Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var/er oppdretter, hvilke krav har du til hvalpekjøpere?


Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første

Jeg ser på hver enkelt henvendelse, kjenner på min magefølelse og tar meg tid til å bli kjent med hver enkelte. Noen av mine beste valpekjøpere er noen med tre unger i bhg alder, eller noen veldig ung

Det som vel egentlig blir bottom line her, er at hver valpekjøper vurderes som et enkelttilfelle. Man vurderer etter kriterier som er viktig for en som oppdretter, men at dette ikke nødvendigvis går p

Skrevet

I mine øyne er de ideelle valpekjøperne ydmyke folk som kan spørre om råd, kritiske til å rådene de får, tar seg av hunden på best mulig måte og vil også være litt aktiv med hunden sin.. 

bedrevitere som ikke forstår hunder er individer og ingen garantisak, eller har de kun for konkurranse, er ikke folk som kommer i min første rekke..

  • Like 4
Skrevet

Hvisomatte Yarina løper bra i EM 2018 og hun skal ha et kull etter det , noe som er lite sannsynlig :/  Så vil jeg helst selge til folk med borzoi/ mynde fra før og som vil ha brukshund. Er de ikke interessert i LC så må det ihvertfall være friluftsfolk som går i fjellet og har mye plass rundt seg i hverdagen. Sånn egentlig egentlig syns jeg det er nok hunder i verden og ser ikke noe behov i å bidra til at det blir enda flere så målet med kull blir da i såfall å lage nye brukshunder til meg selv. Ingen fastit på hvem jeg ikke evt selger til men den lista blir nok ganske lang :D

  • Like 1
Skrevet

Har bare hatt et kull, og satte ikke på kullet før vi hadde en liste over interesserte for kombinasjonen. beholdt tre valper selv.  Alle som ønsket valp måtte komme innom oss først. Sendte en del videre, ville kun selge til aktive folk med et bra hundesyn. Alle valpene fikk et bra hjem, og vi har fortsatt god kontakt med alle sammen. Og merkelig nok, så har alle nå 2 eller flere siberians :)

Man merker jo fort om folk har tenkt godt gjennom hundekjøpet, eller om det er "jeg ønsker meg en pen siberian, helst svart hvit med blå øyne". Eller "jeg ønsker meg en siberian for da kan den stå ute i hundegård alene, jeg vil ikke ha hund innendørs". 

 

  • Like 1
Skrevet

Innendørs burbruk hadde i alle fall vært en total dealbreaker.

"Drømmekjøperen" hadde vært en med fleksibel timeplan der hunden aldri var veldig mange timer alene, og som hadde planer om å bruke hunden aktivt i hundesport.

  • Like 3
Skrevet

Folk som absolutt ikke får kjøpe valp hos meg, er folk som syns at hunder bør oppbevares i bur og som planlegger å kastrere hunden før den kommer i hus, fordi det er enklest uten kjønnsdrifter. 

Det jeg ønsker meg i en valpekjøper, er en som har gjort et gjennomtenkt valg både av rase og av oss som oppdrettere, som skjønner hvorfor man helsetester også hunder som ikke skal avles på, og som syns det er interessant å delta på en MH. De skal ha et opplegg der valpen slipper å være alene hjemme frem til den er ganske stor, og de bør vite om og være klar for å ta det pelsstellet det er med pudler. Jeg ønsker meg valpekjøpere som holder kontakten også når valpen har blitt voksen, sånn at jeg får vite litt om hvordan de har det i hverdagen sin - både positive og negative ting. De trenger ikke å være interessert i hverken utstilling eller andre konkurranseformer med hund, men de må være klar over at mellompudler fra oss antageligvis kommer til å være mer aktive enn de så for seg. 

Til sist, men ikke minst - jeg vil ha en god kjemi med mine valpekjøpere. 

Skrevet

Jeg driver ikke med oppdrett nå, både fordi jeg syns det blir født alt for mange hunder som det er og fordi 'IKKElista' er veldig lang..:P

I en intervjusituasjon ville ymting om burbruk føre til ett kontant, 'Værsegod neste! ' Det samme ville beundrende omtale  av CM og likesinnede føre til..

Unge folk i etableringsfasen, ville jeg også vært skeptisk til.  Nå er det jo sikkert geografiske forskjeller på hvor lett det er å få leid bolig, der det er tillatt med hund men sånn generellt sett, så står vel ikke hunde-eiere, først i køen. Det samme med folk i ' hekkefasen'. Ganske mange hunder blir omplassert når eierne får barn, da er det for mye slit med en hund i tillegg eller så får de allergiske barn. 

Prat om 'barnevennlige' hunder ville krevd en nøyere undersøkelse, barnevennlig betyr ikke så rent sjeldent at hunden skal tolerere alt fra ungene..

'Hunder skal være nederst på rangstigen' , pappa hadde hund da han vokste opp, så jeg vet hvordan man skal oppdra hunder' Jaha..adjø.

Manglende  interesse for rasens egenskaper, 'skal bare ha en mellomstor hund, ikke så nøye hvilken rase' Eh, niks. 

'Hvor mange hvalper får tispene vanligvis?/ er det lett og få solgt hvalpene?/ hvor gammel må tispa være før den får hvalper? ' Bye,bye! 

O.s.v, o.s.v.. Såe..jeg innser at det ville være få potensielle kandidater tilgjengelige..:P

 

Skrevet

Alt det som er på nei lista de @QUEST er også på skeptisk/nei lista her. Men har ingen problemer med å finne god kjøpere likevel, heldigvis. 


Og ja jeg har solgt til unge par, jeg har solgt til unge mennesker som pr da ikke er par, men dette har vært/er mennesker som har en del felles med megselv på den alderen. Jeg fikk min første SH som 17 åring, og det gikk aldeles strålende :) Det kommer altså ganske mye an på innstillingen til kjøperen, og ikke bare situasjonen/aldersgruppen de er i.  Så skal det jo heller ikke legges skjul på at jeg er en oppdretter som ikke anser det som krise om jeg får en hund i retur om ting skulle skjære seg der de er. Enten den er 1 år eller gammel og grå. Så langt har jeg fått 1 tilbake av helt "korrekte" og uforutsette grunner. Som 4 åring kom hun tilbake hit, og det er noe jeg mye heller vil en at hun skulle vært omplassert til "gudene vet hvem". Har fortsatt god kontakt med tidligere eier. 

 

Jeg vil ha god kjemi med mine valpekjøpere, jeg ønsker at de er ydmyke for ny info/kunnskap, jeg ønsker at de føler seg komfortable med å ta kontakt med meg om det skulle være noe. Jeg ønsker at det er et gjennomtenkt rasevalg, da alle raser har både positive og utfordrende sider og det er svært viktig for meg at nye eiere virkelig tar inn over seg de potensielle utfordringene valpen kan by på i alle alderstrinn (de blir jo selvsagt også informert om slike ting). Jeg må møte alle kjøperne, men bor de langt unna så er det greit med møte under henting. Valpen er ikke deres før den er betalt. Siden jeg har den rasen jeg har bør de helt være aktive og glade i turer utendørs FØR kjøp av hund, da "livsstilendring" pga valp ikke er noe jeg tror altfor mye på. 

De fleste jeg har solgt valp til har kun 1 SH, noen har flere, noen har SH + annen hundetype, og noen planlegger flere "etterhvert". Alle har jeg kontakt med, noen mye andre sporadisk. 

Jeg tar aldri et kull uten at jeg har trua på kombinasjonen, og jeg har beholdt minst 1 fra nesten alle mine kull. 1 kull gikk valpen til tidligere eier av tispe som betaling - jeg gjorde om paringen og beholdt 2. Et annet kull solgte jeg alle 4 og angret etterpå, selv om de har flotte hjem alle sammen. 


 

  • Like 2
Skrevet

Skulle jeg hatt kull på Lotta, og forutsatt at valpene blir mest sannsynlig ganske lik sin mor i energinivå, så ville jeg kun solgt til de som jeg mener kan tilby hunden er aktivt nok liv til å tilfredsstille en såpass energisk hund (som ellers vil bli svært "kreativ" innendørs tror jeg), der hunden blir en del av familiens hverdag, og ikke stues bort for seg selv.  Utstilling og konkurranser ville ikke ha vært et krav, men interesse for hundesport ville vært en bonus om det andre klaffet. De med små barn under 4 - 5 år, spesielt om de var førstegangskjøpere, ville jeg avvist. Likedan de som viser tegn til "fuglehund-traddis-dressur"-holdninger. Og veldig unge kjøpere, spesielt om de viste seg litt høytflyvende med tusen planer for elite lydighet og redningshund og lignende...

Ift helsetester og mentaltester så ville jeg lagt inn økonomisk "gulrot" for å få kjøpere til å teste hunden.
For en springer spaniel a la energinivå til Lotta tenker jeg at "ideal-kjøperen" er en familie med store barn (eldre enn 6 år), som lever for fysisk aktivitet med turer i skog og mark, gjerne med en mor som også kunne tenke seg litt hundesport og en far som ser for seg jakt eller ettersøk, måtte være det helt topp. Og der hunden er et felles "familieprosjekt" og et felles "barn" som begge de voksne går 100 % inn for.

Nå er springeren en ganske enkel rase, men hadde jeg hatt en litt "tøffere i hodet"-rase, hadde jeg nøye plukket hvem som skulle ha hannhunder og hvem som skulle ha tisper. Jeg hadde nok krevd mer kunnskap og erfaring av hannhund-kjøper mtp de 2 - 3 første årene av hundens liv.
 

Skrevet

Vi er så veldig heldige. Alle sånne "vil ha hund til tur og kos - men så ble det ikke helt sånn". De forholder vi oss ikke til :P

Vi vurderer kun aktive jegere, som har erfaring med jakt med drivende hunder. Og fortrinnsvis av samme rase. Det holder ikke at du har tenkt til å begynne å jakte, for de blir det sjelden noe greie på.. 

Når de først har den erfaringen, vet de oftest hva det vil si å ha hund, opplever i grunn aldri problemer den vegen. 

Faktisk har vi flere ganger solgt valp til svært unge jegere, nettop fordi de fyller kravene, og har en familie i ryggen, som også fyller kravene :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

  • Like 21
Skrevet

Bur som oppholdssted, kadavardisiplin, aldri hjemme. Det er vel de tingene jeg har på "nei" lista. Ellers tror jeg mye ville gått på magefølelse og kjemi. Jeg har etterhvert vært valpekjøper noen ganger, og er glad ingen av mine oppdrettere har vært superstrenge ting og tang fordi jeg ikke passet i "malen". 

Jeg ville ønsket meg valpekjøpere som hadde drømmer og planer, men også var klar over at de kjøper et levende individ, med alt det innebærer. Jeg ville ønsket meg valpekjøpere som kommer og spør om det er noe de lurer på, som oppdatere om store og små ting, som oppriktig ønsker seg en valp jeg kan tilby. Som har tenkt gjennom valpekjøpet, og har et realistisk syn på det. Som skjønner at noen ganger går ikke ting etter planen, og som tør å komme til meg om noe skjærer seg og de ikke lenger kan ha  hunden.

Om de har barn eller ikke, om de er yrkesaktive eller ikke, alder osv. er mindre viktig. (Nå tar jeg høyde for avl på de to rasene jeg har da) 

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Sprettballen said:

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Men du hadde hatt hund før, hadde erfaring m å trene hund og virkelig mye innabords om hund. Mye mer enn gjennomsnittet sim kjøper hund. For min del hadde det ikke dreidd seg om ung alder alene, men man må jo ofte generalisere i slike svar ellers blir de 5A4-sider...

for meg hadde "ung" handlet om "generalisert": naiv og uvitende med romantiske ideer om hund, ingen tanker om hva det koster å drifte en hund, praktiske ting osv. Jeg har omplassert en hund for 6-8 år siden. (Ingen problemhund). Og fikk mange henvendelser fra veldig unge som hadde ideer rundt dette m hund som ikke hang på greip. De ble avvist (ikke pga alder primært) og en reagerte bla med å sende meg trusselmail. Som om han kunne true til seg hunden... og jeg fikk henvendelser fra unge par, ene hadde barn på 9 mnd og nettopp avlivet en 11 mnd hund fordi det ble så travelt med både hund og barn...

godt voksne har gjerne litt mer realistisk syn på en del ting. Selv om de ikke har hatt hund før.

Skrevet
5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Tenkte det samme som deg. 

Hun jeg har nå kjøpte jeg for fire år siden da jeg var 20. Hadde hatt cavalier i ganske mange år før det, men det ble min første brukshund.

Hvordan skal unge hundeinterresserte få seg sin første hund, om de ikke får, siden de er unge og uerfarne?

  • Like 5
Skrevet
4 timer siden, enna skrev:

Men du hadde hatt hund før, hadde erfaring m å trene hund og virkelig mye innabords om hund. Mye mer enn gjennomsnittet sim kjøper hund. For min del hadde det ikke dreidd seg om ung alder alene, men man må jo ofte generalisere i slike svar ellers blir de 5A4-sider...

for meg hadde "ung" handlet om "generalisert": naiv og uvitende med romantiske ideer om hund, ingen tanker om hva det koster å drifte en hund, praktiske ting osv. Jeg har omplassert en hund for 6-8 år siden. (Ingen problemhund). Og fikk mange henvendelser fra veldig unge som hadde ideer rundt dette m hund som ikke hang på greip. De ble avvist (ikke pga alder primært) og en reagerte bla med å sende meg trusselmail. Som om han kunne true til seg hunden... og jeg fikk henvendelser fra unge par, ene hadde barn på 9 mnd og nettopp avlivet en 11 mnd hund fordi det ble så travelt med både hund og barn...

godt voksne har gjerne litt mer realistisk syn på en del ting. Selv om de ikke har hatt hund før.

Selvfølgelig. Poenget mitt, som kanskje ikke kom så tydelig fram, var at som ung så ønsker jeg å bli vurdert som valpekjøper på samme grunnlag som andre valpekjøpere som kanskje er mer etablerte. Jeg mener ikke at man uten videre skal godta at alle unge er i stand til, eller vet hva det innebærer å få seg hund selvfølgelig. På lik linje som man heller ikke selger valp til alle som er etablerte av samme grunn. 

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, Cavalierflat skrev:

Hvordan skal unge hundeinterresserte få seg sin første hund, om de ikke får, siden de er unge og uerfarne?

Da kjøper de sammen med sine foreldre :) 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Da kjøper de sammen med sine foreldre :) 

Hva legger man i unge folk? Det nevnes etableringsfasen her, da tenker jeg grovt 18-25 isj år. Men det er da ikke sikkert at man bor hjemme, eller for den del i samme landsdel da? :P

Så tenker jeg også at å kjøpe med foreldrene, kan utløse litt konflikter også. Feks, når man flytter ut og begge vil ha hunden? Uenig om dressur? 

Jeg er ung, har to hunder som er mine uten inblandelse fra noen - and I like it :D Forøvrig tror jeg aldri jeg kommer til å dele/deleie en hund med noen - forhund/samboer/foreldre ect., mine hunder er mine :)

 

Skrevet

Flaks at jeg fikk kjøpe hund da :P Første fikk jeg midt i studietiden da jeg var 20-21(?), og den andre mens jeg var prosjektansatt(jobb ut året), visste ikke hvor jeg skulle være om 1 år og 25 år gammel.

Hadde jeg vært oppdretter så hadde jeg sett veldig an folkene, ville gjerne hatt de på besøk og hørt hvilke planer de har og hva de tenker om hundeholdet. Nå vet ikke jeg helt hva slags rase jeg hadde avlet på, men hvis det for eksempel var en litt brukanes rase så hadde jeg spurt de hvilke hundesporter de var interessert i og om treningsmetodene og hundeskolen. Selvsagt om hverdagen, burbruk, etc. Men alt sånn kommer veldig an på rasen også... Men blir nok aldri et oppdrett her, så har ikke tenkt stort på dette :P 

Skrevet
7 timer siden, Kristiin skrev:

Hva legger man i unge folk? Det nevnes etableringsfasen her, da tenker jeg grovt 18-25 isj år. Men det er da ikke sikkert at man bor hjemme, eller for den del i samme landsdel da? :P

Med ung menes vel under 18 år... det er mange her på forumet som fikk sine første hunder lenge før de var 18 - og har hatt ansvaret for hundene selv, men som forhåpentligvis har hatt foreldrene i ryggen dersom det var noe (og økonomisk). 

7 timer siden, Kristiin skrev:

Så tenker jeg også at å kjøpe med foreldrene, kan utløse litt konflikter også. Feks, når man flytter ut og begge vil ha hunden? Uenig om dressur? 

Det kommer nok an på foreldrene og hvilket forhold man har til dem - og hvem som er hovedansvarlig for hunden? 

  • Like 1
Skrevet

Ville ikke solgt til noen med små barn, noen som jobbet mer enn vanlig, har et syn på hund som er veldig dominerende og hard, de som bor midt i tetteste by jungelen eller noen som ikke har satt seg godt nok ikke i rasen fra før eller virker spes interessert (sånn type: vil ha fordi de er fine).

Ikke det at dette ikke går an å fungere, men ikke optimalt i mine øyne, så jeg ville styrt unna dette mest mulig.

  • Like 2
Skrevet

Der er forøvrig himmelvid forskjell i den "vanlige" hundekjøper og "klientellet på hundesonen", det være seg unge, eldre, uten jobb, i full jobb, friske, syke osv. 
Så det å ta beskrivelser av generelle grupper man ikke vil selge til, personlig, er unødvendig. Fra mitt ståsted i hvert fall. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Der er forøvrig himmelvid forskjell i den "vanlige" hundekjøper og "klientellet på hundesonen", det være seg unge, eldre, uten jobb, i full jobb, friske, syke osv. 
Så det å ta beskrivelser av generelle grupper man ikke vil selge til, personlig, er unødvendig. Fra mitt ståsted i hvert fall. 

Veldig enig :) Som du nevnte tidligere  her, det er en generell beskrivelse av ulike grupper. Skulle jeg ta med alle 'men dersomattehvisomatte' så hadde det blitt ett skrekkelig langt innlegg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...