Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var/er oppdretter, hvilke krav har du til hvalpekjøpere?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første

Jeg ser på hver enkelt henvendelse, kjenner på min magefølelse og tar meg tid til å bli kjent med hver enkelte. Noen av mine beste valpekjøpere er noen med tre unger i bhg alder, eller noen veldig ung

Det som vel egentlig blir bottom line her, er at hver valpekjøper vurderes som et enkelttilfelle. Man vurderer etter kriterier som er viktig for en som oppdretter, men at dette ikke nødvendigvis går p

I mine øyne er de ideelle valpekjøperne ydmyke folk som kan spørre om råd, kritiske til å rådene de får, tar seg av hunden på best mulig måte og vil også være litt aktiv med hunden sin.. 

bedrevitere som ikke forstår hunder er individer og ingen garantisak, eller har de kun for konkurranse, er ikke folk som kommer i min første rekke..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvisomatte Yarina løper bra i EM 2018 og hun skal ha et kull etter det , noe som er lite sannsynlig :/  Så vil jeg helst selge til folk med borzoi/ mynde fra før og som vil ha brukshund. Er de ikke interessert i LC så må det ihvertfall være friluftsfolk som går i fjellet og har mye plass rundt seg i hverdagen. Sånn egentlig egentlig syns jeg det er nok hunder i verden og ser ikke noe behov i å bidra til at det blir enda flere så målet med kull blir da i såfall å lage nye brukshunder til meg selv. Ingen fastit på hvem jeg ikke evt selger til men den lista blir nok ganske lang :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt et kull, og satte ikke på kullet før vi hadde en liste over interesserte for kombinasjonen. beholdt tre valper selv.  Alle som ønsket valp måtte komme innom oss først. Sendte en del videre, ville kun selge til aktive folk med et bra hundesyn. Alle valpene fikk et bra hjem, og vi har fortsatt god kontakt med alle sammen. Og merkelig nok, så har alle nå 2 eller flere siberians :)

Man merker jo fort om folk har tenkt godt gjennom hundekjøpet, eller om det er "jeg ønsker meg en pen siberian, helst svart hvit med blå øyne". Eller "jeg ønsker meg en siberian for da kan den stå ute i hundegård alene, jeg vil ikke ha hund innendørs". 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som absolutt ikke får kjøpe valp hos meg, er folk som syns at hunder bør oppbevares i bur og som planlegger å kastrere hunden før den kommer i hus, fordi det er enklest uten kjønnsdrifter. 

Det jeg ønsker meg i en valpekjøper, er en som har gjort et gjennomtenkt valg både av rase og av oss som oppdrettere, som skjønner hvorfor man helsetester også hunder som ikke skal avles på, og som syns det er interessant å delta på en MH. De skal ha et opplegg der valpen slipper å være alene hjemme frem til den er ganske stor, og de bør vite om og være klar for å ta det pelsstellet det er med pudler. Jeg ønsker meg valpekjøpere som holder kontakten også når valpen har blitt voksen, sånn at jeg får vite litt om hvordan de har det i hverdagen sin - både positive og negative ting. De trenger ikke å være interessert i hverken utstilling eller andre konkurranseformer med hund, men de må være klar over at mellompudler fra oss antageligvis kommer til å være mer aktive enn de så for seg. 

Til sist, men ikke minst - jeg vil ha en god kjemi med mine valpekjøpere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med oppdrett nå, både fordi jeg syns det blir født alt for mange hunder som det er og fordi 'IKKElista' er veldig lang..:P

I en intervjusituasjon ville ymting om burbruk føre til ett kontant, 'Værsegod neste! ' Det samme ville beundrende omtale  av CM og likesinnede føre til..

Unge folk i etableringsfasen, ville jeg også vært skeptisk til.  Nå er det jo sikkert geografiske forskjeller på hvor lett det er å få leid bolig, der det er tillatt med hund men sånn generellt sett, så står vel ikke hunde-eiere, først i køen. Det samme med folk i ' hekkefasen'. Ganske mange hunder blir omplassert når eierne får barn, da er det for mye slit med en hund i tillegg eller så får de allergiske barn. 

Prat om 'barnevennlige' hunder ville krevd en nøyere undersøkelse, barnevennlig betyr ikke så rent sjeldent at hunden skal tolerere alt fra ungene..

'Hunder skal være nederst på rangstigen' , pappa hadde hund da han vokste opp, så jeg vet hvordan man skal oppdra hunder' Jaha..adjø.

Manglende  interesse for rasens egenskaper, 'skal bare ha en mellomstor hund, ikke så nøye hvilken rase' Eh, niks. 

'Hvor mange hvalper får tispene vanligvis?/ er det lett og få solgt hvalpene?/ hvor gammel må tispa være før den får hvalper? ' Bye,bye! 

O.s.v, o.s.v.. Såe..jeg innser at det ville være få potensielle kandidater tilgjengelige..:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det som er på nei lista de @QUEST er også på skeptisk/nei lista her. Men har ingen problemer med å finne god kjøpere likevel, heldigvis. 


Og ja jeg har solgt til unge par, jeg har solgt til unge mennesker som pr da ikke er par, men dette har vært/er mennesker som har en del felles med megselv på den alderen. Jeg fikk min første SH som 17 åring, og det gikk aldeles strålende :) Det kommer altså ganske mye an på innstillingen til kjøperen, og ikke bare situasjonen/aldersgruppen de er i.  Så skal det jo heller ikke legges skjul på at jeg er en oppdretter som ikke anser det som krise om jeg får en hund i retur om ting skulle skjære seg der de er. Enten den er 1 år eller gammel og grå. Så langt har jeg fått 1 tilbake av helt "korrekte" og uforutsette grunner. Som 4 åring kom hun tilbake hit, og det er noe jeg mye heller vil en at hun skulle vært omplassert til "gudene vet hvem". Har fortsatt god kontakt med tidligere eier. 

 

Jeg vil ha god kjemi med mine valpekjøpere, jeg ønsker at de er ydmyke for ny info/kunnskap, jeg ønsker at de føler seg komfortable med å ta kontakt med meg om det skulle være noe. Jeg ønsker at det er et gjennomtenkt rasevalg, da alle raser har både positive og utfordrende sider og det er svært viktig for meg at nye eiere virkelig tar inn over seg de potensielle utfordringene valpen kan by på i alle alderstrinn (de blir jo selvsagt også informert om slike ting). Jeg må møte alle kjøperne, men bor de langt unna så er det greit med møte under henting. Valpen er ikke deres før den er betalt. Siden jeg har den rasen jeg har bør de helt være aktive og glade i turer utendørs FØR kjøp av hund, da "livsstilendring" pga valp ikke er noe jeg tror altfor mye på. 

De fleste jeg har solgt valp til har kun 1 SH, noen har flere, noen har SH + annen hundetype, og noen planlegger flere "etterhvert". Alle har jeg kontakt med, noen mye andre sporadisk. 

Jeg tar aldri et kull uten at jeg har trua på kombinasjonen, og jeg har beholdt minst 1 fra nesten alle mine kull. 1 kull gikk valpen til tidligere eier av tispe som betaling - jeg gjorde om paringen og beholdt 2. Et annet kull solgte jeg alle 4 og angret etterpå, selv om de har flotte hjem alle sammen. 


 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt kull på Lotta, og forutsatt at valpene blir mest sannsynlig ganske lik sin mor i energinivå, så ville jeg kun solgt til de som jeg mener kan tilby hunden er aktivt nok liv til å tilfredsstille en såpass energisk hund (som ellers vil bli svært "kreativ" innendørs tror jeg), der hunden blir en del av familiens hverdag, og ikke stues bort for seg selv.  Utstilling og konkurranser ville ikke ha vært et krav, men interesse for hundesport ville vært en bonus om det andre klaffet. De med små barn under 4 - 5 år, spesielt om de var førstegangskjøpere, ville jeg avvist. Likedan de som viser tegn til "fuglehund-traddis-dressur"-holdninger. Og veldig unge kjøpere, spesielt om de viste seg litt høytflyvende med tusen planer for elite lydighet og redningshund og lignende...

Ift helsetester og mentaltester så ville jeg lagt inn økonomisk "gulrot" for å få kjøpere til å teste hunden.
For en springer spaniel a la energinivå til Lotta tenker jeg at "ideal-kjøperen" er en familie med store barn (eldre enn 6 år), som lever for fysisk aktivitet med turer i skog og mark, gjerne med en mor som også kunne tenke seg litt hundesport og en far som ser for seg jakt eller ettersøk, måtte være det helt topp. Og der hunden er et felles "familieprosjekt" og et felles "barn" som begge de voksne går 100 % inn for.

Nå er springeren en ganske enkel rase, men hadde jeg hatt en litt "tøffere i hodet"-rase, hadde jeg nøye plukket hvem som skulle ha hannhunder og hvem som skulle ha tisper. Jeg hadde nok krevd mer kunnskap og erfaring av hannhund-kjøper mtp de 2 - 3 første årene av hundens liv.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så veldig heldige. Alle sånne "vil ha hund til tur og kos - men så ble det ikke helt sånn". De forholder vi oss ikke til :P

Vi vurderer kun aktive jegere, som har erfaring med jakt med drivende hunder. Og fortrinnsvis av samme rase. Det holder ikke at du har tenkt til å begynne å jakte, for de blir det sjelden noe greie på.. 

Når de først har den erfaringen, vet de oftest hva det vil si å ha hund, opplever i grunn aldri problemer den vegen. 

Faktisk har vi flere ganger solgt valp til svært unge jegere, nettop fordi de fyller kravene, og har en familie i ryggen, som også fyller kravene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur som oppholdssted, kadavardisiplin, aldri hjemme. Det er vel de tingene jeg har på "nei" lista. Ellers tror jeg mye ville gått på magefølelse og kjemi. Jeg har etterhvert vært valpekjøper noen ganger, og er glad ingen av mine oppdrettere har vært superstrenge ting og tang fordi jeg ikke passet i "malen". 

Jeg ville ønsket meg valpekjøpere som hadde drømmer og planer, men også var klar over at de kjøper et levende individ, med alt det innebærer. Jeg ville ønsket meg valpekjøpere som kommer og spør om det er noe de lurer på, som oppdatere om store og små ting, som oppriktig ønsker seg en valp jeg kan tilby. Som har tenkt gjennom valpekjøpet, og har et realistisk syn på det. Som skjønner at noen ganger går ikke ting etter planen, og som tør å komme til meg om noe skjærer seg og de ikke lenger kan ha  hunden.

Om de har barn eller ikke, om de er yrkesaktive eller ikke, alder osv. er mindre viktig. (Nå tar jeg høyde for avl på de to rasene jeg har da) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Sprettballen said:

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Men du hadde hatt hund før, hadde erfaring m å trene hund og virkelig mye innabords om hund. Mye mer enn gjennomsnittet sim kjøper hund. For min del hadde det ikke dreidd seg om ung alder alene, men man må jo ofte generalisere i slike svar ellers blir de 5A4-sider...

for meg hadde "ung" handlet om "generalisert": naiv og uvitende med romantiske ideer om hund, ingen tanker om hva det koster å drifte en hund, praktiske ting osv. Jeg har omplassert en hund for 6-8 år siden. (Ingen problemhund). Og fikk mange henvendelser fra veldig unge som hadde ideer rundt dette m hund som ikke hang på greip. De ble avvist (ikke pga alder primært) og en reagerte bla med å sende meg trusselmail. Som om han kunne true til seg hunden... og jeg fikk henvendelser fra unge par, ene hadde barn på 9 mnd og nettopp avlivet en 11 mnd hund fordi det ble så travelt med både hund og barn...

godt voksne har gjerne litt mer realistisk syn på en del ting. Selv om de ikke har hatt hund før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. 

Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Tenkte det samme som deg. 

Hun jeg har nå kjøpte jeg for fire år siden da jeg var 20. Hadde hatt cavalier i ganske mange år før det, men det ble min første brukshund.

Hvordan skal unge hundeinterresserte få seg sin første hund, om de ikke får, siden de er unge og uerfarne?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, enna skrev:

Men du hadde hatt hund før, hadde erfaring m å trene hund og virkelig mye innabords om hund. Mye mer enn gjennomsnittet sim kjøper hund. For min del hadde det ikke dreidd seg om ung alder alene, men man må jo ofte generalisere i slike svar ellers blir de 5A4-sider...

for meg hadde "ung" handlet om "generalisert": naiv og uvitende med romantiske ideer om hund, ingen tanker om hva det koster å drifte en hund, praktiske ting osv. Jeg har omplassert en hund for 6-8 år siden. (Ingen problemhund). Og fikk mange henvendelser fra veldig unge som hadde ideer rundt dette m hund som ikke hang på greip. De ble avvist (ikke pga alder primært) og en reagerte bla med å sende meg trusselmail. Som om han kunne true til seg hunden... og jeg fikk henvendelser fra unge par, ene hadde barn på 9 mnd og nettopp avlivet en 11 mnd hund fordi det ble så travelt med både hund og barn...

godt voksne har gjerne litt mer realistisk syn på en del ting. Selv om de ikke har hatt hund før.

Selvfølgelig. Poenget mitt, som kanskje ikke kom så tydelig fram, var at som ung så ønsker jeg å bli vurdert som valpekjøper på samme grunnlag som andre valpekjøpere som kanskje er mer etablerte. Jeg mener ikke at man uten videre skal godta at alle unge er i stand til, eller vet hva det innebærer å få seg hund selvfølgelig. På lik linje som man heller ikke selger valp til alle som er etablerte av samme grunn. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Da kjøper de sammen med sine foreldre :) 

Hva legger man i unge folk? Det nevnes etableringsfasen her, da tenker jeg grovt 18-25 isj år. Men det er da ikke sikkert at man bor hjemme, eller for den del i samme landsdel da? :P

Så tenker jeg også at å kjøpe med foreldrene, kan utløse litt konflikter også. Feks, når man flytter ut og begge vil ha hunden? Uenig om dressur? 

Jeg er ung, har to hunder som er mine uten inblandelse fra noen - and I like it :D Forøvrig tror jeg aldri jeg kommer til å dele/deleie en hund med noen - forhund/samboer/foreldre ect., mine hunder er mine :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaks at jeg fikk kjøpe hund da :P Første fikk jeg midt i studietiden da jeg var 20-21(?), og den andre mens jeg var prosjektansatt(jobb ut året), visste ikke hvor jeg skulle være om 1 år og 25 år gammel.

Hadde jeg vært oppdretter så hadde jeg sett veldig an folkene, ville gjerne hatt de på besøk og hørt hvilke planer de har og hva de tenker om hundeholdet. Nå vet ikke jeg helt hva slags rase jeg hadde avlet på, men hvis det for eksempel var en litt brukanes rase så hadde jeg spurt de hvilke hundesporter de var interessert i og om treningsmetodene og hundeskolen. Selvsagt om hverdagen, burbruk, etc. Men alt sånn kommer veldig an på rasen også... Men blir nok aldri et oppdrett her, så har ikke tenkt stort på dette :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kristiin skrev:

Hva legger man i unge folk? Det nevnes etableringsfasen her, da tenker jeg grovt 18-25 isj år. Men det er da ikke sikkert at man bor hjemme, eller for den del i samme landsdel da? :P

Med ung menes vel under 18 år... det er mange her på forumet som fikk sine første hunder lenge før de var 18 - og har hatt ansvaret for hundene selv, men som forhåpentligvis har hatt foreldrene i ryggen dersom det var noe (og økonomisk). 

7 timer siden, Kristiin skrev:

Så tenker jeg også at å kjøpe med foreldrene, kan utløse litt konflikter også. Feks, når man flytter ut og begge vil ha hunden? Uenig om dressur? 

Det kommer nok an på foreldrene og hvilket forhold man har til dem - og hvem som er hovedansvarlig for hunden? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke solgt til noen med små barn, noen som jobbet mer enn vanlig, har et syn på hund som er veldig dominerende og hard, de som bor midt i tetteste by jungelen eller noen som ikke har satt seg godt nok ikke i rasen fra før eller virker spes interessert (sånn type: vil ha fordi de er fine).

Ikke det at dette ikke går an å fungere, men ikke optimalt i mine øyne, så jeg ville styrt unna dette mest mulig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er forøvrig himmelvid forskjell i den "vanlige" hundekjøper og "klientellet på hundesonen", det være seg unge, eldre, uten jobb, i full jobb, friske, syke osv. 
Så det å ta beskrivelser av generelle grupper man ikke vil selge til, personlig, er unødvendig. Fra mitt ståsted i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Der er forøvrig himmelvid forskjell i den "vanlige" hundekjøper og "klientellet på hundesonen", det være seg unge, eldre, uten jobb, i full jobb, friske, syke osv. 
Så det å ta beskrivelser av generelle grupper man ikke vil selge til, personlig, er unødvendig. Fra mitt ståsted i hvert fall. 

Veldig enig :) Som du nevnte tidligere  her, det er en generell beskrivelse av ulike grupper. Skulle jeg ta med alle 'men dersomattehvisomatte' så hadde det blitt ett skrekkelig langt innlegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...