Gå til innhold
Hundesonen.no

Veloppdragen hund.


Luna-samo
 Share

Recommended Posts

Når bør hunden være veloppdragen? Altså aldersmessig. 

 

Min er 8 mnd og jeg får stadig pes av familie fordi hun er så galen..  jeg syns det er vanskelig. Hun er en god snill hund, lettlært men sta. Hun kan sitt, kom her, dekk, labb, inn(inn til siden når det kommer bil), "inn i huset ditt" (inn i buret), vent og værsegod(venter sittende ved maten til jeg sier værsegod)... 

problemet er ute. Hun glemmer alt da. Nekter å høre.. hun er veldig leken og har siden hun var liten hoppet opp på folk... søtt da, men nå...  hun er begynt å bli så sterk og hun er vanskelig å holde. Har siden hun var mini øvd på å gå fint og at hun ikke skal hoppe på folk, men hun vil virkelig ikke lære dette. Har alltid godis i lommen og hun tar det med en gang. "Gå fint" sier jeg og hun går kjempe fint, så får hun godis, og så sprinter hun av sted igjen. Samme når hub ser folk hun liker, da løper hun som en Gal, med meg på slep, og hopper på dem. ?

 

Okei det er ikke så morsomt lenger... hvordan løser jeg dette..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unaturlig at en åtte mnd gammel hund er idiot altså. Min var et rent ******* fram til han var ett, og deretter roet det seg kraftig. Ble ganske allright da han var to og et halvt. Nå er han helt fantastisk, i en alder av (snart) fire.

Sikkert mange her som har noen fine triks på lur. Mitt er enkelt: Tålmodighet. Masse, masse tålmodighet.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, veloppdratt er jo en definisjonssak. Det kommer an på hva du legger i veloppdratt. Det er også individuelle forskjeller vil jeg si. Man kan ikke si at alle hunder er ferdig oppdratt når de er så og så gamle. 

Mi begynner å nærme seg 2 år, og har de siste par månedene begynt å vise at all treningen jeg har lagt ned i henne har glidd litt inn. Hun er mer oppmerksom på meg på tur, hun er stadig mer innom og sier hei, begynner å få noe som ligner impulskontroll etc. Hun er en veldig energisk hund, og jeg har hele tiden måttet konkurrere mot miljøet for at hun skal høre på meg, masse forstyrrelser for henne som både er veldig glad i folk og andre hunder. 

Å opprettholde en god hverdagslydighet må man jobbe med hele hundens liv er min erfaring i tillegg til at alder og modning selvfølgelig hjelper. Jeg vil også påstå det handler en del om eiers evner som trener også, at man greier å lage seg et treningsopplegg som virker for akkurat den hunden, og det kommer med erfaring, prøving og feiling. Jeg har dog ikke hatt en hund som under 1 år blir ansett som ferdig oppdratt, eller innehar så mye godt innlærte ferdigheter(og utfører dem ikke minst). 

Jeg jobber i hovedsak mye med kontakt og sug mot meg de første årene av hundens liv. Lære hunden at jeg sitter på alle godene og at det er lurt å komme til meg først, selv om det er andre ting som er spennende. Jobbe opp impulskontroll og at hunden er mer oppmerksom mot meg. Det var definitivt enklere å få til med schäferen, som naturlig syntes jeg var best i hele verden og som i tillegg ikke var så veldig interessert i andre hunder eller folk. Whippeten har jeg måttet jobbe mye mer med, det faller ikke like naturlig for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper i løpet av mange år med hund. Jeg pleier å tenke at nesten uansett hvordan valpen/unghunden er, blir de nok som jeg vil ha dem rundt 2 år.

Det første jeg trener på, er innkalling og innkalling og kontakt,  så kommer andre ting. For de fleste er det det samme hva en trener på, bare en gjør noe som hunden liker og bruker tid. På tur har jeg alltid godbiter, som de får når de kommer innom meg. Ikke hver gang, men det vet de ikke. Godbiter får de alle om de er et år eller 12.

Jeg forventer aldri at en valp skal være ferdig oppdratt når de er 8 mndr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs helt hvem du spør - hadde du spurt noen i nær familie med litt erfaring og sine metoder innen hundehold, er ikke min oppdragen i det hele tatt, spør du andre folk, med og uten hund, er han alt fra "ikke så gal" til "kjempeflink!". Jeg selv mener han er midt på treet, men poenget er at det spørs på øyet som ser...

8 mnd er egentlig litt drittalder; døv og pubertal hund som tester grenser. Så ikke legg noe i akkurat det. Ift at hun kan diverse kommandoer, veldig fint, men hun "kan" dem jo ikke om hun ikke hører utendørs. Mange, inkludert meg selv, gjør den feilen at de innlærer atferd og triks uten å generalisere. At hunden kan "sitt" inne, betyr ikke at h*n kan det i hagen, på tur, på gangsti, i byen. Øv inn med gradvise forstyrrelser - men, tiden for intensiv trening med forventning om resultater er nok ikke akkurat i den perioden hun er i nå.

Følte at min hadde en pubertet som varte fra 6 mnd til 2,5 år, men det er nok en overdrivelse. Jeg vet at han var bedre i 15-20 mnd perioden ;) Han viste en markant forskjell etter fylte 2,5 år, og igjen har han vist en markant forskjell fra 2,5 år til 5,5 år.... Om han blir voksen og veloppdragen? Tja.. Spørs hvem du spør ;) Senk skuldrene, og lykke til! :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke veloppdragne hunder, og de er 8, 5 og 2 år gamle :lol: 

De er visst lydige da, morsomt nok. Jeg syns ikke de er spesielt uoppdragne, men det syns folk vi møter - de hopper på folk og ligger i møbler og tigger skamløst (særlig av folk som gir til de - merkelig sammentreff, det der). De samme folkene syns dog at de er lydige, fordi de kommer når jeg roper på dem og kan kommandoer som sitt og dekk, mens jeg syns de er forholdsvis ulydige - den lydige hunden min har bestemt seg for at hun er voksen nok til å bestemme selv når hun vil utføre kommandoene hun får, og de to andre er dårlig/ikke trent :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var på sitt mest veloppdragne og lydige når hun var ca 3 år - 6 år. Med økende alder bevilget hun seg selv flere og flere privilegier, og nå (som 9-åring) mener hun bestemt at hun selv kan avgjøre om mine beskjeder er verdt å lytte til. Heldigvis er hun en grei hund :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min er to og ikke veloppdragen, men det behøver hun ikke være heller. Hun er lydig nok til at det fungerer fint for meg og at hun ikke er mer lydig er fordi jeg ikke har giddet å trene mer. Hun var helt sprø frem til hun var godt over året. Nå er hun en drøm å være sammen med. Fortsatt litt vanskeligheter med å beherske gleden sin over ting som er innmari gøy,men hun er veldig veldig søt og sjarmerende nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger man i begrepet "veloppdragen"? 
Om det betyr hunder som ikke har egen vilje eller evne til å tenke litt selv, mangler kreativitet og egeninitiativ, som alltid ligger stille i kroken sin, ikke tigger ved bordet, aldri hopper opp på noen , aldri stjeler fra bordet, alltid gjør som eieren sier... da vil ikke jeg ha en veloppdragen hund :aww: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen, ja.

Om hunden er veldig sterk så kjøp ett magebelte og en sele til hunden som den kan trekke i, da blir ting litt lettere når man har en trekkhund. Min trekker som om han skulle løpt i Finnmarksløpet og tur ble 1000 ganger lettere da.

Ellers er jeg enig i at tålmodighet er tingen. Da min var 8mnd. ringte jeg pappa og gråt at jeg ville kaste hundlørva ut av leiligheten og aldri mer se han. Da lo pappa litt og sa at om jeg holder ut får jeg igjen for det. Og det har jeg gjort. Han er fremdeles ganske så uoppdragen ute, men det kommer seg hele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Hva legger man i begrepet "veloppdragen"? 
Om det betyr hunder som ikke har egen vilje eller evne til å tenke litt selv, mangler kreativitet og egeninitiativ, som alltid ligger stille i kroken sin, ikke tigger ved bordet, aldri hopper opp på noen , aldri stjeler fra bordet, alltid gjør som eieren sier... da vil ikke jeg ha en veloppdragen hund :aww: 

Det jeg legger i veloppdragen, er en hund som kan det jeg ønsker mine voksne hunder skal kunne for at hundeholdet mitt skal være så behagelig som mulig. Inne så er det å legge seg når de får beskjed og slutte å leke når jeg sier det. Ute er det å gå sånn noenlunde pent i bånd, passere andre hunder/folk pent og komme på innkalling(selv om det er andre hunder/folk som de heller vil hilse på). 

Hva som er veloppdragen er jo en definisjonssak, for det jeg synes er en veloppdragen hund, synes kanskje ikke andre er det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...