Gå til innhold
Hundesonen.no

Store skader på hund etter angrep.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med

Ja, hva er poenget ditt? Jeg tryna, eier av den andre hannhunden som ikke tålte hannhunder tryna og de smalt sammen. Damir slet seg ikke, jeg glapp ikke båndet, og begge eiere var like "skyldige" i uh

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh,

Eier burde ha sikret hunden godt nok. Jeg ble selv en gang angrepet bakfra, av en hund som hadde vært bundet og som hadde slitt seg, åpnet en dør, løp ut og rett i låret på meg. Stor hund. Jeg måtte til legevakt. Og jeg syns ikke det var formildende at hunden hadde vært bundet innendørs. Har man en hund som ikke er god i hodet så sikrer man den med kjetting om nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at hunden ikke var bundet med kjetting @enna?

Man kan aldri sikre 100% mot brudd og skader på bånd, og tilogmed kjetting er ikke sterkere enn det svakeste festet i vegg, skruer osv. Greit nok at dette er en stor og sterk hund, men jeg synes det er litt urettferdig å beskylde eieren for dårlig sikring når hunden faktisk var bundet, uten å vite noe mer om hvordan den slet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Hvordan vet du at hunden ikke var bundet med kjetting @enna?

Man kan aldri sikre 100% mot brudd og skader på bånd, og tilogmed kjetting er ikke sterkere enn det svakeste festet i vegg, skruer osv. Greit nok at dette er en stor og sterk hund, men jeg synes det er litt urettferdig å beskylde eieren for dårlig sikring når hunden faktisk var bundet, uten å vite noe mer om hvordan den slet seg.

Om det er så himla vanskelig å sikre hunden ordentlig så burde man kanskje la være å sette sin enorme, aggressive hund i bånd alene i hagen da? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Ozzy skrev:

http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Store-skader-pa-hund-etter-angrep-700338b.html

BIRKENES: Hunden skal ha vært fastbundet utenfor et hus på Birkeland da den slet seg løs. En turgåer var på vei forbi huset med en annen hund, og denne hunden ble angrepet av Dogo Canarioen.

Siden det er du som har lagt ut dette: Hvilke tanker gjør du deg som dogo-eier x 2 når noe slikt skjer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Magica fra Tryll skrev:

Siden det er du som har lagt ut dette: Hvilke tanker gjør du deg som dogo-eier x 2 når noe slikt skjer?

Jeg synes det er trist selvfølgelig, både for den skadde hunden og for eiere. Min største skrekk må være noe at noe slikt noe skulle skje.  Nå vet jeg ikke hvor godt/dårlig denne var sikret men den var tydeligvis ikke sikret godt nok og det er viktig med en sånn hund. Men som man ofte ser så vet ikke folk hva de har i andre enden av kobbelet.. 

(Men på en annen side kan det ha vært en svakhet på bånd/kjetting/halsbånd og det er det som er skummelt med en hund som ikke liker andre hunder av den størrelsen. At en produksjonsfeil kan ende fatalt for en annen part. Hadde jeg hatt en hund som ikke tålte andre hunder hadde jeg aldri hatt den ute i kjetting) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutes ago, Luma said:

Om det er så himla vanskelig å sikre hunden ordentlig så burde man kanskje la være å sette sin enorme, aggressive hund i bånd alene i hagen da? 

Uhell kan skje uansett hvor godt man tror man sikrer hunden, var poenget mitt. Skal man være helt sikker bør man ikke la en eneste aggressiv hund leve, og selv ikke da er man helt sikret mot at en hund ikke kan reagere med aggresjon mot noen.

Det er mye som ikke burde være så himla vanskelig, merkelig nok skjer det ulykker rett som det er.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Uhell kan skje uansett hvor godt man tror man sikrer hunden, var poenget mitt. Skal man være helt sikker bør man ikke la en eneste aggressiv hund leve, og selv ikke da er man helt sikret mot at en hund ikke kan reagere med aggresjon mot noen.

Det er mye som ikke burde være så himla vanskelig, merkelig nok skjer det ulykker rett som det er.

Og mitt poeng var at dette overhodet ikke burde kalles et uhell, men dustete eier som ikke har sikret sin hund så godt som h*n burde, spesielt mtp størrelse og aggressjonsnivå.

Jeg sier ikke at man trenger å være 100% sikker(det er umulig selvfølgelig), men skal man først eie noe sånt som en diger aggressiv hund så burde man være sitt ansvar bevisst og sikre seg så godt som man bare kan, det har denne eieren slett ikke gjort.

Det finnes høye gjerder/hundegård, hunden burde kanskje ikke stå ute alene overhodet, man kan bruke dobbelt opp med bånd i tilfelle et ryker, man kan bruke munnkurv etcetcetc. Det finnes så mange løsninger at uhell burde være noe som skjer ytterst sjeldent, dessverre popper det opp saker som dette stadig vekk, hvor det gang på gang blir unnskyldt som uhell. 

Er det da sånn, at til tross for sikring i alle himmelrettninger, så klarer man fortsatt ikke å unngå at det til stadighet skjer "uhell", så JA, da burde bikkja faktisk avlives spør du meg, det at man selv ønsker å holde digre drittbikkjer burde ikke gå utover alle andre rundt en.

Jeg har selv hatt en fryktaggressiv hund(både mot folk og andre hunder), han levde i 10år kun fordi han var liten og enkel å holde styr på, så han var aldri noen reel fare for noen. Hadde han vært en svær dogo hanne så ville han vært avlivet ganske ung, for å si det sånn. Mitt hundehold skal ikke være en lek med livet til andre dyr/mennesker.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med en slik type hund engang.. 

Jeg personlig synes det er tøft nok å tørre å binde en sånn hund ute, men det er fordi jeg har mye dårlig erfaringer. Men for alt jeg vet, så kan jo eieren har vært ute med hunden og at dette er første gangen hunden har reagert sånn.. 

så kanskje vi skal slutte å være så veldig fordomsfull imot våre "medvenner", og gi de litt tillit. Selv om det finnes mange håpløse hundeeiere.. 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For alt vi vet kan denne hunden ha stått ute daglig i flere år uten at den klarte å slite seg, før det nå plutselig har skjedd. Som eier ville jeg også trodd at det var trygt dersom denne sikringsmetoden "alltid" har fungert før.

Spørsmålet er vel hvorvidt det er forsvarlig å ha en stor, aggressiv hund ute blant folk uten munnkurv i det hele tatt. Dette kunne jo like gjerne ha skjedd på tur dersom båndet eller halsbåndet hadde ryket.

I mitt nabolag bor det en ekstremt hundeagressiv molosser, og jeg (med flere) går lange omveier for å unngå denne. Eier er redd dyret selv og tør ikke gjøre annet enn å stå stille når bikkja gjør utfall. Marerittet er at båndet ryker, eller eier sklir på glattisen og mister båndet. Denne hunden burde hatt munnkurv ute, men jeg frykter at det først  må skje noe alvorlig før eier tar til vettet. (Feig som jeg er tør jeg heller ikke konfrontere vedkommende....)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Line skrev:

Bare jeg som synes det virker som det har vært mye hendelser med rasen det siste året?

Har heller inntrykk av at det har blitt mindre. Kanskje en følge at at de som har produsert mest crap, har roet ned "oppdrettet" sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutes ago, Krutsi said:

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med en slik type hund engang.. 

Jeg personlig synes det er tøft nok å tørre å binde en sånn hund ute, men det er fordi jeg har mye dårlig erfaringer. Men for alt jeg vet, så kan jo eieren har vært ute med hunden og at dette er første gangen hunden har reagert sånn.. 

så kanskje vi skal slutte å være så veldig fordomsfull imot våre "medvenner", og gi de litt tillit. Selv om det finnes mange håpløse hundeeiere.. 

Det hjelper jo lite med "tillit" for den som fikk hunden sin alvorlig skadet... det er vel sjelden at hunder angriper og skader andre hunder alvorlig, sånn helt ut av det blå. Har man en sånn hund med et slikt skadepotensiale, så kan man ikke risikere uhell, man må ha 100% kontroll hele tiden, både når det gjelder utstyr og generell sikring av hunden.

Og uansett om det skulle være første gangen hunden har reagert på det viset, så må man jo som hundeeier være klar over hva man potensielt kan få når man kjøper en slik rase. Det er ingen golden retriever, og man må sikre den deretter. Har man en golden retriever, så er det ikke så himla stort skadepotensiale om man har et "uhell" og hunden stikker av. Men har man en dogo canario av rette kaliber, så kan man ikke ha sånne uhell, fordi de potensielle konsekvensene er veldig store. Og det regner jeg med at de som kjøper rasen er klar over.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

så kanskje vi skal slutte å være så veldig fordomsfull imot våre "medvenner", og gi de litt tillit. Selv om det finnes mange håpløse hundeeiere.. 

Jeg synes vel vi gir våre "venner" alt for mye tillit, jeg... jeg får mindre og mindre tillit til andre hundeeiere jo mer jeg ser og hører om episoder som skjer. 

54 minutter siden, Line skrev:

Bare jeg som synes det virker som det har vært mye hendelser med rasen det siste året?

Jeg synes det har vært mange slikr hendelser med store, kraftige, korthårede hunder med mye muskler i mange år nå... 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Luma said:

Og mitt poeng var at dette overhodet ikke burde kalles et uhell, men dustete eier som ikke har sikret sin hund så godt som h*n burde, spesielt mtp størrelse og aggressjonsnivå.

Jeg sier ikke at man trenger å være 100% sikker(det er umulig selvfølgelig), men skal man først eie noe sånt som en diger aggressiv hund så burde man være sitt ansvar bevisst og sikre seg så godt som man bare kan, det har denne eieren slett ikke gjort.

Det finnes høye gjerder/hundegård, hunden burde kanskje ikke stå ute alene overhodet, man kan bruke dobbelt opp med bånd i tilfelle et ryker, man kan bruke munnkurv etcetcetc. Det finnes så mange løsninger at uhell burde være noe som skjer ytterst sjeldent, dessverre popper det opp saker som dette stadig vekk, hvor det gang på gang blir unnskyldt som uhell. 

Er det da sånn, at til tross for sikring i alle himmelrettninger, så klarer man fortsatt ikke å unngå at det til stadighet skjer "uhell", så JA, da burde bikkja faktisk avlives spør du meg, det at man selv ønsker å holde digre drittbikkjer burde ikke gå utover alle andre rundt en.

Jeg har selv hatt en fryktaggressiv hund(både mot folk og andre hunder), han levde i 10år kun fordi han var liten og enkel å holde styr på, så han var aldri noen reel fare for noen. Hadde han vært en svær dogo hanne så ville han vært avlivet ganske ung, for å si det sånn. Mitt hundehold skal ikke være en lek med livet til andre dyr/mennesker.

Det høres ut som meg at du vet at denne hundeeieren er uansvarlig og bandt hunden i en sytråd eller tilsvarende? Vet du at hunden ikke stod solid tjoret i kjetting? Bak et gjerde den normalt ikke hopper over?

Jeg er ikke uenig i at hunder, uansett størrelse og gemytt, skal være under kontroll og sikres tilstrekkelig. Og spesielt nøye dersom hunden kan være aggressiv og utagere mot andre, selvfølgelig. Men her er det tydeligvis gjort i utgangspunktet, det er for meg langt mer verdifullt enn de som ikke gidder å ha hundene i bånd fordi "det går som oftest bra". Såfremt de ikke visste at båndet/kjettingen/festet var for dårlig selvfølgelig, men det å anta at de er udugelige og sikret hunden dårlig med vilje synes jeg er rimelig urettferdig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med en slik type hund engang.. 

Jeg personlig synes det er tøft nok å tørre å binde en sånn hund ute, men det er fordi jeg har mye dårlig erfaringer. Men for alt jeg vet, så kan jo eieren har vært ute med hunden og at dette er første gangen hunden har reagert sånn.. 

så kanskje vi skal slutte å være så veldig fordomsfull imot våre "medvenner", og gi de litt tillit. Selv om det finnes mange håpløse hundeeiere.. 

Sorry, jeg har fått dyr drept av hund, og jeg har fått mine hunder skadet av andres hunder, og jeg får til stadighet ufine/aggressive løshunder ufrivillig bortpå både meg selv og min hund, jeg har ikke et snev av tillit å gi til hundefolk lengre(tillit er som kjent noe man gjør seg fortjent til).

Når man på ramme alvor kan komme rolig bort etter sin løshund og spørre "knurra den?" for så å si "hehehe, nei, det der har den aaaaaldri gjort før" når kreket prøver å angripe en liten valp, eller som naboen min her gjorde, lot sine bikkjer lufte seg sjæl, helt til den dagen den ene rev høl i buken på ene bikkja mi, og tok strupetak og prøvde å kvele den andre bikkja mi, når man slipper løs huskyer med viten og vilje om og om igjen i et beiteområde tettpakket med sau, når det gang på gang hender at disse store samkjønnsaggressive rasene sliter seg/går løs og knerter småbikkjer i hytt og pine(hvorfor så vanskelig å bruke munnkurv? Og nei, jeg går ikke med på at det alltid er første gang bikkja viser sånne tendenser, spesielt ikke når de går inn og virkelig prøver å drepe, da er ikke det noe nyhet for eier, ærlig talt), når bikkja  "smetter ut døra" midt i saueland og tygger på naboens sauer, hvorpå hundefolket alltid stiller seg opp og hyler "UHELL", da har ikke jeg noen planer om å gi tillit, det kan du altså være sikker på.

Akkurat nå, simira skrev:

Det høres ut som meg at du vet at denne hundeeieren er uansvarlig og bandt hunden i en sytråd eller tilsvarende? Vet du at hunden ikke stod solid tjoret i kjetting? Bak et gjerde den normalt ikke hopper over?

Jeg er ikke uenig i at hunder, uansett størrelse og gemytt, skal være under kontroll og sikres tilstrekkelig. Og spesielt nøye dersom hunden kan være aggressiv og utagere mot andre, selvfølgelig. Men her er det tydeligvis gjort i utgangspunktet, det er for meg langt mer verdifullt enn de som ikke gidder å ha hundene i bånd fordi "det går som oftest bra". Såfremt de ikke visste at båndet/kjettingen/festet var for dårlig selvfølgelig, men det å anta at de er udugelige og sikret hunden dårlig med vilje synes jeg er rimelig urettferdig.

Nei, det jeg sier er enkelt og greit det at om du har en hund som klarer å komme seg løs og lemleste en annen så har du sikra den for dårlig, det er ene og alene hundeeierens ansvar, jeg sier ikke at det ikke skjer ting, joda, bånd ryker, men da sier man ikke "velvel, shit happens" til den som står der med bikkja si i biter, da sier man "**** og, der dreit jeg meg skikkelig ut, jeg må sikre bikkja mi (enda) bedre heretter".

Gjerdet bør ikke kun være så høyt at "hunden normalt ikke hopper over", gjerdet skal være så høyt at hunden ikke fysisk klarer å hoppe over det uansett. Man kan bruke dobbelt opp med bånd, man kan bruke munnkurv etc. Det finnes så mange løsninger hvor man kan dobbel og trippelsikre seg at jeg ser ikke grunnen til alle disse "uhellene" med hunder som eierne(i de aller fleste tilfeller) VET at er livsfarlige for andre hunder, man kan ikke tillate seg å tenke "normalt sett hopper den ikke over", "det går somregel bra" etc når man har hunder som er såpass farlige, det er å leke med livet til andres hunder, og det er ganske så stygt gjort, eller hva?

Og jeg må minne på at det å ha hund er høyst frivillig, det samme er det å ha spesielle raser som krever ekstra, ikke er det en menneskerett å ha hund heller, så om man ikke vil/gidder/har råd til/plass/sett inn grunn her, til å sikre sin hund tilstrekkelig så kan man velge en rase som er enklere å holde, eller helt enkelt la være å ha hund!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si meg litt enig med Luma, det er sjelden slik at bikkja er snill og omgjengelig som et lam før den plutselig går amokk og lemlester en annen hund og just i det øyeblikket ryker båndet for allerførste gang.

Har du en aggressiv hund, eller en med utprega samkjønnsissues så har du et større ansvar. Og har du attpåtil en meget stor og tung hund har du et enda større ansvar. 

Da kjøper du utstyr tilpasset denne (dessverre ingen selvfølge) og dobbeltsikrer evt med Halti eller munnkurv. 

Og synes du alt dette er skikkelig pes, skaffer du deg en rase der dette ikke er et problem. 

Har du Husky og bor i saueland gjør du tilsvarende, og låser evt inn bikkja på eget rom dersom du vet at barna ofte glemmer å lukke døra etter seg.

Det er mye ansvarsfraskrivelse ute og går. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er godt å se at det er ingen her på hundesonen som har noen uhell med sine hunder i hvert fall. Full kontroll 100 % av tiden - jej oss! :flag:

Ja, det er veldig betryggende :) Samsvarer kanskje ikke heeelt med båndtvangstråden... Men men, forskjell på raser, da :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, det er veldig betryggende :) Samsvarer kanskje ikke heeelt med båndtvangstråden... Men men, forskjell på raser, da :D

Ja, jeg scrolla meg over et innlegg eller fem om uhell med hund i akkurat nå-tråden også, men det er sikkert bare morsomt når det ikke er en stor korthåra hund :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er godt å se at det er ingen her på hundesonen som har noen uhell med sine hunder i hvert fall. Full kontroll 100 % av tiden - jej oss! :flag:

Nei, det er helt feil, hele sonen er full av folk som har uhell med sine hunder, som har problemer med sitt hundehold (både hele og deler av det) og veldig mange har hunder som, for å si det mildt, ikke digger andre hunder/andre hunder av samme kjønn.

Ifølge avisen var dette resultatet for den andre hunden som ble angrepet: "Den skal ha blitt flenget opp flere steder i kroppen." Og da tenker jeg følgende: Når du vet/antar/tror/har en mistanke om at det kan bli et slikt resultatet dersom hunden din kommer bort til en annen hund (f.eks. pga størrelse, hundeaggresivitet etc) så er det et stort ansvar å ha den hunden og også la den stå bundet uten tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, jeg scrolla meg over et innlegg eller fem om uhell med hund i akkurat nå-tråden også, men det er sikkert bare morsomt når det ikke er en stor korthåra hund :D 

Mmm, ja, er jo heller ikke mange dagene siden det var side opp og ned om hvor mange som har idioter i passeringssituasjoner. Men, igjen, ikke store korthårete hunder da. Sikkert beroligende for en chi-eier, den dagen båndet ryker (eller, det kan visst ikke skje for ansvarlige eiere?) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Mmm, ja, er jo heller ikke mange dagene siden det var side opp og ned om hvor mange som har idioter i passeringssituasjoner. Men, igjen, ikke store korthårete hunder da. Sikkert beroligende for en chi-eier, den dagen båndet ryker (eller, det kan visst ikke skje for ansvarlige eiere?) 

Sjansen for at båndet ryker når en 2kilo hund drar i det er jo sikkert sammenlignbart. Sjansen for at man ikke greier å holde igjen likedan...

Jeg kjente en GD-eier før som alltid gikk med bikkja enten langs med veien eller i lysløypa , kun fordi det da var mulig å surre båndet rundt lysestolpen for ekstra sikkerhet når de møtte på noen. Denne bikkja var dog ikke sur, men hoppa på alle og enhver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...