Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor skaffer folk seg raser som er spesiellt krevende?


Recommended Posts

Skrevet

Ja det er noe med det; at det smeller kraftig når det først smeller. Men når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis etter bare en liten beskjed fra den andre hunder. Jeg har etterhvert blitt kjent med ganske mange staffer, og synes ikke nødvendigvis det er en rase man skal være MEGET forsiktig med i omgang med andre. De har som nevnt stort skadepotensiale, som andre sterke hunder. Men man må jo selvsagt se an kjemien på hundene før man slipper de. Det ser jeg på som en selvfølge med alle hunder. Og staffene er ikke av de mest omgjengelige rasene, det skal jeg ikke skryte på dem. Min er nok ikke helt rasetypisk, det er jeg enig i. Men det er ikke rasetypisk for staffen og "klikke" etter kun en liten beskjed heller. Selvsagt er det store forskjeller innad i rasen, men den har fått litt ufortjent dårlig rykte, mye på grunn av uansvarlige eigere ?

 

Edit;

Jeg må bare få sagt at jeg på ingen måte prøver og rosemale problemene de har. Det er jo en kjent sak at denne rasen og lignende har endel samkjønnsagressjon og kan være vanskelige med andre hunder. Men jeg synes bildet vi får framstillt, i blandt annet media , kan være misvisende. Man skal vite hva man har med og gjøre og være forsiktig med en staff. Men i rette hender er de somregel greie hunder. På tross av probleme min har, er hun aldri i bråk. Nettopp fordi hun ikke oppsøker det, og jeg lar henne aldri være med hunder jeg ikke stoler på. :)

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes vel heller spørsmålet er om eierne synes at hundene/hundeholdet ER krevende da. Jeg har basenji og saluki, verdens enkleste hunder i mitt hundehold, et mareritt i andres.   

Et av problemene jeg mistenker kan bidra med å ødelegge rasens rykte er nettopp denne ideen om at det er en myte at rasen kan ha sine greier. Hører jo det samme om pit og amstaff, "de er så misforståt

Alle hunder krever etter min mening et engasjert hundehold. Men de allerfleste rasene kunne fint levd på en runde i nabolaget om dagen, sofakos om kvelden og litt godbit/ballkasting en gang i blant ut

Posted Images

Skrevet
15 timer siden, Balrog skrev:

Ja det er noe med det; at det smeller kraftig når det først smeller. Men når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis etter bare en liten beskjed fra den andre hunder. Jeg har etterhvert blitt kjent med ganske mange staffer, og synes ikke nødvendigvis det er en rase man skal være MEGET forsiktig med i omgang med andre. De har som nevnt stort skadepotensiale, som andre sterke hunder. Men man må jo selvsagt se an kjemien på hundene før man slipper de. Det ser jeg på som en selvfølge med alle hunder. Og staffene er ikke av de mest omgjengelige rasene, det skal jeg ikke skryte på dem. Min er nok ikke helt rasetypisk, det er jeg enig i. Men det er ikke rasetypisk for staffen og "klikke" etter kun en liten beskjed heller. Selvsagt er det store forskjeller innad i rasen, men den har fått litt ufortjent dårlig rykte, mye på grunn av uansvarlige eigere ?

 

Edit;

Jeg må bare få sagt at jeg på ingen måte prøver og rosemale problemene de har. Det er jo en kjent sak at denne rasen og lignende har endel samkjønnsagressjon og kan være vanskelige med andre hunder. Men jeg synes bildet vi får framstillt, i blandt annet media , kan være misvisende. Man skal vite hva man har med og gjøre og være forsiktig med en staff. Men i rette hender er de somregel greie hunder. På tross av probleme min har, er hun aldri i bråk. Nettopp fordi hun ikke oppsøker det, og jeg lar henne aldri være med hunder jeg ikke stoler på. :)

Et av problemene jeg mistenker kan bidra med å ødelegge rasens rykte er nettopp denne ideen om at det er en myte at rasen kan ha sine greier. Hører jo det samme om pit og amstaff, "de er så misforståtte, det er bare eieren det kommer an på, de er bare farlige om man lærer dem til det, i riktige hender er de kjempefine, nannydog, finnes ikke aggressiv" og alle disse som skal motbevise dette med at de er aggressive. Så oppstår det en holdning om at EGENTLIG har de ikke aggressjonsproblemer i det hele tatt, det er bare myter og fordommer, og så skaffer mange seg staff og behandler den som en hvilken som helst hund og lar den valse i hundeparker osv. Og så smeller det gjerne pga genetisk disposisjon for samkjønnsaggresjon. 

Litt rotete, men poenget er at det ER ikke nødvendigvis bare en myte - det ER hunder man skal passe på, men når det er sagt er de ikke mannevonde og fæle hunder, de er dødskule :) Men man SKAL altså ha dette i bakhodet, at det ER faktisk ikke sikkert man kan ha en staff sammen emd alle slags andre hunder. Og det MÅ man akseptere dersom man skal ha staff, man kan ikke gå rundt og si at det bare er en myte og at de egentlig er helt uskyldige. Terrier er terrier liksom.

  • Like 12
Skrevet
4 timer siden, Orca skrev:

Et av problemene jeg mistenker kan bidra med å ødelegge rasens rykte er nettopp denne ideen om at det er en myte at rasen kan ha sine greier. Hører jo det samme om pit og amstaff, "de er så misforståtte, det er bare eieren det kommer an på, de er bare farlige om man lærer dem til det, i riktige hender er de kjempefine, nannydog, finnes ikke aggressiv" og alle disse som skal motbevise dette med at de er aggressive. Så oppstår det en holdning om at EGENTLIG har de ikke aggressjonsproblemer i det hele tatt, det er bare myter og fordommer, og så skaffer mange seg staff og behandler den som en hvilken som helst hund og lar den valse i hundeparker osv. Og så smeller det gjerne pga genetisk disposisjon for samkjønnsaggresjon. 

Litt rotete, men poenget er at det ER ikke nødvendigvis bare en myte - det ER hunder man skal passe på, men når det er sagt er de ikke mannevonde og fæle hunder, de er dødskule :) Men man SKAL altså ha dette i bakhodet, at det ER faktisk ikke sikkert man kan ha en staff sammen emd alle slags andre hunder. Og det MÅ man akseptere dersom man skal ha staff, man kan ikke gå rundt og si at det bare er en myte og at de egentlig er helt uskyldige. Terrier er terrier liksom.

Håper ikke jeg høres ut som en av de, for det prøver jeg virkelig ikke. Staffen har sine lyter, og det må man respektere. Men mitt poeng med disse innleggene var og prøve og vise en litt mer nyansert side av diskusjonen. De kan være strie og ingen såkallt hundeparkhund. Men det går fortsatt fint an og ha vanlig omgang med andre hunder, med hilsing og lek i kontrollerte omgivelser. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig, men jevnt over. Man bør være forberedt på at de kan være strie med andre hunder, men man bør kunne forvente at de tåler og hilse på en annen hund uten at det går galt. Staffen får ufortjent mye pes...ikke her på forumet heldigvis, da det virker som hundefolkene her er oppegående. Men ellers møter man på endel fordommer (blandt annet i hundegrupper på facebook osv), og det er veldig trist for oss som faktisk prøver og ha et ansvarlig hundehold. At folk nekter for at de kan være aggressive er veldig synd, for JA de kan være sinte. Og nannydog argumentet er jeg selv veldig lei av. Staffene er fantastisk menneskekjære og tolmodige med barn, men "nannydog" blir i mine øyne helt misvisende. Ingen rase bør omtales som en barnevakthund. Dette uttrykket har ført mer negativt med seg en godt, der foreldre forventer at hunder skal finne seg i all mulig behandling og gjerne lar de være alene med småbarn. Vi har jo skrekkeksempler fra blandt annet england på hvor ille det kan gå. Og det er ikke fordi staffen er utrygge rundt barn, men uansvarlige foreldre stoler blindt på hundene på grunn av nannydog stempelet. Jeg har selv kun hatt terriere, og har derfor aldri vært vandt til og ha en hund jeg kan slippe når som helst og hvor som helst. Så derfor har jeg aldri oppfattet rasen som krevende, ig det har selvsagt farget mitt syn. Men for noen som er vandt til en veldig sosial hund kan det nok være et kultursjokk. Så man må sette seg inn i rasen før en skaffer seg, og ta hensyn. Men staffer er fortsatt trivelige hunder når man tar hensyn og behandler de rett. Så jeg tror vi i bunn og grunn er enige; vi vil det beste for rasen (eksempel; slippe et forbud) og unngå at de havner i feil hender (eksempel; de som spesifikt søker de negative sidene eller folk som fornekter de). 

Håper dere forstår at vi av og til kjenner på et behov for og forsvare rasen vår. :) For oss som er entusiastiske for rasen er det veldig synd når folk automatisk dømmer oss ute blandt folk. Før jeg fikk problemer med min hund var hun veldig omgjengelig. Vi hadde aldri noe bråk, men alikevell kunne folk slenge stygge kommentarer om henne helt uprovosert. Det er synd noen staffeeigere drar diskusjonen for langt, til at de absolutt ikke kan være ille, for det ødelegger kredibiliteten til oss andre som prøver og rette på inntrykket på en litt mer nyansert måte. Men alt i alt, så håper jeg at folk ikke automatisk tenker noe negativt når dere ser en staff. :) men om dere vil la dem hilse på deres hund er selvsagt noe dere selv må bestemme?

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det med at de ikke starter bråk, men avslutter det... en hund som ikke starter bråk er tolerant, prøver å unngå bråk så langt det går og er grei i omgang med andre hunder. Kanskje den til og med prøver seg fram på litt lek mens den vurderer om hunden den har møtt er med på leken. En staff avslutter kanskje slosskamper, men stemmer det virkelig at de ikke starter bråk? Hvor mange staffer står ikke og nistirrer på hunder av samme kjønn som den møter? Pruster seg opp, stiv i kroppen, begynner å lage knurrelyder og tøffe seg? Er ikke det å starte bråk? Hvor ofte ser du en staff som er myk i bevegelsene, demper, inviterer forsiktig til lek og ser an hunden den møter om den er med på det? Eller viser at den er uinteressert i kontakt på annen måte enn aggresjon? 

Jeg har overhode ingen ting i mot rasen, jeg bare stusser veldig på denne "sannheten", for den går rett i mot adferden til alle voksne staffer jeg noen gang har møtt (om jeg har med meg en hund av samme kjønn, noen bryr seg ikke om kjønn heller). 

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, så at jeg sitter på noen "sannhet" har jeg aldri påstått. Men jeg har prøvd og dele mitt inntrykk av rasen. Synd deres erfaringer er dårlige, men i fare for og gjenta meg selv i det uendelige så slutter jeg her. Agree to disagree

Skrevet

Jeg har border collie nettopp fordi de i mine øyne er verdes enkleste hunder. Nå har jeg fått en som er usikker/litt sint på fremmede hunder, så det var en strek i regninga. Men sånn ellers forstår ikke jeg heller hvorfor noen vil ha hunder som har masse vokt eller er skarpe. Men en skarp hund er i tillegg ofte en arbeidsmaskin, så da fokuserer vel eieren på det :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg har border collie nettopp fordi de i mine øyne er verdes enkleste hunder. Nå har jeg fått en som er usikker/litt sint på fremmede hunder, så det var en strek i regninga. Men sånn ellers forstår ikke jeg heller hvorfor noen vil ha hunder som har masse vokt eller er skarpe. Men en skarp hund er i tillegg ofte en arbeidsmaskin, så da fokuserer vel eieren på det [emoji4]

Jeg sliter litt med det samme. Jeg ønsker en liten selskapshund, men har funnet ut at disse rasene kan være krevende nok i seg selv. Mange små hunder har fortsatt bruk for mye mosjon og mange krever mye pelsstell. Det er også mange små hunder som har en tendens til å bjeffe, så det er ikke et enkelt valg.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet
2 minutter siden, itsmaria skrev:

Jeg sliter litt med det samme. Jeg ønsker en liten selskapshund, men har funnet ut at disse rasene kan være krevende nok i seg selv. Mange små hunder har fortsatt bruk for mye mosjon og mange krever mye pelsstell. Det er også mange små hunder som har en tendens til å bjeffe, så det er ikke et enkelt valg.

Den dagen man begynner å anse selskapshunder som krevende, da er det kanskje ikke hund man skal ha. Nei - selskapshunder er ikke krevende i så måte. De krever helt normal hundekunnskap og normal aktivitet som ALLE hunder skal ha. Noen krever mer eller mindre pelsstell, men det er ikke det man tenker på med krevende hund. 

  • Like 7
Skrevet

Vel, jeg tror alt i alt bunner det på eierene..

ikke lenge siden ble jeg spurt om whippeten ikke var krevende. Jeg synes de er verdens enkleste hunder, men jeg vet jo også at det er ikke en rase for alle. Vedkommende som spurte hadde whippet i familien (søsteren hennes hadde to), og hun synes de var så trivelige, men hun selv turte ikke å gå for rasen fordi hun var redd for at hun ikke klarte på de.. 

og så takket hun for hilsen på hundene og tuslet videre med setteren sin.. 

  • Like 6
Guest Snusmumrikk
Skrevet
5 timer siden, Krutsi skrev:

Vel, jeg tror alt i alt bunner det på eierene..

ikke lenge siden ble jeg spurt om whippeten ikke var krevende. Jeg synes de er verdens enkleste hunder, men jeg vet jo også at det er ikke en rase for alle. Vedkommende som spurte hadde whippet i familien (søsteren hennes hadde to), og hun synes de var så trivelige, men hun selv turte ikke å gå for rasen fordi hun var redd for at hun ikke klarte på de.. 

og så takket hun for hilsen på hundene og tuslet videre med setteren sin.. 

For meg hadde whippet ikke akkurat vært krevende, men en utfordring i hverdagen fordi de ikke kan være med på alle aktivitetene våre. Så folk er forskjellige :)

Skrevet
Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

For meg hadde whippet ikke akkurat vært krevende, men en utfordring i hverdagen fordi de ikke kan være med på alle aktivitetene våre. Så folk er forskjellige :)

Ikke sant! 

Er jo ingen hunder som er så lett at de ikke trenger noen oppdragelse.. men det er forskjell på hva de forskjellige rasene trenger. Og da handler det mer om interesse og hvor mye tid man vil bruke..

Skrevet
6 hours ago, Siri said:

Den dagen man begynner å anse selskapshunder som krevende, da er det kanskje ikke hund man skal ha. Nei - selskapshunder er ikke krevende i så måte. De krever helt normal hundekunnskap og normal aktivitet som ALLE hunder skal ha. Noen krever mer eller mindre pelsstell, men det er ikke det man tenker på med krevende hund. 

Jeg synes småhunder er krevende ifht det som ble nevnt i posten du quotet; bjeffing, jatting, piping, hyperaktivitet på enkelte av rasene. Håndterer en Retriever 10000 ganger enklere. Såeh. Ja. Spørs jo.

Skrevet

Ja, hva er "spesielt krevende" da? :P 

Jeg har staff, og syns de er superenkle. Det at man må ta hensyn med andre hunder finner jeg ikke problematisk i det hele tatt. Men jeg vet hva jeg har, og at jeg må ta forhåndsregler. Problemene oppstår gjerne når ferske staffeeiere tror at de kan "sosialiseres snille". Man må akseptere rasens fortid og iboende korte lunte :) 

  • Like 11
Skrevet
6 timer siden, itsmaria skrev:

Mange små hunder har fortsatt bruk for mye mosjon
 

Hadde bare flere innsett dette før de anskaffet seg små hunder :)

Og også et spark til oppdrettere av små hunder som selger dem som "hunder som ikke behøver mosjon" (satt på spissen).

  • Like 8
Skrevet
7 timer siden, Siri skrev:

Den dagen man begynner å anse selskapshunder som krevende, da er det kanskje ikke hund man skal ha. Nei - selskapshunder er ikke krevende i så måte. De krever helt normal hundekunnskap og normal aktivitet som ALLE hunder skal ha. Noen krever mer eller mindre pelsstell, men det er ikke det man tenker på med krevende hund. 

Mja. Sånn disse rasene SKAL være, så er de jo ikke krevende. Men redsler og en haug med diller, som de ofte har. Kombinert med lav terskel for å kakle og bjeffe? Må jo være det komplette mareritt å ha i hus, spør du meg. Takke meg til aktive jaktidioter med hodet skrudd riktig sammen :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hva man anser som krevende er jo som tidligere nevnt fryktelig individuelt.  

Jeg har funnet ut at jeg trives faktisk utmerket med spisshunder som ikke krever særlig mer enn fysisk mosjon.. 

Jeg synes huskyen er superenkel.  Nå er ikke han den som krever mest mosjon i tillegg,  så det gjør det vel enda enklere.  Jada,  alltid i bånd.  Han trekker som et uvær og man må investere litt i utstyr og trening på ting som å gå bak i bratte nedoverbakker så man ikke brekker nakken etc,  men makan til grei gutt ellers .  Det eneste jeg kan plukke på er at han blir livredd og går i forsvar hvis andre hunder - uansett størrelse - så mye som kikker stygt på han, men det har ingenting med "rasen " å gjøre. Han er bare et feigt og usikkert individ. Og røytinga selvfølgelig. Også er han jo svær som juling, men det er også på individnivå selvfølgelig.   

Pulien kan gå løs overalt,  røyter ikke , er ikke redd for noe, kommer stort sett overens med alt av hunder , krever lite pelsstell , er lett å håndtere , får plass "overalt " og ligger gjerne på sofaen i flere dager fremfor å gå tur når det regner eller snør.  

Men hun bjeffer og vokter. Ikke overdrevent,  men slik hun skal.  Ergo er hun mye mer krevende for meg.. 

Det er en egenskap jeg rett og slett finner krevende fordi jeg blir irritabel av lyden. 

  • Like 1
Skrevet

Tror mye har med eieren å gjøre jeg da..

Jeg har hatt mange små selskapshunder. Flesteparten chihuahua, og nå en liten puddel (reg toy, men er nok en liten dverg).

Ikke hatt problemer med gneldring eller bjeffing, men har fra dag en slått ned på det. 

Skrevet
1 minute ago, Lillekrapyl said:

Tror mye har med eieren å gjøre jeg da..

Jeg har hatt mange små selskapshunder. Flesteparten chihuahua, og nå en liten puddel (reg toy, men er nok en liten dverg).

Ikke hatt problemer med gneldring eller bjeffing, men har fra dag en slått ned på det. 

Eller så har det noe med hva man er vant til å gjøre. Jeg har f.eks ikke tenkt på at min puddel er et lite pipedyr før det ble nevnt av noen som ikke syns hun er verdens beste lille bebiiiiii :P Etter det så har jeg og lagt merke til at hun støyer mer enn hva både huskyen (og jeg er enig med @Mud i at det er enkle hunder) og belgerne har gjort :aww: Det er ikke bare henne heller, jeg er bare høflig og bruker min egen hund som eksempel :P 

Skrevet

Det er sikkert litt opp til hvordan man definerer begrepet  "krevende" også. Det meste som er beskrevet her vedrørende hvor krevende små selskapsraser er, ville jeg kalt irriterende/slitsom. 

Når jeg tenker på krevende hundehold, tenker jeg vokt/vakt/gjeting/jakt som gjør at jeg hele tiden må ta spesielle forholdsregler som eier.

Jeg synes f.eks ikke at samkjønnsagressjonen til min egen rase (eller hos staff) er krevende, den er ikke vanskelig å håndtere akkurat. De er relativt små og lette å få med seg, selv om de skulle slå seg helt vrang.

Dersom hunden veide 65 kilo ville jeg absolutt kalt det krevende.

Jeg har en nabo som har en chi-blanding som veier under 2 kilo. Den har diverse issues, og er ganske gretten mot folk som kommer inn på territoriet hans. Naboens hundehold er likevel ikke krevende, for det krever fryktelig lite å ha denne hunden under kontroll, takket være størrelsen. Og dersom noe skulle gå galt så er skadepotensialet forsvinnende lite.

For meg går i hvert fall ordet krevende hånd i hånd med uhåndterlig og/eller farlig. 

 

 

  • Like 5
Skrevet
6 minutter siden, Woola skrev:

Det er sikkert litt opp til hvordan man definerer begrepet  "krevende" også. Det meste som er beskrevet her vedrørende hvor krevende små selskapsraser er, ville jeg kalt irriterende/slitsom. 

Når jeg tenker på krevende hundehold, tenker jeg vokt/vakt/gjeting/jakt som gjør at jeg hele tiden må ta spesielle forholdsregler som eier.

Jeg synes f.eks ikke at samkjønnsagressjonen til min egen rase (eller hos staff) er krevende, den er ikke vanskelig å håndtere akkurat. De er relativt små og lette å få med seg, selv om de skulle slå seg helt vrang.

Dersom hunden veide 65 kilo ville jeg absolutt kalt det krevende.

Jeg har en nabo som har en chi-blanding som veier under 2 kilo. Den har diverse issues, og er ganske gretten mot folk som kommer inn på territoriet hans. Naboens hundehold er likevel ikke krevende, for det krever fryktelig lite å ha denne hunden under kontroll, takket være størrelsen. Og dersom noe skulle gå galt så er skadepotensialet forsvinnende lite.

For meg går i hvert fall ordet krevende hånd i hånd med uhåndterlig og/eller farlig. 

Jeg er helt enig! Det var dette jeg også tenkte på med mitt tidligere innlegg. 

Skrevet

Jeg har nok en litt annen definisjon på krevende. Elgundene våre for eksempel, var sånne typer der man måtte ha et øye nakken på tur, for de var jo jakthunder og alt med puls var et potensielt bytte. Men når turen var over og de var vel hjemme igjen gjorde de veldig lite ut av seg, og var utrolig enkle å ha i hus. Cavalieren er helt annerledes. Hun er naturlig høyt i intensitet, og hun trenger å bli sliten i hodet for at det ikke skal bikke over i stress. På tur derimot kan jeg fint gå i halvsvima uten å bekymre meg for noe som helst. Så der er hun verdens enkleste igjen. Jeg vil jo si at de er "krevende" på hver sin måte, men cavalieren trenger helt klart mer innsats for å være en trivelig hund.

Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Jeg vil jo si at de er "krevende" på hver sin måte, men cavalieren trenger helt klart mer innsats for å være en trivelig hund.

Men det går virkelig ikke an å kalle cavalier en krevende rase, altså, unsett hvor slitsom akkurat din hund blir av å ikke få brukt hodet. :lol: 

Det er mange hunderaser jeg synes har trekk eller en atferd jeg synes er slitsomt å forholde meg til, men det gjør dem jo ikke nødvendigvis krevende for personen som eier dem. Herunder kommer feks en del høyaktive gjeterhunder, eller hunder med mye lyd. Men grunnen til at folk skaffer seg "krevende" hunderaser, er jo at rasen antakelig har en del øvrige egenskaper som gjør at hundeholdet passer folk som hånd i hanske. De store vokterrasene er jo ofte blant rasene som anses for å være krevende, men guriland for noen slappfisker de kan være. Så lenge du passer på at bikkja di ikke eter opp andre av samme kjønn, så trur jeg ikke det er så krevende å ha en dogo, feks. :lol: 

Min egen rase går jo for å være for litt spesielt interesserte, og det er de jo, de er jo ganske vrange, vanskelige å motivere, har ofte problemer knytta til håndtering, har mer behov for fysisk trening enn mental, kan være noen troll mot andre hunder og jakter stort sett ned alt levende, men de er jo ikke krevende pr se å leve med, snarere tvert i mot.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, SandyEyeCandy skrev:

Men det går virkelig ikke an å kalle cavalier en krevende rase, altså, unsett hvor slitsom akkurat din hund blir av å ikke få brukt hodet. :lol: 

Nei, men det tror jeg vel ikke at jeg har påstått heller? Problemet med denne type diskusjoner er vel nettopp at man definerer krevende forskjellig. Heretter skal jeg begynne å kalle henne slitsom og irriterende, så slipper vi flere misforståelser ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.




  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...