Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

35 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Kan man like denne flere ganger?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Siterer meg sjøl fra en artikkel om shibaer: "Det er ikke sånn at selvstendige hunderaser krever en hard hånd og fokus på “dressur” i større grad enn andre raser fordi det sies at de er så vanskelige å trene. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl." Det nytter ikke å banke en akita til lydighet (men det nytter ikke å puse heller om den oppfører seg dårlig).

En gang så jeg en fyr på utstilling som ville flytte akitaen sin som lå og slappa av. Hunden knurra på eier fordi han forstyrra henne, hvorpå eier svarte med å trykke hodet på hunden ned i bakken mens han var streng. Hunden løfta hodet, så eier rett i øynene og brølte til han. Skikkelig trivelig. Tipper at om de hadde jobba litt med forholdet seg i mellom i utgangspunktet, så hadde ikke ting eskalert, antakelig fordi hunden hadde tålt å bli tatt i...

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Veldig enig i det. Å gå inn i en maktkamp med en sånn rase tenker jeg er raskeste veien til å skape en potensielt farlig og uforutsigbar hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Lykke til med å gjøre det med en akita...

Du sier du har tenkt grundig over å ha en slik hund, men det virker åpenbart ikke slik. Dette er ikke en rase du "peller på nesa"...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et viktig aspekt her, er nettopp det @MaritaS nevnte tidligere: Det hjelper ikke alltid å trene, noenganger blir bikkja bare atal, spesielt i tenåringsfasen, og nærmest uten unntak mot hunder av eget kjønn (først og fremst hannhunder). Dette må en være forberedt på, og kunne leve med. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De med denne akitaen er overhode ikke uerfarne eller førstegangseiere, altså.. Og jeg har sett dem sosialisere MYE med den siden de fikk den... Jeg vet ikke hvorfor den har blitt sånn, jeg kjenner ikke rasen, men det ser ut til å være slitsomt :hmm: Men jeg dømmer ikke rasen etter 1 eksemplar, altså!!

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Lille Logre skrev:

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Ja og nei, kanskje? De er jo kjente for å kunne være sinna på andre hunder, spesielt de av samme kjønn. 

Jeg gjorde alt "etter boka", sosialiserte som en helt med alt av bikkjer (bodde i Budapest, så var jo ikke manko på sosialiseringmuligheter, ALLE har jo hund), og trente en god del på å kunne passere uten å bry seg om andre og det gikk bra fram til han ble unghund. Da skulle han plutselig smake på andre hunder. Da han var rundt ett år så prøvde jeg så godt som mulig å unngå passeringer da han reagerte slik som du beskriver over her. Nå har han landet og vi kan fint passere de aller fleste (fuglebikkjer som kommer galopperende i hundreoghelvete rett mot oss etter kondomdress-eieren sin er de begge sinte på, men så er det jo ikke akkurat super hunde-etikette å løpe rett på så fort heller). 

Jeg tror at det grunnlaget jeg la med han som valp, hvor jeg hadde stort fokus på å gå sammen med andre bikkjer har hjulpet oss veldig. Han glemte jo alt i unghundperioden, men nå som voksen så har det begynt å komme tilbake at man kan oppføre seg pent. Vi kan jo f.eks være med på shibaturer med masse hannbikkjer uten at det er et stort problem.

For meg er det ikke et krav at han skal digge alle, men jeg synes han skal kunne oppføre seg. Jeg kjenner pulsen stiger litt når det kommer svære løse hunder mot oss på tur, men har enda tilgode å ha et faktisk sammenstøt. 

Damehunder går greit. Nå er det sjeldent jeg hilser på tur uansett da shibaen er en kåtskrubb som skal lage valper med alle tisper vi møter, og det blir bare kaos med to gærninger i bånd ;)

Dette er basert på min akita og min erfaring, men jeg vet at dette gjelder for en god del akita rundt om. Det finnes jo selvsagt de som går overens med alt og alle, men det er litt sjansespill å gå ut ifra at det er en slik man ender opp med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til 3 akitaer. En har jeg vært borti siden han var liten, godt sosialisert med andre hunder. Så ble han unghund, og går ikke engang med tisper. Fortsatt grei med folk da.

de to andre jeg kjenner til kan omtrent ikke håndteres av fremmede i det hele tatt. Lite greie hunder dessverre.. Knurrer fra langt nedi magen hvis fremmede kommer innen to meter radius.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Det er mye av det samme. Største forskjellen er nok fargene og det at am.akita gjerne er 15-20kg tyngre. 

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen :( Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

Langt de fleste er ok bikkjer - om man ikke har som krav i sitt hundehold at hundene skal digge andre hunder.. eller at hunden MÅ kunne få løpe løs. 

Bildet under er fra D4A, det kokte inn i mellom av andre akitaer og andre bikkjer, men ingen ble spist :o Handler mye om at når man vet hva man har i andre enden av båndet, så vet man hva man skal gjøre for å hindre slike situasjoner.

16142856_10210709563990449_8615738437682275059_n.thumb.jpg.28d99535dde3afdf24e11df6c7f264b7.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.
En venn av meg har hatt akita, som var godkjent som, og brukt som lavinehund (redningshund). Fører var/er veldig erfaren, og ekstremt god på å trene hund. Og akitaen var langt fra hans første hund. Det er nok ikke så mange som evner å gjenta det han gjorde - å trene en akita frem som redningshund.
Til TS:
ikke legg drømmen om akita på hylla, men start med en enklere rase. Lær alt du evner om hundetrening og hundens adferd og språk de neste årene, og om du etter å ha tilegnet deg masse praktisk erfaring og kunnskap fremdeles vil ha akita, da er du nok bedre utrustet for det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

F.eks kan pulien gå løs overalt. Hun hadde aldri drømt om å stikke fra flokken. Flokken er alt for henne,  hun er hengivenheten selv. 

Fordi hun vokter flokken.

Det er det hun er avlet til,  det er det hun er skapt for. Hun er med sambo på jobb på hovedkontoret til et stort selskap stort sett hver dag,  hun har reist Norge rundt og sovet på hotellrom etc.  Hun elsker mennesker og møter nye hele tiden. 

Men ikke pokker om hun slipper noen inn på tomta eller i nærheten av oss hvis vi har oppholdt oss et sted i mer enn 5 min. sånn helt uten videre. Spesielt ikke hvis guttungen er her. 

Det er ikke noe man kan trene vekk. Man kan dempe det til en viss grad , men man kan ikke trene det vekk. 

Like lite som jeg kan trene huskyen min til å gå løs overalt eller man kan trene en hund med iboende hundeaggresjon til å bli supersosial med alt av andre hunder. 

Det er rett og slett urettferdig ovenfor hunden å forvente andre egenskaper  enn det man faktisk har kjøpt. 

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/8/2017 at 9:37 PM, MaritaS said:

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen :( Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

 

Litt OT, men jeg har fått veldig godt inntrykk av din de få gangene vi har møtt ham. Mona-hunden har jo vært dødsforelsket i den store grå :lol:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

 

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

 

 

Veldig enig. Det er her jeg tror det går galt mange ganger.. Man forelsker seg i en rase ( gjerne i stor grad basert på utseendet/ en DEL av egenskapene) og så tror man at det er bare 'sosialisering' og trening som skal til, så blir Fido så grei atte..

Hvis jeg hadde drevet med en eller flere raser som er krevende over gjennomsnittet( hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon o.s.v) så hadde jeg silt eventuelle hvalpekjøpere svært nøye! Å selge valp til en som tror at det er bare trening som skal til, ville være en garantert oppskrift på dårlig PR for rasen..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/8/2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje?

Min ringe erfaring med am akita var at den sendte ei jente på sjukehus så hun måtte sy 26 sting - to ganger. Ingen av gangene var det noen god eller saklig grunn til det. 

18 timer siden, enna skrev:

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.

Nå ja. Da jeg var 17 år hadde jeg jobbet for en oppdretter i 5 år alt jeg, med alt som var av stell på en 10-talls hunder av to forskjellige raser. Jeg var ingen nybegynner med hund, samme hva andre måtte mene om det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.)
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Jeg er ikke uenig med deg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Er så enig at jeg siterer den så folk kan lese det en gang til :)

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8. mars 2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

De am.akitaene jeg kjenner (3 stykker, alle tisper) er noe helt annet en akitaene. De er sosiale og greie hunder, både med mennesker og andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, MaritaS said:

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

2 hours ago, QUEST said:

Litt OT men nå har  tydeligvis trådstarter blitt 5 år eldre plutselig.. :P 

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Tuvane skrev:

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære..

Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. 

Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...