Gå til innhold
Hundesonen.no

Mange går for lite tur med hunden


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Hvorfor er det så viktig å ha et minstemål? Men by all means - jeg syns at en feit 15 år gammel mops med pusteproblemer burde få minimum 5 minutter tur hver dag. En 2 år gammel bruksmalle derimot, burde nok få bittelitt mer, for ens egen sjelefreds skyld, de blir ganske så kreative og er sånn passelig effektive om de får bestemme sjøl hva de skal jobbe med. Hvor mye en bruksmalle burde få? Den burde få bruke huet sitt først og fremst, for det er det som er mest aktivt. Så burde den få nok fysisk mosjon til å holde tritt med det aktive huet sitt. Snakker vi om en 2 år gammel AH derimot, så må du nok belage deg på å mosjonere bikkja, for de blir ikke nødvendigvis så veldig fornøyd med lydighet/spor, de trenger å få bruke kroppene sine fysisk mer enn huene sine. Så får det virkelig blitt et fasitsvar på dette? Skal vi i så fall gå ut fra den 15 år gammel feite mopsen med pusteproblemer? 

Jeg lurer også på hvorfor det er viktig at hunder får minst en time utenfor eiendommen hver dag, @Sprettballen? Uavhengig av hva slags eiendom du har, og hva for slags aktiviteter hunden får på eiendommen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er kjempefint med slike artikler fra tid til annen, for selv om en del hundeeiere er på andre aktiviteter med hundene sine  og ikke går så mye tur så tror jeg ikke de tilhører majoritete

Jeg synes vi skal holde oss for gode til å anslå hva slags tur som er bra nok. Hunder er forskjellige og folk er forskjellige, så man kan ikke si at X = bra nok. Men at de må få ut for å røre seg mer

Det viktigste for min del er hundens LIVSKVALITET. Å gå ørten timer tur gir ikke nødvendigvis hunden god livskvalitet, og hva som er ideelt varierer fra hund til hund (både innen og mellom raser). Hun

Det gir lite mening, som andre har påpekt, å standardisere at en times tur er et minimum for alle. Jeg er helt sikker på at Monti er veldig, veldig mye bedre aktivisert om jeg tar han med ut en halvtime i skogen der han går løst kontra når gubben tar han med på halvannen time båndtur. Jeg vet også at han føler seg mye mer fornøyd med livet etter den halvtimen i skogen enn halvannen time i bånd. Videre får han ingen tur den dagen vi har LP-trening, da har han ikke nok energi til å trene - og etterpå er det for sent med "tur". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Interessant diskusjon! Akkurat det du nevner der har jeg tenkt en del på, når det snakkes om at hunder skal ha minimum en times tur om dagen.. En times tur kan være så mye det.. Alt fra en times tur løs i skogen, til en times tur med kort bånd ( hunden skal gå pent må vite og skal ikke stoppe og snuse på alt mulig heller) på asfalten. Sistnevnte form for tur tror jeg sant og si, hunden har lite utbytte av..

Så når man snakker om tur, så er det mer enn bare antallet minutter som teller..

Haha, sistnevnte der er det som sliter ut hunden min mest av alt, å gå på plass er utrolig slitsomt, hilsen Ymse. 

Skal sies at han sjelden blir sliten av hard fysisk mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere er inne på her, så synes jeg ikke man kan sette et felles minimum på alt som heter hund. For nei, det som kan være helt ok for en mops, er absolutt ikke ok for en jakthund.

Hvis man da ikke skal henge seg totalt opp i dette med "hver dag". For det hunden trenger hver dag, er å lufte seg og gjøre fra seg. Om hunden har 7 mil i beina fra dagen før, jakt eller trekk, så MÅ den ikke gå tur i bånd dagen etter. Bare fordi liksom...

Men, det er klart, om man ikke bruker hunden til noe spesielt, bør man gi en eller annen form for fysisk fostring i løpet av dagen. Det fortjener alle hunder. Om det er lek, svømming, tur i skogen el. det får vel folk nesten bare tilpasse etter hunden og seg selv. Igjen synes jeg aktivitet er svært vanskelig å måle i tid. Du kan få ekstremt lite aktivisering ut av en times rusling i bånd. Eller motsatt, en halvtime kan gi en ok økt, om man peiser på litt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, soelvd skrev:

Det gir lite mening, som andre har påpekt, å standardisere at en times tur er et minimum for alle. Jeg er helt sikker på at Monti er veldig, veldig mye bedre aktivisert om jeg tar han med ut en halvtime i skogen der han går løst kontra når gubben tar han med på halvannen time båndtur. Jeg vet også at han føler seg mye mer fornøyd med livet etter den halvtimen i skogen enn halvannen time i bånd. Videre får han ingen tur den dagen vi har LP-trening, da har han ikke nok energi til å trene - og etterpå er det for sent med "tur". 

Enig, sånn er Thorvald og. Mye heller en kort tur løs i skogen enn en lang langs fortauet, og aller aller best er lydighetstrening.

Her har jeg hatt kronisk dårlig samvittighet for Thorvald pga familieforøkelse og mindre tid til aktivitet for ham. Så ble han skadd før jul og hadde to uker etter operasjon hvor det kun var maks 5 turer i hagen i bånd for å tisse og bæsje, og deretter to uker med 3 x maks 10 min tur i bånd ute, nå har vi akkurat kommet dit at turene kan økes bittelitt.. Og han hadde det visst ikke SÅ ille før selv om det har blitt mindre aktivitet etter at det ble baby i hus, særlig av det mentale slaget selv om vi har vært på litt treninger før han ble skadd. For makan til slitsom og understimulert selv en halvgammel lapphund kan bli av en sånn roperiode var det tydeligvis ikke så verst før :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for min del er hundens LIVSKVALITET. Å gå ørten timer tur gir ikke nødvendigvis hunden god livskvalitet, og hva som er ideelt varierer fra hund til hund (både innen og mellom raser). Hunder har ulike behov og ulike fysiske forutsetninger (akkurat som eierne).

Pga egen helse så går vi ikke lange turer i km, men vi er mye ute, og bikkja får gå løs så mye som mulig. Vi trener litt triks, balansetrening, søk, kaster ball osv, noe som bikkja synes er mye mer givende enn bare å GÅ. I tillegg har han selskap av meg hele dagen og hele natta, og han får mye oppmerksomhet, kos og "kjærlighet". Selv om jeg ideelt sett gjerne skulle ha gått lengre turer, så er ikke det mulig pga helsa, og så lenge jeg kan gi en hund det den har behov for, så er det å ha hund verdt så mye for min del at jeg ikke verken orker eller gidder å tenke på at jeg skulle/burde ha gått tre mil om dagen.

I helgene (og på ettermiddagen i det litt lysere halvåret) går min far lange turer med ham (både i tid og km), og det virker ikke som om det er noen dealbreaker for bikkja om han ikke skulle få disse turene.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det vel tid brukt som blir diskutert, en times tur kan jo inneholde hva som helst i forhold til hva slags hund man har..... 8% brukte mindre enn 10min pr dag. Av en eller annen grunn tror jeg ikke det er bruksmalleeiere heller som trenger å bli presentert for et minimum men det er mulig en del fuglehunder og miniatyrer hadde blitt hapoy

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men VET hvermmansen hvor mye tid de egentlig bruker på å gå tur? Har de på stoppeklokke? Altså man vet jo om man har gått tur eller ikke, men vet man nøyaktig hvor mye tid man bruker per tid, om man ikke ser på klokka?

Det er ikke reint få ganger jeg har innbillt meg at vi bare skal ta en kjapp runde på 30 min, og plutselig har vi vært ute i 1,5 time :PAndre ganger innbiller jeg meg at vi har vært ute 1 time, men egentlig har vi bare vært ute i 40 min.. Et kjapt blikk på klokka avslører det jo.

Tenker at når man anskaffer hund, så må man lufte den. Gidder man ikke det, ikke ha hund. Det er forskjell på å være sjuk med influensa og ikke får luftet hunden pga det, og å ikke gidde å lufte den i det hele tatt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg går ikke 2 timer tur hver dag med mine. Jeg kan gå turer på alt fra 14 timer til 14 minutter, det varierer fra dag til i dag. Nå er jeg opptatt av at de skal holde seg i jevnt over god kondisjon for å takle langturene og belastningen fjellet fører med seg, men å løpe rundt med dem 2 timer hver eneste dag har i alle fall ikke jeg alltid mulighet til. Hvor mye vi går i gjennomsnitt vet jeg heller ikke, for det er ikke akkurat noe jeg driver å logger og regner på liksom. :huh:
I tillegg til tur dilter de med på det jeg driver dagene med. Så trener vi forskjellig innimellom samt bruker en del dager på jakt hver høst og vinter. Det er ikke snakk om at de ligger passive innendørs selv om vi ikke alltid går den standard timen eller timene med tur hver eneste dag.

Slik jeg ser det er det vanskelig å sette en standard på så-og-så mye aktivitet må en hund ha per dag. Det vil variere med helsetilstand, individ, rase og ikke minst eier.
Og så blir det store tusenkroners spørsmålet: Hva er aktivitet da? :icon_confused: Er det kun målretta aktivitet der hunden er i fokus som teller? Er det å legge bak seg flest antall km? Å bruke mest tid ute, uavhengig av distanse og tempo? Er det å løpe oppover fjellsidene eller å trave rundt i asfaltjungelen? Å la hunden dilte rundt mens man fisker eller hager i hagen? Er det å tilbringe tid sammen med hunden innendørs, trene sitt og dekk, å ha den med seg på besøk og rusle noen minutter for en kaffe?

Personlig tror jeg en hund som får være så mye som mulig rundt eierne sine og være med på det de gjør, er mer happy enn den hunden som får 2 timer intensiv trening, men ellers står alene i hundegård eller ligger på plassen sin resten av dagen. Det optimale er helt klar at hundene får begge deler, men samtidig vil forskjellige individer ha veldig forskjellige behov hva gjelder aktivisering. Mange selskapsraser er nok ganske så fornøyde med å bli dallet med av matmor og rusle rundt et par kvartal tre ganger om dagen i hverdagen, for så å få lengre turer innimellom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er så individuelt hva som gjør en hund fornøyd at det å sette en standardmal er jo helt umulig.

Jeg prioriterer å la min hund løpe løs når det lar seg gjøre, så ofte som mulig, for det er det beste hun vet. Hvor lang turen(e) er, kommer an på. Vi er mye på tur, men ikke timevis hver dag. I går var vi ute på båndtur i nytt bymiljø med et yrende folke og dyreliv å forholde seg til i 4 timer. Bikkja lå som et slakt da vi kom tilbake.

Hun er også meget fornøyd med å løpe løs i skogen og snuse, herje og kose seg en time, halvannen. Men, hun er også fornøyd med en halvtime, førti minutter løs hvor hun bare surrer rundt på egenhånd mens jeg går etter.

Ellers er jeg opptatt av å ta henne med overalt der det lar seg gjøre, og hun opplever nye miljøer og turområder stadig vekk.

chihuahuaen min hadde de samme ønskene for turer som henne, men han måtte begrenses av dårlig helse, og det var nesten det verste. Han hadde et stort behov for å komme seg ut i naturen, snuse rundt, lese lokalavisa, bruke nesa og gå turer sammen med oss. Hadde han levd livet til en sofahund hadde han blitt deprimert og mistet livsgnisten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går ikke så mye tur. Delvis pga helsa mi, delvis fordi bikkja ikke syntes det er så givende med tur (med mindre vi går sammen med noen) og delvis fordi han er en dritt mot andre hunder, så han må stort sett gå i bånd, og da er det enda mindre givende for ham å gå tur.

Men vi trener en god del agility, litt lydighet, trikstrening på stuegulvet, sykler, han er med på jobb 3 ganger i uka (hundebarnehage) ++, så tror han har det ganske greit likevel.

Jeg har vanvittig dårlig samvittighet for at vi går så lite tur, for det er jo "påkrevd" å gå masse tur når man har hund, men jeg ser jo at hunden min virker veldig fornøyd likevel, for han får brukt seg både fysisk og psykisk i massevis. Men jeg må innrømme at jeg ser veldig frem til den dagen vi bor et sted med inngjerdet hage hvor han kan tusle rundt ute så mye han vil, og når jeg får en hund til han kan leke med så lenge de gidder.


Og når det er sagt, syntes jeg veldig mange hunder hos "Ola Nordmann" får altfor lite aktivitet. Naboen her er ute med hunden sin stadig vekk, men de går utelukkende tusleturer rundt og rundt på det samme feltet dag ut, dag inn, i bånd. Hunden får på papiret sikkert nok tur, men det blir helt vanvittig ensformig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns mange ikke aktiviserer hunden nok. Jeg personlig syns at hunder bør få daglige turer vekk fra huset/hagen, fordi de har godt at det. Få litt ny stimuli og variasjon. Jeg vet godt at hunder kan få gjort mye bare ved å ha en hage de kan løpe rundt i , men jeg vet at det er alt for mange som bor inne og kun er ute når de går tur. Mine inkludert. Jeg har ikke hage, og mine vil ikke være ute alene uansett. Derfor må jeg gå ut for at de skal få variasjon. Det tror jeg mange andre også må gjøre. Så jeg syns de bør få minst 1 time om dagen (mine hunder). Ellers er de jo bare inne. Kjenner raskt på dårlig samvitighet, spesielt nå i mørketiden. Det blir mye inneligging, lite aktivitet. Og sannheten er at mange hunder får lite.

Har noen eldre naboer som nesten aldri er ute med hunden sin. Kun utenfor døra for tissing og ellers inne. I ukesvis. Så kjører de en tur på butikken og hunden er med, og er det fint vær en sjeldent dag så rusler de en liten tur på veien.( har ikke sett de i år) Det syns jeg ikke er bra nok uansett rase.  En annen nabo har hunder som går rundt løse på gårdstunet (større område). De er aldri å går tur ellers, men samtidig får de jo bra med aktivitet dagen lang, selv om det blir innenfor et lite område, og det er jo bra det.   Ja mennesker vil ha hunder for selskap, men kan vi ikke gi de grunnleggende behov som også inkluderer aktivisering (dvs. gå tur med hunden hver dag eller har mulighet for at hunden kan være ute hver dag og røre på seg), så finns det andre dyr som passer bedre. (snakker ikke om perioder med sykdom etc)

Og selv om det er den samme "kjedelige"runden hver dag, så er jeg sikker på at hunden gleder seg til den runden, og få lukte på de nye luktene, kjenne om det har skjedd noe siden i går, kjenne på vær og vind, istedet for å ligge inne.  Det er bare å gå på trappa så ser man at det skjer mye med hunden. Nesen gå i ett. det er jo deres verden :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22. januar 2017 at 0:50 AM, Kaja skrev:

Haha, sistnevnte der er det som sliter ut hunden min mest av alt, å gå på plass er utrolig slitsomt, hilsen Ymse. 

Skal sies at han sjelden blir sliten av hard fysisk mosjon.

Ja, jeg tror nok han blir sliten men spørsmålet er hvor mye 'positivt' utbytte han har av det? Skal jeg gå ut fra meg selv, så opplever jeg ikke det å være mentalt sliten ( jeg er en usosial f**n'  som syns folk  ofte er både kjedelige og slitsomme..:P) som noe positivt. Det å være ute i skauen derimot, er rent påfyll :) Eller 'godsliten' som vi pleier å si. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...