Gå til innhold
Hundesonen.no

"For oss som har mål om å få en litt mer funksjonell kropp på en måte"


Recommended Posts

Skrevet
4 minutter siden, Snoffe skrev:

Her har jeg blitt dårligere og dårligere i vår og sommer. Men jeg har i hvertfall funnet noen småting som gjør hverdagen litt enklere. Vurderer hele tiden om jeg skal gjøre noe med kostholdet, men sånn som formen er nå så orker jeg ikke å begynne på noe som krever at jeg må tenke og bytte tankegang. Så det blir med tanken enn så lenge :P

Mentalt så syntes jeg det har vært veldig tøft det siste året (årene). De fysiske plagene mine er håndterbare på sett og vis, men når hodet begynner å tulle så blir det veldig vanskelig å takle ting. 

Man har jo vanvittige mange timer å tenke på, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde "motet" oppe. Får muligens psykologhjelp til høsten, men jeg vet ikke før i slutten av august. Hvis ikke så kan det hende jeg får hjelp over nyttår. Per nå så er det 1 1/2 år siden jeg søkte om hjelp *sukk* ser ut til at ingen mener man trenger psykologhjelp når man har ME og er ufør. 

Det eneste svaret jeg får når jeg sier ting er vanskelig å håndtere er at jeg kommer ikke til å være syk for alltid, og uføretrygd er ikke noe som jeg nødvendigvis må ha resten av livet. Problemet er at de som sier det har "kjent" meg i 1 år eller 1 time. Ikke de 9 årene dette har vart. Og ingen kan noe om sykdommen min, så de vet ikke at det ikke kommer medisiner med det første. Ingen forstår heller hvordan man blir påvirket av å ikke være delaktig i samfunnet, eller hvordan man blir påvirket av å gå hjemme hele dagen hver dag i mange år uten å ha noe å gjøre.

Oj.. her ble det langt, men det går vel greit i denne tråden :P

 

 

:hug: Jeg har ikke ME men mye annet, og sliter mye med de samme tankene... 

 

  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kroppen har begynt å bli så funksjonell at jeg planlegger en tur til England i sommer - for å løpe!   26 kg i minus så langt, og kroppen fungerer himla mye bedre på alle måter  

Vil bare presisere at det ikke er meningen at tråden skal handle om hvem som har mest vondt og er sykest, men det skal være en tråd for alle oss som har utfordringer med helsen men som likevel må/vil

Det er skummelt å lese disse "ketose-sidene" på nett - det er jo rein hjernevasking. I dyreprodusjonsverden regnes jo ketose som en farlig sykdomstilstand. 

Skrevet
5 minutter siden, Snoffe skrev:

Her har jeg blitt dårligere og dårligere i vår og sommer. Men jeg har i hvertfall funnet noen småting som gjør hverdagen litt enklere. Vurderer hele tiden om jeg skal gjøre noe med kostholdet, men sånn som formen er nå så orker jeg ikke å begynne på noe som krever at jeg må tenke og bytte tankegang. Så det blir med tanken enn så lenge :P

Mentalt så syntes jeg det har vært veldig tøft det siste året (årene). De fysiske plagene mine er håndterbare på sett og vis, men når hodet begynner å tulle så blir det veldig vanskelig å takle ting. 

Man har jo vanvittige mange timer å tenke på, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde "motet" oppe. Får muligens psykologhjelp til høsten, men jeg vet ikke før i slutten av august. Hvis ikke så kan det hende jeg får hjelp over nyttår. Per nå så er det 1 1/2 år siden jeg søkte om hjelp *sukk* ser ut til at ingen mener man trenger psykologhjelp når man har ME og er ufør. 

Det eneste svaret jeg får når jeg sier ting er vanskelig å håndtere er at jeg kommer ikke til å være syk for alltid, og uføretrygd er ikke noe som jeg nødvendigvis må ha resten av livet. Problemet er at de som sier det har "kjent" meg i 1 år eller 1 time. Ikke de 9 årene dette har vart. Og ingen kan noe om sykdommen min, så de vet ikke at det ikke kommer medisiner med det første. Ingen forstår heller hvordan man blir påvirket av å ikke være delaktig i samfunnet, eller hvordan man blir påvirket av å gå hjemme hele dagen hver dag i mange år uten å ha noe å gjøre.

Oj.. her ble det langt, men det går vel greit i denne tråden :P

 

 

Håper du får hjelp :hug:husker ikke om jeg har nevnt det før, men har du vurdert psykriatisk sykepleier hvis ikke du kommer til hos psykolog? Hjalp mer enn psykolog for min del, og litt greiere mtp at det er gratis og de kan komme hjem til deg. Kjenner følelsen dessverre. Er noe dritt.

Skrevet
51 minutes ago, Snoffe said:

Mentalt så syntes jeg det har vært veldig tøft det siste året (årene). De fysiske plagene mine er håndterbare på sett og vis, men når hodet begynner å tulle så blir det veldig vanskelig å takle ting. 

Man har jo vanvittige mange timer å tenke på, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde "motet" oppe. Får muligens psykologhjelp til høsten, men jeg vet ikke før i slutten av august. Hvis ikke så kan det hende jeg får hjelp over nyttår. Per nå så er det 1 1/2 år siden jeg søkte om hjelp *sukk* ser ut til at ingen mener man trenger psykologhjelp når man har ME og er ufør. 

Det eneste svaret jeg får når jeg sier ting er vanskelig å håndtere er at jeg kommer ikke til å være syk for alltid, og uføretrygd er ikke noe som jeg nødvendigvis må ha resten av livet. Problemet er at de som sier det har "kjent" meg i 1 år eller 1 time. Ikke de 9 årene dette har vart. Og ingen kan noe om sykdommen min, så de vet ikke at det ikke kommer medisiner med det første. Ingen forstår heller hvordan man blir påvirket av å ikke være delaktig i samfunnet, eller hvordan man blir påvirket av å gå hjemme hele dagen hver dag i mange år uten å ha noe å gjøre.

Vet hvordan du har det. :hug:

Har ME selv, og vært uføretrygdet noen år! Det er den mentale delen som tærer på en. Har dessverre ingen tips, er inne i en dårlig periode mentalt (og fysisk) selv. Det er vanskelig. 

 

Mistet all muskelmasse i fjor pga inaktivitet, og ryggen gikk fra dårlig til verre. Så da var det bare en ting å gjøre, få kostholdet under kontroll, og trene opp ryggen igjen. 

Det gikk fint en periode, det hjalp til og med mot smertene, men med for lite kcal til dagen (ikke bevisst, eller noe jeg var klar over), og pushet meg selv for mye, så gikk det som det måtte gå. 

Så da er man inne i en dårlig periode igjen. :( Har tatt kontakt med noen om å få hjelp med kostholdet. Så håper det hjelper nok til at jeg kan få trent ryggen igjen. Det et nødvendig for mindre smerter.

Skrevet
Akkurat nå, Taz skrev:

Vet hvordan du har det. :hug:

Har ME selv, og vært uføretrygdet noen år! Det er den mentale delen som tærer på en. Har dessverre ingen tips, er inne i en dårlig periode mentalt (og fysisk) selv. Det er vanskelig. 

 

Mistet all muskelmasse i fjor pga inaktivitet, og ryggen gikk fra dårlig til verre. Så da var det bare en ting å gjøre, få kostholdet under kontroll, og trene opp ryggen igjen. 

Det gikk fint en periode, det hjalp til og med mot smertene, men med for lite kcal til dagen (ikke bevisst, eller noe jeg var klar over), og pushet meg selv for mye, så gikk det som det måtte gå. 

Så da er man inne i en dårlig periode igjen. :( Har tatt kontakt med noen om å få hjelp med kostholdet. Så håper det hjelper nok til at jeg kan få trent ryggen igjen. Det et nødvendig for mindre smerter.

:hug:du er ikke alene. Bare at jeg legger på meg i stedet for. Håper du finner en løsning som fungerer for deg.

Skrevet
51 minutter siden, Raksha skrev:

:hug: Jeg har ikke ME men mye annet, og sliter mye med de samme tankene... 

 

:lol: det er det, jeg tror ikke det er en unormal ting for oss i sånne situasjoner. Men det virker som at utenforstående ikke forstår at det er mentalt tungt å være syk, selvom man ikke sliter mentalt i utgangspunktet.

 

49 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Håper du får hjelp :hug:husker ikke om jeg har nevnt det før, men har du vurdert psykriatisk sykepleier hvis ikke du kommer til hos psykolog? Hjalp mer enn psykolog for min del, og litt greiere mtp at det er gratis og de kan komme hjem til deg. Kjenner følelsen dessverre. Er noe dritt.

:hug: ja, du har nevnt det. Jeg har det i bakhodet hvis jeg ikke kommer til. Tror det jeg er på venteliste på er gratis. Er igjennom uib og psykologistudiet der.

Akkurat nå, Taz skrev:

Vet hvordan du har det. :hug:

Har ME selv, og vært uføretrygdet noen år! Det er den mentale delen som tærer på en. Har dessverre ingen tips, er inne i en dårlig periode mentalt (og fysisk) selv. Det er vanskelig. 

 

Mistet all muskelmasse i fjor pga inaktivitet, og ryggen gikk fra dårlig til verre. Så da var det bare en ting å gjøre, få kostholdet under kontroll, og trene opp ryggen igjen. 

Det gikk fint en periode, det hjalp til og med mot smertene, men med for lite kcal til dagen (ikke bevisst, eller noe jeg var klar over), og pushet meg selv for mye, så gikk det som det måtte gå. 

Så da er man inne i en dårlig periode igjen. :( Har tatt kontakt med noen om å få hjelp med kostholdet. Så håper det hjelper nok til at jeg kan få trent ryggen igjen. Det et nødvendig for mindre smerter.

:hug:

Er den mentale delen som er vanskelig, vanlige kroppslige smerter er i stor grad håndterbare.

Håper du klarer å få trent deg litt opp igjen. Det er ikke enkelt det der.

Ødela ryggen for endel år tilbake, og jeg sliter masse fremdeles fordi jeg ikke har muskler. 

Hvor/hvem er det du tar kontakt for å få hjelp med kostholdet? 

Skrevet
2 minutes ago, Snoffe said:

Er den mentale delen som er vanskelig, vanlige kroppslige smerter er i stor grad håndterbare.

Håper du klarer å få trent deg litt opp igjen. Det er ikke enkelt det der.

Ødela ryggen for endel år tilbake, og jeg sliter masse fremdeles fordi jeg ikke har muskler. 

Hvor/hvem er det du tar kontakt for å få hjelp med kostholdet? 

Finne balansen på hvor mye trening man tåler, og ikke "mye vil ha mer", er vanskelig. 

Ingeborg Hundsal, hun har visst hjulpet flere jenter med ME, og mener man har mye å hente på kostholdet. (Ikke bli kurert, bare få det litt bedre). Så håper bedre kosthold med mer mat vil hjelpe. :)

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke lett å være langtidsyk... men har hatt en god periode.

Det er to ting jeg sliter litt med det er :

Når jeg tar en hviledag(fordi jeg vet at jeg egentlig må det,ellers går jeg på en smell) så får jeg dårlig samvittighet.

Er det vanlig at hvis en trolig ikke tåler gluten, at en føler seg nesten forkjølet dagen derpå?

I dag blir en hviledag, så får jeg bare gjemme den dårlige samvittigheten. Jeg trenger en hviledag

Skrevet

Jeg går til psykiatrisk sykepleier, fordi det er greit å ha noen utenfor familie og vennekrets å snakke med. Der kan jeg si hva jeg vil, jeg slipper å tenke på om noen blir bekymra eller såra eller lei seg eller whatever. 

Det er tungt å være langtidssyk. Det er vanskelig å stå utenfor samfunnet, det er vanskelig å ikke orke det man vil, det er ensomt og funksjonsfriske folk forstår ikke hvordan det er, man får en nedgang i økonomien, og det er deprimerende. Så innimellom så tillater jeg meg å synes synd på meg selv, meske meg litt i all elendigheten livet mitt er. For meg har det vært nødvendig å godta at sånn er det i perioder, og at det er greit, en trenger ikke å takle alt på strak arm hele tiden, man har både lov til og behov for å sørge, rett og slett. 

Jeg er ekstra snill med meg selv i sånne perioder. Jeg spiser og drikker godt, jeg kan gi meg selv en spadag (hjemme, jeg har ikke råd til å kjøpe sånt hos proffer :P ), jeg leser en god bok mens jeg ligger under pleddet i sofaen, ser morsomme klipp på youtube, jeg gjør ting som gjør meg glad, og minst mulig av sånt som man bare må, sånn som husvask og lignende. Det er for en periode, det er ingen som dør av møkkete gulv og støv i bokhyllene for en periode :) Og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for det. Jeg fortjener å ikke ha dårlig samvittighet, jeg har nok annet drit å slite med. 

Jeg prøver å se på de tingene jeg fortsatt kan og klarer fremfor å denge meg selv i hodet med alt jeg ikke lenger kan. Nei, jeg har ikke et arbeidsliv lenger, men jeg har hunder som får være sammen med meg hele dagen, de trenger ikke å være alene hjemme 8-10 timer hver dag, f.eks. Jeg har kanskje ikke en kropp som fungerer som den skal lenger, men den fungerer bedre enn Stephen Hawkings kropp. Jeg har et hode som fungerer, selv om det ikke er helt på nivå med før nevnte Stephen Hawking:P 

Skrevet

Man kan i veldig mange tilfeller oppnå bedring/endring gjennom kosthold, men så er det noe med omstillingen også. Om man har det vanskelig i utgangspunktet så kan det bli tøft å legge om, fordi slikt ofte handler om å ta bort sukker og mel. Da sitter man igjen med sliten og vond og kan heller ikke kose seg på en måte. 

Skrevet
21 minutter siden, Line skrev:

Man kan i veldig mange tilfeller oppnå bedring/endring gjennom kosthold, men så er det noe med omstillingen også. Om man har det vanskelig i utgangspunktet så kan det bli tøft å legge om, fordi slikt ofte handler om å ta bort sukker og mel. Da sitter man igjen med sliten og vond og kan heller ikke kose seg på en måte. 

Det er jo litt der jeg har havna. Sjokolade, kjeks eller kaker er no-go, det er heller ikke moro å bake sånt selv med speltmel når jeg ikke kan bruke sukker i deigen. Jeg kan lage kakao selv men det er ganske mange kalorier i melk. Har heldigvis funnet ut at jeg kan spise ProPud med sjokoladesmak, det er det eneste snopet jeg har. Det er også melkebasert og kaloririkt, og magen min reagerer på søtstoff om det blir for mye. Magen min liker heller ikke at jeg drikker sukkerfri brus, men det er det eneste jeg har igjen som gir god smak uten å gjøre meg enda feitere...

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Det er jo litt der jeg har havna. Sjokolade, kjeks eller kaker er no-go, det er heller ikke moro å bake sånt selv med speltmel når jeg ikke kan bruke sukker i deigen. Jeg kan lage kakao selv men det er ganske mange kalorier i melk. Har heldigvis funnet ut at jeg kan spise ProPud med sjokoladesmak, det er det eneste snopet jeg har. Det er også melkebasert og kaloririkt, og magen min reagerer på søtstoff om det blir for mye. Magen min liker heller ikke at jeg drikker sukkerfri brus, men det er det eneste jeg har igjen som gir god smak uten å gjøre meg enda feitere...

Spelt er ikke spesielt mye bedre for kroppen enn hvetemel. Ja, det har litt høyere innhold av enkelte elementer, men det utgjør ikke noen forskjell om man tenker raffinerte råvarer og raskekarbohydrater.

Skrevet

@SnoffeHvis du kan få en henvisning til psykolog så kan du få en liste fra DPS over psykologer med avtale og kontakte dem selv. Mye jobb, men du kan ha flaks og finne noen som ikke opererer med venteliste og bare tar inn neste henvendelse når de får en ledig plass. Selv har jeg gått til en privat coach nå et halvt års tid, siden jeg ikke orker arbeidet og systemet (og har råd til det), og det har hjulpet veldig på mye!

Jeg blir normalt bedre i sommerhalvåret, i år tok det lang tid. Først til påske var jeg ganske bra, men hadde én dag hvor jeg gjorde alt for mye og ble dårlig i nesten to uker. Så var jeg rimelig grei igjen, men da smalt ting på jobb og det ble stress og travelt. Innen jeg rakk å komme meg etter det, til Kr Himmelfartshelga, fikk jeg en halsbetennelse (som jeg har sett ut til å få årlig de siste tre årene) som varte i to uker. Så var jeg bra i en uke igjen, før ryggen røk, og nå har jeg vært dårlig i ryggen i en måned, den siste uka så ille at jeg ikke kan snu meg i senga uten store smerter, har vanskeligheter med å komme meg opp fra liggende eller sittende stilling, osv. Kuren? Å bevege seg så mye som mulig...

Men ME-en er heldigvis relativt bra nå i sommer, selv om det ikke er varmt er det mildt nok til at det hjelper, og jeg har greid å ikke overspise for å få energi, ergo kryper vekta meget sakte, men sikkert nedover. Bare ryggen blir bra nå så er alt såre vel et par måneder til vinteren begynner å krype på.

Skrevet
2 timer siden, Pixie skrev:

Det er jo litt der jeg har havna. Sjokolade, kjeks eller kaker er no-go, det er heller ikke moro å bake sånt selv med speltmel når jeg ikke kan bruke sukker i deigen. Jeg kan lage kakao selv men det er ganske mange kalorier i melk. Har heldigvis funnet ut at jeg kan spise ProPud med sjokoladesmak, det er det eneste snopet jeg har. Det er også melkebasert og kaloririkt, og magen min reagerer på søtstoff om det blir for mye. Magen min liker heller ikke at jeg drikker sukkerfri brus, men det er det eneste jeg har igjen som gir god smak uten å gjøre meg enda feitere...

Jeg prøvde meg først med den varianten. Bakte selv med spelt og havre. Men det ble egentlig ikke noe bedre (sliter med magen, og ting henger jo sammen, sies det)

Så nå har jeg kuttet ut alt av mel. Det går overraskende bra, savner faktisk ikke mel til noe. En bolle med salat og div til frokost. Pizzabunnen er erstattet med blomkålbunn (og gubben og datteren digger den) Egentlig bare vinn-vinn. Så gjenstår det å se da, om det har noe effekt i lengden...

Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

@SnoffeHvis du kan få en henvisning til psykolog så kan du få en liste fra DPS over psykologer med avtale og kontakte dem selv. Mye jobb, men du kan ha flaks og finne noen som ikke opererer med venteliste og bare tar inn neste henvendelse når de får en ledig plass. Selv har jeg gått til en privat coach nå et halvt års tid, siden jeg ikke orker arbeidet og systemet (og har råd til det), og det har hjulpet veldig på mye!

Jeg har fått henvisninger men alle mener jeg er for frisk. Noe jeg forsåvidt er, i hodet. Det eneste jeg ønsker er å ha noen å snakke med som ikke er familie, men ser ut til at det ikke er så lett å få til :P ikke har jeg muligheten til å gå privat heller..

Men kommer jeg ikke til på UiB nå i august, så kontakter jeg legen igjen for å prøve å få komme til en psykiatrisk sykepleier.

2 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg prøvde meg først med den varianten. Bakte selv med spelt og havre. Men det ble egentlig ikke noe bedre (sliter med magen, og ting henger jo sammen, sies det)

Så nå har jeg kuttet ut alt av mel. Det går overraskende bra, savner faktisk ikke mel til noe. En bolle med salat og div til frokost. Pizzabunnen er erstattet med blomkålbunn (og gubben og datteren digger den) Egentlig bare vinn-vinn. Så gjenstår det å se da, om det har noe effekt i lengden...

Er noe tilsvarende jeg kunne tenkt meg å gjøre, bare kanskje litt mer moderat.

Men syntes det er vanskelig når jeg ikke er i form til å gjøre store endringer på noe som helst vis.

Skrevet

*klemmer til alle som vil ha* <3 Det er så kjipt å være syk og ikke ha muligheter til å gjøre så mye med situasjonen, annet enn å holde ut. :(

Jeg har selv holdt vekta stabil nå i flere mnd, men formen er dessverre ikke noe bedre, og jeg er dårligere enn i fjor sommer da jeg veide mye, mye mer og spiste usynt. Spiser fremdeles sunt (men mer kaloririkt - rundt 2000-2200 kalorier per dag), og magen er verre enn noensinne, så det kjennes smått frustrerende ut. Å gå ned i vekt og spise sunt er åpenbart ingen mirakelkur for ME i alle fall... Det hjelper ikke å "se bra ut", når man føler seg som en avdanka dørmatte. :P

Skrevet
56 minutter siden, Snoffe skrev:

Jeg har fått henvisninger men alle mener jeg er for frisk. Noe jeg forsåvidt er, i hodet. Det eneste jeg ønsker er å ha noen å snakke med som ikke er familie, men ser ut til at det ikke er så lett å få til :P ikke har jeg muligheten til å gå privat heller..

Men kommer jeg ikke til på UiB nå i august, så kontakter jeg legen igjen for å prøve å få komme til en psykiatrisk sykepleier.

Er noe tilsvarende jeg kunne tenkt meg å gjøre, bare kanskje litt mer moderat.

Men syntes det er vanskelig når jeg ikke er i form til å gjøre store endringer på noe som helst vis.

Du må ikke via legen for å komme til hos psykriatisk sykepleier. Ikke her jeg bor i alle fall. Her er det bare til år ringe(evt mail eller sms). Er vel også mer lavterskel enn psykolog. Jeg er/var også for frisk til psykolog(bortsett fra i nav sitt hode, for ME er jo psykisk..). 

  • Like 1
Skrevet
58 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Du må ikke via legen for å komme til hos psykriatisk sykepleier. Ikke her jeg bor i alle fall. Her er det bare til år ringe(evt mail eller sms). Er vel også mer lavterskel enn psykolog. Jeg er/var også for frisk til psykolog(bortsett fra i nav sitt hode, for ME er jo psykisk..). 

Har drevet å søkt endel i dag, men finner ingen informasjon om at kommunen her har et sånt tilbud. Var derfor jeg tenkte jeg kanskje må kontakte legen...

 

  • Like 1
Skrevet

Her var det ikke mange innlegg å trykke "like" på :lol: Ja ja, det kommer alltids bedre tider og dager. Være positiv, vettu...

Ellers synes jeg denne siden er fin og inspirerende (sile hva som passer, da) caluna.no

Ang. noen å snakke med, så snakker jeg rett og slett med fysioterapauten min. Men tror kanskje jeg er litt heldig med eksemplaret...

  • Like 1
Skrevet
32 minutes ago, Pringlen said:

Ang. noen å snakke med, så snakker jeg rett og slett med fysioterapauten min. Men tror kanskje jeg er litt heldig med eksemplaret...

Jeg også! :) Har en helt super fysioterapeut som er a) god på fysioterapi, b) glad i å skravle og c) som jeg har god "samtalekjemi" med, selv om vi er uenige om endel ting. Bare det å ha noen "utenom" familie og venner som man kan prate med er ganske godt. :)

Men mistenker at sånne fysioterapeuter ikke vokser på trær...

  • Like 1
Skrevet

Jeg venter fortsatt på å få time hos fysioterapeut, jeg.. Det var lettere å få time hos psykiatrisk sykepleier. Som jeg forøvrig fikk henvisning fra fastlegen til :)  

Skrevet

 

Før jeg begynner på alt maset nedenfor så tenkt jeg å fortelle at jeg har funnet en løsning på problemet med at man ikke kan legge alt på familien, og det er at jeg skriver ned hver dag hva jeg tenker. Noen ganger er det ikke så mye, andre ganger så skriver jeg mye. Hjelper veldig på å slippe å bruke opp familien min :) har holdt på med det i noen måneder, og det er veldig greit spesielt når jeg ikke har noen proffe å snakke med.

 

Det siste halve året så har jeg jobbet mye med meg selv for å unngå å ha dårlig samvittighet ovenfor hunden. Jeg har tatt valg som å bruke hundegården (stor inngjerdet hage) mye mer, og bare gå en tur om dagen, med mindre jeg vil og orker å gå mer. 

Selvom jeg har vært veldig dårlig dette halvåret, så har jeg hatt det bedre på mange måter :) jeg har i større grad klart å slappe av, og utnyttet de gode timene jeg har om dagen. De timene (er gjerne ikke timer det er snakk om altså) har blitt brukt til å kose meg mer på tur med Casper. Selvom jeg ikke går fort og langt, så er turene mer meningsfulle for oss begge etter at jeg har klart å roe helt ned. 

I tillegg så fikk vi oss høns i vår, og hønsegården er knyttet til hundegården. Er et samarbeidsprosjekt mellom svigermor og meg :) så bikkja og jeg er ute hver dag å ordner hos hønsene. Casper får ikke være med inn til dem da :P men han ser på fra hundegården og han er med å rengjøre og fikser mat og vann til dem. Så da bruker vi litt tid på det, spesielt hvis det ikke plaskregner :lol:

Alt dette gjør hverdagen min litt bedre, det gir meg mye glede (ja, kattene er forøvrig med på gleden) og jeg er veldig glad for at jeg har denne muligheten her vi bor. Så selvom jeg er dårlig, så er det også så mange fine ting. 

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

 

Før jeg begynner på alt maset nedenfor så tenkt jeg å fortelle at jeg har funnet en løsning på problemet med at man ikke kan legge alt på familien, og det er at jeg skriver ned hver dag hva jeg tenker. Noen ganger er det ikke så mye, andre ganger så skriver jeg mye. Hjelper veldig på å slippe å bruke opp familien min :) har holdt på med det i noen måneder, og det er veldig greit spesielt når jeg ikke har noen proffe å snakke med.

 

Det siste halve året så har jeg jobbet mye med meg selv for å unngå å ha dårlig samvittighet ovenfor hunden. Jeg har tatt valg som å bruke hundegården (stor inngjerdet hage) mye mer, og bare gå en tur om dagen, med mindre jeg vil og orker å gå mer. 

Selvom jeg har vært veldig dårlig dette halvåret, så har jeg hatt det bedre på mange måter :) jeg har i større grad klart å slappe av, og utnyttet de gode timene jeg har om dagen. De timene (er gjerne ikke timer det er snakk om altså) har blitt brukt til å kose meg mer på tur med Casper. Selvom jeg ikke går fort og langt, så er turene mer meningsfulle for oss begge etter at jeg har klart å roe helt ned. 

I tillegg så fikk vi oss høns i vår, og hønsegården er knyttet til hundegården. Er et samarbeidsprosjekt mellom svigermor og meg :) så bikkja og jeg er ute hver dag å ordner hos hønsene. Casper får ikke være med inn til dem da :P men han ser på fra hundegården og han er med å rengjøre og fikser mat og vann til dem. Så da bruker vi litt tid på det, spesielt hvis det ikke plaskregner :lol:

Alt dette gjør hverdagen min litt bedre, det gir meg mye glede (ja, kattene er forøvrig med på gleden) og jeg er veldig glad for at jeg har denne muligheten her vi bor. Så selvom jeg er dårlig, så er det også så mange fine ting. 

Så bra :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...