Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv omplasseringshung


RonnyHansen
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Den 11/11-16 gikk jeg i anskaffelse av en omplasseringshund. Han er en blanding av Rottweiler/labrador og Russisk-europeisk Laika
For vær dag som går siden jeg fikk han har han stadig blitt litt mer og mer aggressiv. Spesielt mot menn. Ikke alle, men noen. Noen hundetyper/raser også som han ikke er særlig begeistret får. Har vistnok fått juling av en malamute når han var valp. Tidligere eier opplyste at han ikke var "veldig" begeistret for andre menn og dette med at han ikke liker noen andre typer hunder, men at det ikke var noe problem med litt gobiter på lur så ble han kompis med de fleste. Dette så jeg ikke som noe stort problem og er noe som kan jobbes med, og det var ikke noe problem da jeg var å hilste på han og var å hentet han. Da var han veldig kontaktsøkende. Han er til tider blitt aggressiv mot meg også nå. Han prøver seg med småknurring og flekking av tenner når han får en gobit. Ben, griseøre, kong med leverpostei f.eks. Ben, griseører, tyggeben og noen andre gobiter sluttet han å ta imot etter 4-5 dager. Graver/dytter de bare ned på plassen sin. Han har fortsatt ikke ikke lyst på noe av dette og julekalenderen med gobiter i var bortkastet kjøp. 
Får ikke nærme meg maten/gobiten. Gir han av og til en Kong med leverpostei og den kan jeg med store protester fra han få lov å få tilbake. Knurrer og vrir seg vekk men jeg kaller på han får å få den tilbake. Han knurrer når han får kos og  når jeg stopper så søker han mere kos og knurrer videre. (dette har jeg vært borti med f.eks rottweilere.)Han snurper munnen sammen og virker klar til å bite, noe i følge tidligere eier aldri har forekommet. Ga han et gnageben her om dagen, og da sprang han på meg  å knurret og glefset når jeg satt meg på plass noen meter unna.
Har en mistanke om at tidligere eier ikke har lagt alle kort på bordet her, men skal gi han tvilen tilgode.  Han sier bl.a at han aldri tatt tak i hunden eller slått han, noen som hunden i seg selv viser teng til er blitt gjort. Han blir veldig ydmyk og viser frykt (skvetter til og knurrer når jeg kommer bort til han) når han får kjeft fra meg. Har aldri slått eller tatt tak i han selv.
Jeg er også sammen med han 24/7 får å få sosialisert han mest mulig med meg og bli kjent med meg. Har kun vært ute borte fra han 2-3 ganger max 1-2 timer. Det har gått kjempeflott og han er full av begeistring når jeg kommer hjem igjen.
Hos tidligere eier har han tilbrakt mye av dagene i bur mens eier har vært på jobb noe som har gjort at han ville omplassere han da han ikke har tid til han. Han begynte å kjede seg alene hjemme og begynte å tygge istykker ting og han endte opp med å ha han i bur når han var ute på jobb. Også ofte mer en 7-8 timer. Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund. Hadde ingenting i buret, bare plastbunnen til å ligge på. Buret var stort nok. Har ikke hatt han i bur etter jeg overtok han. Synes tidligere eier burde vært mer ærlig med meg om dette. Virker som om han forskyver problemet sitt videre, i steden for å prøve andre løsninger enn omplassering.
I dag 2/12/16 dro jeg på besøk til familien min og der bet han min far hardt i hånden da han passerte han når han satt på gulvet. Det gikk bra ,med faren min ingen skader. Han har også gitt sterke signaler om at han kommer til å bite min lillebror på 12år. Han følger etter og rykker i og bjeffer på lillebror. Dette var ikke noe hyggelig opplevelse og jeg ente opp med å dra der i fra på kvelden i frykt for at han kom til å bite min lillebror også. Ny plass for han igjen og stressende for han og tenker som så at det har litt med at han ikke har vært mye sosialisert med andre før.
Noe av grunnen av at jeg gikk i anskaffelse av hund var at jeg sliter med deprisjon og det å anskaffe hund er en form for terapi i seg selv. Har lest en del om dette og fått anbefalinger av andre. Hund er og noe jeg bestandig har hatt lyst på og ønsket meg  siden jeg er mye ute i skog og mark og nå har jeg kommet til det stadiet der jeg føler motivert og klar til oppgaven. 
Har ikke lyst å levere han tilbake heller da jeg vet at han ikke har det bra der han kom fra. Men jeg vil ikke beholde en hund som er aggressiv mot andre mennesker. Har han bitt en gang så har han sikker gjort det før og kommer garantert til å gjøre det igjen om ikken noe blir gjort. Er en del delte meninger om dette da noen mener det ikke lar seg fikse, mens noen mener det er en slags trassalder i hunden nå når han er ca 4 år. Noen sier dette ikke er tilfelle da hundens gemytt og utvikling i hodet er ferdig før fylte 2 år. Men ting kan oppstå med årene tenker jeg.  
Vet ikke helt hva jeg skal gjør nå. Sitter her nå med tårer i øynene og føler meg lurt og syns veldig synd på hunden. Gikk veldig bra til å begynne med men føler dette går i berg og dalbane som faller nedover. Noen tider er bra, men det negative trekker bare mer og mer ned.
Har vært i kontakt med hundetrenere om dette og de har sine meninger og de anbefaler meg ikke å fortsett med å ha han.

03/12/16
Ronny Hansen
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Line skrev:

Hvor gammel er han?

Sånn ca: 

44 minutter siden, RonnyHansen skrev:

Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund.

Sånn utover det, er jeg enig med @Krutsi. Det er mye jobb med en hund som det der, og helt bra blir han neppe, selv om han kan bli "håndterbar". Jeg ville enten levert ham tilbake eller avlivet ham. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Polfarer skrev:

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

Hei, jeg bor i Narvik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at siden han er nå godt voksen, så er det noe som med større sannsynlighet har satt seg. Men siden han du overtok ham fra kanskje ikke var helt ærlig om problemene, så vet jeg ikke om jeg hadde levert ham tilbake. Høres ut som en hund som ikke har det helt bra i hodet sitt, og da fort kan bli kasteball fordi den blir for mye. Om du ikke er innstilt på å ta jobben selv (noe som er veldig forståelig, jeg hadde ikke orket), så hadde jeg nok latt den slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt voksen hund med den adferden kan være vanskelig å få gjort mye med. Det krever isåfall mye jobb og tilrettelegging. Er du villig til å tilrettelegge livet ditt etter hundens hensyn når det gjelder omgang med andre folk og dyr, kanskje for resten av hundens liv? Dette er en stor hund av raser med ymse egenskaper som ikke nødvendigvis er en god kombinasjon, og han har stort skadepotensiale.

Jeg tenker at om du ikke er villig til å ta denne jobben så er avliving et bedre alternativ en omplassering igjen, eller tilbakelevering. Ta kontakt med Narvik hundeklubb, de vet kanskje hvem som evt. kan hjelpe deg. @Wilhelmina?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit at hunden viste seg å ha større utfordringer enn det du ble forespeilet :/

Synes det fornuftig av deg at du ikke vil levere ham tilbake. Men jeg skjønner veldig godt om du ikke orker beholde ham. Dette er en hund jeg vil påstå at du aldri vil kunne stole helt på, uansett hvor mye jobb du legger i ham. Du må alltid være på vakt, og alltid ta forhåndsregler når du er på besøk eller får besøk. Er du villig til å gjøre dette de neste 10 årene? Det å ha hund skal være lystbetont, og jeg hadde iallefll ikke orket å ha en stor hund i hus som plutselig kan finne på å bite meg eller andre.

Vanskelig situasjon, og lett for meg å si når jeg ikke står i den selv, men jeg ville nok vurdert avlivning sterkt her. Han har tross alt allerede bitt noen, og hadde det ikke vært din far, men en fremmed, hadde han sansynligvis vært begjært avlivet allerede. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en gang til, og ser at du sliter med depresjon og at det går litt opp og ned hvordan du føler det å ha den hunden. Da ville jeg avlivet. Jeg har vært der, både med depresjon og en problemhund. Heldigvis var han bare 8 kg, kun aggressiv mot hunder (ikke folk), og jeg hadde en mann som støttet opp veldig, og han fungerer greit i dag. MEN, om jeg noen gang havner der igjen med en slik hund (med eller uten depresjon hos meg) så tror jeg ikke jeg orker tanken på den prosessen en gang til. Og særlig ikke med en stor hund som kan gjøre mye skade.

La hunden slippe, og finn deg en fin og god hund som kan gi deg en lysere hverdag!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en vanskelig situasjon, både for deg og for hunden:hug:Anskaffet selv hund for å gi motivasjon til å komme ut av depresjon og det har virkelig funket for meg, men hunden min har ingen sånne utfordringer som din har. Du har jo nå ansvar for denne hunden, men du må også tenke på ditt eget beste og mest sannsynlig vil du ha mye større glede og nytte av en hund som du kan stole på. Også med tanke på at du kanskje føler at du må isolere deg og hunden ifra familien din og andre mennesker. Synd at han har blitt slik, men det er jo ikke din feil. Tenker at du fortjener en trivelig hund som gir deg overskudd i hverdagen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en hund som sannsynligvis har ganske store mentale brister, og uansett hvor mye du trener og jobber med hunden vil du sannsynligvis aldri kunne stole på den. Hund skal være til nytte og glede, og for din del; å hjelpe deg ut av en depresjon. Da trenger du en hund som kan være med deg og som du kan stole på, du trenger ikke en hund som bare gir deg bekymringer og som du må ha falkeblikk på 100% av tiden.

Jeg ville nok latt hunden få slippe, med mindre du kan omplassere den til noen som bor utenfor allfarvei og som har kunnskap nok til å kunne jobbe med problemene hans. Det finnes mange omplasseringshunder uten slik bagasje, som du kan ta med deg over alt og være trygg på, og selv om du allerede har blitt glad i denne, så tror jeg ikke det kommer til å være noe trivelig hundehold, dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...