Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, april


maysofie
 Share

Recommended Posts

Vi har en nabo som har så munndiaré at jeg blir sprø. Treffer han å hunden hans utforbi av og til, og jeg kommer aaaaldri fra..men så syns jeg litt synd på han også for han virker litt ensom så da blir jeg stående å jatte med. Nå har jeg stått utenfor å snakket med han i 45 minutter:blink: jeg blir litt sånn "åneei" når jeg ser han...spesielt hvis jeg har dårlig tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Akkurat nå er jeg superfornøyd med lille Fettergutt. Jeg er nemlig på vei hjem fra kurs med en rykende fersk B-godkjent lavinehund.  Flinke Fetter skuffer aldri.

Hei sonen  Må bare dele.. Colored Melody's Calendar Girl. HD: A/A  AD: 0/0 Gjennomført MH - Bestått, med 1 på skudd.   Verdens fineste lille aussie-frøken❤

Fine bikkjer! Han heter Herr Hu, og er verdens søteste! Han ble 2 år i går.  Han er ikke 100% offisielt min enda, vi har ikke ordna med omregistrering, men vi har hatt ham siden rett etter nyttår

Posted Images

3 timer siden, WelshenNemi skrev:

Ja, bare skrev inne på nav sine sider at jeg ville ha nytt. Fikk nytt i løpet av 10 dager ca.

Må ta å få fingeren ut å gjøre det...

Forresten, man må ikke vise kortet når man kjøper kinobilletter på appen :) (med mindre de har skikkelig kontroll)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på Ikea, nå er vi passe utslitt alle tre. Har skrudd sammen hylle til vinyl, satt den oppå den den skulle stå oppå, og konstantert at den er akkurat litt større. Kjøpt nytt service har vi også iom at det eneste komplette servicet vi har har middagstallerkner som er for store til oppvaskmaskina, da passer det jo supert å komme hjem og oppdage at de nye middagstallerknene er, du gjetta det sikkert, for store for oppvaskmaskina :P Skrudd sammen ny stålampe har vi også, litt kjipt å bytte bort en dimmbar mot en mye enklere men vi holdt på å bli gærne av blafringa i hovedlyset. Bikkja har venta i bilen, fått luftetur og vann, venta i bilen, fått luftetur og vært tålmodig hele veien hjem. Nå har alle spist, de tobeinte har dusja, firbeinten har fått tissetur etter middag, oppvaskmaskin og vaskemaskin (med nye håndklær, yey!) surrer og går, og nå gidder vi ikke gjøre mer! 

Kjedelig når ingen har tid til å leke! Først slapp han beinet mellom føttene til gubben, når han ikke fikk respons der la han det et sted det var synlig. Fortsatt ingen respons, så han henta først en leke og så en til og prøvde å invitere gubben på lek. Til slutt gikk bikkja og la seg :P

 

 

20170428_192448.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Siri skrev:

Søt lita kjerring kan du værra sjæl :fish:

Hilsen Siri, 4 år :P 

5 timer siden, Lola Pagola skrev:

Tusen takk! emoji4.png Og takk for svarene dine, du har en beroligende effekt på meg emoji28.png

Bare hyggelig :ahappy: 

5 timer siden, Lola Pagola skrev:

fjaset seg opp i sofaen emoji7.png8108a56ca97e0b8e5efd760755092ab7.jpg

:lol: Det er godt han er søt :ahappy: 

4 timer siden, Argyr skrev:

Jeg har hatt hveteputer i en del år, de lukter godt og var veldig fine de årene jeg slet mye med menssmerter/endometriose. 1 varmeflaske til en hel avdeling er rimelig amatørmessig! :o Jeg liker det kaldt, men to liter væske i kroppen med "for lav" temperatur ville nok tilogmed jeg merka. 

Ja, de er fine, men jeg syns at de har det med å bli litt for varme :lol: Prinsessa på erten, liksom, blir aldri fornøyd :teehe: 
Syns det var rimelig amatørmessig av dem ja, og de og jeg var ikke enige om hva god innetemperatur er heller, så jeg var frossen hele tiden. Det er sånt som får meg til å synes synd på meg selv :cry::lol: 

4 timer siden, Argyr skrev:

Nei, det å ha vondt er jeg vant til, hiver innpå noen piller og så fokuserer man på noe annet, stort sett går det greit. Problemet er når det topper seg, det er for mye for pillene å ta unna og man ikke lenger klarer å fokusere seg vekk. Da blir jeg sliten og sur og lei meg og begynner å synes synd på meg selv. Det er så lite artig.

Det er lov til å synes synd på seg selv en gang i blant :ahappy: Selv om jeg blir mer sur av å synes synd på meg selv enn noe annet :lol: 

4 timer siden, Argyr skrev:

Yay melkekartong! Det er snodig hvor mye man tar for gitt av sånne småting

Det er snodig hvor lite man tenker over sånt også, for meg er det snodig at jeg fikk den opp :teehe: 

4 timer siden, Argyr skrev:

..har jeg fått gjort overraskende mye. Sengetøy får gjestene hjelpe til med tror jeg, nå må jeg dusje, mate geitekillinger og handle.

Flink! :D 

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Etter å ha lest gjennom de siste 4-5 sidene her så skjønner jeg jo at på grunn av nettopp legevakten så kan ting bli langt verre ja :aww: 

Jeg har klart å gå litt rundt i dag. Men det straffer seg nå kjenner jeg. Det verker og dunker som bare det her, og da har jeg prøvd å belaste minst mulig på det kneet :hmm: 

Det er ikke nødvendigvis til noe hjelp, i hvert fall. Om det ikke blir bedre til tirsdag ville jeg tatt en tur til fastlegen for sikkerhets skyld og sjekke det opp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Snoffe skrev:

Må ta å få fingeren ut å gjøre det...

Forresten, man må ikke vise kortet når man kjøper kinobilletter på appen :) (med mindre de har skikkelig kontroll)

 

 

Greit å vite :) Vi vet nesten aldri hva vi skal se/hvilken film vi rekker før vi er der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Greit å vite :) Vi vet nesten aldri hva vi skal se/hvilken film vi rekker før vi er der :icon_redface:

Hege, var sånn før jeg også :P nå ser vi igjennom sånt før vi reiser inn fordi gubben er super kresen på sitteplass og kinosal :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke snakk stygt om legevaktsleger. De har reddet livet mitt to-tre ganger. 1: Epiglottitt (betennelse på strupelokket) 2: Galleblærebetennelse 3: Mononukleose

Dessuten sendt ungene mine avgårde med blålys diverse ganger med betennelser både histen og pisten (blindtarmer, sepsis eller betente lymfeknuter i magen) 

Og - og - og.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Tricolor skrev:

Ikke snakk stygt om legevaktsleger. De har reddet livet mitt to-tre ganger. 1: Epiglottitt (betennelse på strupelokket) 2: Galleblærebetennelse 3: Mononukleose

Dessuten sendt ungene mine avgårde med blålys diverse ganger med betennelser både histen og pisten (blindtarmer, sepsis eller betente lymfeknuter i magen) 

Og - og - og.

Mens jeg har sittet X antall timer på ymse legevakter med tarmslyng, samt en gang med sprukket tarm, og fått smertestillende og beskjed om å dra hjem og legge meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tonks og River har vært på agilitykurs i dag. De elsket det! Bare synd de har en fører som er litt for treg :P Jaja, fem år siden jeg var aktiv med AG, så det kan jo komme seg. Nå har jeg Magic Mike på skjermen, bare fordi jeg savner Danmark, og den minner meg om min forrige sommerferie der. Juli kan komme snart!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Mens jeg har sittet X antall timer på ymse legevakter med tarmslyng, samt en gang med sprukket tarm, og fått smertestillende og beskjed om å dra hjem og legge meg. 

Huffda. Ja, det fins brustne kar i alle land. Kanskje vi har vært spesielt heldige da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Snoffe skrev:

Hege, var sånn før jeg også :P nå ser vi igjennom sånt før vi reiser inn fordi gubben er super kresen på sitteplass og kinosal :P 

 

Vi også ser igjennom, men kjæresten spesielt er notorisk treig, så vi kommer oss aldri av gårde når vi skal:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er begge krøllene badet og Bob har fått en kjapp omgang med klipper og saks i tillegg? Og vi er klare og gleder oss til kurs i morgen :D Er det flere krøller som skal? @2ne ? @belgerpia ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Siri skrev:

Jeg stoler ALDRI - jeg gjentar ALDRI - på legevaktleger :aww: Jeg fikk også beskjed om at det ikke var brudd i ankelen da jeg kom dit... og gikk ei uke med brudd i ankelen før jeg fikk tatt røntgen :aww: 
Forresten - sånne kneskader tar ofte laaaang tid før de blir bra, dvs før man blir smertefri... Jeg gikk minst et halvt år med vondt i kneet etter bare en bitteliten vridning som ikke engang medførte hovent kne :o 

 

Jeg stoler sjelden på legevakter...
Ankelbrudd er ofte vanskelig å skille fra en vridning - det ser likt ut utenfra. Så gamlinger som meg har lært at vi alltid tar røntgen med en gang...
Ja knær tar lang tid og bli lett vedig hovne, av ymse årsaker.

10 timer siden, Siri skrev:

:lol: Jeg tror legevaktleger har fått lisensen sin på postordre, jeg :aww: 

De er ofte helt ferske, for de med mer erfaring har bedre jobber... og er man fersk har man ingen særlig praktisk erfaring. Og da tar man ofte feil, selv om noen tar mer feil enn andre... så der er litt ymse ute og går.

11 timer siden, Bananen skrev:

Tell me about it! Jeg husker da jeg fikk kyssesyken, men da jeg ikke visste det tok moren min med meg til legevakten (for jeg kollapset etter å ha gått noen få meter ute). Legevakten sjekket som vanlig i halsen for å finne ut av hva det kunne være for noe (?!) og sa at jeg hadde halsbetennelse og jeg fikk pencillin mot det.

For å si det sånn - jeg tålte ikke penicillinen og klødde meg til blods, lå utmattet på sofaen med kløe og hadde mest av alt lyst til å skjære vekk huden (:lol:), og samme dagen tok moren min meg med til fastlegen og han konstaterte at jeg hadde kyssesyken.Og ingen halsbetennelse. :aww:

Det er vanlig å få utslett av penicillin når man har kyssesyken. Og kyssesyke og streptokokkhals er ganske likt i starten, så vanlig å ta feil. Men det har sjelden alvorlig konskevens for pasienten, annet enn kløe og utslett,  at man tar feil mellom akkurat disse to tilstandene.

10 timer siden, tutle skrev:

Appropos dumme legevaktleger; jeg ble sendt hjem som "dehydrert" når jeg hadde blindtarmsbetennelse for noen år siden. De ville eeegentlig sende meg hjem igjen morgenen etter når jeg kom for andre gang, for prøvene mine viste ingenting, men de gikk inn med kamera - og var ikke blindtarmen på randen til å sprekke? :aww: 

 

 

33 minutter siden, 2ne skrev:

Mens jeg har sittet X antall timer på ymse legevakter med tarmslyng, samt en gang med sprukket tarm, og fått smertestillende og beskjed om å dra hjem og legge meg. 

Problemet er at mange av dem er uerfarne. Og det andre problemet er å skille klinten fra hveten. Når man ser 30 som er "ikke veldig syke" som presenterer symptomer veldig likt nr 31 som egentlig er veldig syk, bør man være veldig våken, og helst litt erfaren, for å ikke bomme.
Og så er noen veldig sløve. Og noen gidder ikke gjøre en grundig nok jobb med å undersøke pasienten skikkelig. Jeg har mine kjepphester der ift studentene jeg har i lære: De SKAL kle av pasientene og undersøke dem grundig, ta en skikkelig anamnese og ikke sende hjem noen de ikke er helt sikre på ikke er alvorlig syke. Bedre å legge inn 10 for mange enn en for lite.
Jeg har selv (på mine pasienters vegne) sendt noen klager oppigjennom på legevaktsleger som har tatt raske, enkle og farlige beslutninger. Og jeg har ringt egenhendig legevaktsleger i etterkant og bedt dem forklare for meg HVORFOR de gjorde som de gjorde når det var så feil som det kunne bli. Og svaret viser seg alltid å være at de er råferske. Rett fra skolebenken så og si. Jeg syns systemet for legevakter er for dårlig i Norge, de burde hatt erfarne bakvakter som kunne svare på spørsmål, men det vil neppe kommunene betale for.

AN så har jeg kurs i helgen og har hatt en hyggelig kveld med interesserte kursdeltakere som har stillt mange og interessante spørsmål. Etter kurset hentet jeg DS Oskar som jeg er "barnevakt" for i helgen. Han skal få kjørt nevrosene sine litt med tre hyperaktive firbente damer rundt seg hele helgen :D
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg stoler sjelden på legevakter...
Ankelbrudd er ofte vanskelig å skille fra en vridning - det ser likt ut utenfra. Så gamlinger som meg har lært at vi alltid tar røntgen med en gang...
Ja knær tar lang tid og bli lett vedig hovne, av ymse årsaker.

Jeg kan jo skjønne at den unge damen som snakket dårlig norsk kanskje ikke skjønte at det var brudd også - jeg spente jo ankelen så det holdt når hun forsøkte å vri litt på den :lol: Men jeg undret meg over at hun ikke for sikkerhetsskyld sendte meg på røntgen ja... det lå jo i samme bygning til og med :aww: 

Akkurat nå, enna skrev:

Problemet er at mange av dem er uerfarne. Og det andre problemet er å skille klinten fra hveten. Når man ser 30 som er "ikke veldig syke" som presenterer symptomer veldig likt nr 31 som egentlig er veldig syk, bør man være veldig våken, og helst litt erfaren, for å ikke bomme.

Jeg skjønner faktisk at man kan ta litt lett på det, dessverre, for jeg tipper det er ganske mange som er "innom" med bagateller og da er det nok fort gjort å avfeie alt som bagateller. Også kan vel kommunikasjon være litt trøblete til tider også... som da jeg var på sykehuset nå denne uka med denne kulen på øyelokket (hastetime av alle ting - det var jo ikke kritisk liksom) - og det jeg EGENTLIG lurte på var jo om dette kommer til å bli bra, evt hvor lenge jeg skal gå med et sår på innsiden som renner... men det evnet jeg jo ikke å formulere på noen fornuftig måte slik at jeg fikk et fornuftig svar :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, tmp skrev:

Da er begge krøllene badet og Bob har fått en kjapp omgang med klipper og saks i tillegg? Og vi er klare og gleder oss til kurs i morgen :D Er det flere krøller som skal? @2ne ? @belgerpia ?

Ali og jeg skal :ahappy: Hun har ikke fått seg en kjapp omgang med saks, men vi har barbert nese og poter ;) 

Jeg har pakka "ferdig" (må ha med meg noe å drikke, det pakker jeg i morgen), hadde en liste til meg og en til Ali, på min er det 12 punkter, på Ali sin var det 4 - vann, godbiter, leker og bånd :teehe: 

Akkurat nå, enna skrev:

Problemet er at mange av dem er uerfarne. Og det andre problemet er å skille klinten fra hveten. Når man ser 30 som er "ikke veldig syke" som presenterer symptomer veldig likt nr 31 som egentlig er veldig syk, bør man være veldig våken, og helst litt erfaren, for å ikke bomme.
Og så er noen veldig sløve. Og noen gidder ikke gjøre en grundig nok jobb med å undersøke pasienten skikkelig. Jeg har mine kjepphester der ift studentene jeg har i lære: De SKAL kle av pasientene og undersøke dem grundig, ta en skikkelig anamnese og ikke sende hjem noen de ikke er helt sikre på ikke er alvorlig syke. Bedre å legge inn 10 for mange enn en for lite.
Jeg har selv (på mine pasienters vegne) sendt noen klager oppigjennom på legevaktsleger som har tatt raske, enkle og farlige beslutninger. Og jeg har ringt egenhendig legevaktsleger i etterkant og bedt dem forklare for meg HVORFOR de gjorde som de gjorde når det var så feil som det kunne bli. Og svaret viser seg alltid å være at de er råferske. Rett fra skolebenken så og si. Jeg syns systemet for legevakter er for dårlig i Norge, de burde hatt erfarne bakvakter som kunne svare på spørsmål, men det vil neppe kommunene betale for.

Jeg er litt usikker på om han ene legevaktslegen min var uerfaren, jeg tror han egentlig burde ha pensjonert seg :) Det er ikke det at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke tok det helt alvorlig heller, mange har vonde mager uten at det er noe alvorlig, og de kan ikke vite at jeg er en av de som, når jeg orker å dra på legevakta (det er jo gjerne et sted du blir sittende en stund, så sant du ikke driver og blør ihjel), er så dårlige at jeg egentlig burde dratt rett på sykehuset. Selv om jeg syns jeg var tydelig når jeg fortalte om sykehistorikken min og symptomene mine.. Men det er kanskje en typisk hypokonder-ting, å "vite" alt om sykdomshistorikk og hva symptomer betyr? 

Men blir du rasende nok så får du komme rett på akuttmottaket uten å måtte sitte på legevakta først, så det gjorde jeg de siste gangene - ringte og var sint :P Da tarmen sprakk kan jeg ikke huske at jeg satt på venterommet i det hele tatt, så da så jeg antageligvis ****** dårlig ut når jeg kom inn *ler* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ali og jeg skal :ahappy: Hun har ikke fått seg en kjapp omgang med saks, men vi har barbert nese og poter ;) 

Jeg har pakka "ferdig" (må ha med meg noe å drikke, det pakker jeg i morgen), hadde en liste til meg og en til Ali, på min er det 12 punkter, på Ali sin var det 4 - vann, godbiter, leker og bånd :teehe: 

Jeg er litt usikker på om han ene legevaktslegen min var uerfaren, jeg tror han egentlig burde ha pensjonert seg :) Det er ikke det at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke tok det helt alvorlig heller, mange har vonde mager uten at det er noe alvorlig, og de kan ikke vite at jeg er en av de som, når jeg orker å dra på legevakta (det er jo gjerne et sted du blir sittende en stund, så sant du ikke driver og blør ihjel), er så dårlige at jeg egentlig burde dratt rett på sykehuset. Selv om jeg syns jeg var tydelig når jeg fortalte om sykehistorikken min og symptomene mine.. Men det er kanskje en typisk hypokonder-ting, å "vite" alt om sykdomshistorikk og hva symptomer betyr? 

Men blir du rasende nok så får du komme rett på akuttmottaket uten å måtte sitte på legevakta først, så det gjorde jeg de siste gangene - ringte og var sint :P Da tarmen sprakk kan jeg ikke huske at jeg satt på venterommet i det hele tatt, så da så jeg antageligvis ****** dårlig ut når jeg kom inn *ler* 

For å si det slik: Med den sykehistorien din og de symptomene du nok hadde der og da burde det ikke ha vært tvil...

men idioter finner man over alt. Dessverre.
Jeg la selv inn som øhjelp en gang (ca 4 - 5 år siden) en som ikke var min pasient, men gift med en av mine pasienter. Han ringte og lurte på om jeg værsåsnill kunne se på henne for hun hadde så vondt...
Jeg kunne ikke si nei selvfølgelig. Så fikk dama inn på kontoret. Jeg fant raskt ut at hun sannsynligvis hadde en kraftig galleblærebetennelse, mulig med spredning til bukhulen, hadde ikke spist på 14 dager pga intense smerter. (ja hun var skitdårlig) Jeg lurte jo veldig på hvorfor ikke fastlegen hennes hadde lagt henne inn før. Svar: Fastlegen hadde ringt og rådført seg med kirurg på sykehuset for to uker tilbake da hun var til time hos han, og kirurgen (som nok løp stressa rundt mellom operasjoner og svarte i ørska, på tlf nr 46 den dagen) hadde sagt "se-det-an" (uten å ha sett pasienten engang), og dermed ble hun sendt hjem med paracet. Og turte ikke mase mer....istedet lå hun hjemme og skrek av smerter.
Hun ble operert dagen etter at jeg la henne inn.

Så det er en god ide å ikke gi seg når man kjenner at noe er virkelig galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående uerfarne leger. Jeg var innom en turnuskandidat (ikke legevakt) etter et spesielt vondt og langvaring gallesteinsanfall. pr da hadde jeg ikke diagnosen gallesteiner (har det nå, sett de på UL) og turnuskandidaten ba meg ta noen somac, hun mente med andre ord at jeg hadde magesyreproblemer. Jeg synes jo det er litt rart da og 1) si "prøve med somac" som første (ville jo heller tatt noe syrenøytraliserende eller et alginat) 2) ta så grundig feil selv når jeg spesifisert at nei jeg har IKKE noen sure oppstøt eller halsbrann. Men, men. Jeg døde ikke. Prøvde somac, ble kjempekvalm. Ringte legesenteret og snakka med fastlegen som sendt meg til UL (dvs sendte rekvisisjon, så tok noen uker før jeg kom inn, men det var jo ikke akutt). Steinene er fortsatt i galleblæra men siden jeg har så få og sjeldne anfall så skal de få være der. Nå vet jeg i alle fall om de :) 
En annen turnuskandidat virker svært usikker når hun skulle fjerne en utvekst etter et sår som hadde grodd feil. Ble litt blodsøl, men det tror jeg var verre for henne enn meg (jeg tåler sånt helt fint).

Kan jo ikke være lett å være helt fersk, uten støtte fra mer erfarne i umiddelbarnærhet, og skulle skille klinten fra hveten. Alle som kommer til legevakten mener antagelig selv at de  er så dårlige at de trenger umiddelbar behandling. Glad det ikke er min jobb :P Kan heller selge de medisiner etterpå når de kommer med resepten :)  
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

 

Har du gått strandpromenaden? Det er en ganske ålreit tur, selv om det kan være masse folk der :) 

Ja, den er veldig fin den strandpromenaden (og snøfri sikkert!) men med mine apekatt-hunder så sparer jeg den til en dag jeg føler meg ensom og oppmerksomhetssyk slik at å vekke oppsikt med apekatter hadde vært balsam for sjelen, men en sånn dag har ikke intruffet enda..  Det ble snøskog tur idag og - men ikke turen jeg egentlig hadde tenkt meg for bilen punkterte men jeg fikk lusket den hjem før det ble helt tomt i dekket ihvertfall, I kampen mot den lokale gjørmeveien er det både brøytet og skrapet slik at veidekket består nå av punkteringsgrus.  Vi må til Drammen imorgen men må bruke gubbens Hiace siden bilen min har punktert, og da kan ikke biskene være med :(  Og så er man sliten når man kommer hjem, men det er ikke biskene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Siri skrev:

Jeg kan jo skjønne at den unge damen som snakket dårlig norsk kanskje ikke skjønte at det var brudd også - jeg spente jo ankelen så det holdt når hun forsøkte å vri litt på den :lol: Men jeg undret meg over at hun ikke for sikkerhetsskyld sendte meg på røntgen ja... det lå jo i samme bygning til og med :aww:

Dårlig norsk er et problem. SÅ jeg syns helsepersonell SKAL kunne flytende norsk for å kunne jobbe som helsepersonell. For det er mange eldre spesielt som ikke kan annet enn norsk, og det kan få store konsekvenser å ikke bli forstått.
Som en eldre venn av meg som ringte meg midt på natten for noen år siden. Han følte seg skikkelig dårlig, og hadde vært til legevakt som hadde sendt han hjem og bedt han kjøpe avføringspiller... Legen var russisk og snakket og forstod tydeligvis dårlig norsk.
Så jeg dro hjem til han og gjorde en undersøkelse som endte med blålys og sykehusinnleggelse, jeg mistenkte tre mulige alvorlige tilstander.. Det viste seg å "bare" være to av de tre tilstandene som feilet, og ingen av dem hadde blitt bedre med avføringspiller... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

@Tricolor Legevaktslegen min mente det ikke var så farlig med nyrestein som satt fast og feber med store smerter, jeg kunne da bare ligge der. Endte opp med streng beskjed fra Urologen på sykehuset at fikk jeg det samme igjen så Ringte jeg akutten på sykehuset gav beskjed om hvem jeg er og at jeg var på veg inn med nyrestein som satt fast for så å legge på røret. Da fikk jeg urinsteiner fortere enn andre skifter sokker. Så legevakter er ymse er min erfaring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Turb skrev:

Vin og sushi og nå smågodt :D endelig helg.

Badet Pigg etter at han forsøkte å ta med seg hele stranda hjem, så nå har jeg sur tørkende hund i sofaen. 

Jeg har en tendens til å kjøpe vin etter morsom merkelapp, så denne gangen sto det mellom Norsk Raudvin med sauebilde og den jeg endte opp med Smart Dog med en hund med hatt på. Ja også ble jeg spurt om leg på polet :D Jeg tror noenganger de på polet gjør det hvis de ser du har en dårlig dag :P

 

Smart dog er god!

 

5 timer siden, giggi skrev:

*gjeesp* Idag er jeg helt kaputt, lenge siden jeg har gledet meg slik til leggetid:sleep: 

Lillesnupp på 4år skrev nettopp "elske" helt selv, med "æ" da, men tenker det ikke har noe som helst å si:wub: At "L" er opp ned gjør heller ikke noe særlig. Faktisk. 

 

Så forresten Mani sitte i en snodig stilling, og det gjør han egentlig ganske ofte. Legger ved et bilde, noen som vet hvorfor? 

 

image.jpeg

image.jpeg

Hva er det som er rart med den stillingen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg ble sendt på legevakta i fjor da ansiktet mitt hovnet skikkelig opp på den ene siden. Litt språkproblemer inne hos legen, noe som gjorde at jeg følte meg dum. Uansett - legen tittet i øret mitt, og jeg kvapp til av smerte da hun sjekket øret på den siden av ansiktet som var hovent. Hun kunne konstantere at jeg hadde noe i øret som ikke skulle være der, at det var noe svart, og at hun ikke visste hverken hva det var eller hva vi skulle gjøre med det :aww: 

Har vært en god del turer på legevakta, og stort sett følt jeg har fått hjelp. :) "Ubrukelige" leger derimot - der har jeg flere kjipe opplevelser. Har vært forfulgt av sykdom og skader siden høsten, men pga tidligere leger kjenner jeg at kvier meg hver gang jeg skal til legen til tross for at jeg nå har en lege som tar meg på alvor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...