Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar 2017


SaraS
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

See den kaka da! Det er en bjørnebærsjokoladekake, for det var bursdagskaka sambo ville ha. Supersaftig, men jækla irriterende med sånne små frø som er inne i bjørnebær.

IMG_9365.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Hvor går den filmen?  Håper morgendagen blir bedre!

 

Vi har brukt opp terrieren 

16114571_10158228671190171_8653460868038

Meg og da, for jeg sov nesten to timer på sofaen. Skulle bare hvile øya litt... :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Paranomia skrev:

Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag :heart:
Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. 

Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. 

Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? :P Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. 

De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! 

Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden :wub: 

I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 

:hug:
Er det ikke fantastisk at det finnes sånne mennesker? Jeg er helt overveldet av at noen klarer å vise så mye omsorg overfor folk de ikke kjenner. Vi hadde samme erfaring med sykehjemmet farfar var på de siste årene av sitt liv. Han var ikke mye "tilstede" (fryktelig dement), men måten de tok hånd om farmor når hun var på besøk der var helt utrolig. Farmor og Farfar hadde bryllupsdag på nyttårsaften, og de "feiret" det vel et par-tre ganger mens Farfar var på sykehjemmet, så de stelte i stand et eget bord for de to med roser og levende lys og musserende vin til Farmor, sånn litt bortenfor der de andre spiste. Så utrolig sympatisk. I dagene før Farfar døde var det alltid minst én fra familene tilstede, og de ansatte var så utrolig vennlige. Ikke for overstrømmende, men akkurat passe, og det var tre stykker som kom i begravelsen hans. Det var fint.

-

Jeg må legge meg. Men har fått akutt lakenskrekk. Problematisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Pippin maste og ville ut, jeg kjefta siden det ikke er lenge siden vi var ute. Han maste videre, jeg sa at han skulle holde kjeft men han ga seg ikke. Slapp han ut og han var tydeligvis veldig dårlig i magen. Veldig dårlig samvittighet. Gullebassen min. :(

 

Jeg hadde en sånn morgen for et par dager siden. Gikk ut med Uno som vanlig, han gjorde det han skulle, vi gikk og la oss igjen. Etter bare tre kvarter eller noe begynte han å mase, og jeg ble så irritert... fikk ham til å legge seg i fotenden min, der lå han i fem minutter før han begynte å pipe igjen. Sto opp og gikk ut med ham og var rett og slett ganske gretten, men fikk jo bare så dårlig samvittighet når han stressa avgårde for å finne en busk å rygge seg inn i... ikke direkte dårlig men veldig nøden, selv om han hadde gjort begge deler på første turen. Happy hund etterpå da, gikk rett og la seg da vi kom inn. Og jeg som var så sur...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, SFX skrev:

Åh, en får så dårlig samvittighet når en har misforstått eller oversett tegn på det viset. Men de tilgir lett og fort, disse hundene.

 

Man får helt vondt inni seg. Men ja, heldigvis blir man tilgitt, han sprang logrende inn igjen. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Vi havnet også på den filmen nå og jeg liker ikke å få vite den harde sannheten om slike saker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at slike saker blir lagd film av for å vise verden heller, for jeg synes ikke at vedkommende som gjør noe slikt skal få noe mer oppmerksomhet enn nødvendig (selv om i denne saken at han er død). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
4 timer siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Takk for at du spurte! Kommer langt ved å vite hvor i landet det er også :) 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Takk! Søkte han opp nå, virker som om han kan sitt ifht tenner etc.

 

Så kommer spørsmålet - kontakte annen veterinær for spørsmål - er det frekt? Vil hovedsakelig fortelle om tilstanden til bikkja, og høre om han har vært borti lignende før. Eller er det like greit å ta seg fri et par dager også kjøre nedover for time?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Krutsi skrev:

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overdriver jeg når jeg reagerer ganske kraftig på at noen skaffer seg valp for så å dra vekk på utenlandsferie etter bare en uke? Og generelt reise veldig mye vekk? Jeg vet jo ikke om det er oppdretter som passer eller andre, er det førstnevnte nå så er det jo vel ikke så ille akkurat, men personlig klarer jeg virkelig ikke helt å skjønne at ferie er viktigere enn å tilbringe tid med ny valp/hund i hus altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tinkie skrev:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Kanskje ikke veldig hemmelig nei :lol::lol:

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Gikk ut med Biz for at hun bare skulle gå på do kjapt før jeg gikk på badet. Antrekket var da pysj med prikker på og kåpe lukket halvveis igjen. Håret til alle kanter mens jeg prøvde å gni søvnen ut av øynene. Da,akkurat da ser jeg en finsk lapphund og eieren hans som selvfølgelig bor i samme blokk på vei mot den døra vi står foran. Kom ikke unna å hilse da,liksom.:ahappy: haha. Jeg følte meg utrolig flott må jeg si.:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Samboeren ble glemt igjen i barnevogn utenfor butikken da han var liten, så det skjer! :lol: Svigermor hadde riktignok ikke rukket å gå veldig mange meter, men likevel :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...