labradortispe valget vi har falt på. Eneste man må gjøre en god jobb med er å lære den å ikke stjele kake fra bordet :P 

Ja, og å ikke logre barna overende :lol:

Skrevet

Vi var på utkikk etter en barnevennlig liten hund med lite pelsstell som ikke behøver så veldig mye aktivisering og endte opp med jack russell terrier.

Må legge til at vi var på leting etter en voksen hund. Ikke behov for så veldig mye aktivisering er ganske subjektivt, men vi sammenlignet med belgisk fårehund.

Skrevet

Nå er ikke jack russel det første jeg ville anbefalt til noen som vil ha en hund uten høyt aktivitetsnivå... Og så er det minst like mange som er langt fra stødige, som de som er det, er inntrykket mitt ihvertfall.

  • Like 4
Skrevet (endret)
1 time siden, simira skrev:

Nå er ikke jack russel det første jeg ville anbefalt til noen som vil ha en hund uten høyt aktivitetsnivå... Og så er det minst like mange som er langt fra stødige, som de som er det, er inntrykket mitt ihvertfall.

Og det var derfor jeg i forhold til aktivisering skrev at vi har hatt belger tidligere...Hunden får en kveldstur på noen km, anslår 4-5 km hver kveld og er ellers med på det vi som familie finner på. Det er nok ser deg ut til, men dette er en voksen hund.

Vi har endt opp med en stødig, trivelig og trygg liten terrier, men jeg kan ikke uttale meg om hvordan situasjonen er ellers. Har truffet få andre JRT. Det er i grunnen uvant å ha en hunderase som er såpass populær. Raser som øker i popularitet medfører ofte at det avles på individer som ikke burde gå i avl. Ikke utenkelig at rasen har havnet i den fella.

Edit: Lavt aktivitetsnivå er ikke satt som kriterier i denne tråden. Ikke jakthund er derimot nevnt så kanskje den utgår av den grunn? Det er de færreste som bruker JRT på jakt, men det er nå en hihund.

Endret av ELH

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...