Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Recommended Posts

Skrevet

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

Skrevet
35 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

  • Like 26
Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Kan man like denne flere ganger?

  • Like 1
Skrevet

 

1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Siterer meg sjøl fra en artikkel om shibaer: "Det er ikke sånn at selvstendige hunderaser krever en hard hånd og fokus på “dressur” i større grad enn andre raser fordi det sies at de er så vanskelige å trene. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl." Det nytter ikke å banke en akita til lydighet (men det nytter ikke å puse heller om den oppfører seg dårlig).

En gang så jeg en fyr på utstilling som ville flytte akitaen sin som lå og slappa av. Hunden knurra på eier fordi han forstyrra henne, hvorpå eier svarte med å trykke hodet på hunden ned i bakken mens han var streng. Hunden løfta hodet, så eier rett i øynene og brølte til han. Skikkelig trivelig. Tipper at om de hadde jobba litt med forholdet seg i mellom i utgangspunktet, så hadde ikke ting eskalert, antakelig fordi hunden hadde tålt å bli tatt i...

  • Like 13
Skrevet
2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Veldig enig i det. Å gå inn i en maktkamp med en sånn rase tenker jeg er raskeste veien til å skape en potensielt farlig og uforutsigbar hund.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Chrissie Bell said:

Det har jo også med at eieren bør ha tatt mer tak i hunden som liten og trent hardere for at hunden viser deg og andre respekt og er lydig.. (respekt trening i tidlig valpe-alder, hjemmetrening og at eierne faktisk sier nei til den på rett og streng måte uten at valpen/hunden blir forvirret.. etc) så det er ikke bare hunden sin feil for å si det sånn. Jeg har blitt angrepet av en Rottweiler før så jeg skjønner at det kan være litt skummelt tho

Lykke til med å gjøre det med en akita...

Du sier du har tenkt grundig over å ha en slik hund, men det virker åpenbart ikke slik. Dette er ikke en rase du "peller på nesa"...

  • Like 6
Skrevet

Et viktig aspekt her, er nettopp det @MaritaS nevnte tidligere: Det hjelper ikke alltid å trene, noenganger blir bikkja bare atal, spesielt i tenåringsfasen, og nærmest uten unntak mot hunder av eget kjønn (først og fremst hannhunder). Dette må en være forberedt på, og kunne leve med. 

  • Like 1
Skrevet

De med denne akitaen er overhode ikke uerfarne eller førstegangseiere, altså.. Og jeg har sett dem sosialisere MYE med den siden de fikk den... Jeg vet ikke hvorfor den har blitt sånn, jeg kjenner ikke rasen, men det ser ut til å være slitsomt :hmm: Men jeg dømmer ikke rasen etter 1 eksemplar, altså!!

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Skrevet
18 minutter siden, Lille Logre skrev:

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Ja og nei, kanskje? De er jo kjente for å kunne være sinna på andre hunder, spesielt de av samme kjønn. 

Jeg gjorde alt "etter boka", sosialiserte som en helt med alt av bikkjer (bodde i Budapest, så var jo ikke manko på sosialiseringmuligheter, ALLE har jo hund), og trente en god del på å kunne passere uten å bry seg om andre og det gikk bra fram til han ble unghund. Da skulle han plutselig smake på andre hunder. Da han var rundt ett år så prøvde jeg så godt som mulig å unngå passeringer da han reagerte slik som du beskriver over her. Nå har han landet og vi kan fint passere de aller fleste (fuglebikkjer som kommer galopperende i hundreoghelvete rett mot oss etter kondomdress-eieren sin er de begge sinte på, men så er det jo ikke akkurat super hunde-etikette å løpe rett på så fort heller). 

Jeg tror at det grunnlaget jeg la med han som valp, hvor jeg hadde stort fokus på å gå sammen med andre bikkjer har hjulpet oss veldig. Han glemte jo alt i unghundperioden, men nå som voksen så har det begynt å komme tilbake at man kan oppføre seg pent. Vi kan jo f.eks være med på shibaturer med masse hannbikkjer uten at det er et stort problem.

For meg er det ikke et krav at han skal digge alle, men jeg synes han skal kunne oppføre seg. Jeg kjenner pulsen stiger litt når det kommer svære løse hunder mot oss på tur, men har enda tilgode å ha et faktisk sammenstøt. 

Damehunder går greit. Nå er det sjeldent jeg hilser på tur uansett da shibaen er en kåtskrubb som skal lage valper med alle tisper vi møter, og det blir bare kaos med to gærninger i bånd ;)

Dette er basert på min akita og min erfaring, men jeg vet at dette gjelder for en god del akita rundt om. Det finnes jo selvsagt de som går overens med alt og alle, men det er litt sjansespill å gå ut ifra at det er en slik man ender opp med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til 3 akitaer. En har jeg vært borti siden han var liten, godt sosialisert med andre hunder. Så ble han unghund, og går ikke engang med tisper. Fortsatt grei med folk da.

de to andre jeg kjenner til kan omtrent ikke håndteres av fremmede i det hele tatt. Lite greie hunder dessverre.. Knurrer fra langt nedi magen hvis fremmede kommer innen to meter radius.

Skrevet

Jeg lurer på om vi har en i gata hos foreldrene mine. Har aldri spurt om rase, for man kommer ikke i prat :P Den er skikkelig ufyselig.

Skrevet

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Det er mye av det samme. Største forskjellen er nok fargene og det at am.akita gjerne er 15-20kg tyngre. 

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen :( Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

Langt de fleste er ok bikkjer - om man ikke har som krav i sitt hundehold at hundene skal digge andre hunder.. eller at hunden MÅ kunne få løpe løs. 

Bildet under er fra D4A, det kokte inn i mellom av andre akitaer og andre bikkjer, men ingen ble spist :o Handler mye om at når man vet hva man har i andre enden av båndet, så vet man hva man skal gjøre for å hindre slike situasjoner.

16142856_10210709563990449_8615738437682275059_n.thumb.jpg.28d99535dde3afdf24e11df6c7f264b7.jpg

  • Like 6
Skrevet

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.
En venn av meg har hatt akita, som var godkjent som, og brukt som lavinehund (redningshund). Fører var/er veldig erfaren, og ekstremt god på å trene hund. Og akitaen var langt fra hans første hund. Det er nok ikke så mange som evner å gjenta det han gjorde - å trene en akita frem som redningshund.
Til TS:
ikke legg drømmen om akita på hylla, men start med en enklere rase. Lær alt du evner om hundetrening og hundens adferd og språk de neste årene, og om du etter å ha tilegnet deg masse praktisk erfaring og kunnskap fremdeles vil ha akita, da er du nok bedre utrustet for det også.

Skrevet

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

F.eks kan pulien gå løs overalt. Hun hadde aldri drømt om å stikke fra flokken. Flokken er alt for henne,  hun er hengivenheten selv. 

Fordi hun vokter flokken.

Det er det hun er avlet til,  det er det hun er skapt for. Hun er med sambo på jobb på hovedkontoret til et stort selskap stort sett hver dag,  hun har reist Norge rundt og sovet på hotellrom etc.  Hun elsker mennesker og møter nye hele tiden. 

Men ikke pokker om hun slipper noen inn på tomta eller i nærheten av oss hvis vi har oppholdt oss et sted i mer enn 5 min. sånn helt uten videre. Spesielt ikke hvis guttungen er her. 

Det er ikke noe man kan trene vekk. Man kan dempe det til en viss grad , men man kan ikke trene det vekk. 

Like lite som jeg kan trene huskyen min til å gå løs overalt eller man kan trene en hund med iboende hundeaggresjon til å bli supersosial med alt av andre hunder. 

Det er rett og slett urettferdig ovenfor hunden å forvente andre egenskaper  enn det man faktisk har kjøpt. 

  • Like 22
Skrevet
On 3/8/2017 at 9:37 PM, MaritaS said:

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen :( Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

 

Litt OT, men jeg har fått veldig godt inntrykk av din de få gangene vi har møtt ham. Mona-hunden har jo vært dødsforelsket i den store grå :lol:

 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

 

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

 

 

Veldig enig. Det er her jeg tror det går galt mange ganger.. Man forelsker seg i en rase ( gjerne i stor grad basert på utseendet/ en DEL av egenskapene) og så tror man at det er bare 'sosialisering' og trening som skal til, så blir Fido så grei atte..

Hvis jeg hadde drevet med en eller flere raser som er krevende over gjennomsnittet( hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon o.s.v) så hadde jeg silt eventuelle hvalpekjøpere svært nøye! Å selge valp til en som tror at det er bare trening som skal til, ville være en garantert oppskrift på dårlig PR for rasen..

  • Like 7
Skrevet
På 3/8/2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje?

Min ringe erfaring med am akita var at den sendte ei jente på sjukehus så hun måtte sy 26 sting - to ganger. Ingen av gangene var det noen god eller saklig grunn til det. 

18 timer siden, enna skrev:

Nå har ikke jeg hatt akita. Men det de fleste som har hatt ymse raser over mange år innser er at dette ikke er en rase for nybegynnere. Og er man 17 år er man nybegynner. Uansett hva man måtte mene selv om DET.

Nå ja. Da jeg var 17 år hadde jeg jobbet for en oppdretter i 5 år alt jeg, med alt som var av stell på en 10-talls hunder av to forskjellige raser. Jeg var ingen nybegynner med hund, samme hva andre måtte mene om det :) 

Skrevet

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.)
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Jeg er ikke uenig med deg :) 

Skrevet
41 minutter siden, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

;)
Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Er så enig at jeg siterer den så folk kan lese det en gang til :)

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

  • Like 7
Skrevet
På 8. mars 2017 at 9:14 PM, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

De am.akitaene jeg kjenner (3 stykker, alle tisper) er noe helt annet en akitaene. De er sosiale og greie hunder, både med mennesker og andre hunder.

Skrevet
2 hours ago, MaritaS said:

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

2 hours ago, QUEST said:

Litt OT men nå har  tydeligvis trådstarter blitt 5 år eldre plutselig.. :P 

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

  • Like 2
Skrevet
16 minutter siden, Tuvane skrev:

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære..

Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. 

Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg. 

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...