Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var/er oppdretter, hvilke krav har du til hvalpekjøpere?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første

Jeg ser på hver enkelt henvendelse, kjenner på min magefølelse og tar meg tid til å bli kjent med hver enkelte. Noen av mine beste valpekjøpere er noen med tre unger i bhg alder, eller noen veldig ung

Det som vel egentlig blir bottom line her, er at hver valpekjøper vurderes som et enkelttilfelle. Man vurderer etter kriterier som er viktig for en som oppdretter, men at dette ikke nødvendigvis går p

I mine øyne er de ideelle valpekjøperne ydmyke folk som kan spørre om råd, kritiske til å rådene de får, tar seg av hunden på best mulig måte og vil også være litt aktiv med hunden sin.. 

bedrevitere som ikke forstår hunder er individer og ingen garantisak, eller har de kun for konkurranse, er ikke folk som kommer i min første rekke..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvisomatte Yarina løper bra i EM 2018 og hun skal ha et kull etter det , noe som er lite sannsynlig :/  Så vil jeg helst selge til folk med borzoi/ mynde fra før og som vil ha brukshund. Er de ikke interessert i LC så må det ihvertfall være friluftsfolk som går i fjellet og har mye plass rundt seg i hverdagen. Sånn egentlig egentlig syns jeg det er nok hunder i verden og ser ikke noe behov i å bidra til at det blir enda flere så målet med kull blir da i såfall å lage nye brukshunder til meg selv. Ingen fastit på hvem jeg ikke evt selger til men den lista blir nok ganske lang :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt et kull, og satte ikke på kullet før vi hadde en liste over interesserte for kombinasjonen. beholdt tre valper selv.  Alle som ønsket valp måtte komme innom oss først. Sendte en del videre, ville kun selge til aktive folk med et bra hundesyn. Alle valpene fikk et bra hjem, og vi har fortsatt god kontakt med alle sammen. Og merkelig nok, så har alle nå 2 eller flere siberians :)

Man merker jo fort om folk har tenkt godt gjennom hundekjøpet, eller om det er "jeg ønsker meg en pen siberian, helst svart hvit med blå øyne". Eller "jeg ønsker meg en siberian for da kan den stå ute i hundegård alene, jeg vil ikke ha hund innendørs". 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som absolutt ikke får kjøpe valp hos meg, er folk som syns at hunder bør oppbevares i bur og som planlegger å kastrere hunden før den kommer i hus, fordi det er enklest uten kjønnsdrifter. 

Det jeg ønsker meg i en valpekjøper, er en som har gjort et gjennomtenkt valg både av rase og av oss som oppdrettere, som skjønner hvorfor man helsetester også hunder som ikke skal avles på, og som syns det er interessant å delta på en MH. De skal ha et opplegg der valpen slipper å være alene hjemme frem til den er ganske stor, og de bør vite om og være klar for å ta det pelsstellet det er med pudler. Jeg ønsker meg valpekjøpere som holder kontakten også når valpen har blitt voksen, sånn at jeg får vite litt om hvordan de har det i hverdagen sin - både positive og negative ting. De trenger ikke å være interessert i hverken utstilling eller andre konkurranseformer med hund, men de må være klar over at mellompudler fra oss antageligvis kommer til å være mer aktive enn de så for seg. 

Til sist, men ikke minst - jeg vil ha en god kjemi med mine valpekjøpere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med oppdrett nå, både fordi jeg syns det blir født alt for mange hunder som det er og fordi 'IKKElista' er veldig lang..:P

I en intervjusituasjon ville ymting om burbruk føre til ett kontant, 'Værsegod neste! ' Det samme ville beundrende omtale  av CM og likesinnede føre til..

Unge folk i etableringsfasen, ville jeg også vært skeptisk til.  Nå er det jo sikkert geografiske forskjeller på hvor lett det er å få leid bolig, der det er tillatt med hund men sånn generellt sett, så står vel ikke hunde-eiere, først i køen. Det samme med folk i ' hekkefasen'. Ganske mange hunder blir omplassert når eierne får barn, da er det for mye slit med en hund i tillegg eller så får de allergiske barn. 

Prat om 'barnevennlige' hunder ville krevd en nøyere undersøkelse, barnevennlig betyr ikke så rent sjeldent at hunden skal tolerere alt fra ungene..

'Hunder skal være nederst på rangstigen' , pappa hadde hund da han vokste opp, så jeg vet hvordan man skal oppdra hunder' Jaha..adjø.

Manglende  interesse for rasens egenskaper, 'skal bare ha en mellomstor hund, ikke så nøye hvilken rase' Eh, niks. 

'Hvor mange hvalper får tispene vanligvis?/ er det lett og få solgt hvalpene?/ hvor gammel må tispa være før den får hvalper? ' Bye,bye! 

O.s.v, o.s.v.. Såe..jeg innser at det ville være få potensielle kandidater tilgjengelige..:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det som er på nei lista de @QUEST er også på skeptisk/nei lista her. Men har ingen problemer med å finne god kjøpere likevel, heldigvis. 


Og ja jeg har solgt til unge par, jeg har solgt til unge mennesker som pr da ikke er par, men dette har vært/er mennesker som har en del felles med megselv på den alderen. Jeg fikk min første SH som 17 åring, og det gikk aldeles strålende :) Det kommer altså ganske mye an på innstillingen til kjøperen, og ikke bare situasjonen/aldersgruppen de er i.  Så skal det jo heller ikke legges skjul på at jeg er en oppdretter som ikke anser det som krise om jeg får en hund i retur om ting skulle skjære seg der de er. Enten den er 1 år eller gammel og grå. Så langt har jeg fått 1 tilbake av helt "korrekte" og uforutsette grunner. Som 4 åring kom hun tilbake hit, og det er noe jeg mye heller vil en at hun skulle vært omplassert til "gudene vet hvem". Har fortsatt god kontakt med tidligere eier. 

 

Jeg vil ha god kjemi med mine valpekjøpere, jeg ønsker at de er ydmyke for ny info/kunnskap, jeg ønsker at de føler seg komfortable med å ta kontakt med meg om det skulle være noe. Jeg ønsker at det er et gjennomtenkt rasevalg, da alle raser har både positive og utfordrende sider og det er svært viktig for meg at nye eiere virkelig tar inn over seg de potensielle utfordringene valpen kan by på i alle alderstrinn (de blir jo selvsagt også informert om slike ting). Jeg må møte alle kjøperne, men bor de langt unna så er det greit med møte under henting. Valpen er ikke deres før den er betalt. Siden jeg har den rasen jeg har bør de helt være aktive og glade i turer utendørs FØR kjøp av hund, da "livsstilendring" pga valp ikke er noe jeg tror altfor mye på. 

De fleste jeg har solgt valp til har kun 1 SH, noen har flere, noen har SH + annen hundetype, og noen planlegger flere "etterhvert". Alle har jeg kontakt med, noen mye andre sporadisk. 

Jeg tar aldri et kull uten at jeg har trua på kombinasjonen, og jeg har beholdt minst 1 fra nesten alle mine kull. 1 kull gikk valpen til tidligere eier av tispe som betaling - jeg gjorde om paringen og beholdt 2. Et annet kull solgte jeg alle 4 og angret etterpå, selv om de har flotte hjem alle sammen. 


 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt kull på Lotta, og forutsatt at valpene blir mest sannsynlig ganske lik sin mor i energinivå, så ville jeg kun solgt til de som jeg mener kan tilby hunden er aktivt nok liv til å tilfredsstille en såpass energisk hund (som ellers vil bli svært "kreativ" innendørs tror jeg), der hunden blir en del av familiens hverdag, og ikke stues bort for seg selv.  Utstilling og konkurranser ville ikke ha vært et krav, men interesse for hundesport ville vært en bonus om det andre klaffet. De med små barn under 4 - 5 år, spesielt om de var førstegangskjøpere, ville jeg avvist. Likedan de som viser tegn til "fuglehund-traddis-dressur"-holdninger. Og veldig unge kjøpere, spesielt om de viste seg litt høytflyvende med tusen planer for elite lydighet og redningshund og lignende...

Ift helsetester og mentaltester så ville jeg lagt inn økonomisk "gulrot" for å få kjøpere til å teste hunden.
For en springer spaniel a la energinivå til Lotta tenker jeg at "ideal-kjøperen" er en familie med store barn (eldre enn 6 år), som lever for fysisk aktivitet med turer i skog og mark, gjerne med en mor som også kunne tenke seg litt hundesport og en far som ser for seg jakt eller ettersøk, måtte være det helt topp. Og der hunden er et felles "familieprosjekt" og et felles "barn" som begge de voksne går 100 % inn for.

Nå er springeren en ganske enkel rase, men hadde jeg hatt en litt "tøffere i hodet"-rase, hadde jeg nøye plukket hvem som skulle ha hannhunder og hvem som skulle ha tisper. Jeg hadde nok krevd mer kunnskap og erfaring av hannhund-kjøper mtp de 2 - 3 første årene av hundens liv.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så veldig heldige. Alle sånne "vil ha hund til tur og kos - men så ble det ikke helt sånn". De forholder vi oss ikke til :P

Vi vurderer kun aktive jegere, som har erfaring med jakt med drivende hunder. Og fortrinnsvis av samme rase. Det holder ikke at du har tenkt til å begynne å jakte, for de blir det sjelden noe greie på.. 

Når de først har den erfaringen, vet de oftest hva det vil si å ha hund, opplever i grunn aldri problemer den vegen. 

Faktisk har vi flere ganger solgt valp til svært unge jegere, nettop fordi de fyller kravene, og har en familie i ryggen, som også fyller kravene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur som oppholdssted, kadavardisiplin, aldri hjemme. Det er vel de tingene jeg har på "nei" lista. Ellers tror jeg mye ville gått på magefølelse og kjemi. Jeg har etterhvert vært valpekjøper noen ganger, og er glad ingen av mine oppdrettere har vært superstrenge ting og tang fordi jeg ikke passet i "malen". 

Jeg ville ønsket meg valpekjøpere som hadde drømmer og planer, men også var klar over at de kjøper et levende individ, med alt det innebærer. Jeg ville ønsket meg valpekjøpere som kommer og spør om det er noe de lurer på, som oppdatere om store og små ting, som oppriktig ønsker seg en valp jeg kan tilby. Som har tenkt gjennom valpekjøpet, og har et realistisk syn på det. Som skjønner at noen ganger går ikke ting etter planen, og som tør å komme til meg om noe skjærer seg og de ikke lenger kan ha  hunden.

Om de har barn eller ikke, om de er yrkesaktive eller ikke, alder osv. er mindre viktig. (Nå tar jeg høyde for avl på de to rasene jeg har da) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Sprettballen said:

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Men du hadde hatt hund før, hadde erfaring m å trene hund og virkelig mye innabords om hund. Mye mer enn gjennomsnittet sim kjøper hund. For min del hadde det ikke dreidd seg om ung alder alene, men man må jo ofte generalisere i slike svar ellers blir de 5A4-sider...

for meg hadde "ung" handlet om "generalisert": naiv og uvitende med romantiske ideer om hund, ingen tanker om hva det koster å drifte en hund, praktiske ting osv. Jeg har omplassert en hund for 6-8 år siden. (Ingen problemhund). Og fikk mange henvendelser fra veldig unge som hadde ideer rundt dette m hund som ikke hang på greip. De ble avvist (ikke pga alder primært) og en reagerte bla med å sende meg trusselmail. Som om han kunne true til seg hunden... og jeg fikk henvendelser fra unge par, ene hadde barn på 9 mnd og nettopp avlivet en 11 mnd hund fordi det ble så travelt med både hund og barn...

godt voksne har gjerne litt mer realistisk syn på en del ting. Selv om de ikke har hatt hund før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Tenkte det samme som deg. 

Hun jeg har nå kjøpte jeg for fire år siden da jeg var 20. Hadde hatt cavalier i ganske mange år før det, men det ble min første brukshund.

Hvordan skal unge hundeinterresserte få seg sin første hund, om de ikke får, siden de er unge og uerfarne?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, enna skrev:

Men du hadde hatt hund før, hadde erfaring m å trene hund og virkelig mye innabords om hund. Mye mer enn gjennomsnittet sim kjøper hund. For min del hadde det ikke dreidd seg om ung alder alene, men man må jo ofte generalisere i slike svar ellers blir de 5A4-sider...

for meg hadde "ung" handlet om "generalisert": naiv og uvitende med romantiske ideer om hund, ingen tanker om hva det koster å drifte en hund, praktiske ting osv. Jeg har omplassert en hund for 6-8 år siden. (Ingen problemhund). Og fikk mange henvendelser fra veldig unge som hadde ideer rundt dette m hund som ikke hang på greip. De ble avvist (ikke pga alder primært) og en reagerte bla med å sende meg trusselmail. Som om han kunne true til seg hunden... og jeg fikk henvendelser fra unge par, ene hadde barn på 9 mnd og nettopp avlivet en 11 mnd hund fordi det ble så travelt med både hund og barn...

godt voksne har gjerne litt mer realistisk syn på en del ting. Selv om de ikke har hatt hund før.

Selvfølgelig. Poenget mitt, som kanskje ikke kom så tydelig fram, var at som ung så ønsker jeg å bli vurdert som valpekjøper på samme grunnlag som andre valpekjøpere som kanskje er mer etablerte. Jeg mener ikke at man uten videre skal godta at alle unge er i stand til, eller vet hva det innebærer å få seg hund selvfølgelig. På lik linje som man heller ikke selger valp til alle som er etablerte av samme grunn. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Da kjøper de sammen med sine foreldre :) 

Hva legger man i unge folk? Det nevnes etableringsfasen her, da tenker jeg grovt 18-25 isj år. Men det er da ikke sikkert at man bor hjemme, eller for den del i samme landsdel da? :P

Så tenker jeg også at å kjøpe med foreldrene, kan utløse litt konflikter også. Feks, når man flytter ut og begge vil ha hunden? Uenig om dressur? 

Jeg er ung, har to hunder som er mine uten inblandelse fra noen - and I like it :D Forøvrig tror jeg aldri jeg kommer til å dele/deleie en hund med noen - forhund/samboer/foreldre ect., mine hunder er mine :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaks at jeg fikk kjøpe hund da :P Første fikk jeg midt i studietiden da jeg var 20-21(?), og den andre mens jeg var prosjektansatt(jobb ut året), visste ikke hvor jeg skulle være om 1 år og 25 år gammel.

Hadde jeg vært oppdretter så hadde jeg sett veldig an folkene, ville gjerne hatt de på besøk og hørt hvilke planer de har og hva de tenker om hundeholdet. Nå vet ikke jeg helt hva slags rase jeg hadde avlet på, men hvis det for eksempel var en litt brukanes rase så hadde jeg spurt de hvilke hundesporter de var interessert i og om treningsmetodene og hundeskolen. Selvsagt om hverdagen, burbruk, etc. Men alt sånn kommer veldig an på rasen også... Men blir nok aldri et oppdrett her, så har ikke tenkt stort på dette :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kristiin skrev:

Hva legger man i unge folk? Det nevnes etableringsfasen her, da tenker jeg grovt 18-25 isj år. Men det er da ikke sikkert at man bor hjemme, eller for den del i samme landsdel da? :P

Med ung menes vel under 18 år... det er mange her på forumet som fikk sine første hunder lenge før de var 18 - og har hatt ansvaret for hundene selv, men som forhåpentligvis har hatt foreldrene i ryggen dersom det var noe (og økonomisk). 

7 timer siden, Kristiin skrev:

Så tenker jeg også at å kjøpe med foreldrene, kan utløse litt konflikter også. Feks, når man flytter ut og begge vil ha hunden? Uenig om dressur? 

Det kommer nok an på foreldrene og hvilket forhold man har til dem - og hvem som er hovedansvarlig for hunden? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke solgt til noen med små barn, noen som jobbet mer enn vanlig, har et syn på hund som er veldig dominerende og hard, de som bor midt i tetteste by jungelen eller noen som ikke har satt seg godt nok ikke i rasen fra før eller virker spes interessert (sånn type: vil ha fordi de er fine).

Ikke det at dette ikke går an å fungere, men ikke optimalt i mine øyne, så jeg ville styrt unna dette mest mulig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er forøvrig himmelvid forskjell i den "vanlige" hundekjøper og "klientellet på hundesonen", det være seg unge, eldre, uten jobb, i full jobb, friske, syke osv. 
Så det å ta beskrivelser av generelle grupper man ikke vil selge til, personlig, er unødvendig. Fra mitt ståsted i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Der er forøvrig himmelvid forskjell i den "vanlige" hundekjøper og "klientellet på hundesonen", det være seg unge, eldre, uten jobb, i full jobb, friske, syke osv. 
Så det å ta beskrivelser av generelle grupper man ikke vil selge til, personlig, er unødvendig. Fra mitt ståsted i hvert fall. 

Veldig enig :) Som du nevnte tidligere  her, det er en generell beskrivelse av ulike grupper. Skulle jeg ta med alle 'men dersomattehvisomatte' så hadde det blitt ett skrekkelig langt innlegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...