Gå til innhold
Hundesonen.no

6 hunder døde i husbrann på Karmøy - totalt 26 hunder i huset


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Nå skal det vel sies at jeg fikk med meg at de ikke bor i det huset til vanlig, så da lurer jeg på hvordan de bor?

Å ha 26 hunder i en vanlig enebolig hører jo ingenstedshen hjemme. Det er ikke bygget for denslags, inneklima fra ******* bare for å nevne noe.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjenner ikke saken, så jeg bare tenker høyt - hvis ordet "omplassert" er brukt av media, så kan det være at de bruker det på en annen måte enn vi hundefolk tradisjonelt tenker om det. Hvis folk ha

Jeg for min del synes det er legitimt å stille spørsmål når mengden hunder overskrider det et normalt menneske ville klart å følge opp på en fornuftig måte. Selvfølgelig er det det.  Det har inge

Selvfølgelig er det helt innafor å stille spørsmål om et slikt antall hunder. Det kan ingen unnslå. Men jeg tenker at når det er en slik tragedie som har oppstått så bør man også være litt varsom i hv

11 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Nå skal det vel sies at jeg fikk med meg at de ikke bor i det huset til vanlig, så da lurer jeg på hvordan de bor?

Å ha 26 hunder i en vanlig enebolig hører jo ingenstedshen hjemme. Det er ikke bygget for denslags, inneklima fra ******* bare for å nevne noe.

 

Tja der jeg kjøpte første hunden min var et rekkehusleilighet som hadde ca 10 flatcouted retrievere boende inne og jeg ble ikke noe mer skitten på sokkene når jeg gikk i sokkelesten der enn hjemme hos meg sev hvor det ikke var noen hund. Innelufta den var helt fin fin den. Dette var dog ferre hunder men så vidt jeg har forstått så var dette småhunder i brannen.   Altså noen har tid og overskudd til flere hunder og mange hunder, andre kan ikke ha en hund. Men så lenge hundene har det godt så spiller det vel ingen rolle hvor mange dem er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, nå er det høy hårsårhet her inne :P Jeg leser noen svare meg på måter som jeg ikke forstår noen kan respondere på uten at de føler seg truffet og føler behov for å beskytte seg selv. 

Case closed for min del, jeg stiller spørsmål til ting jeg lurer på. Kan ikke ta høyde for at noen får krenkefjes av at man stiller spørsmål til å ha 30 hunder innomhus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
6 timer siden, lijenta skrev:

Tja der jeg kjøpte første hunden min var et rekkehusleilighet som hadde ca 10 flatcouted retrievere boende inne og jeg ble ikke noe mer skitten på sokkene når jeg gikk i sokkelesten der enn hjemme hos meg sev hvor det ikke var noen hund. Innelufta den var helt fin fin den. Dette var dog ferre hunder men så vidt jeg har forstått så var dette småhunder i brannen.   Altså noen har tid og overskudd til flere hunder og mange hunder, andre kan ikke ha en hund. Men så lenge hundene har det godt så spiller det vel ingen rolle hvor mange dem er. 

Jeg etterlyser inneklima og du svarer om litt smuss på sokka?

Inneklima var tilsynelatende fint her og til jeg fikk meg CO2-måler å kunne se hva som faktisk skjer og jeg bor nå alene uten hund i en passe stor leilighet. :)

Om hundene er små, miniatyr så hjelper jo det litt men alikevel.

Nå er ikke jeg heller noen tilhenger av å leve normalt og være en del av etablissementet men litt sunn fornuft er fortsatt greit.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Kåre Lise said:

Jeg etterlyser inneklima og du svarer om litt smuss på sokka?

Inneklima var tilsynelatende fint her og til jeg fikk meg CO2-måler å kunne se hva som faktisk skjer og jeg bor nå alene uten hund i en passe stor leilighet. :)

Om hundene er små, miniatyr så hjelper jo det litt men alikevel.

Nå er ikke jeg heller noen tilhenger av å leve normalt og være en del av etablissementet men litt sunn fornuft er fortsatt greit.

 

 

 

Men om noen da likevel velger å ha mange hunder, til tross for negativ effekt på inneklimaet i hjemmet deres, så er det fremdeles et legitimt og forhåpentligvis informert valg. Som det å røke, snuse, drikke alkohol ol. Ikke spesielt sunt, men likevel et valg som enhver står fritt å ta som de vil, og deri eventuelle konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del synes det er legitimt å stille spørsmål når mengden hunder overskrider det et normalt menneske ville klart å følge opp på en fornuftig måte. Selvfølgelig er det det. 

Det har ingenting med misunnelse å gjøre , det har med dyrevelferd å gjøre. De fleste grove tilfellene vi har sett av vanskjøtsel har skjedd hos erfarne oppdrettere med hund som livsstil. 

Og da er alle bare plutselig : "hvorfor har ingen reagert før??"

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Gå på gata og spør 20 mennesker "hva ville du trodd om noen som har 26 hunder i et vanlig bolighus". Gjett hva majoriteten ville sagt.

Tror du ikke majoriteten ville hevet litt øyenbryn over 5 unger å? Jeg vet i hvert fall at jeg ville gjort det, uansett 26 bikkjer eller 5 unger. Hvem i all verden orker 5 unger, de må jo være overmennesker. OG hva med inneklimaet der når det er 5 gutter i tenårene :x (de lukter grisevondt, testosteroner lukter, og de har en kronisk vegring for dusjen) Dette var bare en digresjon. Så ikke bli sint på meg :no: :Kissing:

Jeg skal innrømme at jeg å stusset veldig over antallet hunder, og snoket litt rundt. Uansett hvordan man greier av eller ikke greier av det, så er det skrekkelig tragisk at noen mister hjemmet sitt. Det er utrolig trist med de hundene som desverre døde. Jeg synes vi kan vente til over jul med å undre oss over inneklimaet og muligheten til å ta seg av så mange hunder ... De har vel nok med å finne ett sted å bo og feire jul nå om ikke folk skal slenge seg på noe så meningsløst (for dem) som hvor mange hunder de har.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:

Uansett hvordan man greier av eller ikke greier av det, så er det skrekkelig tragisk at noen mister hjemmet sitt. Det er utrolig trist med de hundene som desverre døde. Jeg synes vi kan vente til over jul med å undre oss over inneklimaet og muligheten til å ta seg av så mange hunder ... De har vel nok med å finne ett sted å bo og feire jul nå om ikke folk skal slenge seg på noe så meningsløst (for dem) som hvor mange hunder de har.

Helt enig. Det er uansett en tragisk sak :(

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Det har ingenting med misunnelse å gjøre , det har med dyrevelferd å gjøre. De fleste grove tilfellene vi har sett av vanskjøtsel har skjedd hos erfarne oppdrettere med hund som livsstil. 

Og da er alle bare plutselig : "hvorfor har ingen reagert før??"

Akkurat det tenkte jeg også... Det er galt å stille spørsmål, og det er galt å IKKE stille spørsmål... Når gjør man egentlig  det rette ? :icon_confused:

Uansett er det selvfølgelig fryktelig tragisk - samme hvordan situasjonen har vært, og det er min store skrekk å oppleve brann i huset. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kåre Lise skrev:

Jeg etterlyser inneklima og du svarer om litt smuss på sokka?

Inneklima var tilsynelatende fint her og til jeg fikk meg CO2-måler å kunne se hva som faktisk skjer og jeg bor nå alene uten hund i en passe stor leilighet. :)

Om hundene er små, miniatyr så hjelper jo det litt men alikevel.

Nå er ikke jeg heller noen tilhenger av å leve normalt og være en del av etablissementet men litt sunn fornuft er fortsatt greit.

 

 

 

Smuss på sokkene har også med inneklimaet å gjøre, finnes det mye smuss så dras det også mer allergener inn i heimen utenfra. Det er også da mer grobunn for bakterier og slikt vi liker.  Men ja sant som Radon for eks finnes der det også ikke er hunder. Etter hva jeg har funnet ut så er folk veldig forskjelige i hvor mye tid, økonomi og boforhold dem har som kan gi en elelr flere hunder et godt bomiljø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Margrete said:

Tror du ikke majoriteten ville hevet litt øyenbryn over 5 unger å? Jeg vet i hvert fall at jeg ville gjort det, uansett 26 bikkjer eller 5 unger. Hvem i all verden orker 5 unger, de må jo være overmennesker. OG hva med inneklimaet der når det er 5 gutter i tenårene :x (de lukter grisevondt, testosteroner lukter, og de har en kronisk vegring for dusjen) Dette var bare en digresjon. Så ikke bli sint på meg :no: :Kissing:
 

Ha ha :P:teehe:1 eller 5 - same shit :teehe:

Kan signere på at TRE gutter lukter grisevondt..med dertil inneklima. For lufting? Hvem har vel hørt om det?? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Ozzy skrev:

Finner ikke noe info om hvem som skriver denne bloggen, mulig jeg er blind? 

52 minutter siden, Emilie skrev:

Dette var ikke noe annet enn en utrolig stygg bloggpost. Ondskapsfullt. God jul, liksom. 

Er tydelig tonen i hele bloggen det, rakke ned på alt og alle man ikke er enig med. Annonymt som sådan. Skikkelig sjarmerende... 

50 minutter siden, Pringlen skrev:

Artig å diskutere når man totalt overser det faktum at her var det TO valpekull. Altså ikke 26 voksne, fastboende hunder. (selv om jeg vet om folk som får til det også) 

Vedkommende har editert det inn øverst i posten nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Finner ikke noe info om hvem som skriver denne bloggen, mulig jeg er blind? 

Er tydelig tonen i hele bloggen det, rakke ned på alt og alle man ikke er enig med. Annonymt som sådan. Skikkelig sjarmerende... 

Vedkommende har editert det inn øverst i posten nå. 

Ha ha, det er vel bare å velge forfatter ut fra den mest trolige i denne tråden :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk og tristsak... stakkars hunder som døde og stakkars eiere ? er det egentlig noe poeng i å gruble og diskutere noe mer rundt en så trist sak nå i disse juletider. Tragisk at det står folk nå som kanskje mangler hjem, kanskje har mistet mange ting og samtidig mistet flere hunder... Så er det tragisk at noen faktisk har tatt screenshot fra de postene som passet dem på forumet og laget i en blogg. *riste på hodet* 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan mene mitt om folks hundehold, men å legge ut om et konkret tilfelle på denne måten er ikke særlig greit nei. Og ihvertfall ikke når man åpenbart ikke kjenner til saken utover det som står i media, og knapt det. Trodde først det var den malamutedamen, men det er det altså ikke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter julefreden for å vennligst ha meg frabedt at folk tillegger denne tråden mer meninger enn nødvendig. Det er utrolig "kjerringaktig" å kakle opp ting på denne måten, nå er det vel like før gråtekonene kommer ut for å understreke hvor grusom denne stråmannen de har laget, er.

Tråden er laget som sådan:

1) Pålyser en trist situasjon hvor hunder døde i en brann.

2) Man er overrasket over kombinasjonen av normalt hus og et ekstremt høyt antall hunder - så man stiller spørsmål til hvorfor noen har så mange hunder.

3) Det ble besvart (2 valpekull) og tråden kunne stoppet der. I stedet kom det folk som følte seg truffet og vonbroten og skulle legge seg i skyttergrava for noe usynlig og ikke eksisterende. Så når noen sier "jeg vet om folk med 30 hunder hjemme - voksne - i normale hus".

4) Da er det naturlig å spørre hvorfor. Har ikke fått noe svar før folk vrir av seg disse "jeg er sjokkert av at xxxyyyzZ" greiene. 

 

Har man ikke bedre å gjøre i jula enn å lage seg drama av absolutt nothing at all? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...