Gå til innhold
Hundesonen.no

Som kjøper, hva ser du etter når du velger oppdretter og hvem styrer du unna?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Bedre seint enn aldri... skal jeg ha flere hunder senere vil jeg se etter oppdretter som følger raseklubbens krav og har kull som annonseres gjennom klubbens nettsider, som via facebook og kennelside viser at valpene sosialiseres og miljøtrenes, som bruker egne hunder til noe (hundesport, lydighet osv) og som har en interesse for slikt som MH, røntging osv som er interessant men ikke "nødvendig" om man ikke skal drive avl. Jeg vil også ha en oppdretter som tar seg tid til å kvalitetssikre meg, som tar seg tid til å sikre at jeg og valp er riktig for hverandre, og som følger "normale" regler når det gjelder kjøpskontrakt. Jeg ønsker også en oppdretter som oppmuntrer til kontakt videre både med h*n og eierne til kullsøsken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært leksa mi med årene. Så nå kjøper jeg kun hund av oppdrettere som

  1.  Har fokus på mentalitet og helse og viser det konkret gjennom tester og valg av avlsdyr. Jeg sjekker norsk (og ev utenlandsk) dogweb og ser på testresultater, helse, bruksresultater osv. Jeg begynner gjerne her før jeg ev går videre....
  2.  Som har godt rykte og er godt likt av tidligere valpekjøpere.
  3. Som ikke snakker nedsettende om egne valpekjøpere - det de gjør mot andre gjør de mot deg.
  4. Om mulig besøker jeg oppdretter i god tid før ev kjøp, og hilser på aktuelle tispe, og andre hunder oppdretter har i huset sitt.
  5. Om mulig drar jeg også rundt og hilser på avkom etter den tispa jeg vil ha valp etter, og snakker med eierne av disse.
  6. Og så har jeg blitt obs på hva slags sosialisering og miljøtrening tispene som brukes har fått...tyder historien på at tispa har stått mye i kennel, ikke er trygg på "krevende" miljøer som by, barn osv, skygger jeg unna. Samme om tispene viser tegn til aggresjon, frykt, redsler av noe slag.
  7. OG: jeg kjøper ikke av noen som viser tegn på å overbruke tispene sine i avl..Veldig unge tisper, tette kull, mange kull, og oppdretter er uaktuell for min del.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang hadde vi ikke mye peiling. Det vi trodde var nøye undersøkelser var jo ingenting visst. Men denne gang hadde vi større krav. Jeg sjekker helsehistorikk bakover i linjene og hva hundene brukes til.

For meg er det viktig at hundene er så nærme som mulig det vi har tenkt å bruke valpen til. Derfor ble det for meg naturlig å gå bort fra oppdrettere som avler på de hardeste brukslinjene og bort i fra de som avler på utstillings-malamute. Jeg vil ha en malamute nærmest mulig rasestandard som kan brukes til både trekk og utstilling, på hobbybasis men som funker som det, men viktigst av alt en god familiehund og turkompis. 

For meg er det viktig at oppdretteren kan begrunne avlen sin og forklare hvorfor valgt kombinasjon og ser på det som en selvfølge å fortelle om helsehistorikk og bruksresultater.

En annen viktig ting jeg fikk erfare er kjemi og at oppdretter er villig til å følge opp oss som valpekjøpere ved spørsmål. Jeg har nemlig ingen kjemi med forrige oppdretter og kvier meg for å kontakte de.

Jeg vil at oppdretteren skal fremme sine ønsker/krav men likevel ikke ha for urimelige krav til oss som valpekjøpere. F.eks så synes jeg det er fair at oppdretter vil møte hele familien før henting, men jeg synes det er drygt å dra med hele familien på en 8 timers kjøretur før valpene i det hele tatt er unnfanget.(har fått dette som et krav av en oppdretter).

Edit: oppdrettere som ikke tar rollen sin på alvor og feks henger ut valpekjøpere på sin offentlige facebook side er usmaklig. Da mister de min oppfatning av å være seriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper hunder fra folk som virker kunnskapsrike på hund generelt og spesielt på den rasen de avler på. Jeg vil også se at de bruker hundene til det jeg ønsker (i mitt tilfelle trekkhundarbeid), og at de fokuserer på dette i avlen. For meg er det også viktig at jeg får god kjemi med oppdretterene og kan holde god kontakt etterpå også. 

Fokus på helse og gemytt ser jeg på som en selvfølge hos de oppdretterne jeg velger. Eksteriørt må hundene være etter rasestandard, mer trenger ikke jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller litt forskjellige krav til oppdretter, alt etter hva slags hund jeg skal ha.
Skal jeg ha brukshund stiller jeg følgende krav:
- Foreldre er helsetestet for de sykdommer som er relevant å teste for på den rasen.
- Foreldre har kjent mental status enten via MH eller FA.
- Foreldrene har prestasjoner å vise til i de bruksgrener som er aktuelle for rasen(ikke nødvendigvis alle, men foreldrene skal ha noen resultater å vise til).
- Jeg ønsker en oppdretter som stiller krav til at valpekjøperne tester sine hunder for relevante sykdommer på rasen, samt arrangerer felles MH for kullet, eller i det minste krever kjent mental status på valpene. 
- Jeg ønsker at oppdretter har forventninger til at jeg som valpekjøper skal bruke hunden til noe fornuftig. Det må ikke være krav om konkurranse nødvendigvis. 

Skal jeg ha selskapshund stiller jeg følgende krav:
- Foreldrene er helsetestet for sykdommer som er relevant for rasen.
- Oppdretter streber etter å avle fram sosiale og stødige hunder og kan vise til egne hunder som innehar slike kvaliteter.
- Det er absolutt et stort pluss om hundene har kjent mental status, men det kan være litt vanskelig å ha som krav.
- Hundene har gjerne vist på utstilling at de er sånn noenlunde innenfor rasestandard, men må ikke være toppremierte for min del.
 

Ut over dette har jeg noen mer generelle krav/ønsker:
- Jeg ønsker at oppdretter skal ta seg god tid til å bli kjent med meg. Spørre og grave om alt vedkommende måtte lure på i forhold til om jeg kan gi hunden et godt liv.
- God kjemi med oppdretter er et must.
- Jeg ønsker en oppdretter som holder meg oppdatert på kullet, med bilder og beskrivelser av valpene fra de er født til de er leveringsklare, med jevne mellomrom.
- Jeg ønsker en oppdretter som er ærlig på helsa til hundene i oppdrettet og de hundene h*n har oppdrettet. 
- Det er også ganske viktig for meg at oppdretter ikke bruker mye tid på å snakke ned andre oppdrettere i rasemiljøet. 
- Jeg ønsker en oppdretter som er genuint interessert i valpene sine, og som er på pletten til å svare på spørsmål jeg måtte lure på. 
- Jeg ønsker en oppdretter som vil ha kontakt med meg som valpekjøper med ujevne mellomrom resten av hundens liv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først å fremst magefølelsen. 

Derretter er det viktig med en oppdretter: 

som du får god kontakt med

Som kan rasen sin 

Som virker intrisert i rasen hun/han driver  med 

Som ikke rakker ned på tidligere valpekjøpere 

Som minst har vist hunden på et par utstillingen med ok kritikk

Som tester for det som er av kjente sykdommer på rasen

Som kan opplyse meg om slekta til valpen i mange ledd bakover 

Som vill holde kantakt etter at valpen er hentet 

Som er klar på at valper er velkommen til bake i gjen vis det viser seg at valget om val ikke var rett

Dette er miste krav. Ellers er jo spørsmåle hvilken type hund det er snakk om,  det er forsell på en selskaps hund som muligens skal brukes til utstilling å ellers skall være familie hund. Til en hund av bruks rase som er tiltenkt et spesifikt bruk. Hva kraven til en slik hun er vill variere avhengig av type hund. Men minste krav ligger alltid der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Kjøper du dachs av hvilken som helst oppdretter? 

Hunder -ift kvalitet- speiler vel ofte oppdretter. 

Oppdretteren kan være hvem som helst for min del. Det er foreldredyrene som er interessante. Nå har vi bare kjøpt en dachs de siste 8 årene. Det var hos en kar som hadde sitt første valpekull. Kun valgt ut fra foreldrenes prestasjoner i skogen.

Samme grunnlaget er hygenene kjøpt på. Der har jeg fortsatt ikke hverken møtt eller pratet med oppdretteren :P (gubben har det, da)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Oppdretteren kan være hvem som helst for min del. Det er foreldredyrene som er interessante. Nå har vi bare kjøpt en dachs de siste 8 årene. Det var hos en kar som hadde sitt første valpekull. Kun valgt ut fra foreldrenes prestasjoner i skogen.

Samme grunnlaget er hygenene kjøpt på. Der har jeg fortsatt ikke hverken møtt eller pratet med oppdretteren :P (gubben har det, da)

 

Ja men vet du om kvalifikasjonene i skogen så vet du allerede to ting: 1.oppdretter bruker hundene på jakt eller prøve.

2. Prøveresultat/jaktprestasjoner.

Men vet du noe om helsa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Ja men vet du om kvalifikasjonene i skogen så vet du allerede to ting: 1.oppdretter bruker hundene på jakt eller prøve.

2. Prøveresultat/jaktprestasjoner.

Men vet du noe om helsa?

Ikke noe mer enn linjene bakover. Det sier strengt tatt mye mer enn å spørre en oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Ikke noe mer enn linjene bakover. Det sier strengt tatt mye mer enn å spørre en oppdretter :)

Det er jeg ikke uenig i.? Jeg sjekker linjene. Og tidligere valpekjøpere.  Jeg spør ikke oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Oppdretteren kan være hvem som helst for min del. Det er foreldredyrene som er interessante. Nå har vi bare kjøpt en dachs de siste 8 årene. Det var hos en kar som hadde sitt første valpekull. Kun valgt ut fra foreldrenes prestasjoner i skogen.

Samme grunnlaget er hygenene kjøpt på. Der har jeg fortsatt ikke hverken møtt eller pratet med oppdretteren :P (gubben har det, da)

 

Men dette er stor forskjell på raser. Jeg holder på å sjekke ut en "ny" rase nå og der er miljøet for avl helt annerledes enn det man er vant med feks i rottismiljøet. For her spiller egentlig ikke oppdretter noen rolle. Det handler kun om linjer, prestasjoner osv. 

Til oss valpekjøpere er det heller ikke mange runder med forhør på å få oss hund osv, fordi kullene aldri blir annonsert, nesten ingen har kennelnavn og derfor er det kun igjennom interesse man får vite om de.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Men dette er stor forskjell på raser. Jeg holder på å sjekke ut en "ny" rase nå og der er miljøet for avl helt annerledes enn det man er vant med feks i rottismiljøet. For her spiller egentlig ikke oppdretter noen rolle. Det handler kun om linjer, prestasjoner osv. 

Til oss valpekjøpere er det heller ikke mange runder med forhør på å få oss hund osv, fordi kullene aldri blir annonsert, nesten ingen har kennelnavn og derfor er det kun igjennom interesse man får vite om de.. 

Skal du kjøpe deg støver? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Pringlen skrev:

Skal du kjøpe deg støver? :lol:

Hahaha nei, for det hadde jo vært "enkelt"! Og det hadde nok vært fra samme oppdretter som dine, for jeg ble helt solgt da jeg møtte Nemi :P

Men jeg kan forestille meg at det er litt likt miljø egentlig :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Krutsi skrev:

Hahaha nei, for det hadde jo vært "enkelt"! Og det hadde nok vært fra samme oppdretter som dine, for jeg ble helt solgt da jeg møtte Nemi :P

Men jeg kan forestille meg at det er litt likt miljø egentlig :lol:  

Du er ikke så god på det der med a og b, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper hund fra folk som har en plan med oppdrettet sitt og har beviselig fokus på helse og gemytt. 

Jeg kjøper ikke fra folk som har hatt flere kull og aldri har  solgt "dårlige " valper,  folk som kverner uendelig om utstillingsresultater på linjene, eller baksnakker tidligere valpekjøpere eller andre oppdrettere.  

Riktig fokus og ærlighet rundt oppdrettet er viktig for meg. Jeg kjøper tross alt et nytt familiemedlem..

Ellers gir jeg beng i om jeg er uenig i oppdretteren på alt annet her i verden. Jeg har ikke noe behov for en ny tobent bestevenn på kjøpet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt fra storoppdretter og fra småskala oppdretter som definitivt kunne mindre om hund enn meg. Men var dyktig på sin rase. Og "alt" i mellom.  Vurderer "ellemelle"metoden nestegang :lol:  

Ønsker meg oppdretter som ser helheten i rasen, som fokuserer på både helse og mentalitet, og som er ærlig med meg som valpekjøper, som stiller krav og vil vite hvem de selger til. Det har jeg på de hundene jeg har nå - så veldig happy med de oppdretterne. Jeg ønsker meg IKKE oppdretter som vil ha bilde annenhver dag og oppdatering hver dag. Det blir for mye mas for min del. Sender gjerne bilder og oppdatering, men ikke heeeeele tiden. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg har kjøpt fra storoppdretter og fra småskala oppdretter som definitivt kunne mindre om hund enn meg. Men var dyktig på sin rase. Og "alt" i mellom.  Vurderer "ellemelle"metoden nestegang :lol:  

Ønsker meg oppdretter som ser helheten i rasen, som fokuserer på både helse og mentalitet, og som er ærlig med meg som valpekjøper, som stiller krav og vil vite hvem de selger til. Det har jeg på de hundene jeg har nå - så veldig happy med de oppdretterne. Jeg ønsker meg IKKE oppdretter som vil ha bilde annenhver dag og oppdatering hver dag. Det blir for mye mas for min del. Sender gjerne bilder og oppdatering, men ikke heeeeele tiden. 

 

Trodde du skulle kjøpe av meg jeg? :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...