Akkurat nå, desember

[Symra&Pippin]

19 minutter siden, Tinkie skrev:

Jeg skal på julebord med jobben etterpå. Jeg er nydusjet, leggene mine er barbert, og jeg må snart gå og føne håret.

Akkurat nå har jeg ikke lyst.  

 

Det der *peke opp* skrev jeg egentlig for litt over en time siden, før jeg begynte å gjøre meg klar. Nå er jeg klar, og jeg har en SYKT god utseende-dag! Ikke direkte hair day, eller makeup day, eller noe spesifikt, men alt spiller på lag i dag! Da er det mer gøy å dra, når man føler seg så pen at man bare MÅ vise det frem  

Herlig følelse! Og så stråler man litt ekstra når man føler seg fin. Ha et flott julebord!

Jeg tror kanskje at hofta er bittelitt bedre. Eller kanskje det bare er Paracet 1g som gjorde susen.

[AussieAllTheWay]

2 timer siden, Annik skrev:

Forresten, dere! Han her er 7 år i dag!

Så søt! Skikkelig "glad fjes" Gratulerer med dagen

 

Har jeg vasket halve badet, funnet julestjernen og lysestaken til vinduet- hengt opp gardinene på kjøkkenet og nå sitter jeg med strikkingen som jeg har tatt opp 5 ganger  Og her skal jeg sitte ti hele kveld- *glede seg til håndball*

[Siri]

1 time siden, *Kat84* skrev:

Briarder virker faktisk litt små for min del... Men så kan det være at de av dem jeg kjenner ikke er i øverste sjiktet når det kommer til rasestandarden  Hannene kan jo være opp til 69 cm ser jeg på rasebeskrivelser. Eler kanskje det bare er dere jeg kjenner som har en del lengre bein enn meg, sånn at de ser bittesmå ut?   

De kan til og med bli opp mot 70 cm - men de skal helst ikke tippe 68 cm da... men 70 er DIGERT altså . 
Jeg er jo helt normalt lang - tror jeg  Men Willy er jo ingen storkar da, så...  

1 time siden, MarieR skrev:

Matlysten er litt fraværende, men da har jeg i alle fall mat om jeg skulle få lyst på utover kvelden. 

Nå leste jeg Mattilsynet og tenkte at det var da bra at DE var fraværende liksom  

VI har vært på tur i glassert skog... men på skogsbilvegene var det helt ok å gå faktisk - der var det rim på isen, og da er det jo ikke spesielt glatt lenger . Er litt spent på skiføret på Budor nå etter regnværet. 

[Zitka]

Tonen for helga er satt! Startet med at eldstebarnet la hånda si på vedovnen......

[Guest *Kat84*]

18 minutter siden, Siri skrev:

De kan til og med bli opp mot 70 cm - men de skal helst ikke tippe 68 cm da... men 70 er DIGERT altså . 
Jeg er jo helt normalt lang - tror jeg  Men Willy er jo ingen storkar da, så...  

Det kan godt være at det er det som gjør at jeg vurderer dem som veldig små. Og kan vel ikke si at jeg pleier å ta målebriller på for å finne ut hvor mye høyere eller kortere enn meg folk er

Men Sjef er jo en diger type. Etter noen måneder fikk jeg melding fra oppdretter som sa at de håpet han ikke ble mye over 71

Tydeligvis en storvokste slekt han kommer fra

 

[Bananen]

Hm. Pøbel målte jeg til 66 cm +- nå, så veier han rundt 42 kg. Stor flat.

[Turb]

Pigg er 54-55 og 22 kg KEMBOKELPIE  

[AnkiogBonita]

Sukk. Kom hjem sliten etter jobb, og ble møtt av en ødelagt heis med ødelagt dør på vidt gap  Er så lei av at folk ikke kan behandle den bra slik at den fungerer. For det er tiltak å måtte ned/opp 5 etasjer 7 ganger om dagen, og spesielt når kroppen til gamlemor viser ubehag når vi går i trappene. Hun veier en del, og det merkes når jeg må bære henne. For å være ekstra heldig står den sikkert slik til langt uti januar.

[Guest lijenta]

5 timer siden, Perfect Image skrev:

Tror det blir romjul her også men ikke bestemt meg om Sansa enda, hun er litt kort i pelsen.

Tusen takk:)

Bra dag, hentet ny bil og fått fine gaver av barn og samboer Nå et lite selskap ikveld.

 

Et lite selskap? Hmm det er gjerne en definisjon hehe. Gratulere med dagen!

5 timer siden, Annik skrev:

Min indre selger hyler! Jeg går rundt inne på barnas hus og ser på vogn, vognposer og bilstoler, og ikke en eneste ansatt har sett på meg mer enn 2 sekunder, og ingen har tatt kontakt på noen som helst måte. Jeg er to dager unna høygravid, det er ikke det at det ikke vises, liksom... 

Da går jeg fra butikken og handler andre plasser. Sportsbutikken her skulle jeg handle en genser. Den ligger der enda. Jeg gikk inn i butikken og stilte meg ved kassa sto der lenge men ingen kom. Så ekspeditøren men siden jeg ikke er så høy så han ikke meg. Jeg reiste til slutt fra genseren ved kassa gikk innom tre butikker for så gå forbi igjen og da lå genseren der fortsatt. Dem hadde ikke mye kontroll på kassa området sitt

5 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Når jeg spør søsteren min hva hun ønsker seg i julegave og hun svarer at hun har alt hun ønsker seg og sier mellom linjene at julegaver er noe tull så blir jeg furt! Julegaver er magisk, det er jo selve julehøydepunktet. Jeg vil fortsette å være i den der magiske juleverdenen, jeg vil ikke bli voksen!

 

Sanne gav jeg en geit i julepressang til og ups neste år fikk jeg ingen julepressang. Like greit fant jeg ut

3 timer siden, teskjeia skrev:

Valpen min på 9mnd er blitt 60cm og 30 kg. Folk synes visst hun er en stor hund. Jeg syns hun er veldig fin størrelse på, men innser innimellom at hun er ganske stor. Blir litt stor tispe da men

Jeg husker fortsatt hvor skjelven jeg var etter 6 måneder med den første flaten han var da ca 61 cm høy og 27 kg. Hadde hørt dem skulle vokse i høyden det første året han kom jo til å bli elefant. Han ble 62 cm  høy og 28 kg så bekymringen kunne jeg spart meg. Han var helslank 

1 time siden, Krutsi skrev:

Tonen for helga er satt! Startet med at eldstebarnet la hånda si på vedovnen......

Håper det gikk bra med elstebarnet

 

 

Å jeg sitter her og lurer på om hva jeg skal gjøre. Niri og jeg  skulle være på konkuranse i morgen formiddag. Men så er det meldt regnvær og da blir han våt og han skal ligge i bilen som er kald i mange timer etterpå. Jeg har fryktelig lyst til å dra men også syntes jeg det er dumt å ha hunden i bilen så lenge etterpå. Han har dekken og bilen blir ikke så varm som jeg ville håpet heller

[Zitka]

5 minutter siden, lijenta skrev:

Et lite selskap? Hmm det er gjerne en definisjon hehe. Gratulere med dagen!

Da går jeg fra butikken og handler andre plasser. Sportsbutikken her skulle jeg handle en genser. Den ligger der enda. Jeg gikk inn i butikken og stilte meg ved kassa sto der lenge men ingen kom. Så ekspeditøren men siden jeg ikke er så høy så han ikke meg. Jeg reiste til slutt fra genseren ved kassa gikk innom tre butikker for så gå forbi igjen og da lå genseren der fortsatt. Dem hadde ikke mye kontroll på kassa området sitt

Sanne gav jeg en geit i julepressang til og ups neste år fikk jeg ingen julepressang. Like greit fant jeg ut

Jeg husker fortsatt hvor skjelven jeg var etter 6 måneder med den første flaten han var da ca 61 cm høy og 27 kg. Hadde hørt dem skulle vokse i høyden det første året han kom jo til å bli elefant. Han ble 62 cm  høy og 28 kg så bekymringen kunne jeg spart meg. Han var helslank 

Håper det gikk bra med elstebarnet

 

 

Å jeg sitter her og lurer på om hva jeg skal gjøre. Niri og jeg  skulle være på konkuranse i morgen formiddag. Men så er det meldt regnvær og da blir han våt og han skal ligge i bilen som er kald i mange timer etterpå. Jeg har fryktelig lyst til å dra men også syntes jeg det er dumt å ha hunden i bilen så lenge etterpå. Han har dekken og bilen blir ikke så varm som jeg ville håpet heller

Jada! Bare 1.grads heldigvis, ettersom hun tok til seg hånden med en gang og vi fikk nedkjølt det veldig fort  men selvfølgelig, forbrenning er vondt uansett, så kvelden gikk med på trøsten og legge på kald klut..

[Perfect Image]

Hehe takk@lijenta Var oss fire + svigers og onkelen og fetteren til samboeren:) Veldig koselig middag og har vært ordentlig fin dag. Beste bursdagen på mange år, ikke noe spesielt som har vært egentlig bare så fin dag.

Fikk fiiin blomst og drikke av to soniser også, det var overaskende og gøy

[SFX]

5 timer siden, Siri skrev:

Hybridvendinger faktisk  Beste forklaringen ever  

Den eneste forklaringen  

5 timer siden, Siri skrev:

Jeg synes Kiwi, Coop, Joker etc baker kjempegode kransekakestenger, jeg  

Mine (mammas) er bedre.

5 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Når jeg spør søsteren min hva hun ønsker seg i julegave og hun svarer at hun har alt hun ønsker seg og sier mellom linjene at julegaver er noe tull så blir jeg furt! Julegaver er magisk, det er jo selve julehøydepunktet. Jeg vil fortsette å være i den der magiske juleverdenen, jeg vil ikke bli voksen!

Jeg elsker julegaver - både å gi og å få. Og selv om folk har alt de trenger, kan en jo finne på noe fint for det! Mamma og samboeren har det de trenger og kjøper det de trenger, de ønsker seg snille barn og den stilen. Men da skal de av oss på mammas side i hvert fall få en kosepakke med ting de ikke unner seg, eller forbruksvarer som koster litt mer. For eksempel trakter mammas samboer ofte kaffe, men han skeier ut med sånn kapselkaffe for å kose seg. Kapsler er ikke gratis. Ei god vinflaske, diabetikervennlig hjemmelaget julegodt, gavekort på kino - det er mye trivelig en kan gi selv om folk ikke vet at de ønsket seg det. Og det er jo veldig koselig å få gi hverdagsluksus, framfor at julegaver alltid må være å bytte ut slitte laken og tomme håndkremflasker.

2 timer siden, Betty skrev:

Akkurat nå er jeg sliten i bein og kropp, og stappmett på pizza. Ble to timer på tur med Brisemor, og 4 av kilometerne vi gikk var på en plass vi ikke har gått på 2-3 år eller noe. Merkelig å gå tur med bare henne da, nesten som å gå uten hund (Decoy har en smertegrense på ca 5 km +- alt etter terreng og slikt mtp ryggen, så han og TJ har gått et par kortere turer i stedet). Gjorde godt for både kropp og sjel den turen, været var jo ikke så verst heller. Men kjenner jeg ble brukt opp litt, så vasking av bad blir utsatt. Angrer dog ikke på den prioriteringen må jeg innrømme.  

Sånne prioriteringer er stort sett de rette  

1 time siden, Krutsi skrev:

Tonen for helga er satt! Startet med at eldstebarnet la hånda si på vedovnen......

Åh nei, gikk det bra?

Hundene og jeg har vært på tur så det holder. Vi skulle bare gå litt i de bratte bakkene bak huset for litt god klatretrening, mens jeg lette etter kongler og mose til juledekorasjon. Så kom vi oss til toppen,og jeg husket at sist vi var der fant vi en fin runde, framfor bare å gå fram og tilbake. Så jeg gikk dit jeg mente vi gikk sist - men det var faktisk helt feil vei! Eller kanskje rett i nærheten - jeg aner ikke. Jeg kjente meg ikke igjen, jeg fant ikke det jeg lette etter, og det begynte å bli dunkelt. Jeg fant en gammel traktorløype, og tenkte at den kanskje var brukt av gården i gamle dager, men så kjente jeg meg ikke igjen, og gikk motsatt vei en stund - men da så jeg at jeg gikk lenger fra Mjøsa, og det eneste jeg visste var at jeg må gå mot Mjøsa. Så da prøvde vi et rådyrtråkk hit og dit, og nå var det blitt så mørkt at jeg slet med å se ordentlig hvor jeg satte beina. Jeg så for eksempel ikke at jeg gikk rett ut i en frossen bekk, så jeg sklei og landet skikkelig galt på den ankelen som har et gammelt brudd.

Nå hadde jeg i mitt hode valget mellom å sitte på en stubbe og grine, legge oss ned under en busk for natta med Glam nærmest (for han har mest pels), eller gå på med sammenbitte tenner. Jeg fant månen - jeg aner ikke hvor månen står. Jeg lette etter strømledninger, for de krysser på et sted åsen bak huset, men de må ha vært et annet sted. Så jeg fant ut at jeg måtte klatre til den høyeste toppen jeg fant og speide etter Mjøsa. Som tenkt, så gjort, og vi fant Mjøsa igjen. Nå lignet ikke det vi så helt på den utsikten jeg vanligvis har fra skogen vår, men vi måtte bare komme oss ned og håpe at vi kjente oss igjen nede. 

Når jeg kommer ut av skogen, så finner jeg oss på toppen av et bratt hogstfelt, og jeg er så lettet over å se åpen mark og å være ute av skogen at jeg synger litt der i mørket - inntil jeg får sett hva som er i bunnen av hogstfeltet - for der er det en snuplass og en parkeringsplass jeg vet veldig godt hvor er, for det er der jeg har kjørt for å gå tur med hundene så lenge det har vært beitedyr i skogen vår  Og jeg vet at det er ganske nøyaktig 10 km fra den snuplassen og hjem. Det er langt å gå i mørket, uten hodelykt eller lys eller refleks (for alt sånt lå jo igjen hjemme når vi bare skulle en kjapp tur ut mens det var lyst - jeg går ikke tur i mørket) - hundene hadde ikke en gang med seg lenker, for vi trenger jo ikke det når vi klatrer og fjaser i egen skog hvor vi aldri ser noen.

Så da svelget jeg all stolthet, og med tårer i øynene og dunkadunka i ankelen ringte jeg til @Toril i håp om at hun kunne redde oss. Hun bor tre mil fra der jeg sto, men jeg har ingen venner som bor nærmere, og kjenner ingen naboer. Mulig jeg bør gjøre noe med det framover... Innen Toril fikk avsluttet det hun holdt på med og kjørt mot oss (takk og lov for at jeg faktisk visste nøyaktig hvor vi var, og kunne gi kjørebeskrivelse) så hadde vi gått en tre km bortover, heller det enn å sitte på en stein i mørket og bli kald.

Så i dag har hundene fått tre timers tur etterfulgt av en liten kjøretur. Nå ligger de strødd og virker rimelig fornøyd, jeg er nydusjet, og har tenkt til å unne meg delfiakake før jeg gjør noe mer i kveld. Jeg har en bæsjepose full med mose jeg kan gjøre noe med, mens i skogen henger det en lilla bæsjepose med kongler på en kvist jeg trodde jeg kom til å gå forbi på hjemturen. 

Det verste er at i luftlinje er det ikke så langt fra den snuplassen og til huset mitt, ser jeg på kartet - men å forsøke seg på å finne retningen i mørket i skogen fristet ikke noe som helst.

Blå stjerne er huset vårt

Rødt kryss er parkeringsplass/snuplass.

Rød surrisurr er der jeg antar at vi ar gått.

Lilla er skogsbilvei vi gikk på for å møte Toril

Grønn er skogsbilvei og deretter fylkesveien hjem.

[Snoffe]

Gratulerer med dagen @Perfect Image  

Har spist meg mett på sushi, drukket julebrus og har en julefilm på tv'en. Alle dyrene ligger i sofaen og purker, og gubben er på julebord.

Tenkte jeg skulle lage berlinerkransdeig etterhvert, siden vi skal bake litt i morgen.

 

Spoiler

Jeg var egentlig invitert med på julebordet til gubben (jobben), men takket nei. Ikke fordi jeg egentlig ikke vil, for jeg har veldig lyst. Har ikke vært på julebord før så hadde vært kjekt å oppleve. Jeg takket nei fordi jeg ikke orker å svare på hva jeg gjør på. Jeg orker ikke den intense kleine stillheten som oppstår når jeg sier jeg er Ufør (er 24 år, så ikke det mest vanlige å høre fra så unge mennesker). Deretter så snakker ikke folk så mye med meg, før de har funnet ut om de tørr å spørre hvorfor jeg er ufør eller ikke. De fleste spør, og det er helt grei. Man snakker litt om det, og så viser det seg at mange selvsagt kjenner noen som kjenner noen med samme sykdom. Fremdeles helt greit. Det som ikke er greit er alle de som skal fortelle at jeg BARE MÅ prøve ditt og datt, fordi de kjenner noen som har blitt frisk. Første gangen smiler jeg og takker og sier jeg skal se på det. Så fortsetter de, fordi jeg bare må prøve det siden de har lest om det i avisen eller kjenner noen som er frisk.

de siste 5 måndene så har jeg fått høre at jeg må prøve en heftig antibiotikakur, ritalin,at jeg har en psykisksykdom som min mor har forårsaken (ikke rett overhodet), at jeg har sovesyken og at jeg bare må dra på sykehuset for der er det medisiner.

Per i dag finnes det ikke en behaldingsform for ME. Ja, det er er medisiner som blir brukt på ME pasienter, men det er fremdeles et forsøk. Ergo så får jeg ikke de medisinene før de evt er godkjent, og det er flere år til før det skjer. Ritalin skal jeg for alt i verden ikke begynne på, og en antibiotikakur har jeg heller ingen planer om å begynne på sånn uten videre. At det er min mor som har gjort meg syk er bare bullshit! 

Jeg kunne sikkert ha satt påplass folk, men det er ikke alltid det passer seg å lage dårlig stemning. I en begravelse så vil man jo helst ikke lage en dårligere stemning enn hva som alt er, i et festlig lag så vil man ikke fornærme eller ødelegge kvelden for folk heller.  

Jeg vil ikke ødelegge kvelden til folk, samtidig som de ødelegger min. Og sier man at det ikke finnes behandling for sykdommen så tror de uansett ikke på meg, fordi de kjenner jo noen som er blitt bra. Og da blir jeg sett på som at jeg ikke egentlig vil bli frisk. Det er jo helt feil, for jeg vil for alt i verden bli frisk! Det er min største drøm og ønske, og har vært det de siste 9 årene. 

 

Phuu.. Dagens utblåsning. Litt trist bare, siden jeg velger å la være å gjøre noe som jeg har lyst til fordi jeg ikke orker å forholde meg til (sikkert) det mest vanlige spørsmålet man får når man treffer fremmede folk.

 

[Zitka]

Akkurat nå, SFX skrev:

Den eneste forklaringen  

Mine (mammas) er bedre.

Jeg elsker julegaver - både å gi og å få. Og selv om folk har alt de trenger, kan en jo finne på noe fint for det! Mamma og samboeren har det de trenger og kjøper det de trenger, de ønsker seg snille barn og den stilen. Men da skal de av oss på mammas side i hvert fall få en kosepakke med ting de ikke unner seg, eller forbruksvarer som koster litt mer. For eksempel trakter mammas samboer ofte kaffe, men han skeier ut med sånn kapselkaffe for å kose seg. Kapsler er ikke gratis. Ei god vinflaske, diabetikervennlig hjemmelaget julegodt, gavekort på kino - det er mye trivelig en kan gi selv om folk ikke vet at de ønsket seg det. Og det er jo veldig koselig å få gi hverdagsluksus, framfor at julegaver alltid må være å bytte ut slitte laken og tomme håndkremflasker.

Sånne prioriteringer er stort sett de rette  

Åh nei, gikk det bra?

Hundene og jeg har vært på tur så det holder. Vi skulle bare gå litt i de bratte bakkene bak huset for litt god klatretrening, mens jeg lette etter kongler og mose til juledekorasjon. Så kom vi oss til toppen,og jeg husket at sist vi var der fant vi en fin runde, framfor bare å gå fram og tilbake. Så jeg gikk dit jeg mente vi gikk sist - men det var faktisk helt feil vei! Eller kanskje rett i nærheten - jeg aner ikke. Jeg kjente meg ikke igjen, jeg fant ikke det jeg lette etter, og det begynte å bli dunkelt. Jeg fant en gammel traktorløype, og tenkte at den kanskje var brukt av gården i gamle dager, men så kjente jeg meg ikke igjen, og gikk motsatt vei en stund - men da så jeg at jeg gikk lenger fra Mjøsa, og det eneste jeg visste var at jeg må gå mot Mjøsa. Så da prøvde vi et rådyrtråkk hit og dit, og nå var det blitt så mørkt at jeg slet med å se ordentlig hvor jeg satte beina. Jeg så for eksempel ikke at jeg gikk rett ut i en frossen bekk, så jeg sklei og landet skikkelig galt på den ankelen som har et gammelt brudd.

Nå hadde jeg i mitt hode valget mellom å sitte på en stubbe og grine, legge oss ned under en busk for natta med Glam nærmest (for han har mest pels), eller gå på med sammenbitte tenner. Jeg fant månen - jeg aner ikke hvor månen står. Jeg lette etter strømledninger, for de krysser på et sted åsen bak huset, men de må ha vært et annet sted. Så jeg fant ut at jeg måtte klatre til den høyeste toppen jeg fant og speide etter Mjøsa. Som tenkt, så gjort, og vi fant Mjøsa igjen. Nå lignet ikke det vi så helt på den utsikten jeg vanligvis har fra skogen vår, men vi måtte bare komme oss ned og håpe at vi kjente oss igjen nede. 

Når jeg kommer ut av skogen, så finner jeg oss på toppen av et bratt hogstfelt, og jeg er så lettet over å se åpen mark og å være ute av skogen at jeg synger litt der i mørket - inntil jeg får sett hva som er i bunnen av hogstfeltet - for der er det en snuplass og en parkeringsplass jeg vet veldig godt hvor er, for det er der jeg har kjørt for å gå tur med hundene så lenge det har vært beitedyr i skogen vår  Og jeg vet at det er ganske nøyaktig 10 km fra den snuplassen og hjem. Det er langt å gå i mørket, uten hodelykt eller lys eller refleks (for alt sånt lå jo igjen hjemme når vi bare skulle en kjapp tur ut mens det var lyst - jeg går ikke tur i mørket) - hundene hadde ikke en gang med seg lenker, for vi trenger jo ikke det når vi klatrer og fjaser i egen skog hvor vi aldri ser noen.

Så da svelget jeg all stolthet, og med tårer i øynene og dunkadunka i ankelen ringte jeg til @Toril i håp om at hun kunne redde oss. Hun bor tre mil fra der jeg sto, men jeg har ingen venner som bor nærmere, og kjenner ingen naboer. Mulig jeg bør gjøre noe med det framover... Innen Toril fikk avsluttet det hun holdt på med og kjørt mot oss (takk og lov for at jeg faktisk visste nøyaktig hvor vi var, og kunne gi kjørebeskrivelse) så hadde vi gått en tre km bortover, heller det enn å sitte på en stein i mørket og bli kald.

Så i dag har hundene fått tre timers tur etterfulgt av en liten kjøretur. Nå ligger de strødd og virker rimelig fornøyd, jeg er nydusjet, og har tenkt til å unne meg delfiakake før jeg gjør noe mer i kveld. Jeg har en bæsjepose full med mose jeg kan gjøre noe med, mens i skogen henger det en lilla bæsjepose med kongler på en kvist jeg trodde jeg kom til å gå forbi på hjemturen. 

Det verste er at i luftlinje er det ikke så langt fra den snuplassen og til huset mitt, ser jeg på kartet - men å forsøke seg på å finne retningen i mørket i skogen fristet ikke noe som helst.

Blå stjerne er huset vårt

Rødt kryss er parkeringsplass/snuplass.

Rød surrisurr er der jeg antar at vi ar gått.

Lilla er skogsbilvei vi gikk på for å møte Toril

Grønn er skogsbilvei og deretter fylkesveien hjem.

Jada, gikk så fint som det kunne.. bare 1. Grads og ca halve håndflata er rød. Jeg hadde jo selvfølgelig glemt igjen førstehjelpsmappa mi hjemme, men fikk kjølt ned hånden skikkelig og lenge, og smurt regelmessig god, nedkjølt fuktighetskrem på hånda  

[Siri]

12 minutter siden, SFX skrev:

Den eneste forklaringen  

 

12 minutter siden, SFX skrev:

Mine (mammas) er bedre.

Men de er ikke her... men det er de fra Kiwi  

12 minutter siden, SFX skrev:

Det verste er at i luftlinje er det ikke så langt fra den snuplassen og til huset mitt, ser jeg på kartet - men å forsøke seg på å finne retningen i mørket i skogen fristet ikke noe som helst.

.

Litt av en tur... og moralen er: ta med hodelykt hvorenn og nårenn du går... samt gjerne GPS . 
Jeg ser forresten at det jo går en sti fra den p-plassen og ned til kirka. På mitt kart...  Ikke at det hadde hjulpet i stappmørtna altså, men...  

10 minutter siden, Snoffe skrev:

 

  Skjul innhold

Jeg var egentlig invitert med på julebordet til gubben (jobben), men takket nei. Ikke fordi jeg egentlig ikke vil, for jeg har veldig lyst. Har ikke vært på julebord før så hadde vært kjekt å oppleve. Jeg takket nei fordi jeg ikke orker å svare på hva jeg gjør på. Jeg orker ikke den intense kleine stillheten som oppstår når jeg sier jeg er Ufør (er 24 år, så ikke det mest vanlige å høre fra så unge mennesker). Deretter så snakker ikke folk så mye med meg, før de har funnet ut om de tørr å spørre hvorfor jeg er ufør eller ikke. De fleste spør, og det er helt grei. Man snakker litt om det, og så viser det seg at mange selvsagt kjenner noen som kjenner noen med samme sykdom. Fremdeles helt greit. Det som ikke er greit er alle de som skal fortelle at jeg BARE MÅ prøve ditt og datt, fordi de kjenner noen som har blitt frisk. Første gangen smiler jeg og takker og sier jeg skal se på det. Så fortsetter de, fordi jeg bare må prøve det siden de har lest om det i avisen eller kjenner noen som er frisk.

de siste 5 måndene så har jeg fått høre at jeg må prøve en heftig antibiotikakur, ritalin,at jeg har en psykisksykdom som min mor har forårsaken (ikke rett overhodet), at jeg har sovesyken og at jeg bare må dra på sykehuset for der er det medisiner.

Per i dag finnes det ikke en behaldingsform for ME. Ja, det er er medisiner som blir brukt på ME pasienter, men det er fremdeles et forsøk. Ergo så får jeg ikke de medisinene før de evt er godkjent, og det er flere år til før det skjer. Ritalin skal jeg for alt i verden ikke begynne på, og en antibiotikakur har jeg heller ingen planer om å begynne på sånn uten videre. At det er min mor som har gjort meg syk er bare bullshit! 

Jeg kunne sikkert ha satt påplass folk, men det er ikke alltid det passer seg å lage dårlig stemning. I en begravelse så vil man jo helst ikke lage en dårligere stemning enn hva som alt er, i et festlig lag så vil man ikke fornærme eller ødelegge kvelden for folk heller.  

Jeg vil ikke ødelegge kvelden til folk, samtidig som de ødelegger min. Og sier man at det ikke finnes behandling for sykdommen så tror de uansett ikke på meg, fordi de kjenner jo noen som er blitt bra. Og da blir jeg sett på som at jeg ikke egentlig vil bli frisk. Det er jo helt feil, for jeg vil for alt i verden bli frisk! Det er min største drøm og ønske, og har vært det de siste 9 årene. 

Phuu.. Dagens utblåsning. Litt trist bare, siden jeg velger å la være å gjøre noe som jeg har lyst til fordi jeg ikke orker å forholde meg til (sikkert) det mest vanlige spørsmålet man får når man treffer fremmede folk.

 

Folk er så fine, sånn... De har ALLTID løsningen på hvordan man skal bli frisk av slike sykdommer, også kjenner de alltid noen som har det, eller har blitt frisk, eller noen som har gjort ett eller annet spesielt som har gjort dem frisk... Jeg opplever ofte at når folk får vite at jeg har MS, så MÅ de bare fortelle om den eller den de kjenner som har MS, men h*n sitter jo alltid i rullestol og er fullstendig hjelpetrengende må vite... .eller de kjenner noen som har blitt "frisk" av MS etter at de begynte på den eller den alternative medisinen (det er særlig sånne alternative som har løsningen på alle sykdommer nemlig) - eller som hun som skulle ha meg til å kjøpe ei svindyr maskin som laget "Kangenvann" som er så aldeles fantastisk at det nok helbreder alle verdens sykdommer. Skikkelig artig *ler*. Også sier jeg at nei, jeg er vel egentlig så godt som frisk, takket være svindyre medisiner som jeg er så heldig å få. Det er liksom ikke like spennende å høre  

[Argyr]

...har jeg litt vondt i hjertet. Snart tre år siden Istra måtte avlives, desember er en litt kjip måned akkurat der. Jeg har fremdeles ikke sluttet å tenke "ooooh, kanskje jeg kan få barnebarn etter den!" når jeg ser en bra ovcharka, så det må nok bli et forsøk til på et eller annet tidspunkt. Nå om dagen er det litt fluffballboom i fb-feeden min som gjør vondt verre, lite som er søtere enn KO-valper altså.

 

 

Kondolerer til dere som nylig har mistet hundene deres. 

[Sbtlita]

Får ikke tagget alle som svarte meg på forrige innlegg om det å være Ja-menneske:

Men jeg har bestemt meg for å holde fast på mine meninger denne gangen. For når man sliter seg selv ut for at andre *ikke bare familien men også venner* skal ha det lettere, da blir det helt feil. Så får jeg jobbe og jobbe med samvittigheten min og tenke at det blir lettere med tiden [emoji4][emoji56]

Merker at FM'en min er aktiv i tilegg til å være marge-sliten. I dag tok jeg buss til Porsgrunn, var innom Nav og gikk igjennom byen med Mime. Kom hjem og var full av "influensasymptomer"..
Så sliten av ingenting liksom ?
Godt Mime gjør dagen mer gøy da! Bilde av Mime på miljøtrening [emoji4]
Og bilde av en sliten matmor med Mime i sekken [emoji16]


Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

[Raksha]

1 time siden, Snoffe skrev:

Gratulerer med dagen @Perfect Image  

Har spist meg mett på sushi, drukket julebrus og har en julefilm på tv'en. Alle dyrene ligger i sofaen og purker, og gubben er på julebord.

Tenkte jeg skulle lage berlinerkransdeig etterhvert, siden vi skal bake litt i morgen.

 

  Skjul innhold

Jeg var egentlig invitert med på julebordet til gubben (jobben), men takket nei. Ikke fordi jeg egentlig ikke vil, for jeg har veldig lyst. Har ikke vært på julebord før så hadde vært kjekt å oppleve. Jeg takket nei fordi jeg ikke orker å svare på hva jeg gjør på. Jeg orker ikke den intense kleine stillheten som oppstår når jeg sier jeg er Ufør (er 24 år, så ikke det mest vanlige å høre fra så unge mennesker). Deretter så snakker ikke folk så mye med meg, før de har funnet ut om de tørr å spørre hvorfor jeg er ufør eller ikke. De fleste spør, og det er helt grei. Man snakker litt om det, og så viser det seg at mange selvsagt kjenner noen som kjenner noen med samme sykdom. Fremdeles helt greit. Det som ikke er greit er alle de som skal fortelle at jeg BARE MÅ prøve ditt og datt, fordi de kjenner noen som har blitt frisk. Første gangen smiler jeg og takker og sier jeg skal se på det. Så fortsetter de, fordi jeg bare må prøve det siden de har lest om det i avisen eller kjenner noen som er frisk.

de siste 5 måndene så har jeg fått høre at jeg må prøve en heftig antibiotikakur, ritalin,at jeg har en psykisksykdom som min mor har forårsaken (ikke rett overhodet), at jeg har sovesyken og at jeg bare må dra på sykehuset for der er det medisiner.

Per i dag finnes det ikke en behaldingsform for ME. Ja, det er er medisiner som blir brukt på ME pasienter, men det er fremdeles et forsøk. Ergo så får jeg ikke de medisinene før de evt er godkjent, og det er flere år til før det skjer. Ritalin skal jeg for alt i verden ikke begynne på, og en antibiotikakur har jeg heller ingen planer om å begynne på sånn uten videre. At det er min mor som har gjort meg syk er bare bullshit! 

Jeg kunne sikkert ha satt påplass folk, men det er ikke alltid det passer seg å lage dårlig stemning. I en begravelse så vil man jo helst ikke lage en dårligere stemning enn hva som alt er, i et festlig lag så vil man ikke fornærme eller ødelegge kvelden for folk heller.  

Jeg vil ikke ødelegge kvelden til folk, samtidig som de ødelegger min. Og sier man at det ikke finnes behandling for sykdommen så tror de uansett ikke på meg, fordi de kjenner jo noen som er blitt bra. Og da blir jeg sett på som at jeg ikke egentlig vil bli frisk. Det er jo helt feil, for jeg vil for alt i verden bli frisk! Det er min største drøm og ønske, og har vært det de siste 9 årene. 

 

Phuu.. Dagens utblåsning. Litt trist bare, siden jeg velger å la være å gjøre noe som jeg har lyst til fordi jeg ikke orker å forholde meg til (sikkert) det mest vanlige spørsmålet man får når man treffer fremmede folk.

 

 Du må bare tenkte positivt så blir du frisk.    jeg hater slike spørsmål selv, og jeg er ikke ufør engang, bare på aap. Føler meg så teit.   

 

[Raksha]

Jeg har skrekkelig lyst på kakemenn... Tror jeg har alt jeg trenger for å bake, men jeg burde rydde kjøkken og ordne noe annet... kan jeg gjøre alt på en gang? si ja? Vi glemmer at høyrehånda er vond da, den er sikkert like vond uansett om jeg ordner kakemenn eller ikke.  

[Siri]

6 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har skrekkelig lyst på kakemenn... Tror jeg har alt jeg trenger for å bake, men jeg burde rydde kjøkken og ordne noe annet... kan jeg gjøre alt på en gang? si ja? Vi glemmer at høyrehånda er vond da, den er sikkert like vond uansett om jeg ordner kakemenn eller ikke.  

For du MÅTTE nevne kakemenn akkurat nå ja *tusle på kjøkkenet og hente den enslige mannen som er igjen i posen*

[Snoffe]

54 minutter siden, Siri skrev:

 

Men de er ikke her... men det er de fra Kiwi  

Litt av en tur... og moralen er: ta med hodelykt hvorenn og nårenn du går... samt gjerne GPS . 
Jeg ser forresten at det jo går en sti fra den p-plassen og ned til kirka. På mitt kart...  Ikke at det hadde hjulpet i stappmørtna altså, men...  

Folk er så fine, sånn... De har ALLTID løsningen på hvordan man skal bli frisk av slike sykdommer, også kjenner de alltid noen som har det, eller har blitt frisk, eller noen som har gjort ett eller annet spesielt som har gjort dem frisk... Jeg opplever ofte at når folk får vite at jeg har MS, så MÅ de bare fortelle om den eller den de kjenner som har MS, men h*n sitter jo alltid i rullestol og er fullstendig hjelpetrengende må vite... .eller de kjenner noen som har blitt "frisk" av MS etter at de begynte på den eller den alternative medisinen (det er særlig sånne alternative som har løsningen på alle sykdommer nemlig) - eller som hun som skulle ha meg til å kjøpe ei svindyr maskin som laget "Kangenvann" som er så aldeles fantastisk at det nok helbreder alle verdens sykdommer. Skikkelig artig *ler*. Også sier jeg at nei, jeg er vel egentlig så godt som frisk, takket være svindyre medisiner som jeg er så heldig å få. Det er liksom ikke like spennende å høre  

Er vittig hvordan folk tror at en diagnose er helt lik hos alle. 

Fikk nylig høre jeg måtte prøve sånn elektromedisinsk behandling. Når jeg prøver å google det så får jeg mer eller mindre ikke opp noe  Ikke at jeg tror det er farlig altså, men vil gjerne vite hva ting er før jeg gidder å bruke penger på det  Ikke at jeg er særlig keen på å bruke penger på noe jeg vet ikke vil funke 

2 minutter siden, Raksha skrev:

 Du må bare tenkte positivt så blir du frisk.    jeg hater slike spørsmål selv, og jeg er ikke ufør engang, bare på aap. Føler meg så teit.   

 

 

Føler faktisk det er blitt "værre" etter at jeg ble ufør. Da jeg var under mamma (før 20 år) så gadd ikke folk å si så mye. Da jeg var på aap, så regnet de fleste med jeg kom til å bli frisk iløpet av de 4 årene på aap. Og nå er jeg litt fritt vilt 

Den teite følelsen er ganske hemmende føler jeg, ihvertfall nå. Håper jeg klarer å legge den litt fra med med tid og stunder, og det håper jeg du også vil klare.  

[Raksha]

Akkurat nå, Snoffe skrev:

 

 

Føler faktisk det er blitt "værre" etter at jeg ble ufør. Da jeg var under mamma (før 20 år) så gadd ikke folk å si så mye. Da jeg var på aap, så regnet de fleste med jeg kom til å bli frisk iløpet av de 4 årene på aap. Og nå er jeg litt fritt vilt 

Den teite følelsen er ganske hemmende føler jeg, ihvertfall nå. Håper jeg klarer å legge den litt fra med med tid og stunder, og det håper jeg du også vil klare.  

Huff tror jeg på... og du er jo enda yngre enn meg. Jeg kan liksom i verstefall ta en spansk en og si jeg er hjemmeværende mamma og bondekjærring... 

Akkurat nå, Siri skrev:

For du MÅTTE nevne kakemenn akkurat nå ja *tusle på kjøkkenet og hente den enslige mannen som er igjen i posen*

Yep! Ikke klag, du hadde i det minste én. Jeg har ingen jeg  

 

[Snoffe]

3 minutter siden, Raksha skrev:

Huff tror jeg på... og du er jo enda yngre enn meg. Jeg kan liksom i verstefall ta en spansk en og si jeg er hjemmeværende mamma og bondekjærring... 

Yep! Ikke klag, du hadde i det minste én. Jeg har ingen jeg  

 

Har ei venninne som sier hun er hjemmeværende mamma, og da lar folk henne være i stor grad. Men det betyr jo ikke at det er greit, for man sier jo det for å få fred. Ikke fordi man faktisk at tatt et valg om å være det  

Snakke om sola, så dette blogginnlegget  http://crohnsglede.blogg.no/1481315912_innlegget_om_misunnel.html

Liker godt den bloggeren  

[Gjest]

1 time siden, Siri skrev:

Folk er så fine, sånn... De har ALLTID løsningen på hvordan man skal bli frisk av slike sykdommer, også kjenner de alltid noen som har det, eller har blitt frisk, eller noen som har gjort ett eller annet spesielt som har gjort dem frisk... Jeg opplever ofte at når folk får vite at jeg har MS, så MÅ de bare fortelle om den eller den de kjenner som har MS, men h*n sitter jo alltid i rullestol og er fullstendig hjelpetrengende må vite... .eller de kjenner noen som har blitt "frisk" av MS etter at de begynte på den eller den alternative medisinen (det er særlig sånne alternative som har løsningen på alle sykdommer nemlig) - eller som hun som skulle ha meg til å kjøpe ei svindyr maskin som laget "Kangenvann" som er så aldeles fantastisk at det nok helbreder alle verdens sykdommer. Skikkelig artig *ler*. Også sier jeg at nei, jeg er vel egentlig så godt som frisk, takket være svindyre medisiner som jeg er så heldig å få. Det er liksom ikke like spennende å høre  

 

Kanger-vann you say?

 

[Guest Klematis]

10 timer siden, Ozzy skrev:

Bruker de ikke på asfalt eller bart føre, da vil de såklart bli utslitt. Bor du slik at du går øå bart føre også så blir de fort slitt. 

Ja, jeg må gå et stykke på asfalt.. Litt dyrere brodder takler det vanligvis ganske greit, men disse til 150,- som skulle være så supre, de takla ikke det.