Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg er ei jente på 20år, som har vokst opp med hund, og som til daglig jobber på en kennel. Selv planlegger jeg å bli student til høsten, men har så lyst til å kjøpe meg valp før den tid. Har hatt lyst til å kjøpe egen hund i mange år nå, men så har planen vært og kanskje søke meg inn på PHS.. men jeg er ikke helt sikker på om dette blir valget mitt enda, da det er flere studier jeg har sett på..

I hovedsak lurte jeg på om noen hadde erfaringer med hund som student, eventuelt politistudent? :)  

 

Alle svar hjelper! :D

 

Skrevet

Jeg er student med hund. Studerer på NMBU i Ås og synes at å være student med hund er en behagelig tilværelse. Har mye tid til å være hjemme med hunden og har en veldig flexibel hverdag. NMBU er jo et universitet, så det er vel muligens mer obligatorisk på PHS som gjør at du kanskje må være mere borte enn det jeg er. Her i Ås er det også egen studentforening for oss med hund, som arrangerer treninger og turer, noe som absolutt gjør det morsommere å være student med hund. Da slipper jeg å gå glipp av det sosiale studentlivet fordi jeg har hund :icon_redface:

Bor også i kollektiv med hundeglade mennesker, så om det er en dag jeg har dårlig tid er det alltid noen som mer en gjerne lufter hunden og har henne på rommet. Føler meg heldig sånn sett. :wub: 

Jeg anbefaler folk lett å få hund som student, så lenge man har økonomien til det. Jeg jobber som ekstrahjelp i klesbutikk og noen måneder hadde jeg ikke klart meg økonomisk uten den jobben på grunn av ekstra hundeutgifter som dyrlege osv.  :hmm: Lykke til med hundeplanlegging :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde to hunder hele studietiden min på NMBU, det var kjempefint :) Eneste minuset var at jeg måtte prioritere hundene foran det sosiale, jeg kunne feks ikke være på skolen hele dagen og så rett på festligheter. Jeg hadde hest i tillegg. Slik jeg ser det nå ville jeg ikke hatt hund OG hest (med mindre det hadde vært gjennomførbart å ha med hundene i stallen) samtidig som student, men bare hund er kjempefint så lenge man har lite obligatorisk skole. Jeg hadde bare fulle dager første året, og siste året hadde jeg maks fire timer forelesning i uka.

  • Like 1
Skrevet

Jeg studerer og synes det fungerer greit med hund, men jeg deltar aldri på noe slags sosialt samvær men mine medstudenter. Går kun på forelesninger. Bor maks fem minutters kjøring unna universitetet så jeg har mulighet for å dra hjem og lufte i pauser på lange dager (som det heldigvis ikke er så mange av).

Guest Christine
Skrevet

Kjenner flere som nylig har vært studenter ved PHS, og sitter igjen med inntrykk av at det har vært noen hektiske år. 2.året er et praksisår hvor du blir satt til å jobbe turnus. Praksisplassen kan være på den andre siden av landet f.eks, og da må man jo enten ha noen til å passe hunden mens man er borte, eller finne plass å bo hvor man får ha hund, og det er ikke bestandig like enkelt.

Skrevet

Har du bolig? Hvert år er det noen som ikke greier å finne seg noe sted å bo hvor det er tillatt med hund. Du må enten ha god økonomi eller egen leilighet.

Når det gjelder tid og kapasitet så kjenner du best deg selv, men som andre her sier så må du da være innstilt på å droppe det meste av sosiale aktiviteter der du ikke kan ha med hunden. Jeg vil anbefale å begynne å studiet først, og så vurdere å få valp den første sommerferien hvis du ser at det kan fungere å ha hund ved siden av studiet.

Skrevet

Jeg hadde også hund, og katter, hele min studietilværelse. Gikk strålende det. Men jeg hadde universitetsstudier, bodde med en venninne som også hadde hund, og vi deltok aldri på noe sosialt. Ekskursjoner og slikt så passet vi hverandres da vi ikke gikk samme studiet og det alltid passet fint (ellers har jeg familie som hadde passet i noen dager). 

Skrevet

Jeg hadde hund når jeg flytta hjemme i fra for å studere. Etter to mnd. kjøpte jeg en til. Fant fort ut at studier og valp samtidig var en dårlig kombo men så trivdes jeg ikke noe særlig på det studiet heller, så ente med å gå hjemme resten av det semesteret og neste semester. Jeg flyttet til en annen kant av landet etter det studieåret og jobbet 50% et år før jeg tok på studiene igjen. Student med hund er veldig fint, men første året var det veldig greit at hundene var voksne og kunne være alene hjemme når jeg dro på forelesninger. Vi har hatt veldig lite obligatorisk, men jeg har valgt å dra på alle forelesningene likevel. I tillegg har vi en praksisperode på 2-3 mnd. pr studieår der man jobber 30 timer i uken, da må jo hundene være desto lenger alene enn i en vanlig studiehverdag. 

Jeg måtte avlive den hunden jeg tok med hjemme i fra på høsten første studieår. Kjøpte ny valp rett før sommerferien semesteret etter. Hadde da sommerferien sammen med valpen. Jobbet natt for å finansiere de månedene uten studiestøtte, men hadde da samboer som var hjemme med valpen på natta når jeg jobba, og så var jeg hjemme på dagen når han jobba. Det fungerte greit. 

Nå er jeg 3. år student, har to forholdsvis voksne hunder og det går kjempefint. Har hatt hund hele studietiden og det har ikke vært noe problem, men kabalen med studier og valp kan være en utfordring. 10 ganger lettere når det er snakk om voksne hunder. Jeg har heller aldri bodd alene med hund, så jeg har alltid hatt noen til å hjelpe litt til når det har vært nødvendig, så det er jo noe å tenke på. Man blir nok mer bundet om man har hund helt alene. 

Økonomisk sett har det gått fint, men jeg har vært nødt til å jobbe deltid ved siden av studiene for å greie husleie, mat og hunder for at det skal gå rundt. 

Jeg anbefaler deg å starte på studiet først før du skaffer deg hund. Skal du gå på PHS så tror jeg nesten jeg ville ventet til siste studieår før jeg skaffet meg hund, hvis du ikke ha noen til å hjelpe deg med pass osv. om du trenger det. 

Skrevet

Jeg valgte å ikke ha hund som student, selv om jeg lengtet etter hund under hele studietiden. To uker etter graduation hentet jeg valp, hehe. :D Kunne ikke vente lengre. Det passet perfekt å få seg hund etter studietiden for min del, og selv om jeg savnet å ha hund så angrer jeg ikke på at jeg ikke hadde hund i studietiden. Jeg hadde masse obligatorisk og var utplassert i praksis mange steder under studietiden. Studerte også utenlands i fem år hvor det å ha hund ville vært svært vanskelig.

Jeg ville uansette begynt å studere uten hund før jeg bestemte meg for å skaffe hund som student.

Skrevet

Jeg fikk hund nr 1 når jeg gikk økonomistudie, kjøpte hund nr2 i bachelortida på vernepleieutdanninga ? Vernepleieutdanninga er det også praksisperioder. Der du faktisk kan risikere å måtte bo på hybel 11 uker osv, men gikk bra for meg ? bodde hos familie en praksis, resten var såpass nære at jeg kunne pendle.

Jeg angrer ikke på noen av kjøpene mine sånn sett og synes nesten det var enklere å kombinere studie + hundehold enn 100% jobb turnus) + hundehold.

Nå går jeg deltid videreutdanning, 100% jobb + 3 hunder... DET er litt mer jobb ??

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde to hunder under så og si hele studietiden, og mesteparten av tiden bodde jeg i kollektiv. For meg var hunder + studie perfekt! Men jeg hadde et fleksibelt studie (og har det fremdeles - tar fulltids masterstudie nå ved siden av jobb og to aktive hunder). Hundelivet har alltid vært viktig for meg, så det har ikke vært en veldig hard prioritering å ta. Har også hatt mange venner med hund eller venner som har var glad i å være med mine hunder, så jeg har hatt et veldig sosialt liv i tillegg. Men jeg ser jo at det fort kan bli harde prioriteringer ved å kombinere hund og studie med tanke på økonomi, festligheter, tid og boplass. Hvilke studie man går, og hvor man studerer har nok veldig mye å si. 

Skrevet

Jeg valgte å vente til etter studiene, både fordi jeg ønsket å beholde friheten og fordi ansvaret alene ville vært for tyngende. Studentøkonomi er et tredje aspekt som også gjorde det halvveis ugreit. Behovet for hund under studiene var, helt ærlig, ikke så stort på grunn av eksamensperioder og festligheter.

Timingen for valp var helt perfekt nå (eller, hadde kanskje vært hakket bedre om det var sommer - men da hadde ikke det andre klaffet) fordi jeg har en samboer å dele ansvaret med, og fordi vi bor hos besteforeldrene mine (og nærme foreldrene mine) mens vi venter på at huset bygges ferdig. Vi har alltid pass til valpen, og hun tvinger oss til å leve i nuet. Dessuten er vi allerede bundet av faste jobber og hus. 

Tiden jeg ventet brukte jeg på å finne oppdretter, og det var vel anvendt tid. Fikk valp fra akkurat det oppdrettet jeg ønsket, selv om tilfeldighetene gjorde at vi fikk valpen allerede i høst:D

Skrevet

Jeg ville helt klar ha ventet hvis jeg ikke hadde noen å støtte meg på. Du skal gå politi, der blir du utplassert andre året. Da har du skiftordning, du kan plutselig få overtid fem minutter før du skal slutte etc. Du kan ikke da si "nei, jeg må hjem til hunden min".

Det er også flott å kunne ha frihet under studiene. Vent til du er ferdig. Du har valgt et yrke med veldig variert arbeidstid, jeg ville ha kommet inn i rutinene og vært sikker på at jeg hadde en jobb før jeg anskaffet hund.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei! 

Jeg har nettopp gått tre år på PHS og ble uteksaminert våren 2016. Hadde veldig lyst på valp fra jeg startet på studiet, men valgte å vente til jeg var ferdig. Det er jeg glad for at jeg gjorde, da mye tid går til skole og studering. 

Det du også må tenkte på er at andre året er et praksisår, da kan du bli plassert hvor som helst i landet. Det er også kurs både i løpet av praksisåret og tredje klasse hvor du er borte i henholdsvis 2 og 3 uker. På de kursene bor du på skolen og har ikke mulighet til å ha med hund. Det er derfor viktig å vite at du eventuelt har noen som kan passe hunden i disse periodene. 

Jeg har kjøpt meg valp nå, en Hvit Gjeterhund, samtidig som jeg nettopp har begynt i jobb. Dette fungerer siden jeg har familie som bor i nærheten og som har mulighet til å være hjemme med valpen mens jeg er på jobb. Må også tenke på at man kan måtte jobbe overtid, hvis det skjer noe rett før man skal gå av vakt. Da har man ikke mulighet til å dra hjem fordi at man ikke lenger har pass til valpen. 

Så jeg ville vurdert å enten vente med valpekjøpet til etter studietiden, eller få valp i god tid før du begynner med studiet så hunden er stor nok til å klare seg alene hjemme mens du er på skolen :) og også forsikre deg om at du har noen til å passe hunden i de periodene du ikke kan. 

Lykke til med valget!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...