Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

  • Like 3
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

 

Just now, Lillekrapyl said:

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

Det er vel egentlig eggstokkene som rasler mistenker jeg :aww::lol: 

  • Like 1
Skrevet
Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 
Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig [emoji173]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
Just now, ida said:


Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig emoji173.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

  • Like 1
Skrevet

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

  • Like 1
Skrevet

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

  • Like 4
Skrevet
41 minutes ago, Tinkie said:

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

Joda, det er der dere starter. Valget om dere har lyst til å bli godkjent tar dere etter kurs, da er det et mye mer informert valg. Så ikke ta den største avgjørelsen enda, ta den som er litt mindre. :) 

 

Just now, Krutsi said:

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

Men det er ikke de enkle plasseringene man skal forberede seg på. Klart de finnes, men det er kanskje ikke sånn kjemperelevant siden man som fosterforelder ikke vet hva man får eller hvordan ting blir. Det er en av grunnene til at det er en innmari stor avgjørelse, man vet ikke i forkant om det er en "enkel" plassering eller ikke. Jeg tror for øvrig ikke mange barnevernssaker er enkle, de er alle vanskelige.

Ja, barnevernet/fosterhjemstjenesten er rette instans å snakke med, de vil hjelpe Tinkie til å ta valget som er riktig for dem. :)

  • Like 4
Skrevet

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

  • Like 3
Skrevet
25 minutter siden, Ozzy skrev:

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

" Jeg håpa nesten at vi ble stoppet av politiet, ingenting er som å øvelseskjøre med et fødende draug ved siden av seg."

 

"-Kan du hente kaffe til meg? spurte Line. KAFFE? Nå? Med de ristende og veivete armene så skal du ha en kopp kokende varm kaffe i fanget mens beina ligger i sånne sæler opp mot taket? "Fyyyy fader, det kan bli moro å se kaffesprut overalt når hun får en ny rie!", tenkte jeg og løp mot kaffemaskinen ute i gangen. Jeg tok kaffe heeeelt opp til randen. Brant meg litt på vei inn i fødestuen igjen. Hun reagerte ikke engang."

 

:lol: 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Skrevet
På ‎22‎.‎05‎.‎2017 at 9:03 PM, Tinkie skrev:

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

Livet byr på mye spennende - også store valg. Jeg jobber i en av landets fosterhjemstjenester, både med rekruttering, opplæring, utredning og formidling av fosterhjem. Hvis du/dere ønsker veiledning mtp ulike prosesser mtp fosterhjem i slekt og nettverk, så send meg en PM.

Uansett: lykke til med vurderingene! Og samme hva dere lander på; ta det som et stort kompliment at dere blir spurt!!!!

  • Like 4
Skrevet
2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Skrevet
Just now, Kaja said:

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Rus under graviditeten kan gi fosterskader og abstinensproblematikk hos den nyfødte for eksempel. Noen barn får varige skader av narkotikamisbruk i svangerskapet. 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...