Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, april


maysofie
 Share

Recommended Posts

Vi har en nabo som har så munndiaré at jeg blir sprø. Treffer han å hunden hans utforbi av og til, og jeg kommer aaaaldri fra..men så syns jeg litt synd på han også for han virker litt ensom så da blir jeg stående å jatte med. Nå har jeg stått utenfor å snakket med han i 45 minutter:blink: jeg blir litt sånn "åneei" når jeg ser han...spesielt hvis jeg har dårlig tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Akkurat nå er jeg superfornøyd med lille Fettergutt. Jeg er nemlig på vei hjem fra kurs med en rykende fersk B-godkjent lavinehund.  Flinke Fetter skuffer aldri.

Hei sonen  Må bare dele.. Colored Melody's Calendar Girl. HD: A/A  AD: 0/0 Gjennomført MH - Bestått, med 1 på skudd.   Verdens fineste lille aussie-frøken❤

Fine bikkjer! Han heter Herr Hu, og er verdens søteste! Han ble 2 år i går.  Han er ikke 100% offisielt min enda, vi har ikke ordna med omregistrering, men vi har hatt ham siden rett etter nyttår

Posted Images

3 timer siden, WelshenNemi skrev:

Ja, bare skrev inne på nav sine sider at jeg ville ha nytt. Fikk nytt i løpet av 10 dager ca.

Må ta å få fingeren ut å gjøre det...

Forresten, man må ikke vise kortet når man kjøper kinobilletter på appen :) (med mindre de har skikkelig kontroll)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på Ikea, nå er vi passe utslitt alle tre. Har skrudd sammen hylle til vinyl, satt den oppå den den skulle stå oppå, og konstantert at den er akkurat litt større. Kjøpt nytt service har vi også iom at det eneste komplette servicet vi har har middagstallerkner som er for store til oppvaskmaskina, da passer det jo supert å komme hjem og oppdage at de nye middagstallerknene er, du gjetta det sikkert, for store for oppvaskmaskina :P Skrudd sammen ny stålampe har vi også, litt kjipt å bytte bort en dimmbar mot en mye enklere men vi holdt på å bli gærne av blafringa i hovedlyset. Bikkja har venta i bilen, fått luftetur og vann, venta i bilen, fått luftetur og vært tålmodig hele veien hjem. Nå har alle spist, de tobeinte har dusja, firbeinten har fått tissetur etter middag, oppvaskmaskin og vaskemaskin (med nye håndklær, yey!) surrer og går, og nå gidder vi ikke gjøre mer! 

Kjedelig når ingen har tid til å leke! Først slapp han beinet mellom føttene til gubben, når han ikke fikk respons der la han det et sted det var synlig. Fortsatt ingen respons, så han henta først en leke og så en til og prøvde å invitere gubben på lek. Til slutt gikk bikkja og la seg :P

 

 

20170428_192448.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Siri skrev:

Søt lita kjerring kan du værra sjæl :fish:

Hilsen Siri, 4 år :P 

5 timer siden, Lola Pagola skrev:

Tusen takk! emoji4.png Og takk for svarene dine, du har en beroligende effekt på meg emoji28.png

Bare hyggelig :ahappy: 

5 timer siden, Lola Pagola skrev:

fjaset seg opp i sofaen emoji7.png8108a56ca97e0b8e5efd760755092ab7.jpg

:lol: Det er godt han er søt :ahappy: 

4 timer siden, Argyr skrev:

Jeg har hatt hveteputer i en del år, de lukter godt og var veldig fine de årene jeg slet mye med menssmerter/endometriose. 1 varmeflaske til en hel avdeling er rimelig amatørmessig! :o Jeg liker det kaldt, men to liter væske i kroppen med "for lav" temperatur ville nok tilogmed jeg merka. 

Ja, de er fine, men jeg syns at de har det med å bli litt for varme :lol: Prinsessa på erten, liksom, blir aldri fornøyd :teehe: 
Syns det var rimelig amatørmessig av dem ja, og de og jeg var ikke enige om hva god innetemperatur er heller, så jeg var frossen hele tiden. Det er sånt som får meg til å synes synd på meg selv :cry::lol: 

4 timer siden, Argyr skrev:

Nei, det å ha vondt er jeg vant til, hiver innpå noen piller og så fokuserer man på noe annet, stort sett går det greit. Problemet er når det topper seg, det er for mye for pillene å ta unna og man ikke lenger klarer å fokusere seg vekk. Da blir jeg sliten og sur og lei meg og begynner å synes synd på meg selv. Det er så lite artig.

Det er lov til å synes synd på seg selv en gang i blant :ahappy: Selv om jeg blir mer sur av å synes synd på meg selv enn noe annet :lol: 

4 timer siden, Argyr skrev:

Yay melkekartong! Det er snodig hvor mye man tar for gitt av sånne småting

Det er snodig hvor lite man tenker over sånt også, for meg er det snodig at jeg fikk den opp :teehe: 

4 timer siden, Argyr skrev:

..har jeg fått gjort overraskende mye. Sengetøy får gjestene hjelpe til med tror jeg, nå må jeg dusje, mate geitekillinger og handle.

Flink! :D 

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Etter å ha lest gjennom de siste 4-5 sidene her så skjønner jeg jo at på grunn av nettopp legevakten så kan ting bli langt verre ja :aww: 

Jeg har klart å gå litt rundt i dag. Men det straffer seg nå kjenner jeg. Det verker og dunker som bare det her, og da har jeg prøvd å belaste minst mulig på det kneet :hmm: 

Det er ikke nødvendigvis til noe hjelp, i hvert fall. Om det ikke blir bedre til tirsdag ville jeg tatt en tur til fastlegen for sikkerhets skyld og sjekke det opp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Snoffe skrev:

Må ta å få fingeren ut å gjøre det...

Forresten, man må ikke vise kortet når man kjøper kinobilletter på appen :) (med mindre de har skikkelig kontroll)

 

 

Greit å vite :) Vi vet nesten aldri hva vi skal se/hvilken film vi rekker før vi er der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Greit å vite :) Vi vet nesten aldri hva vi skal se/hvilken film vi rekker før vi er der :icon_redface:

Hege, var sånn før jeg også :P nå ser vi igjennom sånt før vi reiser inn fordi gubben er super kresen på sitteplass og kinosal :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke snakk stygt om legevaktsleger. De har reddet livet mitt to-tre ganger. 1: Epiglottitt (betennelse på strupelokket) 2: Galleblærebetennelse 3: Mononukleose

Dessuten sendt ungene mine avgårde med blålys diverse ganger med betennelser både histen og pisten (blindtarmer, sepsis eller betente lymfeknuter i magen) 

Og - og - og.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Tricolor skrev:

Ikke snakk stygt om legevaktsleger. De har reddet livet mitt to-tre ganger. 1: Epiglottitt (betennelse på strupelokket) 2: Galleblærebetennelse 3: Mononukleose

Dessuten sendt ungene mine avgårde med blålys diverse ganger med betennelser både histen og pisten (blindtarmer, sepsis eller betente lymfeknuter i magen) 

Og - og - og.

Mens jeg har sittet X antall timer på ymse legevakter med tarmslyng, samt en gang med sprukket tarm, og fått smertestillende og beskjed om å dra hjem og legge meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tonks og River har vært på agilitykurs i dag. De elsket det! Bare synd de har en fører som er litt for treg :P Jaja, fem år siden jeg var aktiv med AG, så det kan jo komme seg. Nå har jeg Magic Mike på skjermen, bare fordi jeg savner Danmark, og den minner meg om min forrige sommerferie der. Juli kan komme snart!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Mens jeg har sittet X antall timer på ymse legevakter med tarmslyng, samt en gang med sprukket tarm, og fått smertestillende og beskjed om å dra hjem og legge meg. 

Huffda. Ja, det fins brustne kar i alle land. Kanskje vi har vært spesielt heldige da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Snoffe skrev:

Hege, var sånn før jeg også :P nå ser vi igjennom sånt før vi reiser inn fordi gubben er super kresen på sitteplass og kinosal :P 

 

Vi også ser igjennom, men kjæresten spesielt er notorisk treig, så vi kommer oss aldri av gårde når vi skal:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er begge krøllene badet og Bob har fått en kjapp omgang med klipper og saks i tillegg? Og vi er klare og gleder oss til kurs i morgen :D Er det flere krøller som skal? @2ne ? @belgerpia ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Siri skrev:

Jeg stoler ALDRI - jeg gjentar ALDRI - på legevaktleger :aww: Jeg fikk også beskjed om at det ikke var brudd i ankelen da jeg kom dit... og gikk ei uke med brudd i ankelen før jeg fikk tatt røntgen :aww: 
Forresten - sånne kneskader tar ofte laaaang tid før de blir bra, dvs før man blir smertefri... Jeg gikk minst et halvt år med vondt i kneet etter bare en bitteliten vridning som ikke engang medførte hovent kne :o 

 

Jeg stoler sjelden på legevakter...
Ankelbrudd er ofte vanskelig å skille fra en vridning - det ser likt ut utenfra. Så gamlinger som meg har lært at vi alltid tar røntgen med en gang...
Ja knær tar lang tid og bli lett vedig hovne, av ymse årsaker.

10 timer siden, Siri skrev:

:lol: Jeg tror legevaktleger har fått lisensen sin på postordre, jeg :aww: 

De er ofte helt ferske, for de med mer erfaring har bedre jobber... og er man fersk har man ingen særlig praktisk erfaring. Og da tar man ofte feil, selv om noen tar mer feil enn andre... så der er litt ymse ute og går.

11 timer siden, Bananen skrev:

Tell me about it! Jeg husker da jeg fikk kyssesyken, men da jeg ikke visste det tok moren min med meg til legevakten (for jeg kollapset etter å ha gått noen få meter ute). Legevakten sjekket som vanlig i halsen for å finne ut av hva det kunne være for noe (?!) og sa at jeg hadde halsbetennelse og jeg fikk pencillin mot det.

For å si det sånn - jeg tålte ikke penicillinen og klødde meg til blods, lå utmattet på sofaen med kløe og hadde mest av alt lyst til å skjære vekk huden (:lol:), og samme dagen tok moren min meg med til fastlegen og han konstaterte at jeg hadde kyssesyken.Og ingen halsbetennelse. :aww:

Det er vanlig å få utslett av penicillin når man har kyssesyken. Og kyssesyke og streptokokkhals er ganske likt i starten, så vanlig å ta feil. Men det har sjelden alvorlig konskevens for pasienten, annet enn kløe og utslett,  at man tar feil mellom akkurat disse to tilstandene.

10 timer siden, tutle skrev:

Appropos dumme legevaktleger; jeg ble sendt hjem som "dehydrert" når jeg hadde blindtarmsbetennelse for noen år siden. De ville eeegentlig sende meg hjem igjen morgenen etter når jeg kom for andre gang, for prøvene mine viste ingenting, men de gikk inn med kamera - og var ikke blindtarmen på randen til å sprekke? :aww: 

 

 

33 minutter siden, 2ne skrev:

Mens jeg har sittet X antall timer på ymse legevakter med tarmslyng, samt en gang med sprukket tarm, og fått smertestillende og beskjed om å dra hjem og legge meg. 

Problemet er at mange av dem er uerfarne. Og det andre problemet er å skille klinten fra hveten. Når man ser 30 som er "ikke veldig syke" som presenterer symptomer veldig likt nr 31 som egentlig er veldig syk, bør man være veldig våken, og helst litt erfaren, for å ikke bomme.
Og så er noen veldig sløve. Og noen gidder ikke gjøre en grundig nok jobb med å undersøke pasienten skikkelig. Jeg har mine kjepphester der ift studentene jeg har i lære: De SKAL kle av pasientene og undersøke dem grundig, ta en skikkelig anamnese og ikke sende hjem noen de ikke er helt sikre på ikke er alvorlig syke. Bedre å legge inn 10 for mange enn en for lite.
Jeg har selv (på mine pasienters vegne) sendt noen klager oppigjennom på legevaktsleger som har tatt raske, enkle og farlige beslutninger. Og jeg har ringt egenhendig legevaktsleger i etterkant og bedt dem forklare for meg HVORFOR de gjorde som de gjorde når det var så feil som det kunne bli. Og svaret viser seg alltid å være at de er råferske. Rett fra skolebenken så og si. Jeg syns systemet for legevakter er for dårlig i Norge, de burde hatt erfarne bakvakter som kunne svare på spørsmål, men det vil neppe kommunene betale for.

AN så har jeg kurs i helgen og har hatt en hyggelig kveld med interesserte kursdeltakere som har stillt mange og interessante spørsmål. Etter kurset hentet jeg DS Oskar som jeg er "barnevakt" for i helgen. Han skal få kjørt nevrosene sine litt med tre hyperaktive firbente damer rundt seg hele helgen :D
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg stoler sjelden på legevakter...
Ankelbrudd er ofte vanskelig å skille fra en vridning - det ser likt ut utenfra. Så gamlinger som meg har lært at vi alltid tar røntgen med en gang...
Ja knær tar lang tid og bli lett vedig hovne, av ymse årsaker.

Jeg kan jo skjønne at den unge damen som snakket dårlig norsk kanskje ikke skjønte at det var brudd også - jeg spente jo ankelen så det holdt når hun forsøkte å vri litt på den :lol: Men jeg undret meg over at hun ikke for sikkerhetsskyld sendte meg på røntgen ja... det lå jo i samme bygning til og med :aww: 

Akkurat nå, enna skrev:

Problemet er at mange av dem er uerfarne. Og det andre problemet er å skille klinten fra hveten. Når man ser 30 som er "ikke veldig syke" som presenterer symptomer veldig likt nr 31 som egentlig er veldig syk, bør man være veldig våken, og helst litt erfaren, for å ikke bomme.

Jeg skjønner faktisk at man kan ta litt lett på det, dessverre, for jeg tipper det er ganske mange som er "innom" med bagateller og da er det nok fort gjort å avfeie alt som bagateller. Også kan vel kommunikasjon være litt trøblete til tider også... som da jeg var på sykehuset nå denne uka med denne kulen på øyelokket (hastetime av alle ting - det var jo ikke kritisk liksom) - og det jeg EGENTLIG lurte på var jo om dette kommer til å bli bra, evt hvor lenge jeg skal gå med et sår på innsiden som renner... men det evnet jeg jo ikke å formulere på noen fornuftig måte slik at jeg fikk et fornuftig svar :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, tmp skrev:

Da er begge krøllene badet og Bob har fått en kjapp omgang med klipper og saks i tillegg? Og vi er klare og gleder oss til kurs i morgen :D Er det flere krøller som skal? @2ne ? @belgerpia ?

Ali og jeg skal :ahappy: Hun har ikke fått seg en kjapp omgang med saks, men vi har barbert nese og poter ;) 

Jeg har pakka "ferdig" (må ha med meg noe å drikke, det pakker jeg i morgen), hadde en liste til meg og en til Ali, på min er det 12 punkter, på Ali sin var det 4 - vann, godbiter, leker og bånd :teehe: 

Akkurat nå, enna skrev:

Problemet er at mange av dem er uerfarne. Og det andre problemet er å skille klinten fra hveten. Når man ser 30 som er "ikke veldig syke" som presenterer symptomer veldig likt nr 31 som egentlig er veldig syk, bør man være veldig våken, og helst litt erfaren, for å ikke bomme.
Og så er noen veldig sløve. Og noen gidder ikke gjøre en grundig nok jobb med å undersøke pasienten skikkelig. Jeg har mine kjepphester der ift studentene jeg har i lære: De SKAL kle av pasientene og undersøke dem grundig, ta en skikkelig anamnese og ikke sende hjem noen de ikke er helt sikre på ikke er alvorlig syke. Bedre å legge inn 10 for mange enn en for lite.
Jeg har selv (på mine pasienters vegne) sendt noen klager oppigjennom på legevaktsleger som har tatt raske, enkle og farlige beslutninger. Og jeg har ringt egenhendig legevaktsleger i etterkant og bedt dem forklare for meg HVORFOR de gjorde som de gjorde når det var så feil som det kunne bli. Og svaret viser seg alltid å være at de er råferske. Rett fra skolebenken så og si. Jeg syns systemet for legevakter er for dårlig i Norge, de burde hatt erfarne bakvakter som kunne svare på spørsmål, men det vil neppe kommunene betale for.

Jeg er litt usikker på om han ene legevaktslegen min var uerfaren, jeg tror han egentlig burde ha pensjonert seg :) Det er ikke det at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke tok det helt alvorlig heller, mange har vonde mager uten at det er noe alvorlig, og de kan ikke vite at jeg er en av de som, når jeg orker å dra på legevakta (det er jo gjerne et sted du blir sittende en stund, så sant du ikke driver og blør ihjel), er så dårlige at jeg egentlig burde dratt rett på sykehuset. Selv om jeg syns jeg var tydelig når jeg fortalte om sykehistorikken min og symptomene mine.. Men det er kanskje en typisk hypokonder-ting, å "vite" alt om sykdomshistorikk og hva symptomer betyr? 

Men blir du rasende nok så får du komme rett på akuttmottaket uten å måtte sitte på legevakta først, så det gjorde jeg de siste gangene - ringte og var sint :P Da tarmen sprakk kan jeg ikke huske at jeg satt på venterommet i det hele tatt, så da så jeg antageligvis ****** dårlig ut når jeg kom inn *ler* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ali og jeg skal :ahappy: Hun har ikke fått seg en kjapp omgang med saks, men vi har barbert nese og poter ;) 

Jeg har pakka "ferdig" (må ha med meg noe å drikke, det pakker jeg i morgen), hadde en liste til meg og en til Ali, på min er det 12 punkter, på Ali sin var det 4 - vann, godbiter, leker og bånd :teehe: 

Jeg er litt usikker på om han ene legevaktslegen min var uerfaren, jeg tror han egentlig burde ha pensjonert seg :) Det er ikke det at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke tok det helt alvorlig heller, mange har vonde mager uten at det er noe alvorlig, og de kan ikke vite at jeg er en av de som, når jeg orker å dra på legevakta (det er jo gjerne et sted du blir sittende en stund, så sant du ikke driver og blør ihjel), er så dårlige at jeg egentlig burde dratt rett på sykehuset. Selv om jeg syns jeg var tydelig når jeg fortalte om sykehistorikken min og symptomene mine.. Men det er kanskje en typisk hypokonder-ting, å "vite" alt om sykdomshistorikk og hva symptomer betyr? 

Men blir du rasende nok så får du komme rett på akuttmottaket uten å måtte sitte på legevakta først, så det gjorde jeg de siste gangene - ringte og var sint :P Da tarmen sprakk kan jeg ikke huske at jeg satt på venterommet i det hele tatt, så da så jeg antageligvis ****** dårlig ut når jeg kom inn *ler* 

For å si det slik: Med den sykehistorien din og de symptomene du nok hadde der og da burde det ikke ha vært tvil...

men idioter finner man over alt. Dessverre.
Jeg la selv inn som øhjelp en gang (ca 4 - 5 år siden) en som ikke var min pasient, men gift med en av mine pasienter. Han ringte og lurte på om jeg værsåsnill kunne se på henne for hun hadde så vondt...
Jeg kunne ikke si nei selvfølgelig. Så fikk dama inn på kontoret. Jeg fant raskt ut at hun sannsynligvis hadde en kraftig galleblærebetennelse, mulig med spredning til bukhulen, hadde ikke spist på 14 dager pga intense smerter. (ja hun var skitdårlig) Jeg lurte jo veldig på hvorfor ikke fastlegen hennes hadde lagt henne inn før. Svar: Fastlegen hadde ringt og rådført seg med kirurg på sykehuset for to uker tilbake da hun var til time hos han, og kirurgen (som nok løp stressa rundt mellom operasjoner og svarte i ørska, på tlf nr 46 den dagen) hadde sagt "se-det-an" (uten å ha sett pasienten engang), og dermed ble hun sendt hjem med paracet. Og turte ikke mase mer....istedet lå hun hjemme og skrek av smerter.
Hun ble operert dagen etter at jeg la henne inn.

Så det er en god ide å ikke gi seg når man kjenner at noe er virkelig galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående uerfarne leger. Jeg var innom en turnuskandidat (ikke legevakt) etter et spesielt vondt og langvaring gallesteinsanfall. pr da hadde jeg ikke diagnosen gallesteiner (har det nå, sett de på UL) og turnuskandidaten ba meg ta noen somac, hun mente med andre ord at jeg hadde magesyreproblemer. Jeg synes jo det er litt rart da og 1) si "prøve med somac" som første (ville jo heller tatt noe syrenøytraliserende eller et alginat) 2) ta så grundig feil selv når jeg spesifisert at nei jeg har IKKE noen sure oppstøt eller halsbrann. Men, men. Jeg døde ikke. Prøvde somac, ble kjempekvalm. Ringte legesenteret og snakka med fastlegen som sendt meg til UL (dvs sendte rekvisisjon, så tok noen uker før jeg kom inn, men det var jo ikke akutt). Steinene er fortsatt i galleblæra men siden jeg har så få og sjeldne anfall så skal de få være der. Nå vet jeg i alle fall om de :) 
En annen turnuskandidat virker svært usikker når hun skulle fjerne en utvekst etter et sår som hadde grodd feil. Ble litt blodsøl, men det tror jeg var verre for henne enn meg (jeg tåler sånt helt fint).

Kan jo ikke være lett å være helt fersk, uten støtte fra mer erfarne i umiddelbarnærhet, og skulle skille klinten fra hveten. Alle som kommer til legevakten mener antagelig selv at de  er så dårlige at de trenger umiddelbar behandling. Glad det ikke er min jobb :P Kan heller selge de medisiner etterpå når de kommer med resepten :)  
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

 

Har du gått strandpromenaden? Det er en ganske ålreit tur, selv om det kan være masse folk der :) 

Ja, den er veldig fin den strandpromenaden (og snøfri sikkert!) men med mine apekatt-hunder så sparer jeg den til en dag jeg føler meg ensom og oppmerksomhetssyk slik at å vekke oppsikt med apekatter hadde vært balsam for sjelen, men en sånn dag har ikke intruffet enda..  Det ble snøskog tur idag og - men ikke turen jeg egentlig hadde tenkt meg for bilen punkterte men jeg fikk lusket den hjem før det ble helt tomt i dekket ihvertfall, I kampen mot den lokale gjørmeveien er det både brøytet og skrapet slik at veidekket består nå av punkteringsgrus.  Vi må til Drammen imorgen men må bruke gubbens Hiace siden bilen min har punktert, og da kan ikke biskene være med :(  Og så er man sliten når man kommer hjem, men det er ikke biskene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Siri skrev:

Jeg kan jo skjønne at den unge damen som snakket dårlig norsk kanskje ikke skjønte at det var brudd også - jeg spente jo ankelen så det holdt når hun forsøkte å vri litt på den :lol: Men jeg undret meg over at hun ikke for sikkerhetsskyld sendte meg på røntgen ja... det lå jo i samme bygning til og med :aww:

Dårlig norsk er et problem. SÅ jeg syns helsepersonell SKAL kunne flytende norsk for å kunne jobbe som helsepersonell. For det er mange eldre spesielt som ikke kan annet enn norsk, og det kan få store konsekvenser å ikke bli forstått.
Som en eldre venn av meg som ringte meg midt på natten for noen år siden. Han følte seg skikkelig dårlig, og hadde vært til legevakt som hadde sendt han hjem og bedt han kjøpe avføringspiller... Legen var russisk og snakket og forstod tydeligvis dårlig norsk.
Så jeg dro hjem til han og gjorde en undersøkelse som endte med blålys og sykehusinnleggelse, jeg mistenkte tre mulige alvorlige tilstander.. Det viste seg å "bare" være to av de tre tilstandene som feilet, og ingen av dem hadde blitt bedre med avføringspiller... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

@Tricolor Legevaktslegen min mente det ikke var så farlig med nyrestein som satt fast og feber med store smerter, jeg kunne da bare ligge der. Endte opp med streng beskjed fra Urologen på sykehuset at fikk jeg det samme igjen så Ringte jeg akutten på sykehuset gav beskjed om hvem jeg er og at jeg var på veg inn med nyrestein som satt fast for så å legge på røret. Da fikk jeg urinsteiner fortere enn andre skifter sokker. Så legevakter er ymse er min erfaring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Turb skrev:

Vin og sushi og nå smågodt :D endelig helg.

Badet Pigg etter at han forsøkte å ta med seg hele stranda hjem, så nå har jeg sur tørkende hund i sofaen. 

Jeg har en tendens til å kjøpe vin etter morsom merkelapp, så denne gangen sto det mellom Norsk Raudvin med sauebilde og den jeg endte opp med Smart Dog med en hund med hatt på. Ja også ble jeg spurt om leg på polet :D Jeg tror noenganger de på polet gjør det hvis de ser du har en dårlig dag :P

 

Smart dog er god!

 

5 timer siden, giggi skrev:

*gjeesp* Idag er jeg helt kaputt, lenge siden jeg har gledet meg slik til leggetid:sleep: 

Lillesnupp på 4år skrev nettopp "elske" helt selv, med "æ" da, men tenker det ikke har noe som helst å si:wub: At "L" er opp ned gjør heller ikke noe særlig. Faktisk. 

 

Så forresten Mani sitte i en snodig stilling, og det gjør han egentlig ganske ofte. Legger ved et bilde, noen som vet hvorfor? 

 

image.jpeg

image.jpeg

Hva er det som er rart med den stillingen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg ble sendt på legevakta i fjor da ansiktet mitt hovnet skikkelig opp på den ene siden. Litt språkproblemer inne hos legen, noe som gjorde at jeg følte meg dum. Uansett - legen tittet i øret mitt, og jeg kvapp til av smerte da hun sjekket øret på den siden av ansiktet som var hovent. Hun kunne konstantere at jeg hadde noe i øret som ikke skulle være der, at det var noe svart, og at hun ikke visste hverken hva det var eller hva vi skulle gjøre med det :aww: 

Har vært en god del turer på legevakta, og stort sett følt jeg har fått hjelp. :) "Ubrukelige" leger derimot - der har jeg flere kjipe opplevelser. Har vært forfulgt av sykdom og skader siden høsten, men pga tidligere leger kjenner jeg at kvier meg hver gang jeg skal til legen til tross for at jeg nå har en lege som tar meg på alvor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...