Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolker..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Ja, dette emnet har vel vært oppe tidligere men siden det stadig er ( blir mer og mer ser det ut til..) aktuellt, så skader det kanskje ikke med en diskusjon til? 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er skeptisk..Både på grunn av diverse referater på ulike fora og slikt som jeg har fått fortalt av folk med stor tro på slikt. La meg si, jo jeg tror enkelte har evner utover det vanlige men det er muligens ikke de som reklamerer på nett, har svært stor tiltro til egne evner  og tar 600,- kr.timen..

Jeg har fått gjenfortalt en del slike 'tolkninger' og akkurat disse var så pinlig forutsigbare at jeg hadde problemer med å holde maska.. Her snakker vi om ting som hvem som helst med ørlite innsikt i adferd/ situasjoner kunne prestert. 

Jeg syns stort sett det jeg har sett er svært overfladiske og lett tenkbare svar. F.eks; løs hund med langline etter seg; sitter fast i busker. Løs katt  i boligområde; holder seg ved ett lyst hus , det er butikker i nærheten( området har fullt av lyse hus og det er ganske mange butikker å velge mellom..) Hund forsvunnet på fjellet; ligger under en rød hytte med hvite karmer...jaa..da er det jo ikke mange å velge mellom.. Omplassert hund som er urolig; den er redd for å bli omplassert igjen..o.s.v, o.s.v..

Jeg tror at i de fleste tilfellene dreier det seg enten om 'cold reading' og/ eller så svevende svar at det kan passe på omtrent alt. 

Riktig morsomt er det jo at man kan gå på kurs for å bli dyretolk..:sleep: Jeg vil gjerne bli konsertpianist..ikke at jeg har spillt piano eller er særlig musikalsk men jeg regner med at det finns sikkert et kurs som jeg kan ta? Helst ikke over to uker langt..

Er det noen som har funnet igjen savnede dyr/ fått en 'tolkning' som virkelig er troverdig og som ikke er relativt forutsigbar? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg har vært hos dyretolk, og mente det kom fram detaljer som var så spesifikke at tolken umulig kunne vite det på annen måte enn gjennom "kommunikasjon" med hunden. Denne timen var ment som en siste utvei for hunden pga. store atferdsproblemer som gjorde at den stod på streken til avliving. Lang historie kort, hunden lever den dag i dag.

Personlig er jeg også skeptisk, og er enig med deg om at mye nok handler om cold reading. Samtidig tror jeg helt sikkert også at det finnes mennesker med evner utenom det vanlige, selv om det kanskje ikke alltid er de som står først i køa for å tilby sine tjenester.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig skeptisk!

Men jeg må si at jeg ble litt satt ut når en "tolkning" av min hest som ble tatt helt på sparket hadde overaskende mye detaljer som dyretolken definitivt ikke kunne vite noe som helst om fra før. For eksempel at det sov en grå katt i krybba hans hver natt på gamle stallen eller at hoppa på tvers av stallgangen hadde vondt i ryggen (ble diagnostisert med kissing spines like etter). Det kom også frem en del detaljer som ikke jeg visste om, men som ble bekreftet av en som tidligere jobbet på stallen der han hadde stått. Dette var til og med fjerntolkning, altså bare utifra ett bilde. Og jeg satt og så på hele greia, så jeg vet at det ikke var noe googling innvolvert (ikke hadde det vært noe funn da heller, for jeg hadde aldri lagt ut noe offentlig om hesten på den tiden).

Tror fortsatt ikke på det, men skjønner heller ikke hvor de detaljene kom fra :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polfarer; jeg tror at enkelte mennesker har evner utover det 'vanlige' men jeg må si jeg stusser på at temmelig mange plutselig har fått 'evner'..For ikke å snakke om at man kan gå på kurs for å bli dyretolk..Jeg skulle veldig gjerne visst hvordan ett slikt kurs er lagt opp og hva elevene lærer..? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Altså, jeg prøvde det i et heller desperat øyeblikk.

Og dama hadde noen poenger, men hun mente hun sanset ting som kvalifiserte for CT, og dyrepleieren trodde vel det hadde rabla for meg da jeg ringte og sa at dyretolken mente bikkja hadde store smerter i hodet, bak øynene. Det var ingenting som tydet på at han hadde vondt der, men han var tidligere operert i begge øynene, så hvis det var slik at hun merket noe, så kan det ha sammenheng med det. 

Hun fant også ut et par andre ting, at det var noe med magen, og det stemte. Hun visste også at det var noe med det ene beinet, og det stemte. Riktig bein var det også.

Jeg var egentlig mer forvirret enn klokere etterpå. Hun fjerntolket han ut fra et bilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Polfarer skrev:

Jeg er veldig skeptisk!

Men jeg må si at jeg ble litt satt ut når en "tolkning" av min hest som ble tatt helt på sparket hadde overaskende mye detaljer som dyretolken definitivt ikke kunne vite noe som helst om fra før. For eksempel at det sov en grå katt i krybba hans hver natt på gamle stallen eller at hoppa på tvers av stallgangen hadde vondt i ryggen (ble diagnostisert med kissing spines like etter). Det kom også frem en del detaljer som ikke jeg visste om, men som ble bekreftet av en som tidligere jobbet på stallen der han hadde stått. Dette var til og med fjerntolkning, altså bare utifra ett bilde. Og jeg satt og så på hele greia, så jeg vet at det ikke var noe googling innvolvert (ikke hadde det vært noe funn da heller, for jeg hadde aldri lagt ut noe offentlig om hesten på den tiden).

Tror fortsatt ikke på det, men skjønner heller ikke hvor de detaljene kom fra :lol:  

Men du hadde sendt mennesket bilde og navn i forkant slik at hun (jeg regner med det er en hun :D ) kan sjekke det hun vil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Men du hadde sendt mennesket bilde og navn i forkant slik at hun (jeg regner med det er en hun :D ) kan sjekke det hun vil? 

Nei, det er akkurat det som gjør meg så forvirret :lol: Dette var ikke avtalt på noen måte, men vi satt i samme rom og en annen nevnte at hun drev med dyretolking. Så vi snakket litt rundt det før jeg sa at det hadde vært morro å teste. Hun tilbød seg å gjøre det gratis der og da. Fikk se bilde jeg hadde av hesten som bakgrunn på pc'n og 10 min senere hadde jeg to håndskrevne A4 sider med ganske mye detaljer. Jeg så på hele greia :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Den døde hunden til Mumle Mu fikk bursdagshilsen fra en meget kjent dyretolk på dagen hun skulle hatt bursdag :D  Denne tar 1000 kr for å kommunisere med dyr "på den andre siden " :D 

Nå syns jeg du er unødvendig kritisk altså..Alle vet da at overgangen mellom levende og død er ganske flytende..:P Denne dyretolken..skulle vel ikke ha ett etternavn som henleder tanken på ett meget vanlig forkommende bartre i Norge? :rolleyes:

1000 kr. for åndekommunikasjon..oj..jeg ser pengene rulle inn.. Sterkt beklagelig at man ikke har 'mage' til å drive på med sånt, det ville nok ha gjort underverker på bankkontoen..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Klematis skrev:

Altså, jeg prøvde det i et heller desperat øyeblikk.

Og dama hadde noen poenger, men hun mente hun sanset ting som kvalifiserte for CT, og dyrepleieren trodde vel det hadde rabla for meg da jeg ringte og sa at dyretolken mente bikkja hadde store smerter i hodet, bak øynene. Det var ingenting som tydet på at han hadde vondt der, men han var tidligere operert i begge øynene, så hvis det var slik at hun merket noe, så kan det ha sammenheng med det. 

Hun fant også ut et par andre ting, at det var noe med magen, og det stemte. Hun visste også at det var noe med det ene beinet, og det stemte. Riktig bein var det også.

Jeg var egentlig mer forvirret enn klokere etterpå. Hun fjerntolket han ut fra et bilde.

Hva slags opplysninger fikk vedkommende, bortsett fra bildet og stilte h'n noen spørsmål, overhodet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så skeptisk så skeptisk så skeptisk... men har to hendelser som jeg har skjedd med venner av meg som jeg ikke kan forklare. Det ene var når vi 10 år og katten til venninna mi ble borte, moren hennes spøkte om at hun måtte ringe en synsk, så da ringte hun Marcello Haugen. Hun sa hei og navnet sitt og han sa at katta sitter i det røde treet et par veier nedenfor deres også sa han ha det og la på. Og katta satt i en blodbøk to veier nedenfor der vi bodde... (det her er ca 25 år siden, så lenge før internett).

Og den andre er en venninne som var med kusina si til en dyretolk på Öland. De kom inn i rommet og satte seg og drakk te sammen og pratet litt om Öland og at de var på ferie der mens hunden vandret rundt. Så sa damen at hunden savnet den forrige eieren sin masse (hunden hadde kusinen overtatt da ei hun kjente døde av kreft) og at det var viktig at de holdt hunden varm når det ble kaldt nå i vinter for metallplaten i beinet hennes plaget henne når det ble kaldt. Kusinen visste ingenting om noen metallplate i beinet, men spurte noen som kjente hundens tidligere eier og det viste seg at den hadde blitt påkjørt og hadde en metallplate i beinet. Dette her var på begynnelsen av 90-tallet en gang og også før internett var noe fenomen.

Begge disse hendelsene er litt sånn wtf for meg... men jeg er fremdeles SKEPTIKER, med stor S :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
54 minutter siden, QUEST skrev:

Hva slags opplysninger fikk vedkommende, bortsett fra bildet og stilte h'n noen spørsmål, overhodet? 

Navn, rase, alder og kjønn. Stilte ingen spørsmål utover det.

De opplysningene som faktisk stemte kunne hun ikke funnet ut noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i kontakt med et par dyretolker. Nå skal det sies at disse ikke har vært ferdig utdannet og tilbød gratis samtale med hunden for å øve seg. Jeg fikk vite at det klødde masse i tennene på den ene hunden og at den ville ha noe å bite på, gjerne noe kaldt. Det var en stor overraskelse for meg, siden dette var en hund på 4,5 mnd og som var i tannfelling ...

En kunne fortelle meg at hunden var så glad for at den hadde kommet til meg. Den hadde ikke hatt det så bra tidligere i livet, men nå var den lykkelig siden den bodde hos meg. Dette var en hund som var født i stua mi og som ikke hadde vært hos noen andre. 

Ble også fortalt at en hund var full av liv og glede, den ønsket å gjøre noe nyttig, den ønsket å bruke nesa si for å finne mennesker eller farlige stoffer. Det var en sprudlende hund, så full av liv (dette ble gjentatt flere ganger). Hunden hadde vært død i fire år og var i grunnen aldri sprudlende og full av liv, den hadde smerter og ble derfor avlivet. Men hvem vet, kanskje den var sprudlende nå som den var smertefri.

En kjent dyretolk (muligens samme som er nevnt ovenfor her) fortalte en bekjent av meg da h*n var der for tredje gang med hunden sin, at den var urolig fordi den ofte fikk besøk av den forrige hunden som vedkommende hadde. For den avdøde hunden til vedkommende var på besøk hver natt for å se til sin tidligere eier. Min bekjent ble temmelig forvirret, for h*n hadde aldri hatt hund tidligere. Personen brukte ikke mer penger på vedkommende etter dette. 

Samme dyretolk ble forresten sur på meg på D4A for noen år tilbake, da h*n spurte om jeg ville være med på foredrag, få tolket hunden min osv og jeg svarte: Vel, ingen kan snakke med dyr slik du sier du kan. Det har nemlig hunden min fortalt meg ...

Ellers var ei venninne av meg på besøk hos oppdretter til hunden sin. Denne hadde vært i kontakt med dyretolk i forbindelse med at ene katten var borte og hadde vært vekke en stund. Dyretolken kunne fortelle at den var ved et rødt hus, at den hadde lagt seg der fordi den var trett av livet og hadde funnet ut at det var på tide å trekke inn årene. Oppdretter hadde brukt dyretolken flere ganger, og stolte på denne. Min venninne fant katten i hagen til oppdretter, død, mest sannsynlig drept av oppdretters egen hund eller nabohunden. 

Lagt til: Mens jeg så "hundpratarnas bluff ..." kom jeg på at ei venninne hadde med fuglen sin, hunden sin og edderkoppen sin til en dame som snakket med dyr og holdt kurs slik at andre kunne lære seg dette. En på kurset kunne fortelle at edderkoppen lengtet tilbake til naturen. Den glemte å nevne at den var klekket ut hos min venninne. Og hunden til min venninne, den stjal fra søppelet fordi den hadde så stor interesse for mat og ville gjerne lage mat. Den hadde et intenst ønske om å være kokk. Fuglen husker jeg ikke helt hva hadde fortalt til de kommende dyretolker, men det var ikke alt som hang på greip der heller.



 

Endret av Justisia
La til noe
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, QUEST skrev:

Nå syns jeg du er unødvendig kritisk altså..Alle vet da at overgangen mellom levende og død er ganske flytende..:P Denne dyretolken..skulle vel ikke ha ett etternavn som henleder tanken på ett meget vanlig forkommende bartre i Norge? :rolleyes:

 

HÆ ? :innocent:  

OM man snakker om en dyretolk med etternavn som kan forveksles med et juletre så ta en titt på prisene ... :(  1000kr er for 25 min . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd dyretolk i ren desperasjon etter at hesten min endret seg fra veldig enkel til skummelt uberegnelig.

Hadde veterinær og kiropraktor gang på gang uten funn.

Så til slutt prøvde jeg dyretolk.

IKKE vel anvendte penger for å si det sånn.

Selvfølgelig, om jeg virkelig ville tro på det, så kunne jeg nok ha gjort det.

Men det var så mye som var sååå feil.

Feks at hesten vantrivdes fordi han ikke hadde noen vinduer å se ut av når han var inne.

I stallen vår hadde han 2 store H-vinduer, samt 2 mindre vinduer han kunne glo ut av.

Han var lei av å ha så mye hester rundt seg, og ønsket seg til en mindre stall.

Vår stall inneholdt 2 hester, han og hans beste venn en shettisvallak...

Han var veldig glad i den ene hoppa han alltid var sammen med.

Eeeh, nei. Dette var en hingst, og det var ingen grå hopper i nærheten gitt.

Var flere slike ting som var bare helt feil...

Men så slang dama selvfølgelig med litt bambus om hvor glad han var i meg og at han satte pris på alt jeg gjorde for han.

Pluss en del ting som passer på de fleste hester.

 

Hadde denne dama virkelig kunne snakke med hesten, så hadde jeg forventet at han hadde nevnt et par ting.

A ) At han var blitt kasterert noen dager i forveien.

B ) At grunnen til at han skapte seg så vrang, var tannproblemer som veterinæren ikke hadde oppdaget. Dette ble oppdaget av en annen veterinær, og vi fikk ordnet opp i det, noe som ga tilbake den enkle og snille hesten igjen.

I stede, så valgte altså hesten å komme med en hel masse tull og usannheter altså: :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha!

Ja - egentlig så kan disse dyretolkene faktisk jobben sin, men våre hunder har en avtale seg i mellom å komme med sludder og vås til dem fordi de har ikke den minste lyst til å la oss vite sannheten! (Dere har vel sett filmen Cats & Dogs - hvordan livet deres egentlig er??)
Men så er det noen illojale hunder som faktisk sier endel sanne ting - vips så får man solskinnshistoriene som stemmer kjempebra!

Jeg har faktisk (nesten) lyst til å prøve en, jeg - gjerne en som kommer hjem til en og hilser på hundene. Interessant å høre om den jeg har som er svært redd for alt og alle på nye steder faktisk forteller det (er supersosial, trygg og god hjemme).. Eller savn (eller ikke) etter valpekull, traumatisk oppvekst i valpetiden, etc.. Noe av de virkelige store tingene som har skjedd i livene deres, liksom..

Men tror aldri jeg kommer til å gjøre det - tenk om det kommer fram ting som gjør at jeg MÅ tro på det, da... Huff!

Susanne

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha. Det er så humbug som det kan få blitt. Svindel og bedrag! 

Jeg hadde en "dyretolk" til forrige hunden min. Fordi det var en "dyretolklærling" var det gratis. Jeg hadde selvsagt aldri BETALT for noe slikt :lol: Sendte vedkommende et bilde av hunden, og fikk mail noen dager senere om hva han hadde "sagt". Og det var så mye tull... :aww: Masse greier som gjelder alle hunder, som at han likte å snuse i gresset, lytte etter dyr, løpe, og slike ting. Det var kun de tingene som stemmer for ALLE hunder, som stemte. Resten var bare tull og oppspinn :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Poter skrev:

Hvordan forklarer dere de tingene som stemmer? Er det flaks eller noe mer? Og hva er i såfall det "mer"?

Coldreading, confirmation bias, flaks, erfaring. Det kan være så mangt. Uansett er det ikke skeptikerne som trenger å komme med bevisene, det er den som kommer med påstanden det. 

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...