Gå til innhold
Hundesonen.no

Like barn leker best? (i parforhold)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Det heter jo at motsetninger tiltrekker hverandre og rent biologisk, så kan det jo være noe i det( genetisk variasjon) men jeg har stor tro på, at i lengden så leker like barn best.. Før noen  saler opp stridshesten, jeg snakker  IKKE om  rase/ hudfarge. 

Jeg tenker på kulturell bakgrunn, verdisyn , alder , syn på økonomi, religion og sikkert en hel del annet som jeg ikke kom på i farten.

Hva er din mening/erfaring? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hva du kan kompromisse på og ikke. Noen fellespunkter må man nesten ha for å ikke bare ha konflikter. Men mye kan man kompromisse på om viljen er der. Med masse raushet og mye vilje kan man få ting til å fungere, selv med store forskjeller. Jeg og min gubbe er et godt eksempel på DET.  Vi er veldig ulike på mange områder. Vi har felles verdier ift menneskesyn, tro, politikk, og felles familiefokus- der familien er førstepri. Vi er ekstremt ulike ift interesser. Og vi har veldig ulik bakgrunn- som vel er det vi merker mest ift det å være ulik. Jeg er bondetuppe som helst vil slappe av langt innpå øde vidder, og skulle helst ha bodd på landet med nærmeste nabo en km unna; han er urban, elsker å reise og oppleve storbyer, konserter ol og vil helst bo i sentrums-leilighet midt i bygryta(skjer ikke med meg på lasset....) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, enna skrev:

Det kommer an på hva du kan kompromisse på og ikke. Noen fellespunkter må man nesten ha for å ikke bare ha konflikter. Men mye kan man kompromisse på om viljen er der. Med masse raushet og mye vilje kan man få ting til å fungere, selv med store forskjeller. Jeg og min gubbe er et godt eksempel på DET.  Vi er veldig ulike på mange områder. Vi har felles verdier ift menneskesyn, tro, politikk, og felles familiefokus- der familien er førstepri. Vi er ekstremt ulike ift interesser. Og vi har veldig ulik bakgrunn- som vel er det vi merker mest ift det å være ulik. Jeg er bondetuppe som helst vil slappe av langt innpå øde vidder, og skulle helst ha bodd på landet med nærmeste nabo en km unna; han er urban, elsker å reise og oppleve storbyer, konserter ol og vil helst bo i sentrums-leilighet midt i bygryta(skjer ikke med meg på lasset....) :D

He he..personlig skulle jeg ønske at mange fler ønsket å bo midt i byen, så ble det bedre plass til oss andre, som mener at nærmeste nabo bør bo minimum en km. unna.. :P Fred og ro er sterkt undervurdert! 

Glemte barneoppdragelse, der vil jeg mene at det er en stor fordel å være samkjørt, både av hensyn til en selv og ikke minst  barna. 

Jeg ser ikke ulike ønsker om hvordan f.eks ferien bør tilbringes som noe problem, medmindre man tilhører den kategorien som opphører å være en selvstendig person , så snart man er i ett parforhold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

He he..personlig skulle jeg ønske at mange fler ønsket å bo midt i byen, så ble det bedre plass til oss andre, som mener at nærmeste nabo bør bo minimum en km. unna.. :P Fred og ro er sterkt undervurdert! 

Glemte barneoppdragelse, der vil jeg mene at det er en stor fordel å være samkjørt, både av hensyn til en selv og ikke minst  barna. 

Jeg ser ikke ulike ønsker om hvordan f.eks ferien bør tilbringes som noe problem, medmindre man tilhører den kategorien som opphører å være en selvstendig person , så snart man er i ett parforhold. 

Barneoppdragelse ble vi enig om da førstemann ble født: positiv forsterkning, ingen- overhode ingen bruk av fysisk straff eller mentalt/emosjonelt press, ungene måtte lære seg å diskutere for og imot og se konsekvenser: tap av ukelønn, ingen venner inn før rommet er rydda osv.

ift ferier har vi litt felles og litt hver for oss. Han tar med seg unger pluss sin mor på byferier i utlandet jeg ikke makter tanken på. Dobbel gevinst: jeg får fri OG han blir såpass metta av moren sin at jeg slipper å ha henne hyppig på besøk :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

@enna; ift ferier har vi litt felles og litt hver for oss. Han tar med seg unger pluss sin mor på byferier i utlandet jeg ikke makter tanken på. Dobbel gevinst: jeg får fri OG han blir såpass metta av moren sin at jeg slipper å ha henne hyppig på besøk  :D 

 

En skikkelig vinn-vinn situasjon, med andre ord! :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint være ulike. Det er sunt å gjøre ting hver for seg. Men det som er viktig å være lik på er verdisyn og de tingene som er fundamentet i livet sitt. Som feks i mitt tilfelle må personen like dyr.  Og ha fullstendig tillit til hverandre.  Sånn kort fortalt.  Jeg og min samboer er veldig ulike på veldig mange områder.  Men samtidig utfyller vi hverandre og det funker. Er litt slitsomt hvis vi begge hadde samme type problemer og diller. Greit at noen er litt motvekt og kan holde en i sjakk.

Men klart,  hadde jo ikke sagt nei takk til noen som hadde mer like interesser, hvis jeg var singel. Er jo flere gleder man kan dele da. 

Men sjeldent man finner noen som klaffer på alle plan uansett.  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en god blanding er viktig jeg og, særlig mtp langvarig samliv og stifting av familie. Jeg og mannen har ganske likt verdisyn og grunnleggende verdier, vi har og temmelig lik oppvekst og bakgrunn til tross for helt ulike deler av landet, og vi har likt syn på barn og barneoppdragelse (og hund). Det gjør jo alt mye lettere for å ha et harmonisk samliv. Vi har både like og ulike interesser, og arbeidshverdag med både likehetstrekk og store ulikheter. En god miks, men likheter på "store og viktige" områder tror jeg gjør det lettere å få et forhold til å fungere :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet av erfaring at jeg fungerer mye bedre med en som er mer lik meg, enn en som er mer ulik :P . Samme grad av åpenhet og vilje til å kommunisere er hvertfall viktig for meg. Samt det å kunne gjøre noe for hverandre, bare fordi det er hyggelig og naturlig! Ikke sånn "jeg har tatt oppvasken 3 ganger nå og du 2, så nå nekter jeg å røre det". :ermm: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne aldri, aldri vært sammen med en kvinnelig versjon av meg selv iallefall. Det er helt sikkert. Gud bedre, det ville vært grusomt.

Noen likhetstrekk er fordel. Litt sånn "same kind of different". Med unntak av sterke personlighetstrekk. Blir ikke mye action med to sykt introverte personer for å si det sånn. 30% likhet og 70% ulikhet tror jeg er en god kombo, gitt at man kan enes om fremtid og verdier og sånt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går for at like barn leker best, helt klart!
Mannen og jeg er på en del punkter merkverdig like, tror aldri jeg har møtt en som er likere meg enn ham på såpass mange punkter totalt. Selvsagt har vi også ulikheter. Litt ulike interesser, men ikke så ulike at motparten overhodet ikke er interessert i hva man driver med f.eks. 

Det dumme med denne likeheten er vel at vi har like stor aversjon mot husarbeid begge to :P 
Samtidig så er det veldig deilig å ha en som ikke huffer og stønner fordi det ligger litt ymse på stuebordet, eller pels på gulvet. 

 

Skulle jeg vært sammen med en direkte ekstrovert person tror jeg at jeg hadde blitt dønn sliten. Jeg synes folk er slitsomme i større doser :aww:  
Kan være hyggelig å møte folk altså, for all del. Men jeg drar helt klart mest energi av å være aleine. Mannen kan være der han er inkludert i "aleine" begrepet.  Bare fordi mange setter = mellom sjenert og introvert, så kan det jo nevnes at jeg er ikke nevneverdig sjenert, og det er heller ikke han, men introvert er vi nok begge to. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tommy skrev:

Kunne aldri, aldri vært sammen med en kvinnelig versjon av meg selv iallefall. Det er helt sikkert. Gud bedre, det ville vært grusomt.

Noen likhetstrekk er fordel. Litt sånn "same kind of different". Med unntak av sterke personlighetstrekk. Blir ikke mye action med to sykt introverte personer for å si det sånn. 30% likhet og 70% ulikhet tror jeg er en god kombo, gitt at man kan enes om fremtid og verdier og sånt.

Nå har jeg inntrykk av at folk legger litt forskjellig i begrepet introvert men for meg betyr det at man b.l.a blir fort sliten av folk. Ville du vært sammen ( og trivdes) med en utpreget ekstrovert partner? Ville ikke det bli slitsomt? :) 

Forøvrig, har savnet deg, du skriver rasende morsomt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fungerer ihvertfall best med noen jeg er relativt lik. Ingen problem og ha forskjellige interesser osv, det har aldri gjort meg noe, men jeg fungerer best sammen noen som er ganske lik meg som person. Like verdier, likt syn på livet og lik væremåte. Vet ikke om jeg får helt frem poenget mitt, men både lik og ulik på en måte, men visse ting bør være likt, andre ting gjør ikke nødvendigvis noe at er veldig ulikt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, eg og er som Snøfrost. :D 

Eg og pluttemannen er nok meir like enn ulike, trur eg? Ganske stille og rolige, ingen likar (eller gjer :whistle:) husarbeid, rimelig late generelt, samme verdiar, er like oppgitte over politikk, spelar og likar stort sett dei same spela, likar same type bøker og film og blabla. Er nok tilsynelatande ganske kjedelige begge to. Me har ganske forskjellig bakgrunn, og heilt forskjellig oppvekst, og eg har store problemer med å sjå for meg våre foreldre i samme rom. :blink:

Eg tykkjer det er deilig å vere introverte saman, me kan fint sitte i same rom i fleire timar utan å snakke saman. Lese bok / spille / sjå tv / surfe eller kva som helst. Eller me kan drikke vin og skravle heile natta. 

Derimot er mine beste venner, og flesteparten av den nære slekta, ganske ekstroverte. Eg elskar dei heile gjengen, det er herlig å vere med energibuntane, men blir litt kokt i skallen etter ei stund. :P Er allikevel dei eg trivst mest med. Å vere med introverte kan vere meir slitsomt tykkjer eg, sjølv om det stort sett er hyggelig det og, så krev det meir på eit vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Tommy skrev:

Noen likhetstrekk er fordel. Litt sånn "same kind of different". Med unntak av sterke personlighetstrekk. Blir ikke mye action med to sykt introverte personer for å si det sånn. 30% likhet og 70% ulikhet tror jeg er en god kombo, gitt at man kan enes om fremtid og verdier og sånt.

Det er en eller annen fyr som har en teori på dette. Det er en personlighetstest som heter Jung typology test hvor man får ulike bokstaver for ulike personlighetstrekk. Først får du I (introvert) eller E (ekstrovert). Disse mener han burde være ulike i et partnerskap. Deretter får du N (intuition) eller S (sensing), om du ser på verden med et veldig intuitivt syn eller om du bare går ut i fra hva sansene dine forteller deg, disse bokstavene bør være like i et parforhold. Så får man F (feeling) eller T (thinking) som handler om man handler basert på følelsene sine eller logikk, tror disse også burde være like i et parforhold. Tilslutt får du J (judging) eller P (perceiving), om du er en som liker å planlegge, eller en som er mer spontan. Den siste skal visstnok være ulik for at folk skal passe best sammen. Om han har rett med alt dette, det vet jeg ikke. Men en spennende teori!

Jeg er nok mest i den tro at like barn leker best. Kvaliteter jeg ser etter i en partner er stort sett ting som er like hos meg. Men jeg mener også at man kan ikke være helt lik, for det blir kjedelig. Hvis man er enig i alle diskusjoner om alle temaer, så tror jeg at man fort hadde kjedet seg i hverandres selskap. Litt diskusjon med ulike meninger er spennende tenker jeg. I tillegg er det kjekt med litt ulike interesser, så man kan ta del i dens andre sine interesser og få litt variasjon og spenning i hverdagen. Men i hovedsak tror jeg at de bør være like. 

Jeg er f.eks på jakt etter en aktiv mann fordi jeg selv er ganske aktiv, da tror jeg ikke at jeg hadde syntes det var spennende om en manns hovedinteresse var å spille dataspill. Men om han f.eks liker å klatre, noe jeg sjeldent gjør, så hadde det vært spennende! 

Men folk er så forskjellige. Noen trives med ulikheter, andre trives best med likheter. Jeg tror ikke noen har svaret på dette spørsmålet sånn egentlig. Mye kommer kanskje ann på hvordan man er oppdratt. Hvordan parforhold rundt en når en vokser opp har vært. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlighetsmessig er jeg og samboer (snart ektemann :P ) gjennom 8 år veeeldig ulike. Jeg er urolig, han er rolig, jeg snakker masse, han er tenker før han snakker, jeg deler følelser, han er mer innesluttet, jeg er impulsiv, han trenger mer tid. 

Vi har begge vokst opp under ganske like forhold, men på ulike sider av byen. Mange har ment at DET går jo i alle fall ikke an - at jeg som er fra Nedre Romerike skal funke med en sånn vestkantsnobb. Sånt fjas har jeg ikke trua på i det hele tatt. Men at oppvekstvilkår, mulighet for utdannelse og slike ting har vært de samme, det tror jeg kan bety litt. Vi har likt syn på dyr, hundeoppdragelse, viktigheten av familie og slike ting. 

For oss fungerer det veldig bra. At vi er ulike personligheter gjør på et vis at vi balanserer hverandre. Vi krangler lite, vi er enige om ting, og jeg føler egentlig vi "flyter samme vei". Jeg tror likevel ikke det kunne fungert hvis vi var ulike på andre ting som f.eks. menneskesyn, ytterpunkter i politikk, verdier osv. For der matcher vi godt. Vi er slettes ikke like på alt, men vi klarer å respektere hverandres synspunkter, og til og med ofte å overbevise hverandre slik at den ene endrer mening. Så jeg tenker at personlighet ikke nødvendig vis er så avgjørende, men at noen lunde samstemte holdninger og meninger om fundamentale ting er veldig avgjørende for om et forhold fungerer eller ikke.    

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hverken er eller har vært i et forhold, men vet med meg selv at det er veldig viktig at vi er hvertfall relativt like på de fleste punkter. Jeg kunne ikke vært sammen med en uten et aktivt liv eller en som f.eks er veldig religiøs - når jeg absolutt ikke er det. Så det handler om både grunnleggende verdier men også at man har en livsstil/hobbyer som ikke kræsjer helt. Det blir som noen nevner at det er gøy med ulike interesser, men de må ikke bli så ulike at den andre parten ikke gidder å engasjere seg i det hele tatt.

Veldig spennende med den testen du nevner @MegaMarie. Jeg er ganske kjedelig da, har tatt den ved flere anledninger og gjennom ulike sider, men er veldig moderat på så og si alle punktene, særlig introvert/ekstrovert er jeg helt 50/50. Det samme gjelder judging/perceiving. Mine resultater fra denne siden var:

ENTJ
Extravert(16%)  iNtuitive(53%)  Thinking(25%)  Judging(1%)
  • You have slight preference of Extraversion over Introversion (16%)
  • You have moderate preference of Intuition over Sensing (53%)
  • You have moderate preference of Thinking over Feeling (25%)
  • You have marginal or no preference of Judging over Perceiving (1%)

Liker forøvrig denne siden her veldig godt når det kommer til denne personlighetstesten, de har også en veldig grei forklaring/beskrivelse for hver personlighetstype. Men det blir jo litt OT kanskje :lol: 

Lagt til: Så, siden jeg egentlig er såpass "moderat", betyr det da at jeg er en match med enda flere, eller enda færre? :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært sammen med kjæresten i to år nå :) Vi er veldig like på punkter som er viktig for meg: humor, begge liker å være aktive, begge liker å reise, vi er veldig glad i dyr, vi vil ikke ha barn :) 

Vi er nok egentlig veldig like fant jeg ut når jeg skulle ramse opp hva vi er ulike på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, QUEST skrev:

Nå har jeg inntrykk av at folk legger litt forskjellig i begrepet introvert men for meg betyr det at man b.l.a blir fort sliten av folk. Ville du vært sammen ( og trivdes) med en utpreget ekstrovert partner? Ville ikke det bli slitsomt? :) 

Forøvrig, har savnet deg, du skriver rasende morsomt! :D

En kvinnelig versjon av Alex Rosèn eller Charter-Svein hadde nok blitt litt too much, men de jeg omgås er stort sett ekstroverte i ulik grad. Så, ja. Jeg tror det er fordelaktig om dama er ekstrovert. Iallefall mer ekstrovert enn hva jeg er. 

Haha, takk (tror jeg, er ikke sikker på om det er korrekt å takke for sånt) :ahappy:

8 timer siden, MegaMarie skrev:

Det er en eller annen fyr som har en teori på dette. Det er en personlighetstest som heter Jung typology test hvor man får ulike bokstaver for ulike personlighetstrekk. Først får du I (introvert) eller E (ekstrovert). Disse mener han burde være ulike i et partnerskap. Deretter får du N (intuition) eller S (sensing), om du ser på verden med et veldig intuitivt syn eller om du bare går ut i fra hva sansene dine forteller deg, disse bokstavene bør være like i et parforhold. Så får man F (feeling) eller T (thinking) som handler om man handler basert på følelsene sine eller logikk, tror disse også burde være like i et parforhold. Tilslutt får du J (judging) eller P (perceiving), om du er en som liker å planlegge, eller en som er mer spontan. Den siste skal visstnok være ulik for at folk skal passe best sammen. Om han har rett med alt dette, det vet jeg ikke. Men en spennende teori!

Jeg tror jeg har tatt alt av tester, inkludert "hvilken ferskvannsfisk er du?" (abbor forøvrig) Men den har jeg ikke tatt! 

INTJ
Introvert(44%)  iNtuitive(44%)  Thinking(19%)  Judging(3%)
  • You have moderate preference of Introversion over Extraversion (44%)
  • You have moderate preference of Intuition over Sensing (44%)
  • You have slight preference of Thinking over Feeling (19%)
  • You have marginal or no preference of Judging over Perceiving (3%)

 

Ja, damer. Dere vet hvor dere finner meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.1.2017 at 5:32 PM, QUEST skrev:

Det heter jo at motsetninger tiltrekker hverandre og rent biologisk, så kan det jo være noe i det( genetisk variasjon) men jeg har stor tro på, at i lengden så leker like barn best.. Før noen  saler opp stridshesten, jeg snakker  IKKE om  rase/ hudfarge. 

Jeg tenker på kulturell bakgrunn, verdisyn , alder , syn på økonomi, religion og sikkert en hel del annet som jeg ikke kom på i farten.

Hva er din mening/erfaring? :)

 

Du tenker ikke utseende? Tiltrekkes man av folk i samme enden av skalaen som en selv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang den personlighetstesten så er jeg en INFJ-T, mannen er en ENTP-A. Vi er stikk motsatt av hverandre, og har kun intuitiv traite likt som er avhengig av at man skal gå godt sammen vistnok. Vi har vært avhengig av å være så ulike for å fungere i et forhold sammen. Tror ikke vi hadde holdt så lenge om en av oss hadde hatt en annerledes personlighets type. De tingene jeg trenger gir mulighet for han til de tingene han trenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...