Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Bare et lite spørsmål, når dere går tur med hunden(e) kjører dere langt for å finne bra turområde til daglig? Jeg har ikke noe særlig med turområder akkurat her jeg bor så når jeg skal på småturer blir det å rusle rundt i nabolaget og i boligfeltene her. Skal jeg på lengre turer må jeg gjerne kjøre 20-30 minutt hver vei. Favorittruta ligger sirka 30 minutt kjøretid hver vei fra her jeg bor så den blir helst i helgene når jeg har litt bedre tid. 

Skrevet

Det varierer. Kan fint gå turer hjemmefra, men liker å variere turene våre :) Kjører ofte til nabodalen. Det tar ca 10 min å kjøre. Noen ganger kjører jeg til en rute på høyfjellet, og det tar nesten en time hver vei (typisk i helgene).

Skrevet

begge deler, har gått mye rundt i nabolaget og har vært mye i marka rundt om. 20 min går det nå fort om man skal komme seg til allrighte turområder fra der jeg har bodd. Om vinteren farter vi gjerne enda litt lengre for å finne skiløyper som er fine å gå i med hund/for å finne snø.. men det er jo ingenting i veien for å gå i nærområdet, med mindre man blir lei :) 

Skrevet

Jeg kjører fort en mellom 10-20 minutter flere ganger i uka for å gå tur i skogen. Alternativet er å traske gatelangs i byen, og det blir hvert fall jeg litt lei av samt at pinnedyret etter noen dager nærmest sitrer av trang til å få løpe fra seg :P Når jeg en gang skal kjøpe meg noe, så blir det nok et sted hvor jeg helt kan gå til et skogområde eller noe sånt. 

Skrevet

Litt avhengig av formen min. Vi bor ikke så langt fra Lillomarka, men jeg kjører ofte andre steder for variasjon, alt fra 10-20 minutter. På det rekker vi det meste av Oslomarka. :P

Skrevet

Vi går mye i nærområdet, men nærområdet mitt inneholder både strandsone og små skogteiger. Ca 10 minutter unna med bil har jeg Malvikmarka med mange ulike turmuligheter.

Skrevet

Jeg er avhengig av å variere turområder så jeg kjører ofte for å gå andre steder, men etter vi flytta til Elverum har jeg nesten ikke kjørt noe sted da jeg har milevis med skogsstier på kryss og tvers 15 min gange fra her vi bor. Det vil nok endre seg litt når det blir lysere tider da, når man går med hodelykt så spiller det ikke såå stor rolle hvor vi går for da ser jeg ikke så mye rundt meg lell :P 

Når vi får kjøpt oss bolig så er faktisk et av hovedkriteriene at det er mange og varierte turområder i grei nærhet. 

Skrevet

Jeg kjører fort et par mil hver vei for daglige turer. Men det er det eneste bilen går pr dag og jeg jobber ettermiddager så jeg står opp tidlig og har god tid før jobb. Er helt avhengig av natur og mosjon selv også :) 

Guest Klematis
Skrevet

Bor i gåavstand til fine turområder,men liker variasjon og kjører ofte et stykke.

Skrevet

Kjører gjerne 20-50 min i hverdagene for å komme til egnet turområde. Litt ettersom hvor mye skole vi har, men stort sett så kjører vi ett stykke 3-4 ganger i uka. Vi har store parker rett utenfor døra, men det er tidvis litt for mye folk og hunder dor min del :P Jeg trenger noen turer i uka hvor jeg kan gå uten å møte folk hvert andre minutt.

Skrevet

Der vi bor i Oslo nå kan vi gå inn til Østmarka, men det er et par km langs trafikkert vei, så det hender vi kjører til Østmarkssetra når vi skal gå langt tur. 

Det nye huset vi snart flytter til har marka omtrent i hagen, så da blir det veldig lett å komme seg ut! Det er Østmarka man går ut i der også, så det blir toppers, faktisk :D 

Skrevet

Jeg er bevisst på at det skal være turområder i nærheten når jeg bosetter meg, og da jeg flyttet for et drøyt år siden var det til et hus på landet i skogkanten - så halve året kan jeg bare gå ut døra og opp ei skråning, så er jeg i skogen. Ellers i året er det beitedyr der.

Men jeg har bare fem kilometer å kjøre til en almenning, hvor det er 40-50 mil med skogsbilveier som det er nydelig å gå tur på, så vi kjører dit og går tur når det er beitetid i skogen hos meg. Jeg bruker almenningen ellers på året også, både for å få avveksling og for å trene hundene på forskjellig vis. På skogsbilveiene kan vi trene ved å trekke kjetting eller vogn, mens i skogen kan vi løpe løs. Jeg har også en gammel skade i et bein som gjør at jeg ikke kan gå i ulendt terreng når den krangler, så da er almenningen en velsignelse - jeg kan gå i timer på jevne veier.

Ellers kan jeg en sjelden gang godt kjøre et stykke for å få en annerledes turopplevelse - jeg har Gaustatoppen på min "bucketlist", for eksempel. Jeg kan også utnytte andre turområder når jeg likevel er på farta - for eksempel var det veldig fine turområder der jeg bodde før (tre mil herfra), så det hender jeg stopper for å gå tur der om jeg likevel kjører forbi i andre anledninger. Men jeg liker at jeg ikke må bruke mye tid og bensin på å få gitt hundene aktivitet, at jeg har valgmuligheter innenfor en grei radius, og mye av det innenfor gangavstand. Det var viktigere enn mye annet da jeg kjøpte hus i 2015. 

Skrevet

Vi har Østmarka rett over veien, så det tar oss to minutter å gå før vi er i skogen. Veldig deilig, spesielt når jeg ikke kjører bil!

Før hadde vi Lillomarka et kvarter unna til fots. Vi var veldig bevisste på at vi måtte ha skogen nært da vi kjøpte leilighet :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...