Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep/slosskamp mellom hunder som resulterer i at et menneske ble bitt


Gry83
 Share

Recommended Posts

Situasjon: Dere er 4 stk med tilsammen 6 hunder på tur. Dere stopper opp så hundene som kan gå løse (3 stk + 1 i langline) får bade og leke. En eier setter seg i gresset et stykke unna med sin hund på fanget. La oss kalle dette hund nr 1. En annen står med sin hund i bånd noen meter unna der igjen. La oss kalle dette hund nr 2.

Forhistorie: Disse 2 hundene kjenner hverandre ikke særlig godt og liker hverandre heller dårlig (har utagert mot hverandre i bånd på tidligere turer, hund nr 1 har yppet og bjeffet (dog uten "tyngde", typisk småhundgneldring) og hund nr 2 har vert nermest fiksert på å ta denne hunden (tror jaktinnstinkt + liten fluffy hund har slått inn her), men disse har nå begynt å ignorere/akseptere hverandre). 

2 av de løse hundene får raptus, og en løper i stor fart mot hund nr 2 som står i bånd så eier må slippe båndet for å unngå at hunden skal bli løpt flatt av en 60kg hund. Hund nr 2 som nå er løs går bort til hund nr 1 som altså sitter på fanget til eieren. Hund nr 1 knurrer/bjeffer mot hund nr 2 og eier tar tak rundt hunden og ber den tie stille. I samme øyeblikk koker det over hos hund nr 2, den blir lynende forbanna og benytter anledningen til å fly på hund nr 1. Det blir et heftig basketak, eieren tar tak i selen til hund nr 2 for å dra den vekk fra sin hund og blir dermed bitt av hund nr 2 som er så inne i kampens hete og har rullegardina helt dratt ned så den bare glefser i hytt og pine. Det ender opp med et lite hull i en finger, to små blåveiser i låret og det verste: et svææært blåmerke på underarmen som må komme at et ganske så kraftig bitt. Begge hundene er uten skader og fortsatte å ignorere hverandre resten av turen.

Så over til spørsmålet. Hva hadde du gjort om hunden som gikk til angrep var din hund? Hvor alvorlig ser du på at en hund flyr på en annen hund og forårsaker sånn skade? Bittet var nok ment på den andre hunden og/eller et overslag/frustrasjonsbitt for å bli "forstyrret" i slosskampen og ikke ment på mennesket, men uansett det ble jo ganske "stor" skade og en hund som kan bite så kraftig er jo skummel? Er den over grensa til hva som er for risikabel/akseptabel å eie utifra situasjonen? Er det grunnlag for avliving eller hadde du sett på det som et uhell?Nå skal det nevnes at denne hunden har ganske dårlig mentalitet i utgangspunktet, er mye høy på stress og bikker fort over sånn generelt. Har utageringsproblematikk på hunder og noen mennesker og kan være skeptisk. Har dog aldri skadet noen før (er 8 år). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enkel sånn, kanskje fordi jeg har hunder som kan finne på så slåss og vet hvor lett det er å bli bitt når man stapper fingra mellom:  Men sånt skjer... No biggi for min del.  Men jeg vet andre som aldri i verden kunne hatt en hund i hus som har bitt, selv om det var i en slåsskamp, så jeg mener ikke at min syn er det eneste rette. 

Jeg hadde heller fokusert på å ikke gå tur med de to hundene sammen igjen isituasjoner der andre får løpe løse. For å unngå repitisjon. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg gikk i mellom i en slåsskamp da min hund ble angrepet av en annen hund. Jeg ble bitt kraftig i leggen og tenkte at når man går mellom to hunder som slåss og rullegardina er nede og det er tenner og labber og pels i alle retninger,da kan sånt skje. Jeg tror ikke hunden som beit meg var klar over at den traff meg. Jeg var ikke målet men jeg måtte skille dem for å redde hunden min og da blei det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, dere er 4 stk med til sammen 6 hunder, hvorav 2 stk ikke går overens fra før av, og dere syns det var lurt å stoppe og ha frislipp på halvparten av hundene, og blir overrasket over at ting går skeis? 

Nei, hunden er neppe farlig for folk. Det er dog lurt at den har en eier som tar hensyn til at den i kampens hete ikke enser hva den biter. Ikke bli med på frislipp, ikke slipp båndet selv om det kommer en hund dundrende (det er måter å stoppe de på og, de blir ikke blinde selv om de løper..) og stikker du fingra mellom to hunder som "barker" sammen, så får du skylde deg selv. Det er det jeg tenker om saken.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den snilleste hunden jeg noensinne har hatt beit meg når jeg stakk fingrene i mellom henne og den andre hunden min når de sloss.  Helt ærlig ble jeg oppriktig sjokkert over at det var hun som beit,  han var mer troendes til det. Hun ble like sjokkert stakkars. Dumsnille Sheila som bare ville at alle skulle være venner og nesten døde på seg om noen var sure på henne.   ( Det var hannhunden som startet fighten,  han var ikke helt god) 

Jeg tok stivkrampesprøyte og tenkte egentlig ikke videre over det. My bad og en risiko man tar når man stikker fingrene inn i kampens hete. Hun var fortsatt verdens snilleste i mine øyne.  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Kjekt med innspill fra "nøytrale øyne".

Hundene som løp løs bor alle under samme tak + den som satt på fanget går tur sammen med dem så og si daglig. Samt de som løp løs + den i langline + den i bånd (sistenevnte er mine) omgås hverandre ofte da vi 2 som eier er nære venninner. Jeg overnatter der og alle 5 går oppi hverandre som en felles flokk. Aldri hatt slosskamper. Så det var ikke noe random frislipp. Og vi tar forhåndsregler, det var derfor alle ikke var løs samtidig. Bare så det er sagt. :)Den som angrep var i bånd men det ble altså sluppet. Det var samboeren min som slapp båndet, alt skjedde så fort at han rakk ikke å tenke seg om, men slapp av ren refleks. Og siden vi normalt ikke har slosskamper så så han jo neppe for seg at det skulle være utfallet av at han slapp båndet for å unngå at bikkja ble løpt ned. 

Men ja, vi får gi oss selv en smekk for å være slepphendte (bokstavlig galt :P ) og passe enda bedre på eller unngå å gå sammen med denne hunden siden di to tydeligvis har en rævva kjemi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier og/eller hund nr 2 har selvsagt ALL skyld - men det er selvsagt ikke dermed sagt at hunden verken er farlig eller mannevond. I en slosskamp (basketak, eller hva man nå vil kalle det) så blir hundene ganske blinde og glefser lett tak i det nærmeste de finner. Ikke noe rart, skummelt eller merkelig med dèt. 

Men hvis man slipper/glepper eller la en hund være løs som man vet, tror eller bare antar ønsker å sloss med en annen hund som er tilstede så må man selvsagt være forberedt på å ta konsekvensene av det. Det gjelder veterinærregning(er), evt. akuttvakt hos lege, etc. Og nei, jeg synes ikke det er grunn for "avliving av farlig hund" på noen måte, men en lærdom for fremtiden. Som jeg leser det så var det eier/ansvarlig for hund nr. 2 som også ble bitt - ok, da er det jo faktisk bare en ekstra lærdom som kanskje "sitter" litt lenger. Hvis det hadde vært hund nr 1 og/eller dens eier som hadde blitt bitt så vil saken bli noe annerledes..  Og NEI - det spiller ingen rolle om den andre er en liten "gneldrebikkje", ulldott, "småhund" eller ikke - hvis man har en hund som ikke skjønner seg på andre hunders språk (uansett størrelse/språk) så må den ALDRI få gå løs sammen med slike!

Hvis det var MIN hund - hvis det var meg som ble bitt av min egen hund, så hadde jeg "slikket mine sår", beklaget til den andre eieren og håpet på "godvær" etter det. Hvis jeg var hundeeier av nr. 1 (samme scenario) hadde jeg tenkt "dét fortjente du, din dust!".
Hadde jeg eid hunden som satt på fanget og ble bitt (eller at JEG ble det) hadde saken troligvis vært en helt annen. Neppe krav om avliving, men fy søren så sinna jeg hadde vært! Hadde jeg vært eier av den som anfalt (hund på fanget) og eieren til den hunden hadde blitt bitt hadde jeg spurt vedkommende om de synes jeg burde avlive hunden min.

"Shit happens" mellom hunder, og vi mennesker er ganske skjøre slik at hundebitt fort blir både vondt og ubehagelig. Men med hunder som sloss er det ikke uvanlig at uerfarne eiere blir bitt hvis man stikker hendene sine steder de ikke burde være... Det har vel skjedd med de fleste av oss??

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en god noen stygge arr etter bitt og sting som har kommet når jeg har skilt hunder som sloss. Det er sånt som skjer dersom man ikke får helt riktig tak når man skiller hundene. Hundene som har bitt meg (i noen tilfeller stygt så kjøttfillene henger og man må rett til legevakta) har ikke vært farlige. Det er bare jeg som har stresset og holdt feil i det jeg har skilt hundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var (desverre!) eier til hund nr 1 som ble bitt. Hun satt med sin hund på fanget og endte opp med 2 slossende hunder mer eller mindre i fanget, og ble bitt da hun skulle skille hundene. Heldigvis var det ikke nødvendig med hverken dyrlege eller lege, og hun som ble bitt tok det med knusende ro. "Det er sånn som kan skje, jeg tåler da såpass, synes ikke det er noe å snakke om engang". Faktisk visste ikke jeg, som da er eier av hund nr 2 som altså var den som bet, at hun ble så hardt bitt før dagen etter, da venninna mi (tredje parten som var med på tur men ikke involvert i slosskampen) var sammen med dama som ble bitt igjen, tok bilde av den svære blåveisen på armen hennes å sendte meg - "oi, se hva bikkja de gjorde" Jeg fikk mildt sagt sjokk! Det føltes helt ubeskrivelig grusomt at hunden min hadde bitt. Jeg ble helt knust, og jeg har vert på en berg og dalbane av tanker og følelser siden, som er vanskelige å sortere. Derfor skrev jeg dette innlegget her, for at noen utenforstående forhåpentligvis kunne komme med sine synspunkter som er mer nøytrale enn mine egne. Hun som ble bitt sier jeg ikke må ta det så tungt og at det er glemt fra hennes side. Utrolig fin dame. ❤ 

Men jeg sitter jo her å føler meg som en failure av en eier til en drittbikkje som beit. Nå høres jeg ut som en real buhu stakkars meg dramaqueen som synes synd på meg selv, det er ikke sånt ment. :P Men jeg vet virkelig ikke hverken frem eller tilbake og tankene kverner konstant. "Bør jeg avlive bikkja? Hvis hun har flydd på en hund én gang, noe som er helt uakseptabelt, så kan hun jo finne på det igjen? Kan jeg tilgi meg selv hvis et bånd glipper eller et uhell skjer en gang til, når jeg vet hva bikkja "er i stand til"? Er jeg uansvarlig hvis jeg beholder bikkja? Men, hvorfor skal bikkja bøte med livet for at vi som eiere "lot" det skje?" Og sånn spinner det rundt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal tenke sånn, så er det utrolig mange hunder som burde vært avlivet. Det er rovdyr man har i hus og shit happens i blant. Det er ikke noe unikt ved denne situasjonen, eller ved hunden din, tenker jeg. I en slåsskamp så kan selv den snilleste, mildeste hund bite fra seg om man ender opp midt i mellom slåsskjempene. Stresser du mye i forhold til denne hendelsen, så kan du sette en munnkurv på hunden din når dere går tur. Om ikke for noe annet, så for din egen del. Jeg tenker at det burde være tiltak nok og det vil gi deg mulighet til å senke skuldrene :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg godt! Det er ikke noe hyggelig når slikt skjer, og som eier av den som utførte skaden forstår jeg at du føler deg som en "failure". Men det er ikke så enkelt - hunder er hunder og de gjør av og til ting man verken forstår eller tror at de kommer til å gjøre uansett hvor flink hundeeier man er. Din gikk jo overens og lekte fint med de andre hundene, så noen "drittbikkje" som bør avlives er hun tydeligvis ikke. Men det gir deg helt klart et større ansvar mht kontroll og kunnskap om hva som "bor i" din egen hund.

Disse to hundene har jo tidligere vist att de ikke kommer overens, og din har tydelig vist at hun har lyst til å ta den. Så for å se på det litt positivt så kom det i alle fall ikke som noen overraskelse? Det hadde vært værre (mer "farlig") hvis det var en tilfeldig forbipasserende og din hund bare klikket og fløy på den og eieren helt uten forvarsel, ville jeg ha tenkt.

Trening, dressur og kontroll på din egen hund samtidig med miljøtrening og møte av små hunder (som kanskje "trigger" henne) ville være det første jeg ville ha prøvd. Det finnes massevis av hunder som ikke går sammen med andre, enten det er visse raser, kjønn, størrelser, osv - men likevel lever gode og lykkelige liv. Eiere av slike hunder må bare være oppmerksom på slike begrensninger og ikke minst kunne kontrollere sin hund så slike ting unngås. Det er faktisk ikke mer dramatisk enn det.

:-)
Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis det hovedsakelig var snakk om blåflekker så er det i grunn ikke så mye tenner som har vært inne i bildet i utgangspunktet. Hadde bikkja ment å bite så hadde det sett verre ut, både for din venninne og den andre hunden. Når to hunder ryker i hop er det ofte mye røyk, tannfekting og brøling, men lite ild og tenner. Ikke for å bagatellisere, men jeg hadde forstått resonnementet ditt litt bedre om det var snakk om store sår.

At en hund flyr på en annen hund er heller ikke definisjonen på en drittbikkje, det kan skje med selv de mest stabile og sindige hunder. De er hunder, ikke lobotomerte, siviliserte skapninger. De har sine egne idéer og primitive instinkter som de følger. Det er naturlig at en hund ikke går overens med alt av andre hunder, det er noe alle hundeiere burde ta hensyn til uavhengig av individ, rase eller hvor mye trening som er lagt ned i hunden.

Noeng ganger er man bare uheldig med at to hunder som ikke liker hverandre får muligheten til å ryke på hverandre. Dette skjer de aller fleste hundeiere før eller senere. Man legger seg paddeflat, tar det til ettertanke og passer på i fremtiden at det ikke skjer igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å legge ved bildet av armen. Selv om det er "bare et blåmerke" så må jo hunden ha bitt ganske kraftig. Er egentlig litt overasket over at det ikke ble hull på huden mtp størrelsen på blåmerket. Men når jeg leser om hengende kjøttfiller og legevakt og sting over her, så får jeg prøve å tenke at det  kunne vert verre. :P 

Jeg får prøve mitt beste å legge hendelsen bak meg, lesson learned, gå videre litt klokere, og gjøre alt for at det ikke skal skje igjen. 

received_10158777967575790.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit happens. 

Jeg har tre hunder hjemme. En hanboxer på to år, en saluki på syv og ei boxertispe på åtte. Venninnen min har to stk. En hanboxer på tre år og en hanboxer på fem år. Alle disse går i utgangspunktet helt fint overens. Men vi har aldri alle fem løs på tur samtidig. I grunnen har vi sjelden alle fem på tur. Da går vi gjerne to turer. Først med tre stk og så med to. 

Det stresses lett når de blir løse. Hanboxeren på tre år maser på boxertisa på åtte som er hans mor. Hun blir sur og kjefter på han. Da kommer hanboxeren min på to år og skal sjekke hva som skjer. Han stresser og skal blande seg. Da er veien kort til at det kan smelle. 

Og nei, et bitt på menneske som oppstår i en kommersj mellom hundene ville jeg ikke sett på som noe krise. Hundene er så fulle av adrenalin at de merker ikke hva eller hvem de biter i en slik situasjon. 

Ta forholdsregler og lær av dette til en annen gang. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Gry83 skrev:

Prøver å legge ved bildet av armen. Selv om det er "bare et blåmerke" så må jo hunden ha bitt ganske kraftig. Er egentlig litt overasket over at det ikke ble hull på huden mtp størrelsen på blåmerket. Men når jeg leser om hengende kjøttfiller og legevakt og sting over her, så får jeg prøve å tenke at det  kunne vert verre. :P 

Jeg får prøve mitt beste å legge hendelsen bak meg, lesson learned, gå videre litt klokere, og gjøre alt for at det ikke skal skje igjen. 

received_10158777967575790.jpeg

Det trenger ikke vært kraftig bitt. Det går en trillion små blodårer i håndleddet som lett brister ved trykk. Det trenger ikke være et bitt engang, men et slag fra hodet/skuldra til hunden. Jeg får veldig lett blåmerker på overarmer og lår, noen ganger føler jeg står det bare er å si "bø" litt for høyt så ser det ut som jeg har fått rundjuling... 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke tatt det bittet der så tung. Jeg har blitt bitt skikkelig av en liten papillon, han mente å bite meg og han flerra opp hele fingeren min. Kan tenke deg til hva en litt større hund kunne fått til om den virkelig mente alvor. For meg ser det ut som om hunden stoppa bittet så fort den merka hud, noe som er vanlig når hunder slåss på den måten. 

Mamma ble bitt av schäferen min da den og mammas hund røyk sammen. Vi visste de ikke likte hverandre, men det gikk OK å ha de inne sammen så lenge de var under kontroll. Min var under streng kommando og fikk ikke på noen måte provosere. Men så var det denne gangen da, at mammas hund fikk mat på kjøkkenet(helt dustete av mamma å gi bikkja mat mens vi var der i utgangspunktet) og schäferen min var matvrak, så hun sendte lengselsfulle blikk mot matskåla(men lå sammen med meg i sofaen flere meter borte). Det var nok til å prvosere mammas hund, så hun kom mot oss mens hun knurra. Da tente jo min på alle plugger. Jeg holdt min i halsbåndet, men hadde en annen hund i tillegg så jeg greide ikke holde mammas hund unna, som fortsatte å komme i mot oss mens hun knurra å bjeffa. Ente med at de røyk sammen mens jeg enda holdt min hund og mamma kom til for å ta sin. Mammas hund hadde halvstup på, så når mamma tok i halsbåndet, så vrengte bikkja seg ut av det for å angripe igjen. Mamma, dum som hun var, skulle sette på halsbåndet igjen for å dra henne bort og stapper da så klart hendene midt i mellom to slåssende hunder. Schäferen min bomma og beit mamma hardt. Hun hadde et bra tannmerke, såpass at det blødde litt, antagelig fra hjørnetenner, mellom pekefinger og tommel på begge sider. Det gjorde vondt lenge sa hun, flere uker. 

Det var så klart utrolig drit at min greide å få inn et bitt, men helt ærlig så var det mammas feil. Hun skulle tatt tak  i bakbeina på sin egen hund i stedet for å prøve å sette på halsbåndet igjen. Jeg fikk kjempedårlig samvittighet, men det var aldri snakk om noe avliving fordi min hund hadde bitt. Hun beit jo ikke mamma med vilje og hun viste aldri antydning til å ville bite verken hunder eller mennesker etter denne hendelsen. Det var kun mammas hund min ikke tålte trynet på. 

Men klart, slike hendelser setter seg jo litt og det er noe man lærer av. Vi prøvde f.eks. ikke å ha disse hundene sammen inne igjen. Man lærer av det og tar forhåndsregler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Gry83 said:

Det var (desverre!) eier til hund nr 1 som ble bitt. Hun satt med sin hund på fanget og endte opp med 2 slossende hunder mer eller mindre i fanget, og ble bitt da hun skulle skille hundene. Heldigvis var det ikke nødvendig med hverken dyrlege eller lege, og hun som ble bitt tok det med knusende ro. "Det er sånn som kan skje, jeg tåler da såpass, synes ikke det er noe å snakke om engang". Faktisk visste ikke jeg, som da er eier av hund nr 2 som altså var den som bet, at hun ble så hardt bitt før dagen etter, da venninna mi (tredje parten som var med på tur men ikke involvert i slosskampen) var sammen med dama som ble bitt igjen, tok bilde av den svære blåveisen på armen hennes å sendte meg - "oi, se hva bikkja de gjorde" Jeg fikk mildt sagt sjokk! Det føltes helt ubeskrivelig grusomt at hunden min hadde bitt. Jeg ble helt knust, og jeg har vert på en berg og dalbane av tanker og følelser siden, som er vanskelige å sortere. Derfor skrev jeg dette innlegget her, for at noen utenforstående forhåpentligvis kunne komme med sine synspunkter som er mer nøytrale enn mine egne. Hun som ble bitt sier jeg ikke må ta det så tungt og at det er glemt fra hennes side. Utrolig fin dame. ❤ 

Men jeg sitter jo her å føler meg som en failure av en eier til en drittbikkje som beit. Nå høres jeg ut som en real buhu stakkars meg dramaqueen som synes synd på meg selv, det er ikke sånt ment. :P Men jeg vet virkelig ikke hverken frem eller tilbake og tankene kverner konstant. "Bør jeg avlive bikkja? Hvis hun har flydd på en hund én gang, noe som er helt uakseptabelt, så kan hun jo finne på det igjen? Kan jeg tilgi meg selv hvis et bånd glipper eller et uhell skjer en gang til, når jeg vet hva bikkja "er i stand til"? Er jeg uansvarlig hvis jeg beholder bikkja? Men, hvorfor skal bikkja bøte med livet for at vi som eiere "lot" det skje?" Og sånn spinner det rundt. 

Hvis en hund som sloss blir dratt vekk etter halsbåndet/nakken vil den i ren refleks snu seg og bite for å komme seg løs. Det er ikke noe de vurderer om de skal gjøre eller ikke, det bare skjer i refleks. Det ligger altså ikke noe aggressivt eller "ondt" bak handlingen.

Hunden min beit meg selv i en tilsvarende situasjon og det tok noen uker før jeg klarte å "tilgi" ham. Jeg ble rett og slett skikkelig lei meg - både for at han begynte å sloss og fordi han (ved et uhell) beit meg. Jeg måtte sy både indre og ytre sting på to sider av underarmen. Det var et kjapt bitt, ikke noe tygg eller riving av noe slag, men det ble likevel stygge sår. Armen ble blå fra håndledd til albue og var "ubrukelig" i en uke. Dette skjedde av et bitt som var så kjapt at jeg ikke en gang merket det når det skjedde. Fort gjort og veldig kjipt, men det er en ren refleks fra hundens side og ikke noe du skal behøve å tenke mer over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sånt hadde jeg ikke tenkt over en gang. Ja, kjipt at det ble bitt, men det handlet overhodet ikke om aggresjon mot folk. Involverer man seg eller er midt i en hundeslåsskamp, da kan man fort bli bitt om man tar feil avgjørelse eller har en kroppsdel på feil sted til feil tid. Shit happens!

Det dere kanskje heller bør tenke over, er at det er dumt å legge opp til sånne situasjoner - hvis ikke alle hundene går overens, så bør alle gå i bånd! Å ha noen løse, noen i bånd + full fart er gjerne ikke en veldig god kombinasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som mange andre,legg det bak deg.Det handler ikke om en aggresiv hund mot folk,og størrelsen på blåmerket har ikke noe å si. Er som Tulip jeg , å får kjempestore blåmerker av "ikke noe".

Neste tur er alle eller ingen i bånd,ikke litt av hvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Gry83 skrev:

Prøver å legge ved bildet av armen. Selv om det er "bare et blåmerke" så må jo hunden ha bitt ganske kraftig. Er egentlig litt overasket over at det ikke ble hull på huden mtp størrelsen på blåmerket. Men når jeg leser om hengende kjøttfiller og legevakt og sting over her, så får jeg prøve å tenke at det  kunne vert verre. :P 

Jeg får prøve mitt beste å legge hendelsen bak meg, lesson learned, gå videre litt klokere, og gjøre alt for at det ikke skal skje igjen. 

received_10158777967575790.jpeg

Bittet trenger ikke å ha vært veldig kraftig. Men med såpass med underhudsblødninger hadde jeg nok tatt røntgen av hånda. Det er ikke uvanlig at det blør endel (under huden) ved små brister i knokler. Og enkelte av håndrotsknoklene bør få skikkelig behandling av ortoped ved brudd. (Hilsen doktoren).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...