Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

LINK

MÅLØY (NRK): Hunden Ivo må ta ansvaret for at ein person falt og braut lårhalsen. No må Marleén Hodne som er ufør og åleinemor betale 100.000 kroner i erstatning. Ho etterlyser eit klarare lovverk for hundeeigarar.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva hun må betale for? Er det skader på klær, på personen eller er det kun en bot? 

Etter å ha møtt x antall hundeeiere som ikke kun brydd seg mindre om hva hunden gjør så synes jeg det er greit med en reaksjon, men synes beløpet var ganske så høyt... Er det fordi personen fikk en skade? 

Guest Kåre Lise
Skrevet

Lårhalsbrudd kan jo være noe skikkelig herk med varige mén. Det er vel det hun betaler erstatning for, skaden som er gjort?

Skrevet

Jeg skjønner heller ikke hva det er hun må betale for. 
Greit nok at hun burde sikret hunden bedre. Jeg fester kun i hengerfestet om jeg selv er der, men skal ta noe ut av bilen f.eks. Fordi det er latterlig enkelt at de kommer seg løs der fra. Så joda, eier har vært uansvarlig om det var måten hunden ble satt ut i bånd på... 

Men eier av den andre hunden har jo forklart tidligere at hunden ikke var borti henne 2 ganger til politiet. Først i Forliksrådet sier hun at hunden hoppet opp på henne med labbene på brystet. 
Men likevel mistet hun fotfestet når det var sin egen hund hun skulle løfte opp... Rar sak, men når det skrives i media på den måten er det vanskelig å få et korrekt bilde. 

Er det noen som har link til denne kronerullingen? Ofte blir det mer detaljerte beskrivelser der. Men klart, der kan det jo komme frem kun en rosenrød beskrivelse slik som disse bulldoggene som ble fremstilt helt feil der. 

Men dette høres jo egentlig veldig usyldig ut. I hvert fall i forhold til det store erstatningsbeløpet. 

Skrevet

Eneste tanken jeg fikk var evt tapt inntekt ved feks ha privat firma og må ansette noen til å drifte personen sin del og dermed ekstra utbetaling av lønn som normalt er inntekt i syke/opptrenings perioden?

Utover det så syns jeg hele greien bare virker snål...

Skrevet

Lårhalsbrudd har en dødelighet på ca 30 %. Dvs at av de som brekker lårhalsen dør 30 % innen første året av bruddet pga komplikajsoner som kan knyttes direkte til bruddet. Så det er en veldig alvorlig skade.

Hadde hunden hoppa oppetter dama så ho fallt kunne jeg ha forståt reaksjonen. Hun skled da hun løftet opp sin egen hund, så dermed ser jeg ikke rasjonalet for en så kraftig reaksjon. En "vanlig" bot for løs hund hadde vært mer forståelig i denne saken.

Skrevet

Men dette har jo vært i forliksrådet og hun har tydeligvis hatt en advokat til å representere seg der. Enten er det opplysninger som ikke kommer (riktig) fram, ellers må jo advokaten også være ganske langt ute på feil jorde. Dette ble litt for amerikansk for meg...

Skrevet

Her er historien - kopiert fra facebookgruppa:

Ver så snill, ikke slipp hunden løs og alltid ha full kontroll på at den står i band. Forhåpentligvis vil de unngå det ******* som jeg har hatt etter min hund slet seg. Jeg skriver denne infoen for att de alle skal bli klar over hvor små marginer vi som hundeeier har før at vi må erstatte «skade forvoldt av hund».

Det heile starta 27 nov 2014. Jeg var ikke heilt i strøk så ei venninne gikk tur med Ivo på fjellet i 1,5t. Når ho kom tilbake lurte ho på om Ivo skulle komme inn eller stå ute i band da han var litt gjørmete på labbene. Han likte å ligge i bilburet sitt i bilen med bagasjeromsluka åpen. Bandet brukte å bli festet i hengerfeste. Så blei gjort også denne dagen. Når Ivo ville inn brukte han å gi fra seg et kort lite «boff». Ivo hoppa i buret og bandet festa på hengerfestet. Venninna mi og jeg gikk inn i huset for å skravle.

Etter en stund ringte det på døren og jeg lukket opp. Det var naboen som kom å informerte om at Ivo var innblandet i en ulykke. Jeg byksa ut døra og bort i veien, 15 meter fra huset. Ambulansen kjørte akkurat videre med den forulykkede, men der var ei dame som stod ved en bil. Så jeg gikk bort. Ho kunne fortelle at ho var på besøk hos en annen nabo i gata og de hørte noen ropte om hjelp. Naboen gikk ut på altanen og så en kvinne ligge på bakken. Damen som jeg snakte med sprang til for å hjelpe. Ho tok først Ivo, som gikk der med bandet slepende etter seg, og sette han i bilen. Deretter tok ho kvinnens lille hund og satte han i sin egen bil, så tilbake til kvinna for å hjelpe. Dama kunne fortelle at Ivo på ingen måte var aggresiv, knurra eller uvillig til å bli med ho fra åstedet til bilen. Vi undersøkte kvinnens hund og den hadde ingen skader.

På kvelden ringte jeg sønnen til den skadde og lurte på hvordan det gikk med mora. Kvinna hadde lårhalsbrudd og skulle opereres dagen etter. Jeg overbrakte god bedring hilsen og sa kvinna kunne ringe meg når ho var komt heim. Jeg ville dra på besøk med en hilsen. Vi bur i ei lita bygd og eg ønska at vi skulle ordne ting på en minnelig måte.

Etter vel 14 dager ringte kvinnen. Ho fortalte at ho hadde gått tur opp til byggefeltet jeg bor og like ved mitt hus kom Ivo løpende mot ho. Han verken bjeffet, knurret eller viste tenner. I sin forfjamselse drog ho i halsbandet til sin hund og drog han opp på bringa. I det ho gjorde det trakka ho over og datt. Så kom Ivo bort og ville lukte på. Ho sparka til han og sa han skulle gå heim, noe han ikke gjorde.

Ho fortalte at ho ikke ville at Ivo skulle avlives, men at han skulle settes i kjetting når han var ute. Videre fortalte ho at brillene hennes, som ho var avhengig av, var blitt ødelagt. Disse ville ho ha dekka. Jeg sa at vi fikk prøve å hjelpes åt. Videre var det egenandel på fysio for 2015 som blei en belastning. Så jeg sa vi fikk hjelpes åt med det også. Videre ville ho ha dekka inn egenandel for dostol og sykeseng. Då fikk jeg vondt i magen. Tenke at hva i all verden! De får ho jo gratis igjennom Hjelpemiddelsentralen? Jeg sa jeg skulle undersøke litt og komme tilbake.

Jeg fant ut at dama ikke var avhengig av briller, dermed ikke gikk med de på nasen på aktuelle tidspunkt. Ho har då ikke pakka brillene sine forsvarlig inn. Det er ikke egenandel på behandling først 6 mnd når en er operert. Jeg nektet å betale. Dermed gikk ho til politiet for å fortelle om saken. Vi begge blei avhørt og saken blei henlagt. Jeg fikk beskjed fra politiet at det var intet straffbart forhold og dermed ingen grunn til å betale noe som helst. For å være sikre i sin sak hadde dei også konferert med politijurist.

I februar 2015 fikk jeg vite at kvinna som kom til for å hjelpe den forulykka hadde fått krav om å betale brillene, men avslo dette. Jeg har også fått vite at den skada kvinna har omtalt meg og Ivo i svært stygge ordelag til alle som ville høre på henne. Dette har gjort at jeg har vegret meg for å være sosial. En liten bygd og mange bygdetroll.

Ut på sommeren fikk jeg vite på bygda at kvinna hadde hyra advokat. Jeg fikk brev fra hennes advokat april 2016. Der var det krav om å dekke briller, erstatning for tort og svie, menerstatning, dekning av alle fremtidige utgifter vedr behandling av skaden, egenandel på 2 sykehustimer, reiseutgifter for to sykehusbesøk. Jeg tenkte at dette fikser jeg ikke selv og hyra advokat.
Min advokat hentet ut politirapporter. Det viste seg at kvinna hadde gått til politiet gang nr 2, og også den gangen ikke fikk medhold. Der står blant annet i rapporten at ho ville ha hjelp til «klekkelig erstatning».

Saka blei så stemna inn for Forliksrådet. Vi var der 10 nov. Ho la fram si sak. No hadde ho enda ei ny forklaring i forhold til den ho gav til meg i telefonen og til 2 politibetjenter. Min advokat sa at ho no hadde enda ei ny forklaring og stilte spørsmål til hennes troverdighet. Ho meinte politiet hadde misforstått ho. På møtet i forliksrådet hevda ho at Ivo la sine labber på hennes skuldre og bringe… Dama er mellom 175 – 180 høg. Ivo når 120 cm opp med sine labber. Politirapporter beskriver at ho har sagt flere ganger at Ivo ikke var bort i ho, ikke bjeffet, ikke knurret eller var aggresiv. Vi som er avhørt har ikke lest igjennom og signert at det er rett det som står der. Politirapportene var også skreve lang tid etter avhør. Dermed er ikke rapportene et bevismateriale ut i fra hennes advokat.

Herfra gikk det fort. Fra å tenke at jeg er uskyldig fordi der ikke er bevis for at Ivo var bort i kvinnen til å ta vanskelig valg. Jeg hadde valg om å la saken gå til Tingretten eller prøve å inngå et forlik. Det ble fortalt at det koster 80000 kr for å gå til Tingretten + advokatomkostninger. Om jeg tapte der kunne jeg få mange 100000 kr å betale. I og med at jeg fikk beskjed med hennes advokat at politiets rapporter ikke kan legges til grunn pga av de ikke var en anmeldelse og signert av kvinnen hadde jeg ikke bevis for at ho hadde endra forklaring. Dermed måtte jeg bare godkjenne for min advokat om å inngå forlik, selv om det føles så fryktelig feil!! Viste kanskje ikke helt hva jeg gjorde heller? Men ut fra den infoen jeg hadde og en fortvilt situasjon ble de slik at jeg skrev under. At jeg skal betale ei kvinne som har endra forklaring flere ganger og attpåtil har gjort mange feil. Forliket blei på kr 100 000 kr og jeg ble fritatt fra ansvar for skaden. Betaling innen 8 dager.

Jeg har ingen bevis på at Ivo ikke var bort i ho. Ho har et bevis på at ho har en skade, men hverken hun eller hennes hund hadde bittmerker. I hundeloven står det at eier er ansvarlig for skader forvoldt av hunden. Det vil egentlig si at dersom de er ute med deres hund på fjellet, dere treffer en person som f.eks går med musikk på øret. Personen kvepper når den ser hunden, detter og skader seg. Personen kan her hevde at det var hunden som forvolte skade fordi personen skadet seg.

Så viktig viktig! Kommer dere ut for noe lignende, pass på at dere leser igjennom politi avhør /rapport og få denne signert. Påse at motpartens anmeldelse/ politi egenrapport blir signert samt skrevet rimelig raskt etter avhør.
Jeg håper det kan settes fokus på Hundelovens vage begrep og få gjort om til mer handfast bevis for at hunden har angrepet. Bit og kloremerker f.eks.

 

Saken er altså henlagt fra politiets side, og likevel kan man få erstatningskrav på 100 000 kr, uten at hunden faktisk har vært borti en person en gang...

  • Like 1
Skrevet

Synes saken høres rar ut. Hunden min og jeg ble angrepet av en annen hund, min hund var i bånd, den andre slet seg, jeg hadde anmeldt de en gang før. Jeg ble bitt, hunden min ble bitt og fikk en skade i benet som jeg fortsatt har utgifter på. Vi fikk erstattet i underkant av 3000,-, jeg sendte inn kvitteringer til politiet på over 10.000,- Tør ikke regne på hvor mye jeg har brukt 

Skrevet

Dette er jo både latterlig og skremmende. Jeg skjønner at fornærmede har vært igjennom en del smerter og slit i forbindelse med bruddet, men det å gå i nakken på noen etter så lang tid, og etter saken har vært henlagt, er veldig spesielt. Det jeg tenker er at hun har fått oppmuntring fra noen med stor påvirkningskraft på henne, kanskje flere, til å finne på dette. Dette før hun har skaffet advokat. (Ren spekulering fra min side). Det at hun må betale en slik sum etter at fornærmede to ganger har gitt politiet forklaring der hun har sagt at hunden ikke var borti henne, for så å endre forklaring lenge etter er definitivt betenkelig. At de ikke skal etterforske mer er jo ikke så rart, de har jo henlagt saken, de så at det ikke var hundens feil, utifra fornærmedes uttalelser i avhør. Det er disse raportene som burde ligge  til grunn. En persons løgn gir en annen person gjeld. Trist.

  • Like 3
Skrevet

Det kan jo være at det er flere ting som ikke har kommet frem, håper nesten det. Har motparten uttalt seg? 

Skrevet
2 minutter siden, yurij skrev:

Det er vel pga saker som dette at det er pålagt å ha ansvarsforsikring på hund i Danmark..... Kommer vel hit også etterhvert

Innboforsikring kan vel også dekke slike skader - dersom man har det. 

Skrevet
57 minutter siden, Siri skrev:

Innboforsikring kan vel også dekke slike skader - dersom man har det. 

De fleste innboforsikringer har klausul om at de ikke dekker skade forvoldt av kjæledyr.

Skrevet

Har en liten hund selv som har blitt angrepet og jeg hadde nok også løftet henne i en slik situasjon. Det kan jo også være at personen som ble skadd har hatt utgifter som må dekkes. Det er litt vanskelig når man bare hører en side i media

Skrevet
På 25.11.2016 at 0:33 PM, Maries skrev:

Har en liten hund selv som har blitt angrepet og jeg hadde nok også løftet henne i en slik situasjon. Det kan jo også være at personen som ble skadd har hatt utgifter som må dekkes. Det er litt vanskelig når man bare hører en side i media

Andre siden er jo i første artikkelen:

I fylgje politidokument har den fornærma to gonger tidlegare forklart politiet at hunden ikkje var bort i vedkomande, og at den ikkje bjeffa eller verka aggressiv. Men at den fornærma hadde løfta opp sin eigen hund for å verje den, og medan Ivo hoppa rundt på fortauet mista personen fotfestet og ramla. Politiet ville ikkje etterforske saka vidare.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...