Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er ikke noe spørsmål, det er rett og slett en liten historie rundt det å være førstereis og ha tilgang til google, forum, venner og valium. 

Etter to års leting, pønsking, forkasting og forventninger, så hadde jeg omsider funnet "min" hannhund. Vi har lett høyt og lavt etter en kjekk gutt til Nix, og på unghundsieger i Tyskland, dukker han opp. En helt komplett hannhund av ypperste type, litt feil og mangler, men jeg må svelge noen kameler. Han har ikke vinklene jeg ønsker meg, men han har temperamentet og helsen, og min oppdretter forguder han. Han har en korrekt front og ikke for stor. Når han jobber, jobber han med hele seg og viser glede og entusiasme. En helt klar kandidat til å få lov å være far til Nix sine valper. Så, da var det bare å sette seg ned å vente på løpetid. Hun røyter helt ned, ja hun ser mer grusom ut enn ellers, og jeg venter på løpetiden. Herregud, som jeg ventet på den! Jeg følte at den aldri kom og kanskje, i følge google, så kunne hun ha mistet den. Kanskje har hun livmorhalsbetennelse med nyrestein? Google! Nei, google sier ikke det, men det kan være kreft! Hun er faktisk døende!! Absolutt alle tispene rundt meg får løpetid, hun gjør ikke annet enn å miste ennå mer pels og jeg googler ... "pelsmangel", det er så mye alvorlige sykdommer man kan gasse seg med der, dere aner ikke. Søk på engelsk å, og vips du har døende hund igjen, og nå er det ikke bare nyresten, livmorhalsbetennelse og kreft, nei nei, nå ender det straks med utstopping og tøfler. Så etter å ha sjekket ut urner, og muligheter for å få laget smykke av asken hennes, så ser vi første bloddråpe på selveste julaften! For en fin gave!! Men eh, hun blør jo nesten ikke! Vi googler igjen og mannen truer med tvangsinnleggelse. Oppdretter begynner å bli skikkelig lei meg og sier, dra å få tatt den testen da, for gud's skyld, hold fred i ett døgn!! Første gang, hun skylder progestron ... åh da er vi sikkert for sene! Alt for sene, hvordan kan de vite at hun er på vei opp eller ned! Google! Katastrofe!!! Hun kommer nok ikke i eggløsning, hun er a-b-c seksuell! Håpet steg når jeg neste gang fikk 1. Jey! Den stiger! Nå puster jeg ørlite granne med maven og gleder meg litt til fredagen, for da skal vi ta en ny. Brått er den på 7 og Ragnar veterinær sier, hun er klar til paring på mandag. Så da var det jo bare å kaste seg på telefon til sjefen selv, han kan ikke reise og jeg må trygle en venn om å dra med meg. Han stiller opp, men forlanger at jeg skal sørge for ferje, overnatting, piller *sluker valium*, pass og bikkje og ja, gudene vet ikke hva jeg måtte fikse. Rimelig stolt av meg, var vi klare for avreise til Tyskland på søndagen. Jeg var noe usikker, for mavefølelsen min sa at det var kanskje en dag for tidlig, det mener oppdretter av både Nix og Zitan også. Vi velger likevel å høre på eksperten og stiller klare opp på kennelanlegget der Zitan står. 

Nix ble paret og vi reiser hjem igjen. Nå var det bare å vente IGJEN!! Jeg er ikke skapt til å vente, overhodet IKKE og google burde vært nedlagt og straffet, saksøkt og slettet fra internett! Jeg svinger herlig mye fra å være sikker på valper, ser tegn som ikke er der, og ser mangel på tegn som helt sikkert er der og det er helt sikkert ingen valper der. Vi parret for tidlig og kanskje hun har kreft likevel *google* Er dere klar over alt som kan gå galt i forhold til paring og drektighet? Det er MYE!! Velger jeg å la være å søke på google? Nei! Jeg melder meg inn i oppdretter forum på facebook i stedet, kjempelurt, ja faktisk helt genialt! Nei ... alt var så mye enklere når Uta var drektig. Jeg viste ikke mye, jeg viste faktisk ikke om alt som kunne gå galt, jeg var lykkelig uvitende forvert som gledet meg til små søte schæfervalper. Nå bare engster jeg meg! Hele tiden! *sluke valium* Etter to uker er jeg bombesikker på at hun er tom, men velger å bestille UL, sånn i tilfelle. 

Vi parret mandag og jeg bestemmer meg for at litt over 3 uker er en fin fin tid. Jeg prøver å ikke glede meg, jeg prøver å si til meg selv at hun er tom. Jeg forsøker etter beste evne å forvente det verste, men håpe på det beste. Jeg skjelver og er helt kvalm, klarer ikke å tenke på annet og er faktisk døden nær. Valiumen ligger svett i lomma, men jeg kan ikke ete det nå, jeg kjører jo tross alt bil! Veterinæren sier at vi nok er ett døgn for tidlig ute, men det skulle ikke ha noe å si. Så vi kjører på med sprit og gel (nei jeg fikk ikke lov å drikke sprit :o ) Hun sier ingen ting, leter og leter, og sier ingenting. Jeg blir bare mer og mer motløs og lei meg. Hun kunne se litt væske, men ingen fosterblærer. Herregud så lei meg jeg ble, hele verden raste litt sammen og jeg døde nok litt i det øyeblikket. Hun ville jeg skulle komme tilbake neste torsdag for som hun sa "mirakler har skjedd tidligere", men hun var med 90% sikkerhet sikker på at det var fint lite der. Min venninne gjorde sitt beste for å trøste, men jeg klarte ikke engang å nyte røyken jeg unnet meg etterpå. Jeg ville bare hjem til valium, sprit, google og en fremtid i sorg og elendighet.

På kvelden er Nix litt stillere ... Jeg reagerer på det og tenker at oida, så slitsomt er det da ikke å ta UL. Dagen etter fikk Asti være helt i fred for deng og sleng, og hun bare snakket med litt høy stemme ute på tur. Halve turen lusket hun bak meg. Øh? Syk? Google!! Døende ja, og innbilt! Innbilt!? Det var da som f***, enten så får du være tom og vanlig, det er ikke greit å drive med lurespill! Da sprenger jeg gappayballene hennes i ørsmå biter og stør de utover! Farvel til det morsomste du vet! Tispeskinn!  Eller så får du være drektig! Dagene går og hun forandrer seg til å være en hund jeg aldri før har sett i mitt hus. Hun er rolig, hun er som en 9 år gammel schæfer som er svært mett av dage. Nå er jeg en skikkelig pain på messenger. Jeg plager venner, bekjente og uvenner, med spørsmål og det meste. Oppdretteren min har gitt meg opp og garantert blokkert meg på messenger! Alle de andre bare svarer litt sånn dann og vann. 

Jeg er nå på veldig god vei til å måtte på avvening og rehab, mens jeg ligger med tvangstrøye på Gaustad lukket avd. 

Nå er jeg her i tankene: Google er forbudt! Brukes kun til å søke veganske oppskrifter! Siden vi alle mistenkte at det var en dag eller to for tidlig for paring, så var det alt for tidlig i forhold til UL. Jeg har avbestilt UL, og drar til oppdretter på lørdag. Hun har hatt valper siden tidenes morgen og kan nok kjenne litt på henne. Om jeg skal si noe om saken, så er dette tegn jeg tror jeg ser; Hun er litt tyngre i buken på en måte. Det er jo bare små erter der, men det er som om hun har "falt" litt ned. Hun er fortsatt rolig, men har kommet seg litt. Hun er også sulten, veldig sulten! 

Så det kan være 1 av tre: Drektig, innbilt eller blitt voksen. 

Jeg håper på en lykkelig slutt rundt ca 9 mars, da kommer det påfyll av engstelse og høyt valiumbruk, da har hun i det minste produsert noe jeg kan bekymre meg for! Google er forbudt frem til juni. 

Følte bare for å dele, jeg er nevrotisk og det ble ikke bedre av dette :P Kanskje jeg kan si på lørdag at vi kjente noe der, eller så blir denne tråden kort ... Skulle ønske jeg kunne slappe av, jeg kan ikke gjøre noe til eller fra! *sint på seg selv* 

Zitan.PNG

Den håpefulle far! 

(jeg er ikke pilleavhengig og alkoholiker. Ennå) 

  • Like 29
  • Haha 1
Skrevet

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Ganzie skrev:

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

Vi må le litt å oppe i dette! Vi får lide oss igjennom dette sammen, eller egentlig ikke, for nå blir vi gående å tenke på at det er helt sikkert smittsomt å gå tom :frantics:

Skrevet

:lol: 

 

1 time siden, simira skrev:

Enda en god grunn til å ha hannhund og ikke tispe? :D

Lykke til!

Det er ikke særlig bedre skal jeg si deg..... Får forespørsel fra tispeeier i Tsjekkia.... vil ha fersk sperm - om et par dager - kanskje!!! Finne noen med løpsk tispe som kan stille opp på litt usikkert tidspunkt - avtale med Thomassen, fikse papirer, tappe bikkje, håpe på at fraktselskapet ikke driter på draget, få oppdretter til å hente ut spermen så fort som mulig - og alt dette må times sånn at det IKKE blir sendt for tidlig, men heller ikke for seint - og håpe på at helg eller helligdager kommer i veien... Det ble ikke valper - inseminert for tidlig, trolig. Nytt forsøk et halvt år etter - da med skikkelig paring. På 1 dags varsel reise til Danmark for å møte oppdretter på halvveien - full klaff og to kjappe paringer. Puhhhhh... 

Neste gang - franskmann som vil ha fersk sperm - typisk nok ifm 1. mai og inneklemte dager og helg... Thomassen nekter - det kommer ikke til å gå pga helligdager og sendrektig tollbehandling i Frankrike.

Tyskere som reiser hele vegen hit - og hannhundeier som har prestasjonsangst på vegne av bikkja si.. bikkja er uinteressert i den lekre dama som byr seg fram.. både første dag, andre dag, tredje dag og fjerde dag.... FEMTE dagen er det en viss interesse og det blir en paring... dagen etter ingen interesse.. så etter 7 (!) dager blir det skikkelig action - og hannhundeier kan puste lettet ut.

Så er det ventetida... ble det valper? Og håpe for oppdretters skyld at det blir et høvelig stort kull slik at de ikke går dundrende underskudd.... og etter et år: hvordan blir HD-status på valpene??? 

.... nei - det æ'kke enkelt å være hannhundeier heller sjø... :aww: 

  • Like 13
Skrevet

Så utrolig spennende! Gleder meg veldig til fortsettelsen her :D Krysser alt for at det kommer noen små, nydelige schæfere (og det er farlig.. for schæfer er en gammel drøm) :wub:

  • Like 1
Skrevet

Føler med deg!
Og PS: Gaustad, lukket og med eller uten tvangstrøye har ikke tilgjengelig behandling for denslags som du lider av. Det er "beyond" helbredelse.... :D

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..der røk den teorien om at det å ha hund, skal være befordrende for den psykiske helsen..:P

Finnes ikke bra for psyken overhodet! 

  • Like 1
Skrevet

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

Venter litt :)

  • Like 1
Skrevet

Hahaha jeg ler! 

Er i samme valsen selv nå, men er helt motsatt. Dyrlegen mente tispa var klar på en helg, vel neppe. Så jeg dro første tur til hannhund onsdagen etter, og det var en dag for tidlig :P 

Etter parring ble hunden sendt til forvert igjen. Enda usikker på om jeg skal være med på UL eller om forvert og sønnene skal få dra selv, for de er VELDIG engasjert :lol: 

Jeg har ikke engang presentert hannhunden enda engang jeg i annonseringen :P Vurderer kanskje å lage tråd på sonen da, kanskje :lol: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...