Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgoldendommer?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Setter et spørsmålstegn her fordi det finnes nok ikke.

Saken er at jeg i løpet av to år håper å kunne kjempe om et rally cert, og bli champion. Da må jo hunden ha gulsløyfe.

Jeg vet jo også at når vi kommer med disse "bastardene" på NKK utstillinger så ler folk rått. Og spesialene er jo enda verre.

Så lurer jeg på om noen som vet om noen dommere som er fra England, er vant til jaktgolden og kanskje kan gi en gulsløyfe til henne. Noen som har tips?

14359175_10157490809250174_8402258429329

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Debbie said:

Setter et spørsmålstegn her fordi det finnes nok ikke.

Saken er at jeg i løpet av to år håper å kunne kjempe om et rally cert, og bli champion. Da må jo hunden ha gulsløyfe.

Jeg vet jo også at når vi kommer med disse "bastardene" på NKK utstillinger så ler folk rått. Og spesialene er jo enda verre.

Så lurer jeg på om noen som vet om noen dommere som er fra England, er vant til jaktgolden og kanskje kan gi en gulsløyfe til henne. Noen som har tips?

14359175_10157490809250174_8402258429329

Det er så trivelig miljø rundt ringen i noen raser...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ringsekretærelev på en retrieverspesial med en britisk dommer, vestfold 2016 (husker ikke navnet, men burde være grei skuring å finne ut av). Gikk for goldens. Hun gav i alle fall en av jaktgoldenene der gul, og likte generelt litt moderate hunder. 

Edit 7. februar 2016

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Snøfrost skrev:

Jeg var ringsekretærelev på en retrieverspesial med en britisk dommer, vestfold 2016 (husker ikke navnet, men burde være grei skuring å finne ut av). Gikk for goldens. Hun gav i alle fall en av jaktgoldenene der gul, og likte generelt litt moderate hunder. 

Edit 7. februar 2016

 

Akkurat nå, Betty skrev:

Dommeren Snøfrost snakker om heter Margaret Woods. :)

Takk for svar. Da er det bare å snuse litt rundt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I svenske hunddata kan du også søke opp dommere, og se hvordan de har dømt på din rase. :)

Ellers er mitt beste tips å komme med en pen, ren og velstelt hund, som du har lagt litt jobb ned i å stelle før utstillingen. :) Erfaringsmessig gir skitten, ustelt og litt for tykk hund (schäfer - kanskje motsatt på golden) ikke noen plusspoeng når man er ute etter sløyfe for championat. :)

Er det forøvrig slik at det blir ledd når dere kommer i ringen? :o Det hørtes rimelig spesielt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, Tuvane said:

I svenske hunddata kan du også søke opp dommere, og se hvordan de har dømt på din rase. :)

Ellers er mitt beste tips å komme med en pen, ren og velstelt hund, som du har lagt litt jobb ned i å stelle før utstillingen. :) Erfaringsmessig gir skitten, ustelt og litt for tykk hund (schäfer - kanskje motsatt på golden) ikke noen plusspoeng når man er ute etter sløyfe for championat. :)

Er det forøvrig slik at det blir ledd når dere kommer i ringen? :o Det hørtes rimelig spesielt ut!

skjer i flere raser med tydelig forskjell i show og bruksversjon det :) Jeg har stilt min bruksavla hund på dogs4all med kommentar "jaja, så lenge du er glad i fargerike sløyfer så" (fikk vinner tittel, så joda fargerik rosett da), og fatter ikke at du gidder" . En jeg kjenner ble regelrett ledd ut. Trivelig miljø til tider :D 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Tuvane skrev:

I svenske hunddata kan du også søke opp dommere, og se hvordan de har dømt på din rase. :)

Ellers er mitt beste tips å komme med en pen, ren og velstelt hund, som du har lagt litt jobb ned i å stelle før utstillingen. :) Erfaringsmessig gir skitten, ustelt og litt for tykk hund (schäfer - kanskje motsatt på golden) ikke noen plusspoeng når man er ute etter sløyfe for championat. :)

Er det forøvrig slik at det blir ledd når dere kommer i ringen? :o Det hørtes rimelig spesielt ut!

Det er hånlatter bak ryggen ja. Og de tøffeste tør å si sin mening også. Fikk høre når jeg sto ved goldenringen at: hei, du lydighetsringen er der borte, vi vi ikke ha sånt som deg her.

Jeg har aldri vært i ringen med min, men har hørt andre oppleve det og det frister ikke.

Jeg tenker jeg skal stille henne når hun har mest pels, nybadet og velstelt. Så får det gå som det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tidligere kursdeltager av meg som var på vei til lydighetsringen ble stoppet ved utstillingsringen av en av de store oppdretterne, der h*n fikk beskjed om å ha seg hjem og gi hunden mat. Dette var på en spesialutstilling for retrievere.

(Nei hunden var ikke tynn, men en liten nett jaktvariant av rasen). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velvel, jeg har stilt på jaktprøver med mine  "utstillingsretrievere ", og har fått samme kommentarer fra eiere av jaktvarianten: Hva i all verden gjør den derre her  - så det går nok begge veier....uansett bør man holde kjeft hvis man ikke har noe annet å si. Håper du får den premien du trenger !

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Debbie skrev:

Setter et spørsmålstegn her fordi det finnes nok ikke.

Saken er at jeg i løpet av to år håper å kunne kjempe om et rally cert, og bli champion. Da må jo hunden ha gulsløyfe.

Jeg vet jo også at når vi kommer med disse "bastardene" på NKK utstillinger så ler folk rått. Og spesialene er jo enda verre.

Så lurer jeg på om noen som vet om noen dommere som er fra England, er vant til jaktgolden og kanskje kan gi en gulsløyfe til henne. Noen som har tips?

14359175_10157490809250174_8402258429329

Får man virkelig ikke gulsløyfe på en sånn hund til en "vanlig" dommer? En ting at de kanskje ikke er storfan, men ikke en gulsløyfe en gang?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Får man virkelig ikke gulsløyfe på en sånn hund til en "vanlig" dommer? En ting at de kanskje ikke er storfan, men ikke en gulsløyfe en gang?

 

Vet om flere som er kastet utav ringen med null, fordi de ikke er rasetypiske- så nei det er ikke så utrolig lett å få sløyfe på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man googler, eller besøker raseklubbenes nettsider i de ulike land, ser man jo at det er ganske stor variasjon også innen showvarianten. Noen er veldig kortbeinte, mens andre ser mer atletiske ut. Går man til USA har det jo nærmest blitt en egen rase...  Ikke snilt å legge ut andres hunder her sikkert, men for å illustrere...

Synes goldens sånn de så ut på 80-tallet var fine hunder jeg.

 

GR.jpg

Uk golden.jpg

 

UK resultatside: http://thegoldenretrieverclub.co.uk/show-news-page/champ-show-results/ch-show-2016/ 

Sorry for OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Men altså jeg har sett ett par av de som er gitt null. Og det er jo ikke bare pga de er jaktgolden av prinsipp fra dommer :P Når man bare ser hode og det ser ut som en lys irsk setter. Eller når de er fransk forann, har skuldrene festet til ørene, hase trang bak og halen festet midt på ryggen så er de jo ufunksjonell og har en fare for fysiske problemer samme hvilken brukshund rase de er :)

Sannheten er at veldig mange jakt golden har ett forferdelig belastende eksteriør. 

Det er det mye sant i. Så nå lurer jeg på hvor fæl min er...

Jeg vet hun har dårlig skuldre, og er litt fransk foran, og er veldig liten og nett. Så er det å håpe at det holder til en gulsløyfe.

 

IMG_2603.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Debbie skrev:

Det er det mye sant i. Så nå lurer jeg på hvor fæl min er...

Jeg vet hun har dårlig skuldre, og er litt fransk foran, og er veldig liten og nett. Så er det å håpe at det holder til en gulsløyfe.

 

IMG_2603.JPG

Antar hun ser litt større ut når hun er ren, tørr og fluffet opp :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, MaritaS skrev:

Antar hun ser litt større ut når hun er ren, tørr og fluffet opp :P 

Ikke mye, se første bilde i posten. Litta snuppe det her. Ca 21 kg. 23 kg hvis hun er i toppform. På sandbilde er hun tjukk og i full pels. Snøbilde er slik hun ser ut nå.

IMG_0201.JPG

IMG_2528.JPG

IMG_3894.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at det er litt snålt å først kjøpe seg en hund som knapt nok ser ut som sin rase, og etterpå skal man stille ut og blir skuffet når hunden ikke blir premiert ? Det er som Jeanette skriver, de fleste jaktvariantene/bruksvariantene har et så ufunksjonelt eksteriør at det  er et under at de klarer å jobbe slik de er ment å skulle. Og det er som oftest årsaken til de dårlige utst.resultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...