Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenker du over dyrevelferd når du handler for/utstyr?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk nettopp reklame fra NKK om håndlagde halsbånd av kenyansk kuskinn, og med diskusjonen om bønder og dyrevelferd ferskt i minne kom jeg til å tenke på, mange(alle?) ønsker bedre dyrevelferd for produksjonsdyr, men tenker folk over hvor produktene de kjøper til sine hunder kommer fra?

Det er jo blant annet blitt populært med for som TOTW, som er produsert i usa, et land som ikke er videre kjent for den supre dyrevelferden. Og jeg tviler sterkt på at Kenya er videre gode de heller. 

Velger du å ta hensyn til dyrevelferd når du handler utstyr/for til din hund?

  • Like 1
Skrevet

Nei, ikke egentlig. Dessverre. Jeg er opptatt av pris og kvalitet, og velger nok heller mer lokale produsenter/håndlaget om det er tilgjengelig for en pris jeg vil betale, men det er ikke noe jeg bevisst ser etter.

Når det gjelder fôr så bruker vi Robur som er produsert i Sverige, og der er det bevisst at jeg bruker det framfor en del andre, men nå er det mulig vi må bytte igjen, så får se hva det blir. Der er jeg litt mer bevisst og ser både på innhold, pris og reisevei, men dyrevelferden står nok heller ikke øverst her.

Skrevet

Jeg tenker over det. Men jeg klarer ikke helt å velge like strengt ovenfor hundene som jeg gjør ovenfor meg selv. 

Jeg foret på Robur før, som var kortreist og dermed bra for miljøet. Dessverre var vel hovedingrediensen i foret kylling, og produksjonskylling i Norge er ikke akkurat kjent for å ha et god liv, jeg tenker det ikke er særlig annerledes i Sverige. Men så sluttet de å ta inn Robur der jeg handlet fôr, så nå forer jeg på Eukanuba, som igjen har kylling som jeg ikke liker å støtte. Akkurat hvor foret blir produsert har jeg heller ikke satt meg inn i, noe jeg sikkert burde.

Det er liksom litt mindre valgmuligheter når det kommer til hundefor enn for oss mennesker. Som @simira sier så spiller jo kvalitet og pris inn her også. 

Den andre hunden min spiser apetitt, rett og slett fordi det er det eneste foret hun sålangt har fungert på. Kortreist igjen, så godt for miljøet. Men alt annet er nødvendigvis ikke så spesielt bra, jeg vet rett og slett ikke.

Skrevet

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

  • Like 4
Skrevet
3 minutter siden, borderen skrev:

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

Vet du om det finnes nyrefor i de merkene? Jeg har prøvd å google uten å bli særlig klok.

Skrevet

Jeg må vel medgi at jeg tenker mer på hva som er bra for bikkja enn hvordan foret er produsert. Men jeg kjøper jo kvalitetsfor (Canagan, Orijen, Acana, Bozita Robur), som inneholder kvalitetsingredienser, som forhåpentligvis stammer fra greie kilder.

Skrevet

Forer på appetit, det skal være norskprodusert med norske råvarer, så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for det. Supplerer med egenoppdrettet kanin i tillegg. Men må nok inrømme at forvalg er fordi hundene funker på det, mer enn noe annet. Ene går nå på spesific spesialfor, som jeg ikke aner noe som helst om.

 

Utstyr kjøper jeg minimalt av, så der tenker jeg ikke videre over det. 

Skrevet

Når det gjelder hundemat, så får de mat de fungerer bra på - da er jeg ikke så opptatt av hvordan det er produsert dessverre. Men jeg forsøker å unngå fôr som er basert på kylling pga at jeg ikke helt liker produksjonsmåten (men det er kylling i  V&H, så helt 100% konsekvent er jeg jo ikke).

Jeg tenker nok mer over at jeg IKKE må kjøpe 15 seler, 10 halsbånd og annet utstyr vi faktisk ikke trenger. Det har jo ikke så mye med dyrevelferd å gjøre, men forbruk generelt. 

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:


Jeg tenker nok mer over at jeg IKKE må kjøpe 15 seler, 10 halsbånd og annet utstyr vi faktisk ikke trenger. Det har jo ikke så mye med dyrevelferd å gjøre, men forbruk generelt. 

 

Med billig labrador som leker bedre med søppel funnet i grøfta enn fancy-smancy leker til 220kr, så støtter jeg opp om dette. Det er ganske fascinerende hvor mye "man trenger" - som man ikke trenger. Og særlig som man ikke trenger å kjøpe fra f.eks petworld som eies av samme familie som driver valpefabrikk i Norge, f.eks. Det er jo også et element å tenke på.

Guest Stella
Skrevet

Ja. Som med alt annet tenker jeg over slikt også når det kommer til hund. Har ikke kjøpt hundefôr siste året, fôrer kun på selvoppdrettede dyr, men blir nødt til å finne noe innkjøpt når jeg får valp, for å være sikker på at hun får alt hun trenger. Så da skal jeg finne fiskeolje fra villfanget fisk, kanskje et tørrfôr fra god kilde (kun supplement, hovedfôr er råfôr) osv. Kjøper svært lite utstyr. Er ikke stort de trenger. Et halsbånd, en line, et dekken, mulig en regndress (er puddel, regndress er kjekt i striregn rett før leggetid!) osv. 

Skrevet
33 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Med billig labrador som leker bedre med søppel funnet i grøfta enn fancy-smancy leker til 220kr, så støtter jeg opp om dette. Det er ganske fascinerende hvor mye "man trenger" - som man ikke trenger. Og særlig som man ikke trenger å kjøpe fra f.eks petworld som eies av samme familie som driver valpefabrikk i Norge, f.eks. Det er jo også et element å tenke på.

Ja, det er noe med det altså... det er ikke mye "man trenger" sånn til syvende og sist. Her i huset er det mye gjenbruk av utstyr så fremt det passer.. har f eks et valpehalsbånd som mine 4 siste briarder alle har hatt som valper :lol: 

... og jeg trykker meg aldri inn på Petworld... ALDRI !

  • Like 1
Skrevet

Ja, men det er vanskelig å få det 100% med hundefôr. Riktignok er alt av råvarer Norske i både tørrfôret og kjøttmat. Men jeg bruker en del kylling, selv om det også blir endel reinsdyr, samt snart vom fra storfe. Tørrfôret inneholder mest villfisk, men det er også laks i det. 

Hundeutstyr og leker kjøper jeg svært lite av, uansett. Til hest kjøper jeg aldri produkter av Indisk lær feks.

Skrevet

Tenker på det, men synes det er veldig vanskelig med tanke på foret. Det er veldig få produsenter som kan garantere hvor alle ingrediensene kommer fra og jeg vil gjerne ha både god dyrevelferd og kortreist mat og at det skal fungere for hunden. Akkurat nå har jeg gitt litt opp og gått for det han fungerer på... 

 

Skrevet

Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja!

:-)

Skrevet
Akkurat nå, SusanneL skrev:

Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja!

:-)

Magnussons meat and biscuit work er kornfritt og har bare storfe og svin fra svenske gårder i seg. Det er også et ganske billig for, kortreist og tar hensyn til dyrevelferd - bare synd min hund ikke fungerer optimalt på det, men kanskje dine kan? :) 

Skrevet

Takk for tipset! Magnussons er et fôr jeg ikke engang har sjekket ut de siste 20 årene - for på den tiden ble det bare "sørpe" hvis man helte vann på..

:-)

Skrevet
Akkurat nå, SusanneL skrev:

Takk for tipset! Magnussons er et fôr jeg ikke engang har sjekket ut de siste 20 årene - for på den tiden ble det bare "sørpe" hvis man helte vann på..

:-)

Ja det var veldig dårlig en stund, men det er agronomer fra SLU som har tatt over utviklingen av det foret og nå er det et veldig godt for. 

  • Like 1
Skrevet

Prøver, men har begrenset med alternativer på fôr siden hun er allergisk, ikke fungerer på de bedre fôrene og legger på seg hvis hun ser en reklame for hundemat på tv...

 

Skrevet

På fôr og godis, nei. Desverre. Fôrer på Standhardt (svenskt), og vogh. 

På alt annet - ja. Kjøper ikke fra forhandlere jeg ikke vil støtte, og kjøper ikke produkter med skinn/pels/dun osv.

  • Like 1
Skrevet
5 hours ago, borderen said:

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

ulempen med disse fôrene er jo at det jo brukes råvarer som kunne vært brukt til menneskemat og jeg tenker at det er litt feil ressursutnyttelse. Dessuten må de fraktes halve kloden rundt, og da kommer miljøaspektet inn. Det er jammen ikke lett å være opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft... 

  • Like 8
Skrevet

Det med fôr synes jeg er "vanskelig".. Man vil såklart at de skal ha det beste, en det er ikke alltid at det er mulig når man skal finne noe som flere tåler, liker og funker på. Og med tildels mange hunder så er det dessverre også et prisspørsmål -  en tusenlapp ekstra i måneden for "bedre" fôr er ille nok - men det skal funke på hundene også, OG være relativt enkelt å få tak i (så man slipper å kjøpe inn 100 kg av gangen), etc..

Jeg fôrer alle mine 5 på det samme fôret - kun valper får eget fôr den tid de trenger det. Jeg vil såklart at alle skal være friske og raske, ha pelsene i behold (dog blir det mindre og mindre viktig), ikke øke/minke dramatisk i vekt, like maten og for all del ikke ha diarrè eller bli følsomme i magen.

Ikke så enkelt å finne den ideelle balansen mellom slike krav, da..

Susanne

  • Like 1
Skrevet
48 minutter siden, Meg skrev:

ulempen med disse fôrene er jo at det jo brukes råvarer som kunne vært brukt til menneskemat og jeg tenker at det er litt feil ressursutnyttelse. Dessuten må de fraktes halve kloden rundt, og da kommer miljøaspektet inn. Det er jammen ikke lett å være opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft... 

Hvor kommer råvarene i orijen/acana fra? Og foret i seg selv?

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

 

Men hvordan vet vi 100% at *hvis* det ikke hadde vært i hundematen, så ville et sultent barn i afrika fått denne maten? Altså, skjønner du hvor jeg vil? Jeg tviler på at noen i Canada/USA lider noen nød av kjøttmangel fordi disse kjøttstykkene brukes som hundemat.

(Og bare for å presisere det, jeg spør utelukkende fordi jeg er nysgjerrig og lurer. Aner ingen ting og har ingen agenda).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...