Gå til innhold
Hundesonen.no

Veloppdragen hund.


Luna-samo
 Share

Recommended Posts

Når bør hunden være veloppdragen? Altså aldersmessig. 

 

Min er 8 mnd og jeg får stadig pes av familie fordi hun er så galen..  jeg syns det er vanskelig. Hun er en god snill hund, lettlært men sta. Hun kan sitt, kom her, dekk, labb, inn(inn til siden når det kommer bil), "inn i huset ditt" (inn i buret), vent og værsegod(venter sittende ved maten til jeg sier værsegod)... 

problemet er ute. Hun glemmer alt da. Nekter å høre.. hun er veldig leken og har siden hun var liten hoppet opp på folk... søtt da, men nå...  hun er begynt å bli så sterk og hun er vanskelig å holde. Har siden hun var mini øvd på å gå fint og at hun ikke skal hoppe på folk, men hun vil virkelig ikke lære dette. Har alltid godis i lommen og hun tar det med en gang. "Gå fint" sier jeg og hun går kjempe fint, så får hun godis, og så sprinter hun av sted igjen. Samme når hub ser folk hun liker, da løper hun som en Gal, med meg på slep, og hopper på dem. ?

 

Okei det er ikke så morsomt lenger... hvordan løser jeg dette..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unaturlig at en åtte mnd gammel hund er idiot altså. Min var et rent ******* fram til han var ett, og deretter roet det seg kraftig. Ble ganske allright da han var to og et halvt. Nå er han helt fantastisk, i en alder av (snart) fire.

Sikkert mange her som har noen fine triks på lur. Mitt er enkelt: Tålmodighet. Masse, masse tålmodighet.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, veloppdratt er jo en definisjonssak. Det kommer an på hva du legger i veloppdratt. Det er også individuelle forskjeller vil jeg si. Man kan ikke si at alle hunder er ferdig oppdratt når de er så og så gamle. 

Mi begynner å nærme seg 2 år, og har de siste par månedene begynt å vise at all treningen jeg har lagt ned i henne har glidd litt inn. Hun er mer oppmerksom på meg på tur, hun er stadig mer innom og sier hei, begynner å få noe som ligner impulskontroll etc. Hun er en veldig energisk hund, og jeg har hele tiden måttet konkurrere mot miljøet for at hun skal høre på meg, masse forstyrrelser for henne som både er veldig glad i folk og andre hunder. 

Å opprettholde en god hverdagslydighet må man jobbe med hele hundens liv er min erfaring i tillegg til at alder og modning selvfølgelig hjelper. Jeg vil også påstå det handler en del om eiers evner som trener også, at man greier å lage seg et treningsopplegg som virker for akkurat den hunden, og det kommer med erfaring, prøving og feiling. Jeg har dog ikke hatt en hund som under 1 år blir ansett som ferdig oppdratt, eller innehar så mye godt innlærte ferdigheter(og utfører dem ikke minst). 

Jeg jobber i hovedsak mye med kontakt og sug mot meg de første årene av hundens liv. Lære hunden at jeg sitter på alle godene og at det er lurt å komme til meg først, selv om det er andre ting som er spennende. Jobbe opp impulskontroll og at hunden er mer oppmerksom mot meg. Det var definitivt enklere å få til med schäferen, som naturlig syntes jeg var best i hele verden og som i tillegg ikke var så veldig interessert i andre hunder eller folk. Whippeten har jeg måttet jobbe mye mer med, det faller ikke like naturlig for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper i løpet av mange år med hund. Jeg pleier å tenke at nesten uansett hvordan valpen/unghunden er, blir de nok som jeg vil ha dem rundt 2 år.

Det første jeg trener på, er innkalling og innkalling og kontakt,  så kommer andre ting. For de fleste er det det samme hva en trener på, bare en gjør noe som hunden liker og bruker tid. På tur har jeg alltid godbiter, som de får når de kommer innom meg. Ikke hver gang, men det vet de ikke. Godbiter får de alle om de er et år eller 12.

Jeg forventer aldri at en valp skal være ferdig oppdratt når de er 8 mndr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs helt hvem du spør - hadde du spurt noen i nær familie med litt erfaring og sine metoder innen hundehold, er ikke min oppdragen i det hele tatt, spør du andre folk, med og uten hund, er han alt fra "ikke så gal" til "kjempeflink!". Jeg selv mener han er midt på treet, men poenget er at det spørs på øyet som ser...

8 mnd er egentlig litt drittalder; døv og pubertal hund som tester grenser. Så ikke legg noe i akkurat det. Ift at hun kan diverse kommandoer, veldig fint, men hun "kan" dem jo ikke om hun ikke hører utendørs. Mange, inkludert meg selv, gjør den feilen at de innlærer atferd og triks uten å generalisere. At hunden kan "sitt" inne, betyr ikke at h*n kan det i hagen, på tur, på gangsti, i byen. Øv inn med gradvise forstyrrelser - men, tiden for intensiv trening med forventning om resultater er nok ikke akkurat i den perioden hun er i nå.

Følte at min hadde en pubertet som varte fra 6 mnd til 2,5 år, men det er nok en overdrivelse. Jeg vet at han var bedre i 15-20 mnd perioden ;) Han viste en markant forskjell etter fylte 2,5 år, og igjen har han vist en markant forskjell fra 2,5 år til 5,5 år.... Om han blir voksen og veloppdragen? Tja.. Spørs hvem du spør ;) Senk skuldrene, og lykke til! :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke veloppdragne hunder, og de er 8, 5 og 2 år gamle :lol: 

De er visst lydige da, morsomt nok. Jeg syns ikke de er spesielt uoppdragne, men det syns folk vi møter - de hopper på folk og ligger i møbler og tigger skamløst (særlig av folk som gir til de - merkelig sammentreff, det der). De samme folkene syns dog at de er lydige, fordi de kommer når jeg roper på dem og kan kommandoer som sitt og dekk, mens jeg syns de er forholdsvis ulydige - den lydige hunden min har bestemt seg for at hun er voksen nok til å bestemme selv når hun vil utføre kommandoene hun får, og de to andre er dårlig/ikke trent :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var på sitt mest veloppdragne og lydige når hun var ca 3 år - 6 år. Med økende alder bevilget hun seg selv flere og flere privilegier, og nå (som 9-åring) mener hun bestemt at hun selv kan avgjøre om mine beskjeder er verdt å lytte til. Heldigvis er hun en grei hund :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min er to og ikke veloppdragen, men det behøver hun ikke være heller. Hun er lydig nok til at det fungerer fint for meg og at hun ikke er mer lydig er fordi jeg ikke har giddet å trene mer. Hun var helt sprø frem til hun var godt over året. Nå er hun en drøm å være sammen med. Fortsatt litt vanskeligheter med å beherske gleden sin over ting som er innmari gøy,men hun er veldig veldig søt og sjarmerende nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger man i begrepet "veloppdragen"? 
Om det betyr hunder som ikke har egen vilje eller evne til å tenke litt selv, mangler kreativitet og egeninitiativ, som alltid ligger stille i kroken sin, ikke tigger ved bordet, aldri hopper opp på noen , aldri stjeler fra bordet, alltid gjør som eieren sier... da vil ikke jeg ha en veloppdragen hund :aww: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen, ja.

Om hunden er veldig sterk så kjøp ett magebelte og en sele til hunden som den kan trekke i, da blir ting litt lettere når man har en trekkhund. Min trekker som om han skulle løpt i Finnmarksløpet og tur ble 1000 ganger lettere da.

Ellers er jeg enig i at tålmodighet er tingen. Da min var 8mnd. ringte jeg pappa og gråt at jeg ville kaste hundlørva ut av leiligheten og aldri mer se han. Da lo pappa litt og sa at om jeg holder ut får jeg igjen for det. Og det har jeg gjort. Han er fremdeles ganske så uoppdragen ute, men det kommer seg hele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Hva legger man i begrepet "veloppdragen"? 
Om det betyr hunder som ikke har egen vilje eller evne til å tenke litt selv, mangler kreativitet og egeninitiativ, som alltid ligger stille i kroken sin, ikke tigger ved bordet, aldri hopper opp på noen , aldri stjeler fra bordet, alltid gjør som eieren sier... da vil ikke jeg ha en veloppdragen hund :aww: 

Det jeg legger i veloppdragen, er en hund som kan det jeg ønsker mine voksne hunder skal kunne for at hundeholdet mitt skal være så behagelig som mulig. Inne så er det å legge seg når de får beskjed og slutte å leke når jeg sier det. Ute er det å gå sånn noenlunde pent i bånd, passere andre hunder/folk pent og komme på innkalling(selv om det er andre hunder/folk som de heller vil hilse på). 

Hva som er veloppdragen er jo en definisjonssak, for det jeg synes er en veloppdragen hund, synes kanskje ikke andre er det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...