Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenker du over dyrevelferd når du handler for/utstyr?


Luma
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk nettopp reklame fra NKK om håndlagde halsbånd av kenyansk kuskinn, og med diskusjonen om bønder og dyrevelferd ferskt i minne kom jeg til å tenke på, mange(alle?) ønsker bedre dyrevelferd for produksjonsdyr, men tenker folk over hvor produktene de kjøper til sine hunder kommer fra?

Det er jo blant annet blitt populært med for som TOTW, som er produsert i usa, et land som ikke er videre kjent for den supre dyrevelferden. Og jeg tviler sterkt på at Kenya er videre gode de heller. 

Velger du å ta hensyn til dyrevelferd når du handler utstyr/for til din hund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke egentlig. Dessverre. Jeg er opptatt av pris og kvalitet, og velger nok heller mer lokale produsenter/håndlaget om det er tilgjengelig for en pris jeg vil betale, men det er ikke noe jeg bevisst ser etter.

Når det gjelder fôr så bruker vi Robur som er produsert i Sverige, og der er det bevisst at jeg bruker det framfor en del andre, men nå er det mulig vi må bytte igjen, så får se hva det blir. Der er jeg litt mer bevisst og ser både på innhold, pris og reisevei, men dyrevelferden står nok heller ikke øverst her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker over det. Men jeg klarer ikke helt å velge like strengt ovenfor hundene som jeg gjør ovenfor meg selv. 

Jeg foret på Robur før, som var kortreist og dermed bra for miljøet. Dessverre var vel hovedingrediensen i foret kylling, og produksjonskylling i Norge er ikke akkurat kjent for å ha et god liv, jeg tenker det ikke er særlig annerledes i Sverige. Men så sluttet de å ta inn Robur der jeg handlet fôr, så nå forer jeg på Eukanuba, som igjen har kylling som jeg ikke liker å støtte. Akkurat hvor foret blir produsert har jeg heller ikke satt meg inn i, noe jeg sikkert burde.

Det er liksom litt mindre valgmuligheter når det kommer til hundefor enn for oss mennesker. Som @simira sier så spiller jo kvalitet og pris inn her også. 

Den andre hunden min spiser apetitt, rett og slett fordi det er det eneste foret hun sålangt har fungert på. Kortreist igjen, så godt for miljøet. Men alt annet er nødvendigvis ikke så spesielt bra, jeg vet rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, borderen skrev:

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

Vet du om det finnes nyrefor i de merkene? Jeg har prøvd å google uten å bli særlig klok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel medgi at jeg tenker mer på hva som er bra for bikkja enn hvordan foret er produsert. Men jeg kjøper jo kvalitetsfor (Canagan, Orijen, Acana, Bozita Robur), som inneholder kvalitetsingredienser, som forhåpentligvis stammer fra greie kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forer på appetit, det skal være norskprodusert med norske råvarer, så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for det. Supplerer med egenoppdrettet kanin i tillegg. Men må nok inrømme at forvalg er fordi hundene funker på det, mer enn noe annet. Ene går nå på spesific spesialfor, som jeg ikke aner noe som helst om.

 

Utstyr kjøper jeg minimalt av, så der tenker jeg ikke videre over det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hundemat, så får de mat de fungerer bra på - da er jeg ikke så opptatt av hvordan det er produsert dessverre. Men jeg forsøker å unngå fôr som er basert på kylling pga at jeg ikke helt liker produksjonsmåten (men det er kylling i  V&H, så helt 100% konsekvent er jeg jo ikke).

Jeg tenker nok mer over at jeg IKKE må kjøpe 15 seler, 10 halsbånd og annet utstyr vi faktisk ikke trenger. Det har jo ikke så mye med dyrevelferd å gjøre, men forbruk generelt. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:


Jeg tenker nok mer over at jeg IKKE må kjøpe 15 seler, 10 halsbånd og annet utstyr vi faktisk ikke trenger. Det har jo ikke så mye med dyrevelferd å gjøre, men forbruk generelt. 

 

Med billig labrador som leker bedre med søppel funnet i grøfta enn fancy-smancy leker til 220kr, så støtter jeg opp om dette. Det er ganske fascinerende hvor mye "man trenger" - som man ikke trenger. Og særlig som man ikke trenger å kjøpe fra f.eks petworld som eies av samme familie som driver valpefabrikk i Norge, f.eks. Det er jo også et element å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Ja. Som med alt annet tenker jeg over slikt også når det kommer til hund. Har ikke kjøpt hundefôr siste året, fôrer kun på selvoppdrettede dyr, men blir nødt til å finne noe innkjøpt når jeg får valp, for å være sikker på at hun får alt hun trenger. Så da skal jeg finne fiskeolje fra villfanget fisk, kanskje et tørrfôr fra god kilde (kun supplement, hovedfôr er råfôr) osv. Kjøper svært lite utstyr. Er ikke stort de trenger. Et halsbånd, en line, et dekken, mulig en regndress (er puddel, regndress er kjekt i striregn rett før leggetid!) osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Med billig labrador som leker bedre med søppel funnet i grøfta enn fancy-smancy leker til 220kr, så støtter jeg opp om dette. Det er ganske fascinerende hvor mye "man trenger" - som man ikke trenger. Og særlig som man ikke trenger å kjøpe fra f.eks petworld som eies av samme familie som driver valpefabrikk i Norge, f.eks. Det er jo også et element å tenke på.

Ja, det er noe med det altså... det er ikke mye "man trenger" sånn til syvende og sist. Her i huset er det mye gjenbruk av utstyr så fremt det passer.. har f eks et valpehalsbånd som mine 4 siste briarder alle har hatt som valper :lol: 

... og jeg trykker meg aldri inn på Petworld... ALDRI !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er vanskelig å få det 100% med hundefôr. Riktignok er alt av råvarer Norske i både tørrfôret og kjøttmat. Men jeg bruker en del kylling, selv om det også blir endel reinsdyr, samt snart vom fra storfe. Tørrfôret inneholder mest villfisk, men det er også laks i det. 

Hundeutstyr og leker kjøper jeg svært lite av, uansett. Til hest kjøper jeg aldri produkter av Indisk lær feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker på det, men synes det er veldig vanskelig med tanke på foret. Det er veldig få produsenter som kan garantere hvor alle ingrediensene kommer fra og jeg vil gjerne ha både god dyrevelferd og kortreist mat og at det skal fungere for hunden. Akkurat nå har jeg gitt litt opp og gått for det han fungerer på... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja!

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SusanneL skrev:

Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja!

:-)

Magnussons meat and biscuit work er kornfritt og har bare storfe og svin fra svenske gårder i seg. Det er også et ganske billig for, kortreist og tar hensyn til dyrevelferd - bare synd min hund ikke fungerer optimalt på det, men kanskje dine kan? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SusanneL skrev:

Takk for tipset! Magnussons er et fôr jeg ikke engang har sjekket ut de siste 20 årene - for på den tiden ble det bare "sørpe" hvis man helte vann på..

:-)

Ja det var veldig dårlig en stund, men det er agronomer fra SLU som har tatt over utviklingen av det foret og nå er det et veldig godt for. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fôr og godis, nei. Desverre. Fôrer på Standhardt (svenskt), og vogh. 

På alt annet - ja. Kjøper ikke fra forhandlere jeg ikke vil støtte, og kjøper ikke produkter med skinn/pels/dun osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, borderen said:

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

ulempen med disse fôrene er jo at det jo brukes råvarer som kunne vært brukt til menneskemat og jeg tenker at det er litt feil ressursutnyttelse. Dessuten må de fraktes halve kloden rundt, og da kommer miljøaspektet inn. Det er jammen ikke lett å være opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft... 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med fôr synes jeg er "vanskelig".. Man vil såklart at de skal ha det beste, en det er ikke alltid at det er mulig når man skal finne noe som flere tåler, liker og funker på. Og med tildels mange hunder så er det dessverre også et prisspørsmål -  en tusenlapp ekstra i måneden for "bedre" fôr er ille nok - men det skal funke på hundene også, OG være relativt enkelt å få tak i (så man slipper å kjøpe inn 100 kg av gangen), etc..

Jeg fôrer alle mine 5 på det samme fôret - kun valper får eget fôr den tid de trenger det. Jeg vil såklart at alle skal være friske og raske, ha pelsene i behold (dog blir det mindre og mindre viktig), ikke øke/minke dramatisk i vekt, like maten og for all del ikke ha diarrè eller bli følsomme i magen.

Ikke så enkelt å finne den ideelle balansen mellom slike krav, da..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Meg skrev:

ulempen med disse fôrene er jo at det jo brukes råvarer som kunne vært brukt til menneskemat og jeg tenker at det er litt feil ressursutnyttelse. Dessuten må de fraktes halve kloden rundt, og da kommer miljøaspektet inn. Det er jammen ikke lett å være opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft... 

Hvor kommer råvarene i orijen/acana fra? Og foret i seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

 

Men hvordan vet vi 100% at *hvis* det ikke hadde vært i hundematen, så ville et sultent barn i afrika fått denne maten? Altså, skjønner du hvor jeg vil? Jeg tviler på at noen i Canada/USA lider noen nød av kjøttmangel fordi disse kjøttstykkene brukes som hundemat.

(Og bare for å presisere det, jeg spør utelukkende fordi jeg er nysgjerrig og lurer. Aner ingen ting og har ingen agenda).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...