Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Den 11/11-16 gikk jeg i anskaffelse av en omplasseringshund. Han er en blanding av Rottweiler/labrador og Russisk-europeisk Laika
For vær dag som går siden jeg fikk han har han stadig blitt litt mer og mer aggressiv. Spesielt mot menn. Ikke alle, men noen. Noen hundetyper/raser også som han ikke er særlig begeistret får. Har vistnok fått juling av en malamute når han var valp. Tidligere eier opplyste at han ikke var "veldig" begeistret for andre menn og dette med at han ikke liker noen andre typer hunder, men at det ikke var noe problem med litt gobiter på lur så ble han kompis med de fleste. Dette så jeg ikke som noe stort problem og er noe som kan jobbes med, og det var ikke noe problem da jeg var å hilste på han og var å hentet han. Da var han veldig kontaktsøkende. Han er til tider blitt aggressiv mot meg også nå. Han prøver seg med småknurring og flekking av tenner når han får en gobit. Ben, griseøre, kong med leverpostei f.eks. Ben, griseører, tyggeben og noen andre gobiter sluttet han å ta imot etter 4-5 dager. Graver/dytter de bare ned på plassen sin. Han har fortsatt ikke ikke lyst på noe av dette og julekalenderen med gobiter i var bortkastet kjøp. 
Får ikke nærme meg maten/gobiten. Gir han av og til en Kong med leverpostei og den kan jeg med store protester fra han få lov å få tilbake. Knurrer og vrir seg vekk men jeg kaller på han får å få den tilbake. Han knurrer når han får kos og  når jeg stopper så søker han mere kos og knurrer videre. (dette har jeg vært borti med f.eks rottweilere.)Han snurper munnen sammen og virker klar til å bite, noe i følge tidligere eier aldri har forekommet. Ga han et gnageben her om dagen, og da sprang han på meg  å knurret og glefset når jeg satt meg på plass noen meter unna.
Har en mistanke om at tidligere eier ikke har lagt alle kort på bordet her, men skal gi han tvilen tilgode.  Han sier bl.a at han aldri tatt tak i hunden eller slått han, noen som hunden i seg selv viser teng til er blitt gjort. Han blir veldig ydmyk og viser frykt (skvetter til og knurrer når jeg kommer bort til han) når han får kjeft fra meg. Har aldri slått eller tatt tak i han selv.
Jeg er også sammen med han 24/7 får å få sosialisert han mest mulig med meg og bli kjent med meg. Har kun vært ute borte fra han 2-3 ganger max 1-2 timer. Det har gått kjempeflott og han er full av begeistring når jeg kommer hjem igjen.
Hos tidligere eier har han tilbrakt mye av dagene i bur mens eier har vært på jobb noe som har gjort at han ville omplassere han da han ikke har tid til han. Han begynte å kjede seg alene hjemme og begynte å tygge istykker ting og han endte opp med å ha han i bur når han var ute på jobb. Også ofte mer en 7-8 timer. Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund. Hadde ingenting i buret, bare plastbunnen til å ligge på. Buret var stort nok. Har ikke hatt han i bur etter jeg overtok han. Synes tidligere eier burde vært mer ærlig med meg om dette. Virker som om han forskyver problemet sitt videre, i steden for å prøve andre løsninger enn omplassering.
I dag 2/12/16 dro jeg på besøk til familien min og der bet han min far hardt i hånden da han passerte han når han satt på gulvet. Det gikk bra ,med faren min ingen skader. Han har også gitt sterke signaler om at han kommer til å bite min lillebror på 12år. Han følger etter og rykker i og bjeffer på lillebror. Dette var ikke noe hyggelig opplevelse og jeg ente opp med å dra der i fra på kvelden i frykt for at han kom til å bite min lillebror også. Ny plass for han igjen og stressende for han og tenker som så at det har litt med at han ikke har vært mye sosialisert med andre før.
Noe av grunnen av at jeg gikk i anskaffelse av hund var at jeg sliter med deprisjon og det å anskaffe hund er en form for terapi i seg selv. Har lest en del om dette og fått anbefalinger av andre. Hund er og noe jeg bestandig har hatt lyst på og ønsket meg  siden jeg er mye ute i skog og mark og nå har jeg kommet til det stadiet der jeg føler motivert og klar til oppgaven. 
Har ikke lyst å levere han tilbake heller da jeg vet at han ikke har det bra der han kom fra. Men jeg vil ikke beholde en hund som er aggressiv mot andre mennesker. Har han bitt en gang så har han sikker gjort det før og kommer garantert til å gjøre det igjen om ikken noe blir gjort. Er en del delte meninger om dette da noen mener det ikke lar seg fikse, mens noen mener det er en slags trassalder i hunden nå når han er ca 4 år. Noen sier dette ikke er tilfelle da hundens gemytt og utvikling i hodet er ferdig før fylte 2 år. Men ting kan oppstå med årene tenker jeg.  
Vet ikke helt hva jeg skal gjør nå. Sitter her nå med tårer i øynene og føler meg lurt og syns veldig synd på hunden. Gikk veldig bra til å begynne med men føler dette går i berg og dalbane som faller nedover. Noen tider er bra, men det negative trekker bare mer og mer ned.
Har vært i kontakt med hundetrenere om dette og de har sine meninger og de anbefaler meg ikke å fortsett med å ha han.

03/12/16
Ronny Hansen
 

Skrevet

Hunden din har kraftig ressursforsvar og muligens lært seg i tillegg at han kan herske med knurring.. 

Dette er mye jobbing, og jeg hadde nok levert tilbake hunden, evt avlivd, hvis jeg ikke følte at jeg klarte på den jobben.. 

Skrevet

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Line skrev:

Hvor gammel er han?

Sånn ca: 

44 minutter siden, RonnyHansen skrev:

Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund.

Sånn utover det, er jeg enig med @Krutsi. Det er mye jobb med en hund som det der, og helt bra blir han neppe, selv om han kan bli "håndterbar". Jeg ville enten levert ham tilbake eller avlivet ham. 

Skrevet
47 minutter siden, Polfarer skrev:

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

Hei, jeg bor i Narvik

Skrevet

Jeg tenker at siden han er nå godt voksen, så er det noe som med større sannsynlighet har satt seg. Men siden han du overtok ham fra kanskje ikke var helt ærlig om problemene, så vet jeg ikke om jeg hadde levert ham tilbake. Høres ut som en hund som ikke har det helt bra i hodet sitt, og da fort kan bli kasteball fordi den blir for mye. Om du ikke er innstilt på å ta jobben selv (noe som er veldig forståelig, jeg hadde ikke orket), så hadde jeg nok latt den slippe.

Skrevet

Lei historie og liv for en hund :( Tror denne hunden har det best i hundehimmelen, med mindre du finner noen som bor ute på landet og er kjempeinteressert i hundetrening.

Skrevet

En godt voksen hund med den adferden kan være vanskelig å få gjort mye med. Det krever isåfall mye jobb og tilrettelegging. Er du villig til å tilrettelegge livet ditt etter hundens hensyn når det gjelder omgang med andre folk og dyr, kanskje for resten av hundens liv? Dette er en stor hund av raser med ymse egenskaper som ikke nødvendigvis er en god kombinasjon, og han har stort skadepotensiale.

Jeg tenker at om du ikke er villig til å ta denne jobben så er avliving et bedre alternativ en omplassering igjen, eller tilbakelevering. Ta kontakt med Narvik hundeklubb, de vet kanskje hvem som evt. kan hjelpe deg. @Wilhelmina?

  • Like 2
Skrevet

Så leit at hunden viste seg å ha større utfordringer enn det du ble forespeilet :/

Synes det fornuftig av deg at du ikke vil levere ham tilbake. Men jeg skjønner veldig godt om du ikke orker beholde ham. Dette er en hund jeg vil påstå at du aldri vil kunne stole helt på, uansett hvor mye jobb du legger i ham. Du må alltid være på vakt, og alltid ta forhåndsregler når du er på besøk eller får besøk. Er du villig til å gjøre dette de neste 10 årene? Det å ha hund skal være lystbetont, og jeg hadde iallefll ikke orket å ha en stor hund i hus som plutselig kan finne på å bite meg eller andre.

Vanskelig situasjon, og lett for meg å si når jeg ikke står i den selv, men jeg ville nok vurdert avlivning sterkt her. Han har tross alt allerede bitt noen, og hadde det ikke vært din far, men en fremmed, hadde han sansynligvis vært begjært avlivet allerede. 

  • Like 7
Skrevet

Leste en gang til, og ser at du sliter med depresjon og at det går litt opp og ned hvordan du føler det å ha den hunden. Da ville jeg avlivet. Jeg har vært der, både med depresjon og en problemhund. Heldigvis var han bare 8 kg, kun aggressiv mot hunder (ikke folk), og jeg hadde en mann som støttet opp veldig, og han fungerer greit i dag. MEN, om jeg noen gang havner der igjen med en slik hund (med eller uten depresjon hos meg) så tror jeg ikke jeg orker tanken på den prosessen en gang til. Og særlig ikke med en stor hund som kan gjøre mye skade.

La hunden slippe, og finn deg en fin og god hund som kan gi deg en lysere hverdag!

  • Like 10
Skrevet

For en vanskelig situasjon, både for deg og for hunden:hug:Anskaffet selv hund for å gi motivasjon til å komme ut av depresjon og det har virkelig funket for meg, men hunden min har ingen sånne utfordringer som din har. Du har jo nå ansvar for denne hunden, men du må også tenke på ditt eget beste og mest sannsynlig vil du ha mye større glede og nytte av en hund som du kan stole på. Også med tanke på at du kanskje føler at du må isolere deg og hunden ifra familien din og andre mennesker. Synd at han har blitt slik, men det er jo ikke din feil. Tenker at du fortjener en trivelig hund som gir deg overskudd i hverdagen :)

  • Like 1
Skrevet

Dette er en hund som sannsynligvis har ganske store mentale brister, og uansett hvor mye du trener og jobber med hunden vil du sannsynligvis aldri kunne stole på den. Hund skal være til nytte og glede, og for din del; å hjelpe deg ut av en depresjon. Da trenger du en hund som kan være med deg og som du kan stole på, du trenger ikke en hund som bare gir deg bekymringer og som du må ha falkeblikk på 100% av tiden.

Jeg ville nok latt hunden få slippe, med mindre du kan omplassere den til noen som bor utenfor allfarvei og som har kunnskap nok til å kunne jobbe med problemene hans. Det finnes mange omplasseringshunder uten slik bagasje, som du kan ta med deg over alt og være trygg på, og selv om du allerede har blitt glad i denne, så tror jeg ikke det kommer til å være noe trivelig hundehold, dessverre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...