Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror gjerne at enkelte har evner ut over det vanlige, og kan "se" ting vi andre ikke greier. Men disse som tar et kurs, og tror de kan snakke med dyr... neppe.

Som eksempelet polfarer nevner, så høres det jo ikke ut som en person som innbiller seg at h*n snakker med dyret. Men at vedkommende kanskje "ser" ting? Ikke vet jeg, for vet jo ikke hvordan slikt fungerer. Men at det er mest humbug og wannabe'ere ute og går, er vel ganske åpenbart!

  • Like 3
Skrevet

Jeg lot en under utdannelse tolke gamle hesten min. Hun likte best å trene sprang og dressur, dette var en 4 år gammel traver som aldri hadde sett en ridebane i sitt liv :lol:

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Mari skrev:

Coldreading, confirmation bias, flaks, erfaring. Det kan være så mangt. Uansett er det ikke skeptikerne som trenger å komme med bevisene, det er den som kommer med påstanden det. 

 

 

Jeg spurte først og fremst de som opplever at det stemmer, men er jo også interessant å høre hva andre tenker om det. 

Skrevet
9 timer siden, yurij skrev:

HÆ ? :innocent:  

OM man snakker om en dyretolk med etternavn som kan forveksles med et juletre så ta en titt på prisene ... :(  1000kr er for 25 min . 

1000,- for en halv time?! Sweet..dvs at to timers 'jobb' pr.dag gir 120 000,- i måneden...:blink: Ikke rart det er stor interesse for 'yrket'..

Skrevet
Jeg har vært i kontakt med et par dyretolker. Nå skal det sies at disse ikke har vært ferdig utdannet og tilbød gratis samtale med hunden for å øve seg. Jeg fikk vite at det klødde masse i tennene på den ene hunden og at den ville ha noe å bite på, gjerne noe kaldt. Det var en stor overraskelse for meg, siden dette var en hund på 4,5 mnd og som var i tannfelling ...

En kunne fortelle meg at hunden var så glad for at den hadde kommet til meg. Den hadde ikke hatt det så bra tidligere i livet, men nå var den lykkelig siden den bodde hos meg. Dette var en hund som var født i stua mi og som ikke hadde vært hos noen andre. 

Ble også fortalt at en hund var full av liv og glede, den ønsket å gjøre noe nyttig, den ønsket å bruke nesa si for å finne mennesker eller farlige stoffer. Det var en sprudlende hund, så full av liv (dette ble gjentatt flere ganger). Hunden hadde vært død i fire år og var i grunnen aldri sprudlende og full av liv, den hadde smerter og ble derfor avlivet. Men hvem vet, kanskje den var sprudlende nå som den var smertefri.

En kjent dyretolk (muligens samme som er nevnt ovenfor her) fortalte en bekjent av meg da h*n var der for tredje gang med hunden sin, at den var urolig fordi den ofte fikk besøk av den forrige hunden som vedkommende hadde. For den avdøde hunden til vedkommende var på besøk hver natt for å se til sin tidligere eier. Min bekjent ble temmelig forvirret, for h*n hadde aldri hatt hund tidligere. Personen brukte ikke mer penger på vedkommende etter dette. 

Samme dyretolk ble forresten sur på meg på D4A for noen år tilbake, da h*n spurte om jeg ville være med på foredrag, få tolket hunden min osv og jeg svarte: Vel, ingen kan snakke med dyr slik du sier du kan. Det har nemlig hunden min fortalt meg ...

Ellers var ei venninne av meg på besøk hos oppdretter til hunden sin. Denne hadde vært i kontakt med dyretolk i forbindelse med at ene katten var borte og hadde vært vekke en stund. Dyretolken kunne fortelle at den var ved et rødt hus, at den hadde lagt seg der fordi den var trett av livet og hadde funnet ut at det var på tide å trekke inn årene. Oppdretter hadde brukt dyretolken flere ganger, og stolte på denne. Min venninne fant katten i hagen til oppdretter, død, mest sannsynlig drept av oppdretters egen hund eller nabohunden. 

Lagt til: Mens jeg så "hundpratarnas bluff ..." kom jeg på at ei venninne hadde med fuglen sin, hunden sin og edderkoppen sin til en dame som snakket med dyr og holdt kurs slik at andre kunne lære seg dette. En på kurset kunne fortelle at edderkoppen lengtet tilbake til naturen. Den glemte å nevne at den var klekket ut hos min venninne. Og hunden til min venninne, den stjal fra søppelet fordi den hadde så stor interesse for mat og ville gjerne lage mat. Den hadde et intenst ønske om å være kokk. Fuglen husker jeg ikke helt hva hadde fortalt til de kommende dyretolker, men det var ikke alt som hang på greip der heller.



 

Kjære vene! Folk altså..
Og dette tror folk på!
jeg er mest imponert over hunden som vil være kokk [emoji23][emoji23]

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...